Samboere og fordeling av utgifter/sparing

[Swashbuckler]

Hei!

 

Jeg har en samboer, og sammen har vi et barn på tre år. Jeg har en lønn som er ca dobbelt så høy som hennes.

 

Hver måned legger vi av penger inn på en felles konto hvor alt av faste utgifter trekkes fra. Jeg betaler ca tre ganger så mye som henne inn på denne kontoen, da jeg føler dette er greit siden jeg har en del romsligere økonomi enn henne.

 

Mat og andre "løsvarer" kjøper hver og en etter behov og vi har ingen spesifikk fordeling på dette. En av oss drar på butikken og betaler bare, og ingen bryr seg noe videre om det. Jeg kjøper damedeo etc. og v.v.

 

Mitt arbeid er turnusbasert, noe som medfører at hun er hjemme alene med fullt ansvar for ungen når jeg er borte. Mens mitt arbeid muliggjør høyere standard for oss. Hun jobber kun 50% siden hennes arbeid er skiftbasert, og dette er eneste måte å få kabalen til å gå opp på.

 

Problemene dukker opp når jeg nylig bestemte meg for å begynne å spare litt smått hver mnd for å ha litt i bakhånd om ting skulle gå på tverke mellom oss eller en eller annen stor utgift plutselig skulle dukke opp. Jeg legger av etter evne. Da går jeg ca i 0 ved månedsslutt. Samboeren ble mildt sagt forbannet over dette og mente det var urettferdig at jeg kunne spare så mye, mens hun ikke kunne spare mer enn max halvparten. Hun mente at jeg skulle heller betale en enda større andel av felleskaka slik at hun kunne spare nøyaktig like mye som meg.

 

Jeg på min side mener at jeg allerede betaler mer enn jeg strengt talt skal utfra et rent prosentmessig ståsted, og at de eventuelle kronene jeg sparer følgelig er mine penger og jeg kan spare dem så mye jeg vil. Hvis hun også vil spare, så får hun gjøre det etter samme evne som jeg har (Gå i 0 ved månedsslutt), ikke en absolutt blåkopi.

 

Det jeg lurer på er: Er jeg smålig som har dette synet. Jeg setter stor pris på alt arbeidet hun gjør hjemme når jeg er borte, men jeg føler at mine penger til overs er mine penger som jeg kan gjøre hva jeg vil med. Og ja, vi sparer litt sammen i tillegg til ferier osv etter samme nøkkel som felleskassa.

 

Trenger innspill...

[krikkert]

Samboeren din jobber 50 %, og du oppgir at dette er den eneste måten kabalen går opp på. Jeg antar at det betyr deres personlige kabal, ikke turnuskabalen på hennes arbeidsplass.

 

Realiteten er dermed at for at du skal kunne ha den jobben du har og deres barn skal ha det bra, så tjener hun halvparten av det hun kunne gjort. Sett fra hennes standpunkt benytter du deg av en jobb du ikke hadde kunnet ta hvis ikke hun jobbet 50 % til å legge deg opp "privat formue".

 

Dersom begge hadde jobbet 100 % hadde dette vært et mindre problem - man kan jo aldri forvente å få spart mer enn man har inntekt til. Men når 50 % av hennes mulighet til å skaffe seg inntekt selv forsvinner slik at du skal kunne tjene mer penger kan jeg forstå at hun føler seg tilsidesatt.

 

Gitt at dere begge jobbet 100 %: Hvor mye mer hadde dere måttet betale i dagmamma/barnehageutgifter? Hvor mye mer hadde hun tjent? Differansen mellom disse to tallene, per måned, er det hun taper på å bare jobbe 50 %. Det er inntekt hun ikke kan spare.

 

Jeg har ingen quickfixes. Det sentrale her handler om at begge føler seg ivaretatt.

[hean]

Ironisk om sparingen i tilfelle ting skulle gå på tverke også blir selve grunnen til at det går på tverke.

 

Nei, har man løst en kabal på denne måten og hun arbeider like mye som deg bare ikke lønnet ser jeg INGEN grunn til at du skal spare "privat". Hadde du syntes det var rettferdig om det var omvendt...?

 

Mitt forslag vil bli følgende:

 

- slå sammen lønningene

- trekk fra felles utgifter, mat barn, husting, etc.

- trekk fra en sum til felles sparing

- av det som blir igjen deler dere i 2 og det gjør dere hva dere vil med, spare eller bruke

 

På den måten har dere både felles og adskilt økonomi... også morsommere å gi hverandre gaver, overaskelser og lignende når ting ikke går ut fra en felles konto, kjøp manneting og dameting hver for dere.