Stive av ankel - noen med erfaringer?

[Kurt]

Hei alle sammen, dette var et interessant og opplysende forum. 

Jeg falt ned fra veranda på hytta 02.04.2017.

Jeg brakk fibula og knuste av kulen på tibia, ødela også brusken mellom tibia og talus.

Ble operert 09.04.2017, fjernet feilplassert skrue juni 2017 og var inne å slipte av brusk i september 2017.

Fikk beskjed om at det ikke var noe mer som kunne gjøres av det "lokale" Sykehuset. 

Jeg har levd et aktivt liv og klarte ikke helt å slå meg til ro med det, så brukte fritt sykehusvalg for å få en Second opinion.

Jeg bestilte time på Martina Hansens Hospital i Bærum (bor i Skien) og kom inn dit i desember 2017.

Der fikk jeg beskjed om at det var for tidlig å gi noe endelig dom og skulle komme tilbake til ny kontroll i mai 2018.

Når jeg kom tilbake i mai 2018 kunne de se på rønken at det var blitt betydelig mer slitasje mellom tibia og talus, og at disse nå lå helt innat hverandre og gnisset ødelagt brusk og nerver mot hverandre.

Legen sier at det ikke er noe mer de kan gjøre på nåværende tidspunkt og neste steg er avstivning.

Legen sier at avstivning vil skje når jeg tar kontakt og ikke orker smertene lenger....

 

Er plaget med hevelser og smerter, noen råd om hvor lenge man bør vente med å sette i gang med avstivningsprosessen???

 

"Bonusen" etter at varig men var konstatert var at jeg mister jobben etter 20 år på samme plass :-(

Hva tenker dere?

Bare kjøre i gang med avstivning, eller.................?

Tips til hvor jeg eventuelt bør gjøre det (helst sør/øst Norge)  ???

 

Endret 4. juli 2018 av Kurt

[Kaprimo]

Hei alle sammen, dette var et interessant og opplysende forum.

Jeg falt ned fra veranda på hytta 02.04.2017.

Jeg brakk fibula og knuste av kulen på tibia, ødela også brusken mellom tibia og talus.

Ble operert 09.04.2017, fjernet feilplassert skrue juni 2017 og var inne å slipte av brusk i september 2017.

Fikk beskjed om at det ikke var noe mer som kunne gjøres av det "lokale" Sykehuset.

Jeg har levd et aktivt liv og klarte ikke helt å slå meg til ro med det, så brukte fritt sykehusvalg for å få en Second opinion.

Jeg bestilte time på Martina Hansens Hospital i Bærum (bor i Skien) og kom inn dit i desember 2017.

Der fikk jeg beskjed om at det var for tidlig å gi noe endelig dom og skulle komme tilbake til ny kontroll i mai 2018.

Når jeg kom tilbake i mai 2018 kunne de se på rønken at det var blitt betydelig mer slitasje mellom tibia og talus, og at disse nå lå helt innat hverandre og gnisset ødelagt brusk og nerver mot hverandre.

Legen sier at det ikke er noe mer de kan gjøre på nåværende tidspunkt og neste steg er avstivning.

Legen sier at avstivning vil skje når jeg tar kontakt og ikke orker smertene lenger....

 

Er plaget med hevelser og smerter, noen råd om hvor lenge man bør vente med å sette i gang med avstivningsprosessen???

 

"Bonusen" etter at varig men var konstatert var at jeg mister jobben etter 20 år på samme plass :-(

Hva tenker dere?

Bare kjøre i gang med avstivning, eller.................?

Tips til hvor jeg eventuelt bør gjøre det (helst sør/øst Norge) ???

 

20170406_171641473_iOS.jpg

20170409_082611788_iOS.jpg

Hei,

 

Det var leit å høre og veldig kjedelig det ble konsekvenser for jobben din. Jeg føler jeg sier det samme til alle, men jeg har vært innom en god del ulike sykehus og Diakonhjemmet var første sted de virkelig tok alt særiøst og ikke ga opp før jeg ble bra (eller blir bra).

 

Jeg anbefaler deg å gå for avstivning med en gang. Det blir ikke bedre uten og hvorfor vente og gå med masse plsger og smerter unødvendig lenge.

 

Jeg var plaget i 18 år før jeg klarte få de til å ville gjennomføre en avstivning (pga min lave alder). Og jeg er såå fornøyd. Fått et helt annet liv etterpå. Kan gå lenger turer rundt i Oslo og ingen låsninger eller så store smerter at det bare var å holde senga.

 

Såklart er det ting som blir annerledes. Ankelen (hos meg anklene) blir stiv og det gjør det litt "kronglete" å gå blant annet oppoverbakker, men man finner seg nye teknikker. Ulent terreng er også litt vanskelug. Men om man stiver av bare 1 blir jo dette mindre kronglete.

 

Men selv med to stive ankler er jeg så fornøyd med at jeg gjennomførte det. Er så utrolig godt å kunne bevege seg. Gå. Uten å ha vondt hele tiden eller få låsninger og smerter!

 

Jeg har kun en del "ømme smerter" på kvelden/morgningen om jeg har gått en del. Men de utgjør ingen plage som hindrer meg. Går seg til når jeg begynner bevege meg!

 

Lykke til!!

[Kurt]

Hei,

 

Det var leit å høre og veldig kjedelig det ble konsekvenser for jobben din. Jeg føler jeg sier det samme til alle, men jeg har vært innom en god del ulike sykehus og Diakonhjemmet var første sted de virkelig tok alt særiøst og ikke ga opp før jeg ble bra (eller blir bra).

 

Jeg anbefaler deg å gå for avstivning med en gang. Det blir ikke bedre uten og hvorfor vente og gå med masse plsger og smerter unødvendig lenge.

 

Jeg var plaget i 18 år før jeg klarte få de til å ville gjennomføre en avstivning (pga min lave alder). Og jeg er såå fornøyd. Fått et helt annet liv etterpå. Kan gå lenger turer rundt i Oslo og ingen låsninger eller så store smerter at det bare var å holde senga.

 

Såklart er det ting som blir annerledes. Ankelen (hos meg anklene) blir stiv og det gjør det litt "kronglete" å gå blant annet oppoverbakker, men man finner seg nye teknikker. Ulent terreng er også litt vanskelug. Men om man stiver av bare 1 blir jo dette mindre kronglete.

 

Men selv med to stive ankler er jeg så fornøyd med at jeg gjennomførte det. Er så utrolig godt å kunne bevege seg. Gå. Uten å ha vondt hele tiden eller få låsninger og smerter!

 

Jeg har kun en del "ømme smerter" på kvelden/morgningen om jeg har gått en del. Men de utgjør ingen plage som hindrer meg. Går seg til når jeg begynner bevege meg!

 

Lykke til!!

[Kurt]

Takk for svar

Jeg har bestemt meg for å få stivet av så fort som mulig.

Her legetime i slutten av neste uke og vil ta det opp med min fastlege da.

 

Har noen erfaring med hvor lang tid det tar fra kontakt med fastlege til man evt får operasjon?

Er det noe uskrevne regler om hvor lang tid det må ha gått siden skade/ operasjon før man får lov til å stive av?

Tips til hvordan man fremlegger saken for å få mest mulig fortgang i prosessen?

 

Jeg tenker jo før jo heller, kjedelig å begynne i ny jobb og så bli sykemeldt i flere måneder fra den nye jobben, har jobb der jeg er nå ut året.

[Kaprimo]

Takk for svar

Jeg har bestemt meg for å få stivet av så fort som mulig.

Her legetime i slutten av neste uke og vil ta det opp med min fastlege da.

 

Har noen erfaring med hvor lang tid det tar fra kontakt med fastlege til man evt får operasjon?

Er det noe uskrevne regler om hvor lang tid det må ha gått siden skade/ operasjon før man får lov til å stive av?

Tips til hvordan man fremlegger saken for å få mest mulig fortgang i prosessen?

 

Jeg tenker jo før jo heller, kjedelig å begynne i ny jobb og så bli sykemeldt i flere måneder fra den nye jobben, har jobb der jeg er nå ut året.

Hei igjen,

 

Det kan nok ta litt tid siden du vil få henvisning til Diakonhjemmet og må først få en time der. Det er nok litt ventetid. Men sansynligvis får du innkalling til både mr/røntgen og time samme dag. Men det er fort litt venteliste fra legetimen på Diakonhjemmet til selve operasjonen.

 

Du må få legen til å spesifisere at det haster (nettopp som du sier så ønsker du ikke begynne i ny jobb med en sykemelding). Så kan det godt hende det vil gå bra.

 

Jeg var i litt samme situasjon, begynte i ny jobb og fikk klarsignal for å få gjennomført avstivning, litt ubehagelig så jeg utsatte et halvt år så jeg var litt mer inn i jobben og ikke startet med å gå inn i sykemelding.

 

Ellers er det ingen uskreven regel jeg vet om at du må ha vært skadet såpass lenge før du kan operere. Den uskrevene regelen jeg opplevde øderla for meg gikk mer på alder (jeg er nå 32, men skadet meg da jeg var 14). Og nå ble jeg lei av å gjennomføre operasjonener som ikke funket,når jeg viste avstivning ville kunne gjøre meg smertefri. Så jeg spurte rett ut hva de mente var aldersgrensen for å slippe å ha så mye smerter og plager? Tydlugvis var det 31 ? Så så lenge du er litt oppi årene bør det gå bra å få operasjon raskt!

 

Bare legg vekt på hvor mye det hindrer deg og plager deg i hverdagen og hvilke begrenset livskvalitet det medfører så krysser jeg fingrene for at det går raskt ??

Endret 29. juli 2018 av Kaprimo

[Kurt]

Hei igjen.

Da er jeg frisk som en fisk.

Sånne ting som dette kan faktisk gå ganske radig hvis man maser og har litt flaks.

Jeg ba fastlegen om å sende henvisning til Diakonhjemmet i midten av august.

Jeg sa at det hastet da jeg var i ferd med å miste jobben, noe som var sant.

Jeg fikk brev fra diakonhjemmet uken etter med time til utredning uke 1 2019, jeg hev meg på telefon og ringte til de.

jeg sa at dette var alt for sent for meg både privat og jobbmessig, jeg skal i oppsigelsesmøte på jobben 07.09.18.

Jeg kan komme i løpet av et par tre timer hvis dere får noe avbestillinger.

Da hadde du virkelig flaks sier de, det kom nettopp en avbestilling neste torsdag 06.09.18.

Parallelt med dette ba jeg Martine Hansens Hospital om en uttalelse om hvor bra jeg kunne bli etter en avstivning.

 

05.09.18 får jeg en uttalelse i posten fra Martine Hansens Hospital hvor de sier at det er gode muligheter for at jeg kan fortsette i min vanlige jobb etter avstivning og rehabilitering.

 

06.09.18 er jeg på utredning hos Diakonhjemmet i Oslo, her er det ingen tvil, avstivning blir anbefalt, skal prøve å få deg inn som hastesak før jul.

Jeg spør om å få en uttalelse om resultat her også og den snille legen skriver den ut for meg slik at jeg kan ta den med på oppsigelses møte dagen etterpå.

 

07.09.18: oppsigelsesmøtet går sin gang og bedriften er ganske sikre på at "de er kvitt meg". Helt på slutten av møtet spør jeg:

Meg: "så skaden i beinet og at jeg ikke kan jobbe i produksjoner er eneste grunnen til at jeg mister jobben?"

 

Svar "ja"

 

Meg: " da er dette en lykkens dag, jeg sitter her med uttalelser fra 2 av de beste sykehusene på ankelskader i Norge og de sier at hvis jeg tar en avstivning av ankelen så er sjansen veldig god for at jeg kan gjøre jobben min..............har forresten bestilt denne operasjonen og de håper å få meg operert før jul"

 

Det blir stille på andre siden av bordet og vi tilbyr de en pause hvis de trenger det etter den nye vendingen i saken.................................

 

Resultatet blir at jeg beholder jobben, HVIS jeg ikke er operert før nyttår blir det nytt oppsigelsesmøte.

 

Jeg ringer tilbake til Diakonhjemmet 20.09.18 og sier at jeg ikke har hørt noe fra de og at operasjon haster hvis jeg ikke skal miste jobben. Jeg kan komme når som helst og det haster, hun jeg snakker med (operasjonsplanlegger) skjønner meg godt og begynner å leite i kalender med en gang.

 

Hun klarte ikke å finne noe dato mens vi var på telefon, men kunne si at hu skulle klare å finne noe innen 2 måneder.

Jeg fikk brev i posten noen dager etterpå med time til operasjon 31.10.18, JIPPI

 

Da var det 6 uker med gips og 6 uker med Walker, var til 3 måneds kontroll i Oslo 07.02.19 og alt så bra ut, kvitt krykker og Walker.

 

DET TOK 3,5 MÅNEDER FRA JEG SATTE PROSESSEN IGANG TIL JEG VAR OPPERERT OG NYE 3 MÅNEDER FØR JEG GIKK UTEN HJELPEMIDLER, DRØYE 6 MÅNEDER FRA Å "IKKE HA ET LIV" TIL Å FUNGERE GREIT ER BARE NYDELIG.

 

Jeg er i dag helt smertefri, har en strøken gange og har allerede fått mitt første par med spesialbygde sko med rullesåle.

Om 2 uker skal jeg tilbake å bestille ytterligere 3 par + vernesko.

Satset på å vært tilbake i tungt fysisk arbeid i mai.

 

HVIS DU ER I TVIL OM DU SKAL STIVE AV ANKELEN ER MIN ERFARING, KJØR PÅ :-)

DET TRENGER HELLER IKKE TA EN EVIGHET Å FÅ GJORT DET, BARE MASE LITT ;-)

Endret 14. mars 2019 av Kurt

[pletten3107]

Hei igjen.

Da er jeg frisk som en fisk.

Sånne ting som dette kan faktisk gå ganske radig hvis man maser og har litt flaks.

Jeg ba fastlegen om å sende henvisning til Diakonhjemmet i midten av august.

Jeg sa at det hastet da jeg var i ferd med å miste jobben, noe som var sant.

Jeg fikk brev fra diakonhjemmet uken etter med time til utredning uke 1 2019, jeg hev meg på telefon og ringte til de.

jeg sa at dette var alt for sent for meg både privat og jobbmessig, jeg skal i oppsigelsesmøte på jobben 07.09.18.

Jeg kan komme i løpet av et par tre timer hvis dere får noe avbestillinger.

Da hadde du virkelig flaks sier de, det kom nettopp en avbestilling neste torsdag 06.09.18.

Parallelt med dette ba jeg Martine Hansens Hospital om en uttalelse om hvor bra jeg kunne bli etter en avstivning.

 

05.09.18 får jeg en uttalelse i posten fra Martine Hansens Hospital hvor de sier at det er gode muligheter for at jeg kan fortsette i min vanlige jobb etter avstivning og rehabilitering.

 

06.09.18 er jeg på utredning hos Diakonhjemmet i Oslo, her er det ingen tvil, avstivning blir anbefalt, skal prøve å få deg inn som hastesak før jul.

Jeg spør om å få en uttalelse om resultat her også og den snille legen skriver den ut for meg slik at jeg kan ta den med på oppsigelses møte dagen etterpå.

 

07.09.18: oppsigelsesmøtet går sin gang og bedriften er ganske sikre på at "de er kvitt meg". Helt på slutten av møtet spør jeg:

Meg: "så skaden i beinet og at jeg ikke kan jobbe i produksjoner er eneste grunnen til at jeg mister jobben?"

 

Svar "ja"

 

Meg: " da er dette en lykkens dag, jeg sitter her med uttalelser fra 2 av de beste sykehusene på ankelskader i Norge og de sier at hvis jeg tar en avstivning av ankelen så er sjansen veldig god for at jeg kan gjøre jobben min..............har forresten bestilt denne operasjonen og de håper å få meg operert før jul"

 

Det blir stille på andre siden av bordet og vi tilbyr de en pause hvis de trenger det etter den nye vendingen i saken.................................

 

Resultatet blir at jeg beholder jobben, HVIS jeg ikke er operert før nyttår blir det nytt oppsigelsesmøte.

 

Jeg ringer tilbake til Diakonhjemmet 20.09.18 og sier at jeg ikke har hørt noe fra de og at operasjon haster hvis jeg ikke skal miste jobben. Jeg kan komme når som helst og det haster, hun jeg snakker med (operasjonsplanlegger) skjønner meg godt og begynner å leite i kalender med en gang.

 

Hun klarte ikke å finne noe dato mens vi var på telefon, men kunne si at hu skulle klare å finne noe innen 2 måneder.

Jeg fikk brev i posten noen dager etterpå med time til operasjon 31.10.18, JIPPI

 

Da var det 6 uker med gips og 6 uker med Walker, var til 3 måneds kontroll i Oslo 07.02.19 og alt så bra ut, kvitt krykker og Walker.

 

DET TOK 3,5 MÅNEDER FRA JEG SATTE PROSESSEN IGANG TIL JEG VAR OPPERERT OG NYE 3 MÅNEDER FØR JEG GIKK UTEN HJELPEMIDLER, DRØYE 6 MÅNEDER FRA Å "IKKE HA ET LIV" TIL Å FUNGERE GREIT ER BARE NYDELIG.

 

Jeg er i dag helt smertefri, har en strøken gange og har allerede fått mitt første par med spesialbygde sko med rullesåle.

Om 2 uker skal jeg tilbake å bestille ytterligere 3 par + vernesko.

Satset på å vært tilbake i tungt fysisk arbeid i mai.

 

HVIS DU ER I TVIL OM DU SKAL STIVE AV ANKELEN ER MIN ERFARING, KJØR PÅ :-)

DET TRENGER HELLER IKKE TA EN EVIGHET Å FÅ GJORT DET, BARE MASE LITT ;-)

 

Så bra å høre at du er blitt bra, Jeg har gått å grublet på avstiving i flere år, men kviet meg. Fikk endelig signal om innleggelse i nov/des 2018. Det passet derfor dårlig med hjerteinfarkt i sommer med påfølgende krav om blodfortynnende medesiner i minst et år. Nå er det mer eller mindre  smerter hele tiden. Løfte og gå på harde gulv er helt håpløst. Har også fått problemer med nervene ut i fotbladet. De sier det ikke har noe med skade å gjøre, men det tviler jeg på. Det sprenger og følelsen i fotbladet og tær blir borte. Men det er verre når ankelen er vond. Kunne vært greit å høre om det er andre som har opplevd det samme. Er svært spent på om dette blir verre enn bedre ved avstiving. Hvordan er du fornøyd med Diakonhjemmet ? Ser at det er en spesialister i Bergen på ankel, men de har ikke avtale med det offentlige, så da må en betale selv. Tenker at det er svært viktig at dette blir utført så riktig som mulig, men det er kan hende ikke så komplisert. Var det noe snakk om vinkel på fotbladet, eller var ikke det tema ? Uansett fint å høre fra en som har vært igjennom dette:-)

[pletten3107]

Hei. Kommer med en oppdatering hva gjelder min situasjon. Avstiving av min venstre ankel ble utsatt 2 ganger. Først hjerteinfarkt og så en et par sår ved ankelen som ikke ville gro og det ble betendelse. Kraftige doser med antibiotika, før de tok sjanse på operasjon. Den 14 februar fikk jeg avstivet høyre ankel på Diakonhjemmet. De fjernet et ben på utsiden av ankel og skrudde fast en plate. Kun øvre ledd. Nå har det gått snart 4 uker og smertene avtar for hver dag. Tar nesten ikke smertestillende. Ligger med foten mye av dagen og natten høyt, så det er nesten ikke hevelse. Kun noe fremover på risten. Så dagene går greit og snart er det "månesko" som gjelder. Håper noen som har stiv ankel som kan svar meg på følgende spørsmål. Forstår at gummistøvler og andre sko uten snøring ikke er å få på seg, men hvordan er det med sko som har snøring et stykke fremover. Slik som for eksempel joggesko. Går det greit ? Og har dere rullesåle som er limt under vanlige sko, eller er det andre typer. På sykehuset snakket de også om innleggsåler, men forstod ikke helt hvordan det skal hjelpe. Har et par MTB sko, fungerer de ? Når det er gått ca 3 mnd, kan en da belaste ankel over tid, eller må en trene seg opp over tid? 

Fint å få tilbakemeldinger og erfaringer fra andre på mine spørsmål. 

[Kaprimo]

Hei, kjedelig med utsettelser og spesielt årsakene. Håper alt står bra til med deg nå! Høres ut som operasjonen har gått bra og at du gjør alt riktig for rask fremgang

Jeg kan svare på litt skospørsmål. 

Helt riktig er gummistøvler så og si umulig å få på seg. Men joggesko og andre sko med snøring som joggesko er null problem. Men jeg må ha rullesåler på alle mine sko. Hadde først sko jeg kjøpte på ortopedisk verksted og fikk de til å lage rullesåle. Fungerte fint, men ofte litt store og klumpete.

Mine foreldre har funnet en vanlig skomaker i Alicante som bygger på rullesåle på alle vanlige sko jeg har! Jeg kan se om jeg kan få tatt et bildet og sende. Han har gjort det på vanlig joggesko som ortopedisk verksted her sa ikke gikk an. Veldig fornøyd!

Med meg har jeg fått fjernet skruene i begge anklene da de skapte mye plager og smerter. I etterkant av dette har jeg også slitt veldig med senebetennelse i beinet. Tror muskler og sener blir brukt veldig annerledes og derfor blir belastningen litt ulik. 

Men ellers veldig fornøyd, ingen låsninger og myye bedre enn jeg var! 

Blir spennende høre utviklingen

 

[Kaprimo]

Her er noen av mine "vanlige" sko som er bygd om! De svarte store på øverste trinn er de eneste fra ortopedisk verksted ?

Endret 10. februar 2020 av Kaprimo

[Kurt]

Hei igjen :-)

Først litt oppdatering fra min side.

Jeg har nå vært i fult arbeid siden mai i fjor (6 mnd etter avstiving), jobber 6 skift i en produksjonsbedrift.

På det meste går jeg på betonggulv 40 timer ila en helg og det fungerer greit.

Når det gjelder sko så er jo det en jungel.

Jeg har spesiallagde vernesko med rullesåle.

Jeg fikk også bygd om mine egne joggesko til rullesåle i starten, men etter hvert prøvde jeg med vanlige joggesko (med myk såle) og det gikk like greit.

Nå har jeg begynt å bruke HOKA joggesko, disse er laget i samarbeid med ortopeder i utgangspunktet, så det er originalt laget med litt rullesåle. De er fantastiske, jeg går turer flere ganger i uka på rundt 5KM og de fungerer som en drøm.

HOKA er litt dyrere en mange andre joggesko men er absolutt verdt det, kona har fibromyalgi og har også kjøpt disse skoene til jobb, hverdags og mosjon og er kjempefornøyd.

 

Litt om videre fremgang (ut i fra egen erfaring):

Etter 3 måneders-kontrollen hvis alt er i orden begynner man å belaste, med måte, det må gjøres gradvis. Det vil i starten styre seg selv med hevelse og "smerte". Viktig å hvile og ha benet høyt når man slapper av.

Jeg var sykemeldt 3 måneder etter 3 måneders-kontrollen fordi jeg har en tung fysisk jobb, i den perioden var jeg mye på hytta og pusset opp. Prøvde meg frem på hvor mye som var bra for benet, jeg hadde dager hvor jeg var oppe i 10-12.000skritt. Det ble hevelser men ingen smerte, noen timer på sofa'n med benet høyt så gikk hevelsen ned igjen.

Jeg begynte å "trene" igjen for 3 måneder siden, ca et år etter operasjonen og går fort (da det ikke går å jogge med stiv ankel) 10-20KM pr uke.

Håper dette gir litt innblikk i hvordan tiden fremover blir/ kan bli.

 

PS. Neste høst skal jeg gjennomføre maraton i Skottland :-) 

 Noe de sa på Diakonhjemmet at var et "lattelig mål", men hvis jeg gjorde det måtte jeg sende de et bilde som de kunne ha som skrytehistorie for å motivere andre.

Jeg skal motbevise de, selv om min lengste marsj på "friske bein" er 35KM

[pletten3107]

Mange takk til dere begge for en grei tilbakemelding (og bilder) på mine spørsmål. Det har så mye å si at en kan høre erfaringer fra andre som har "tråkket stien før". Ble litt i stuss da det hørtes som vanlig snøresko, ikke var til å få på seg. Synes dette virket rart og det var det:-) Nå kan jeg forberede meg bedre med hensyn til sko og div. Skal jeg til Spania en gang så kan det hende jeg får kontakten til han i Alicante. 

Håper vi kan holde kontakten. Fint også å kunne høre hvordan det går med andre i samme situasjon.

Legger ved et par bilder for å vise hvordan de løste det i mitt tilfelle.

[Dvergcitrus]

On 12/13/2017 at 1:06 PM, hodeskulderkne said:

Så glad jeg ble når jeg har funnet dette forumet! Takk til alle som har delt! Supert å lese faktiske menneskers historier!
  
Sitter med høyra i walker nå etter avstivning av talus og calcaneus i midten av nov. Er tilbake i (kontor)jobb igjen, men tar en del hjemmekontor for å slippe å karre seg frem og tilbake.
Bakgrunn: medfødt delvis sammenvoksing av disse knoklene, og det er der hvor de ikke har vært sammenvokst som har skapt trøbbel for meg, med gnisninger som har gitt periodevise hissige betennelser. All vektbærende aktivitet har vært uaktuell over tid. Gjelder begge, men høyre har vært verst, så jeg har tatt den først.
Nå har jeg valgt vinteren som nedetid for å forhåpentligvis kunne stille sterkere enn noen gang (?) på fjellturer til sommeren.

Kaprimo! Du er gal som har tatt begge 'på en gang'! Jeg skjønner deg, men wow! Håper det går bra med deg og at du ikke går veggesprø der hjemme!

Hei Hodeskulderkne, er du fremdeles med i dette forumet? Jeg må selv stive av mellom en talus og calcaneus en gang i fremtiden som følge av et stygt ankelbrudd - og nå artrose. Dersom du er her, kunne du fortalt litt om hvordan livet er med avstivet ankler? Fungerer det godt i hverdagen?                                                                                                                                                                                                           Selv har jeg vært moderat aktiv. Før bruddet trente jeg 2- 3 ganger i uken, uten at jeg var noe supermosjonist (alltid vært glad i å slenge meg på sofaen) ? Det viktigste for meg er å kunne fungere godt i hverdagen, uten å hele tiden ta hensyn til om jeg kan være med på aktiviteter eller ikke utifra "dagsformen" til foten... men selvfølgelig hadde vært hyggelig å kunne trene litt også ?   

Synes også det var helt fantastisk å finne dette forumet og lese alle deres historiene! Etter å ha lest ser jeg mye lyser på å måtte leve med en stiv ankel ?

[hodeskulderkne]

Dvergcitrus skrev (På 3.8.2020 den 20.26):

Hei Hodeskulderkne, er du fremdeles med i dette forumet? Jeg må selv stive av mellom en talus og calcaneus en gang i fremtiden som følge av et stygt ankelbrudd - og nå artrose. Dersom du er her, kunne du fortalt litt om hvordan livet er med avstivet ankler? Fungerer det godt i hverdagen?                                                                                                                                                                                                           Selv har jeg vært moderat aktiv. Før bruddet trente jeg 2- 3 ganger i uken, uten at jeg var noe supermosjonist (alltid vært glad i å slenge meg på sofaen) ? Det viktigste for meg er å kunne fungere godt i hverdagen, uten å hele tiden ta hensyn til om jeg kan være med på aktiviteter eller ikke utifra "dagsformen" til foten... men selvfølgelig hadde vært hyggelig å kunne trene litt også ?   

Synes også det var helt fantastisk å finne dette forumet og lese alle deres historiene! Etter å ha lest ser jeg mye lyser på å måtte leve med en stiv ankel ?

Hei, 
Jeg er her, og skal prøve å svare litt.
Før operasjonen hadde jeg store svingninger i smerter. Da var jeg forsåvidt smertefri uten belastning. Men all gåing og ståing over tid gav invalidiserende smerter. Sånn at det ikke gikk an å trø på foten i det hele tatt i et par døgn etter belastningen. Så da kunne jeg gå en fjelltur dag 1, men dag 2 og 3 var å ligge brakk.
Nå, snart tre år etter operasjonen så har jeg mer jevne smerter. Jeg er sjelden helt smertefri, og det påvirker jo så klart hvor mye jeg belaster. Jeg har ikke smertetoppene som jeg hadde før, men de lange fjellturene jeg hadde håpet på må jeg nok bare akseptere at ikke kommer til å skje. Jeg unngår løping, ski/skøyter, trampoline og generell trasking. Jeg taper meg opp og snører fjellskoene godt når jeg skal ut på tur, spiser betennelsesdempende og smertestillende, og begrenser selvfølgelig lengden på turen. Jeg er dårligst på ujevnt underlag. En vanlig skogssti krever konsentrasjon når jeg går slik at ingen ujevnheter kommer overraskende på. Lange dager 'på beina' vil jeg helst unngå, fordi det blir vondt og hovent, men om det skjer så kan jeg nå likevel gå dag 2 og 3. Jeg klatrer i stiger, kan klatre i klatreparker osv, går i trapper og sykler uten problem. Når jeg sitter så vil jeg helst ha beina opp (ikeakrakk under pulten på jobb ). Krykkene som jeg alltid hadde lett tilgjengelig før, står bortstuet. 
Du får ingen anbefaling om hva du bør gjøre fra meg. Jeg tenker mye avhenger av hva status er for deg i dag, og hvor dårlig du er, egentlig. Ønsker deg riktig lykke til med å finne ut av ting, dette forumet her har vært veldig nyttig. 
Er det en spesiell aktivitet du lurer på som jeg ikke har kommet på her?  

[Bjo-a]

Frykter muligens at det stilles spørsmålstegn rundt troverdigheten for mine erfaringer, men velger likevel å dele min opplevelse knyttet til smerter og stivhet i ankel etter en mopedulykke for 30 år siden. Kort tid etter ulykken ble jeg fortalt at det var en skeivstilling i ankelen etter bruddet (det ble antydet feilbehandling i form av at ankelen burde vært operert i stedet for kun gipsing), og at jeg en gang i fremtiden måtte regne med å stive av ankelen pga. artrose. De første årene etter ulykken gikk problemfritt, og jeg spilte blant annet håndball i flere år. Gradvis fikk jeg derimot mer og mer vondt i ankelen, og etter hvert vurderte jeg det dit hen at det ikke lenger var mulig å spille håndball. Livssituasjon i forhold til jobb og familie endrer seg jo også med tiden, og generelt ble det mindre og mindre fysisk aktivitet. De gangene det ble en joggetur eller lengre gåturer, så kjente man godt litt "småsmerter" i ankelen dagen derpå. Etter konsultasjon og gjennomgang av røntgenbilder med spesialist for ca. 10-15 år siden, fikk jeg forståelse for at det fortsatt ikke fantes noen gode behandlingsalternativer utover avstiving av ankelleddet. Rådene fra legen den gang var da å være så skånsom som mulig mot ankelen, og være påpasselig med bruk av riktig sko, osv. På denne måten ville jeg kunne utsette avstiving så lenge som mulig. For 2 år siden opplever jeg derimot mer og mer smerter ankelen, og jeg tenker at det kanskje kan være en fordel å vurdere avstiving for å fortsatt kunne utøve min nye aktivitetsform i form av landeveissykling. Jeg hadde en forhåpning om at ankelledet ville stives av i en vinkel som fortsatt muliggjorde sykling med klikkpedaler). Via fastlege får jeg henvisning til spesialist på Diakonhjemmet (som jeg har fått forståelse for er de med best kunnskap på dette området), men det er selvfølgelig noen måneder med ventetid. På jakt etter erfaringer fra andre angående sykling med avstivet ankelledd, kom jeg tilfeldigvis over denne diskusjonstråden. Her fant jeg blant annet tips om å bruke såle som sørger for at man er litt mer fremoverlent, og i påvente av konsultasjonen tenker jeg det kan være greit å teste ut såler av silikon som bygger opp hælen noe i joggeskoene mine. Utover sensommeren merker jeg faktisk en positiv effekt av dette i det daglige, og jeg erindrer at det blir noe mer aktivitet. Under konsultasjon noen måneder senere blir det tatt nye røntgenbilder, og tilbakemeldingen fra legen er av den gledelige sorten. Det viser seg at jeg fortsatt har mer brusk igjen i ankelen enn først fryktet, og han oppfordrer til mer bruk av ankelen uten at jeg skal frykte at jeg forverrer situasjonen på grunn av dette. Silikonsålene har absolutt bidratt positivt, men de er litt irriterende i form av at de forskyver seg i skoen under bruk. Jeg får da et tips om at Hoka-skoene har en såle som gir en tilnærmet lik effekt som silikonsåler, og jeg kjøper meg da mitt første par med Hoka Challenger ATR 5. Jeg bestemmer meg for å ignorere eventuelle dagen-derpå-smerter, og blir blant annet med fruen ut på noen gåturer. Dette har jeg jo forsøkt å unngå de siste 15 årene (til hennes fortvilelse), så etter besøket på Diakonhjemmet kom det selvfølgelig noen kommentarer om jeg kun hadde sutret i hele denne perioden ? Dette er altså ingen reklametekst for Hoka, men sannheten ca. 18 mnd senere - er at jeg nå går når det passer meg, samt at jeg også nå jogger ca. 1-2 ganger pr. uke (8-10 km pr. tur). Jeg merker riktignok stor forskjell på underlaget når jeg jogger, og forsøker derfor å kun løpe på grus/sti. Selvfølgelig kjenner jeg det litt i ankelen dagen etter, men det er på langt nær slik det var før jeg oppdaget tipset om innleggssåler. Jeg er klar over at nye sko helt sikkert ikke er løsningen for alle med tilsvarende plager, men tenker likevel at Hoka kan være verdt forsøket for de som ønsker å utsette en avstiving så lenge som mulig. Ønsker også å bemerke at jeg kun bruker denne skotypen i det daglige - også gjerne innendørs.

Endret 11. august 2020 av Bjo-a

[Knutp]

AnonymDiskusjon skrev (På 20.2.2013 den 11.49):

Hei.

Hvordan går det !! Lurer på hva jeg skal gjøre !! Har smerter i ankel !! Er nok ødelagt ankel ledd  

Har lyst til å snakke mef andre for råd,   knut

For to år siden gikk jeg realt på trynet og brakk beinet flere steder i tillegg til å ødelegge ankelen.

 

Ankelen ble operert men jeg slet fortsatt med mye smerter. Etter et år ble ankelen operert på nytt, men smertene forsvinner ikke.

 

Har vært på kontroll på Ullevål hvor de har slått fast at det nå ikke er mer brusk i ankelleddet og det eneste de kan gjøre for meg nå er å stive av ankelen.

 

Jeg er skeptisk til å stive av ankelen selv om dette mest sannsynlig vil fjerne smertene. Jeg har to aktive barn og jeg ønsker jo så godt jeg kan å følge opp disse i aktivitet. Pr nå har jeg mulighet til å gå på langrenn samt gå i ulent terreng, men får da en real smell som fører til at jeg har store smerter i noen dager etterpå.

Dersom jeg går for avstivning av ankel ser jeg for meg at det blir problematisk å gå langrenn, få på seg slalomstøvler, gå i ulent terreng osv samt at det er en irreversibel operasjon, så skulle jeg angre meg så er det ingen vei tilbake. Har hørt at det forskes på å kunne rekonstruere brusk men har ingen anelse hvor langt man har kommet i dette arbeidet.

 

Noen som har erfaringer med avstivet ankel som kan dele litt av sin hverdag, hva er bra, hvilke hindringer møter du etter en slik operasjon, begrensninger osv. Vil bare være klar over hva jeg evt går til dersom jeg tar dette skrittet. Er nokså slitsomt å gå med smerter hele tiden også... Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc

Hei !! Lurer på hva har skjedd !! Har du operert ??   Tror jeg må det , pga smerter i ankel !!

 Knut 

[Kaprimo]

Hei, 

Liten oppdatering fra meg også. Jeg hadde som nevnt tidligere mye smerter i skruene så fikk disse fjernet da det var trygt. På venstre gikk det ganske bra. På høyre gikk det ikke like bra. Dvs med en gang nøt jeg å gå hjem fra jobb (4-5km) uten smerter (som for meg var en stor bragd å klare), men så begynte jeg fort å slite veldig med noe som minner om senebetennelse litt opp på leggen i høyre. Fikk mye beskjed om å ta voltaren og jeg avlastet mye med krykker, noe som resulterte i at venstre også ble gæren (dette er nå over 2 år siden). Etterhvert fikk jeg venstre under kontroll, men høyre sliter jeg fortsatt med, men det er lokalisert til et veldig spesifisert plass så tok for litt siden vanlig røntgen for de trodde det kunne være beinhinnebetennelse eller tretthetsbrudd, men vanlig røntgen viste ikke noe. Går jevnlig til manuell terapaut og tar bla. terapeutisk ultralyd som hjelper litt. 

Hvis jeg ikke belaster og holder meg helt i ro en stund gir det seg litt, men med en gang jeg belaster en del kommer det tilbake så tror det er noe med måten jeg nå belaster ankelen på som trigger ett eller annet.

Men ellers klarte jeg å gå 10km i sommer som var stort for meg, gikk fint uten smerter, så gikk en tur noen dager senere på 5km og det gikk greit, men så gikk jeg 12 km et par dager etter og da kom smertene tilbake for fullt. Så vurderer nå å ta kontakt med diakonhjemmet igjen for å høre om de kan skjønne noe mere av årsaken. 

For utenom dette går det veldig bra. Har startsmerter på morgningen pga atrosen, men eller topp!  Min far som har stivet av helt i en av anklene gikk nettopp en fjelltur i ulent terreng på nesten 22 km så det er håp for folk! ;) Jeg går turer, men er avhengig av at min mann støtter meg i stigninger da begge er stive sliter jeg med å gå oppover uten å ha noe å holde meg i, eller bli støttet.

Alt i alt så er livet 95% bedre enn det var før jeg gjorde det så angrer ikke! Jeg får heller ikke de låsningene og smertene som gjorde at jeg noen dager måtte bli i senga fordi jeg ikke hadde noen bein å gå på. 

Lykke til med 

(Legger ved et bildet fra en slik skogs/fjelltur når min mann går bak å støtter meg i de verste bakkene) ?

[Knutp]

Kaprimo skrev (På 15.4.2017 den 6.24):

Hei, Jeg gjorde avstivning av venstre ankel i slutten av februar så nå går jeg på krykker og støvel. Skal også stive av høyre ankelen i slutten av året. Jeg vil da ha gått gjennom 11 operasjoner til sammen i de to anklene (3 i venstre og 8 i høyre)

 

Er overlykkelig over endelig å ha få gjort en avstivning slik at jeg kanskje etter 17 år med smerter i en alder av 31 kan få oppleve smertefrihet. Ihvertfall betydlig mindre enn nå. Hos meg har leger pga min unge alder vært veldig negativ til å gjennomføre avstivning siden det er et stort og endelig inngrep, men som jeg sa til dem sist. Er krevende å gjøre like operasjoner gang på gang med samme resultat - at brusken løsner og smertene blir bare verre. Har fått atrose i begge anklene. Så sa at jeg stadig hører at jeg er ung til å gjennomføre avstivning, men hva er aldersgrensen på å slippe å ha vondt hele tiden når jeg går. Noen ganger når begge anklene låser seg så kommer jeg meg ikke på jobb for har jo ingen bein å gå på. Så leser at folk er skeptiske til avstivning, men i mitt tilfelle er jeg glad for det. Skal følge opp med hvordan det går. Om det blir vellykket Men uansett blir det nok bedre enn det er nå.

 

Bakgrunn: Snowboardfall med kraftig vridning i høyre ankel. Hørte det knakk. Hadde store smerter etterpå og gikk til flere leger. Ble tatt røntgen, men ingen oppdaget noe galt så ble skyldt på voksesmerter. Kom meg etter flere år til spesialist hvor det ble oppdaget løs brusk. Gjorde min første atroskopi med fjerning av brusk. Ble ikke bra. Ble sendt til nytt sykehus. Forberedte brusktransplantasjon, men da inngrepet ble gjort ble det oppdaget løs brusk så de avbrøt brusktransplantasjonen og fjernet den løse brusken. Ble fortsatt ikke bra. Pekte til smerter en annen plass, men fikk beskjed det ikke var mer å gjøre. Beste var å finne en måte å leve med smertene på. Prøvde det. Gikk til fysioterapi og forsøkte leve med smertene. Ga opp og dro til et nytt sted. Ble gjort noe bilder og undersøkelser. Ble da oppdaget at jeg hadde gått med et brudd i 7 år i tillegg til løs brusk. Kom derfor inn igjen å gjorde atroskopi med fjerning av både brusk og bein i håp om at jeg nå skulle bli bra. Det ble jeg uheldigvis ikke. Fikk derfor igjen beskjed om at dette måtte jeg finne en måte å leve på. Prøvde. Fant ut det var uaktuelt å ha så vondt resten av mitt liv. Kom meg til ny spesialist og nytt sykehus. Der ble det avtalt å stive av ankelen som beste alternativ. Var kjempeglad selv om jeg på det tidspunktet var 24. Men legen ble syk på operasjonsdagen og en annen tok over. Han oppdaget løs brusk som så mange før og fant ut at avstivning på så ung person var ikke riktig når man kunne gjøre en enkel atroskopi med fjerning av brusk. Våknet opp glad med tanke på at endelig skulle smerter og operasjoner være over. Men da jeg oppdaget det var gjort lik operasjon som hadde misslykket så mange ganger før ble jeg fortvilet for visste jeg nå måtte gå gjennom tilheling og opptrening til ingen nytte. Den ville bli mislykket. Som sant var 10mnd etter var jeg tilbake å gjorde en brusktransplantasjon (denne gangen gjennomførte de den selv om det denne gangen også ble oppdaget løs brusk. Dette var i 2010. Ble litt bedre, men pga bakgrunnen var leddet såpass slitt av tidligere operasjoner, at jeg fortsatt hadde smerter, men ikke låsninger på sammr måte. Brusktransplantasjonen var veldig krevende og smertefull så tok en pause fra alt sammen. Prøvde finne en måte å fungere på. Gikk greit nok. På det tidspunktet hadde jeg mange års trening med å leve med plagene.

 

Men så uheldigheten slo til. I 2012 vrikket jeg venstre ankel og pga mange års overbelastning på det leddet viste det seg at et enkelt lite overtråkk var nok til at brusken løsnet i den ankelen også i tillegg til at jeg fikk et infarkt i beinet. Det gikk heldigvis tilbake, men jeg havnet tilbake til sykehuset. Fant ut at siden dette var et annet ledd som aldri hadde gjennomgått skader som det andre skulle vi prøve atroskopi med fjerning av brusk. Denne var desverre ikke vellykket. Brusken løsnet. Avtalen var å da ta en brusktransplantasjon som neste, men de ønsket et forsøk til for også å kunne undersøke egnetheten for å gjennomføre en brusktransplantasjon. Den viste seg å gå dårlig. Ankelleddet var for dårlig til å gjennonføre brusktransplantasjon.

 

Jeg stod derfor igjen med alternativene:

Avstivning eller protese. Og siden ingen av alternativene var ønsket å gjennonføte pga ung alder gjorde jeg nytt forsøk på å fungere med smertene. Denne gangen hadde jeg smerter i begge anklene og til tider havnet jeg på krykker i lenger perioder eller når begge låste seg samtidig kom jeg meg ingen plass.

 

Så etter mye diskutering rundt hvilke alternativ som er mest sjanse for å bli vellykket er jeg overlykkelig for å gjennomføre avstivninger. Vet det vil bli stivere og at noen ting vil bli vanskeligere, men i mitt tilfelle vil denne opwrasjonen gi meg mye av livet tilbake. Jeg vil kunne bli mer aktiv igjen, bli med på mer ting og best av alt - jeg vil mest sansynlig kunne bevege meg uten konstante smerter!!

 

Skal holde dere oppdatert på hvordan det går til alle som er skeptiske til en slik type operasjon ?

Hei ! Noen som har erfaring med å sette inn ny brusk ??

?k

[Knutp]

Kurt skrev (På 4.7.2018 den 14.29):

Hei alle sammen, dette var et interessant og opplysende forum. 

Jeg falt ned fra veranda på hytta 02.04.2017.

Jeg brakk fibula og knuste av kulen på tibia, ødela også brusken mellom tibia og talus.

Ble operert 09.04.2017, fjernet feilplassert skrue juni 2017 og var inne å slipte av brusk i september 2017.

Fikk beskjed om at det ikke var noe mer som kunne gjøres av det "lokale" Sykehuset. 

Jeg har levd et aktivt liv og klarte ikke helt å slå meg til ro med det, så brukte fritt sykehusvalg for å få en Second opinion.

Jeg bestilte time på Martina Hansens Hospital i Bærum (bor i Skien) og kom inn dit i desember 2017.

Der fikk jeg beskjed om at det var for tidlig å gi noe endelig dom og skulle komme tilbake til ny kontroll i mai 2018.

Når jeg kom tilbake i mai 2018 kunne de se på rønken at det var blitt betydelig mer slitasje mellom tibia og talus, og at disse nå lå helt innat hverandre og gnisset ødelagt brusk og nerver mot hverandre.

Legen sier at det ikke er noe mer de kan gjøre på nåværende tidspunkt og neste steg er avstivning.

Legen sier at avstivning vil skje når jeg tar kontakt og ikke orker smertene lenger....

 

Er plaget med hevelser og smerter, noen råd om hvor lenge man bør vente med å sette i gang med avstivningsprosessen???

 

"Bonusen" etter at varig men var konstatert var at jeg mister jobben etter 20 år på samme plass ?

Hva tenker dere?

Bare kjøre i gang med avstivning, eller.................?

Tips til hvor jeg eventuelt bør gjøre det (helst sør/øst Norge)  ???

 

Hei ! Skulle gjerne hatt kontakt med dag !

 Knut !  Har en del som jeg lurer litt på ,.

[Kurt]

pletten3107 skrev (På ‎09‎.‎02‎.‎2020 den 18.29):

Hei. Kommer med en oppdatering hva gjelder min situasjon. Avstiving av min venstre ankel ble utsatt 2 ganger. Først hjerteinfarkt og så en et par sår ved ankelen som ikke ville gro og det ble betendelse. Kraftige doser med antibiotika, før de tok sjanse på operasjon. Den 14 februar fikk jeg avstivet høyre ankel på Diakonhjemmet. De fjernet et ben på utsiden av ankel og skrudde fast en plate. Kun øvre ledd. Nå har det gått snart 4 uker og smertene avtar for hver dag. Tar nesten ikke smertestillende. Ligger med foten mye av dagen og natten høyt, så det er nesten ikke hevelse. Kun noe fremover på risten. Så dagene går greit og snart er det "månesko" som gjelder. Håper noen som har stiv ankel som kan svar meg på følgende spørsmål. Forstår at gummistøvler og andre sko uten snøring ikke er å få på seg, men hvordan er det med sko som har snøring et stykke fremover. Slik som for eksempel joggesko. Går det greit ? Og har dere rullesåle som er limt under vanlige sko, eller er det andre typer. På sykehuset snakket de også om innleggsåler, men forstod ikke helt hvordan det skal hjelpe. Har et par MTB sko, fungerer de ? Når det er gått ca 3 mnd, kan en da belaste ankel over tid, eller må en trene seg opp over tid? 

Fint å få tilbakemeldinger og erfaringer fra andre på mine spørsmål. 

Hei. I starten brukte jeg bare spesiallagede sko, dette fant jeg ut at var ikke noe vits i.

Jeg bruker i dag bare sko fra HOKA, disse er veldig gode og har fin bue på sålen. Eneste spesialsko jeg bruker er vernesko på jobb, disse blir laget.

Jeg får greit på meg joggesko uten å knyte de så mye opp, trøkker bare foten nedi :-)

Kurt