Universitet vs. Høgskole

[rockPaperScissors()]

Med andre ord synes du universitet virker som ett bedre valg fordi dine seriøse medstudenter velger universitet og ikke høgskole. Det sier ikke noe om utbytte av å velge universitet eller høgskole eller hvor motiverte studentene er på det ene eller andre studiestedet. Universiter trekker normalt til seg flere elever rett og slett fordi de er knyttet til større byer og fordi de har ett mye bredere studietilbud. Høgskolene fokuserer mye smalere, på f.eks. sykepleier, lærer og ingeniørutdanninger. Det er vanligvis det sistnevnte man forbinder med IT utdannelse på høgskole. Siden høgskolene satser smalere, vil de opprettholde konkurransedyktige utdannelser innenfor sine fagfelt, selv om skolene er mindre enn universitetene.

Endret 6. juni 2013 av rockPaperScissors()

[Flatlus]

Det er ikke nødvendig å være harselerende.

 

Du har gode poeng, men jeg tviler på at studentene med høyest snitt velger høyskoler fremfor universitetene. Karaktersnitt er ikke en god indikator for hvor flink studenten er, men det er noe.

[rockPaperScissors()]

Vel, høgskolene har flere muligheter for opptak til ingeniør. Forkurs, y-vei og tretermin. Eller direkte opptak naturligvis. Det er lett å komme inn på en høgskole, men etter min erfaring slutter folk raskt om de ikke er forberedt på arbeidsmengden. Det er bare de motiverte som står igjen etter første året. Uansett, i den store sammenhengen er det ingen forskjell i arbeidsmarkedet for en høgskoleingeniør og noen med bachelor i computer science fra universitet. Tre år er veldig kort tid og gir deg bare verktøyskrinet. Hva du gjør senere blir derfor mye viktigere for CV'en.

[Zodihax]

Det er ikke nødvendig å være harselerende.

 

Du har gode poeng, men jeg tviler på at studentene med høyest snitt velger høyskoler fremfor universitetene. Karaktersnitt er ikke en god indikator for hvor flink studenten er, men det er noe.

Jeg hadde høyt snitt (og har det fortsatt på høgskolen), men jeg valgte høgskole på grunn av studietilbudet. Universitet er gjerne mindre spesifikke, mer generelle og teoretiske, på sine utdanninger. På høgskolen fikk jeg akkuratt det studiet og de tilbudene jeg ville ha, og da velger jeg heller det over en utdannelse på universitet som ikke er like appellerende -- kun fordi jeg kan, og fordi det er et universitet.

Endret 7. juni 2013 av Zodihax

[Dead_Rabbit]

At universitetsstudenter er ekstra motiverte er berre ei myte. Dei fleste berre virrer rundt utan å ha eit klart mål, det viser også statistikken:

 

Tilstandsrapport Høyere utdanning 2012

 

Det er fleire som fullfører bachelorgraden på normaltid på høgskuler enn det er på universitet, dette er noke av grunnen til at universiteta har ein god andel av godt voksne evigheitsstudenter.

 

Wow. Dette var utrolig dumt skrevet! "Dei fleste berre virrer rundt utan å ha eit klart mål, det viser også statistikken". Hadde du gått på universitetet, så hadde du kanskje lært deg en ting eller to om statistikk, og da hadde du sluppet å skrive sånt som dette. Det hadde vært noe, det.

 

Det er helt sikkert flere som fullfører bachelorgraden sin på normert tid på høgskolene. Men så er jo universitetene både friere, mer teoretiske og (la oss være ærlige her) vanskeligere eksamner. Det har visstnok vært et problem på masterprogrammet i faststoffmekanikk at søkere fra høgskolen "danker ut" søkere fra Universitetet i Oslo siden de har bedre karakterer på vitnemålet, men sliter veldig når de begynner på mastergraden fordi de ikke kan nok teori.

 

Jeg vil påstå at man ved universitetene blir bedre til å jobbe selvstendig, og man opparbeider en evne til å tilegne seg kunnskap effektivt på egenhånd. Det krever dog mer disiplin og struktur. Fordelene er imidlertid at du er mer fleksibel, og f.eks. kan droppe å gå på forelesninger som du føler du ikke trenger å gå på, kan mikse og matche fag du ønsker i graden din friere, etc, etc,.

[rockPaperScissors()]

Wow. Dette var utrolig dumt skrevet! "Dei fleste berre virrer rundt utan å ha eit klart mål, det viser også statistikken". Hadde du gått på universitetet, så hadde du kanskje lært deg en ting eller to om statistikk, og da hadde du sluppet å skrive sånt som dette. Det hadde vært noe, det.

 

Det er helt sikkert flere som fullfører bachelorgraden sin på normert tid på høgskolene. Men så er jo universitetene både friere, mer teoretiske og (la oss være ærlige her) vanskeligere eksamner. Det har visstnok vært et problem på masterprogrammet i faststoffmekanikk at søkere fra høgskolen "danker ut" søkere fra Universitetet i Oslo siden de har bedre karakterer på vitnemålet, men sliter veldig når de begynner på mastergraden fordi de ikke kan nok teori.

Det kommer av at bachelorprogrammene er en bedre forberedelse på påfølgende masterprogram når de er på samme lærested, og passer bedre sammen.

Jeg vil påstå at man ved universitetene blir bedre til å jobbe selvstendig, og man opparbeider en evne til å tilegne seg kunnskap effektivt på egenhånd. Det krever dog mer disiplin og struktur. Fordelene er imidlertid at du er mer fleksibel, og f.eks. kan droppe å gå på forelesninger som du føler du ikke trenger å gå på, kan mikse og matche fag du ønsker i graden din friere, etc, etc,.

Det gjenspeiler egentlig bare det alle er enige om, at universitet i større grad er forberedende til forskningsarbeid.

 

Min erfaring er at opplegget på høgskolene med mer fastlagt program og klasseromsundervisning passet meg best. Det gjør at undervisningsopplegget i større grad gir en ramme av struktur, og jeg vil påstå, en mer arbeid fra klokken 8 til klokken 4 type disiplin. Jeg tror dette passer utmerket for den type yrker høgskolene forbereder studentene mot. Som ingeniører, lærere og sykepleiere. For slike retninger er det bedre å bruke tiden sin på å lære det som er relevant, og ikke bli avsporet for mye.

Endret 8. juni 2013 av rockPaperScissors()

[Dead_Rabbit]

Det kommer av at bachelorprogrammene er en bedre forberedelse på påfølgende masterprogram når de er på samme lærested, og passer bedre sammen.

Det er det da ingen automatikk i at det nødvendigvis er dette som er grunnen, så det er litt merkelig at du er så bastant her.

 

Bachelorgrader er generelle, så i et bachelorprogram mot f.eks. faststoffmekanikk, er det naturligvis en øvre grense for hvor forskjellig programmene kan være hva gjelder pensum. Noe variasjon vil det nauturligvis være mht. hva det fokuseres mest på, men man burde likevel kunne anta at det burde gå kjapt å sette seg inn i de områdene hvor lærestedet ditt har fokusert litt mindre. Det har i dette tilfellet ikke gått så kjapt og greit som man kanskje skulle trodd.

 

Den presise grunnen for dette vil jeg ikke spekulere videre i, men det er litt enkelt å bare avfeie det med at det "passer bedre sammen" når du fortsetter på eget lærested.

 

Det gjenspeiler egentlig bare det alle er enige om, at universitet i større grad er forberedende til forskningsarbeid.

Nei, det gjenspeiler det jeg skriver; at man opparbeider en evne til å effektivt tilegne seg kunnskap på egenhånd. Og det er jo selvsagt verdifullt både i næringslivet og i forskning.

[rockPaperScissors()]

Det er det da ingen automatikk i at det nødvendigvis er dette som er grunnen, så det er litt merkelig at du er så bastant her.

Pussig, var det ikke du som sier at eksamene er vanskeligere på universitetene da?

Bachelorgrader er generelle, så i et bachelorprogram mot f.eks. faststoffmekanikk, er det naturligvis en øvre grense for hvor forskjellig programmene kan være hva gjelder pensum. Noe variasjon vil det nauturligvis være mht. hva det fokuseres mest på, men man burde likevel kunne anta at det burde gå kjapt å sette seg inn i de områdene hvor lærestedet ditt har fokusert litt mindre. Det har i dette tilfellet ikke gått så kjapt og greit som man kanskje skulle trodd.

 

Den presise grunnen for dette vil jeg ikke spekulere videre i, men det er litt enkelt å bare avfeie det med at det "passer bedre sammen" når du fortsetter på eget lærested.

 

 

Nei, det gjenspeiler det jeg skriver; at man opparbeider en evne til å effektivt tilegne seg kunnskap på egenhånd. Og det er jo selvsagt verdifullt både i næringslivet og i forskning.

 

Det betyr jo ikke at noen som har gått på ingeniørgrad på høgskole ikke vet å effektivt tilegne seg kunnskap på egenhånd. Man lærer mer direkte tilnærming på endel ting, men det er ikke på noen måte mindreverdig i forhold til de yrkene ingeniørutdanningene fokuserer seg mot. Betyr det at universitetsformen er mindreverdig i mine øyne? Nei, det sier jeg ikke.

 

Debatten om høgskole eller universitet er meningsløs uten å være tydelig på hvilken yrkesretning diskusjonen retter seg mot. Jeg gir svarene ut fra min erfaring i mitt yrke som systemutvikler og min bakgrunn fra høgskole. Jeg er god til å tilegne meg kunnskap på egenhånd og utvikler rasjonelle, effektive, løsninger. Men jeg forstår at en annen teoretisk ballast ville vært nyttig om jeg skulle gå inn i en utviklerleder eller arkitektrolle. Det finnes ingen løsning som passer like godt til alle problemer. Men likevel sitter det folk her og har ett veldig forhøyet syn på sin utdannelse og universitetet. Kanskje de som tenker slik burde komme seg litt ned på jorden og kjenne litt på tyngdekraften.

[Dead_Rabbit]

Pussig, var det ikke du som sier at eksamene er vanskeligere på universitetene da?

Jepp.

 

Det betyr jo ikke at noen som har gått på ingeniørgrad på høgskole ikke vet å effektivt tilegne seg kunnskap på egenhånd. Man lærer mer direkte tilnærming på endel ting, men det er ikke på noen måte mindreverdig i forhold til de yrkene ingeniørutdanningene fokuserer seg mot. Betyr det at universitetsformen er mindreverdig i mine øyne? Nei, det sier jeg ikke.

 

Debatten om høgskole eller universitet er meningsløs uten å være tydelig på hvilken yrkesretning diskusjonen retter seg mot. Jeg gir svarene ut fra min erfaring i mitt yrke som systemutvikler og min bakgrunn fra høgskole. Jeg er god til å tilegne meg kunnskap på egenhånd og utvikler rasjonelle, effektive, løsninger. Men jeg forstår at en annen teoretisk ballast ville vært nyttig om jeg skulle gå inn i en utviklerleder eller arkitektrolle. Det finnes ingen løsning som passer like godt til alle problemer. Men likevel sitter det folk her og har ett veldig forhøyet syn på sin utdannelse og universitetet. Kanskje de som tenker slik burde komme seg litt ned på jorden og kjenne litt på tyngdekraften.

Tja.

[rockPaperScissors()]

Jepp.

Ok, jeg fant det som ett bastant utsagn.

Tja.

Hva betyr det?

 

Når jeg studerte på høgskolen hadde vi karakterer på obligatorisk innleveringer og ikke en karaktergivende eksamen på slutten av semesteret i mange fag. Dette er naturligvis forskjell på studiested til studiested. Men når jeg tok fag på universitetet så jeg noen som ikke fortjente bestått på praktiske oppgaver, men gjorde det utmerket på karaktergivende eksamen og kom ut med gode karakterer. Det gjorde meg litt skeptisk til universitetsformen, da det undergraver systemet å slippe igjennom personer som ikke kan løse programmeringsoppgavene.

 

[Redigert/lagt til:] Med for mye fleksibilitet og for lite vektlegging av praktisk forståelse er det vanskeligere å forutse hvilke kvaliteter man har å tilby arbeidsgiver når man er uteksaminert. For i mange tilfeller må man levere levedyktige løsninger på timen og rasjonalisere fokuset til så få faktorer som mulig. Dette er noe ingeniører er gode på. Fra ett (universitets-)forskerperspektiv går man derimot ut å trekker inn alle variabler før man lander på en konklusjon, men det er en veldig kostbar tilnærming. Jeg har møtt mange kollegaer med bakgrunn fra både høgskole og universitet, og jeg opplever ofte at det er noen marginale forskjeller i hvordan vi håndterer problemer. Det har jeg også hørt andre har kommentert, så det er ikke bare jeg som tror det er slik.

Endret 9. juni 2013 av rockPaperScissors()