Burde jeg si noe?

[AnonymDiskusjon]

Jeg sitter med et lite dilemma. Møtte ei jente før jul, og vi kom veldig godt overens. Jeg ble forelsket og sa det til henne, og det endte med at vi ble enige om å prøve et forhold. Sort of, hun hadde ikke vært singel så lenge, og ville derfor ta det litt rolig. Jeg hadde ikke noe imot det, sånn egentlig. Men etter vi hadde holdt på en 2mnd, så fant hun ut at hun kun ville vi skulle være venner. Jeg hadde håpet på noe annet, for å være ærlig, men sa at vi kunne gi det et forsøk. Jeg sa det vel vitende om at det kom til å bli vanskelig for min del siden jeg var så forelsket. Nå har det seg slik at jeg fortsatt er forelsket, men hun snakker mye med en annen. Eller, hun holder vel på med en annen. Jeg snakker ikke så mye med henne lenger, for å være ærlig. Men klarer heller ikke slutte på tenke på henne. Er klar over at dette mest sannsynelig komme til å gå over, altså, det finnes sikkert andre der ute. Men akkurat nå så sitter jeg med et dilemma. Jeg lurer på om jeg burde fortelle henne igjen hva jeg føler for henne? Hun har jo egentlig sagt til meg at hun kun vil ha meg som en venn, men jeg har liksom ikke helt gitt opp håpet enda. Det kribler i magen min når jeg ser henne, men som sagt prater jeg ikke noe særlig til henne lengre, mest av egne grunner. Finner det vanskelig, med tanke på at vi hadde noe spesielt, følte jeg hvertfall. Men så mistet jeg det. Tenker hele tiden at om jeg hadde gjort noe anderledes kunne jeg vært verdens lykkeligste gutt nå. Men er usikker. Så, om dere har lest helt hit å fortsatt henger på. Burde jeg bare gi slipp på henne (i mine øyne drømme jenta), og respektere det hun har startet med han nye karen? Eller burde jeg bare tømme hjertet helt å fortelle henne at jeg savner det vi hadde sammen? Hun sa jo egentlig at hun ikke klarte å helt falle for meg, å bli forelsket på samme måte som meg. Uansett, om dere kan dele deres tanker rundt dette hadde det vært til stor hjelp. Håper jeg hvertfall! Anonym poster: 745e9972bebe12e84a00429b3a273c0f

[Moose Murders]

Jeg synes ikke det gjør noe om du forteller det. Du veit på en måte allerede at hun ikke er interessert i deg, men jeg tror det vil være en lettelse for deg å fortelle henne hva du føler. Det kan føles ydmykende, men det er også tøft gjort.

 

Å fortelle henne hva du føler er ikke det samme som å ikke respektere det hun evt har med en annen, om du legger det fram på en anstendig måte.

 

Det du vinner på det er at du endelig får bekrefta at hun ikke går og venter på en anledning til å bli sammen med deg (som jeg antar du innerst inne håper, det ville jo ikke vært unaturlig og der har mange av oss vært). Dermed kan du forholde deg mer konkret til hennes (sannsynlige) avslag og det blir lettere for deg å komme over det.

 

Da kan du også føle deg stolt som tar det som en mann og står for det du føler.

 

Det er jaffal min erfaring.

Endret 23. februar 2013 av Moose Murders

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes ikke det gjør noe om du forteller det. Du veit på en måte allerede at hun ikke er interessert i deg, men jeg tror det vil være en lettelse for deg å fortelle henne hva du føler. Det kan føles ydmykende, men det er også tøft gjort.

 

Å fortelle henne hva du føler er ikke det samme som å ikke respektere det hun evt har med en annen, om du legger det fram på en anstendig måte.

 

Det du vinner på det er at du endelig får bekrefta at hun ikke går og venter på en anledning til å bli sammen med deg (som jeg antar du innerst inne håper, det ville jo ikke vært unaturlig og der har mange av oss vært). Dermed kan du forholde deg mer konkret til hennes (sannsynlige) avslag og det blir lettere for deg å komme over det.

 

Da kan du også føle deg stolt som tar det som en mann og står for det du føler.

 

Det er jaffal min erfaring.

 

TS her. Har tenkt det samme selv. Men samtidig virket hun ganske sikker på sitt valg når hun tok det. Og har heller ikke gitt uttrykk for at hun vil noe mer enn vennskap. Selv om det kan ses på som mandig, så kan det også tolkes som at jeg tigger? Blir jo nærmest som be henne om en sjanse til? Veldig usikker. Grunnen til at jeg heller ikke ønsker å ødelegge noe mellom hun og han nye karen, er jeg jeg kjenner han nye ganske godt. Tenker derfor jeg kanskje skal trå litt varsomt? Anonym poster: 745e9972bebe12e84a00429b3a273c0f

[meg0709]

Er jo litt av det som er feil i dagens samfunn, at uansett hva du sier eller ikke sier, gjør, ikke gjør, så er alle redd for å bli oppfattet som tapere, patetiske, tiggere, desperate, etc.

Du er ikke desperate eller tigger bare fordi du vil ha bekreftelse en gang for alle enn å drive på en jævla gjette lek, gjette leker og overraskelser er noe av det verste som fins her i verden.

Jeg personlig er også "redd" for slikt på enkelte ting, men noen må jo snart begynne å si sin mening og hva har du å tape på at du sier det?

Litt klisje aktig, men du kan jo ikke miste noe du ikke har, men du burde kanskje ikke åpne med, "Vær så snill, la oss bli sammen, pleasepleasepleasepleaseplease".

 

På den annen side så er hun kanskje bare stein stokk dum og ikke skjønner sitt eget beste.

 

Du har jo to valg, fortsette i samme sporet å ikke få det du vil, eller prøve å enten få det du vil eller kanskje ikke, du taper jo ikke noe mer på å si det enn å ikke si det.

Endret 23. februar 2013 av meg0709

[Moose Murders]

Selv om det kan ses på som mandig, så kan det også tolkes som at jeg tigger?

 

Det kommer helt an på hvordan du sier det. Hvis du trygler og ber, så trygler du og ber. Hvis du sier at her er greia: jeg har sterke følelser for deg, jeg har fått med meg hva du har sagt tidligere men det hjelper meg i min situasjon å fortelle deg hva jeg føler, så har du jo ikke gjort annet enn å be henne høre på deg og gjøre henne oppmersom på hvordan siatuasjonen er. Da er det lettere å unngå klamhet og begge slipper å måtte tolke seignalene begge kan komme til å sende bevisst eller ubevisst.

 

Har selv vært i begge situasjonene (vært forelska uten at det ble gjengjeldt, og noen har vært forelska i meg uten at jeg gjengjeldte), og det er alt for lett å tro at man er "trygg", og sende signaler man ikke ville gjort om man visste at det kunne villede og/eller såre den andre.

 

Du behøver selvsagt ikke si noe, men da jeg tenker at det kan bli vanskeligere for deg å komme over det mest mulig effektivt.

 

(Nå tar jeg utgangspunkt i at hun faktisk ikke er interessert i deg, da, det er jo ikke umulig at hun er det. Men sist gang jeg rådførte noen i akkurat denne situasjonen du er i, viste det seg at det stemte, og det beste var å få det overstått. I etterkant er de to jeg snakker om verdens beste venner, og alt er knirkefritt, selv om det ikke ble noe kjærlighet.)

Endret 23. februar 2013 av Moose Murders