Stive av ankel - noen med erfaringer?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

For to år siden gikk jeg realt på trynet og brakk beinet flere steder i tillegg til å ødelegge ankelen.

 

Ankelen ble operert men jeg slet fortsatt med mye smerter. Etter et år ble ankelen operert på nytt, men smertene forsvinner ikke.

 

Har vært på kontroll på Ullevål hvor de har slått fast at det nå ikke er mer brusk i ankelleddet og det eneste de kan gjøre for meg nå er å stive av ankelen.

 

Jeg er skeptisk til å stive av ankelen selv om dette mest sannsynlig vil fjerne smertene. Jeg har to aktive barn og jeg ønsker jo så godt jeg kan å følge opp disse i aktivitet. Pr nå har jeg mulighet til å gå på langrenn samt gå i ulent terreng, men får da en real smell som fører til at jeg har store smerter i noen dager etterpå.

Dersom jeg går for avstivning av ankel ser jeg for meg at det blir problematisk å gå langrenn, få på seg slalomstøvler, gå i ulent terreng osv samt at det er en irreversibel operasjon, så skulle jeg angre meg så er det ingen vei tilbake. Har hørt at det forskes på å kunne rekonstruere brusk men har ingen anelse hvor langt man har kommet i dette arbeidet.

 

Noen som har erfaringer med avstivet ankel som kan dele litt av sin hverdag, hva er bra, hvilke hindringer møter du etter en slik operasjon, begrensninger osv. Vil bare være klar over hva jeg evt går til dersom jeg tar dette skrittet. Er nokså slitsomt å gå med smerter hele tiden også... Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc

[Gouldfan]

Hei.

 

For to år siden gikk jeg realt på trynet og brakk beinet flere steder i tillegg til å ødelegge ankelen.

 

Ankelen ble operert men jeg slet fortsatt med mye smerter. Etter et år ble ankelen operert på nytt, men smertene forsvinner ikke.

 

Har vært på kontroll på Ullevål hvor de har slått fast at det nå ikke er mer brusk i ankelleddet og det eneste de kan gjøre for meg nå er å stive av ankelen.

 

Jeg er skeptisk til å stive av ankelen selv om dette mest sannsynlig vil fjerne smertene. Jeg har to aktive barn og jeg ønsker jo så godt jeg kan å følge opp disse i aktivitet. Pr nå har jeg mulighet til å gå på langrenn samt gå i ulent terreng, men får da en real smell som fører til at jeg har store smerter i noen dager etterpå.

Dersom jeg går for avstivning av ankel ser jeg for meg at det blir problematisk å gå langrenn, få på seg slalomstøvler, gå i ulent terreng osv samt at det er en irreversibel operasjon, så skulle jeg angre meg så er det ingen vei tilbake. Har hørt at det forskes på å kunne rekonstruere brusk men har ingen anelse hvor langt man har kommet i dette arbeidet.

 

Noen som har erfaringer med avstivet ankel som kan dele litt av sin hverdag, hva er bra, hvilke hindringer møter du etter en slik operasjon, begrensninger osv. Vil bare være klar over hva jeg evt går til dersom jeg tar dette skrittet. Er nokså slitsomt å gå med smerter hele tiden også... Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc

 

Jeg vet ikke om det er det samme eller ikke, men har selv bristet/brukket ribbein. Det gjorde vondt i flere år etter, men etter langt om lenge så sluttet smertene. Har også snakket med folk som har brukket foten, og det gjør vondt å gå på lenge etter de er friskmeldt.

 

Men jeg vet ikke om det samme gjelder deg selv.

[canutus]

Hei. Jeg har en avstivet ankel og er ikke særlig fornøyd da alt har ikke grodd som det skulle. Trening er viktig for å forebygge smerter. Har skrevet mye om dette her: http://friends-forum.mosken.com/viewtopic.php?f=72&t=22572

[twb]

Solskjær fikk operert inn labdyrket brusk ved sin kneoperasjon for 7-8 år siden. I dag bør man være kommet mye lenger, men det koster penger. Mitt råd er at du oppsøker en privat klinikk for en second opinion.

 

Brusk og stamceller - dette var skrevet for 7 år siden, når muligheten fantes da, så er den enda bedre i dag:

http://www.forskning...r/1250810555854

Endret 15. april 2013 av twb

[pletten3107]

Hei.

 

For to år siden gikk jeg realt på trynet og brakk beinet flere steder i tillegg til å ødelegge ankelen.

 

Ankelen ble operert men jeg slet fortsatt med mye smerter. Etter et år ble ankelen operert på nytt, men smertene forsvinner ikke.

 

Har vært på kontroll på Ullevål hvor de har slått fast at det nå ikke er mer brusk i ankelleddet og det eneste de kan gjøre for meg nå er å stive av ankelen.

 

Jeg er skeptisk til å stive av ankelen selv om dette mest sannsynlig vil fjerne smertene. Jeg har to aktive barn og jeg ønsker jo så godt jeg kan å følge opp disse i aktivitet. Pr nå har jeg mulighet til å gå på langrenn samt gå i ulent terreng, men får da en real smell som fører til at jeg har store smerter i noen dager etterpå.

Dersom jeg går for avstivning av ankel ser jeg for meg at det blir problematisk å gå langrenn, få på seg slalomstøvler, gå i ulent terreng osv samt at det er en irreversibel operasjon, så skulle jeg angre meg så er det ingen vei tilbake. Har hørt at det forskes på å kunne rekonstruere brusk men har ingen anelse hvor langt man har kommet i dette arbeidet.

 

Noen som har erfaringer med avstivet ankel som kan dele litt av sin hverdag, hva er bra, hvilke hindringer møter du etter en slik operasjon, begrensninger osv. Vil bare være klar over hva jeg evt går til dersom jeg tar dette skrittet. Er nokså slitsomt å gå med smerter hele tiden også... Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc

Har samme problemet som deg. Skadet ankel der brusk borte. Har vært til utredning og det legen sier er at eneste muligheten til å bli smertefri er å stive den av. Men jeg er som, du redd for at jeg fortsatt får smerter og er i samme eller verre situasjon. Hvordan går det med deg ?

[Rambol]

Har samme problemet som deg. Skadet ankel der brusk borte. Har vært til utredning og det legen sier er at eneste muligheten til å bli smertefri er å stive den av. Men jeg er som, du redd for at jeg fortsatt får smerter og er i samme eller verre situasjon. Hvordan går det med deg ?

 

Hei.

Er fremdeles i samme situasjon. MEN.... Var på diakonhjemmet for ny undersøkelse. Legen jeg møtte kikket ikke på foten min, kikket kun på røntgenbildene og konkluderte med at jeg måtte stive av ankelen og jo raskere jeg tok beslutningen jo større var sjansen for en vellykket operasjon. Som tidligere nevnt er jeg et stabeist og sa til legen at jeg ville avvente et halvt år for så å se hvor raskt dette utviklet seg.

Dro tilbake og tok nye bilder og kom HELDIGVIS til en annen lege. Denne legen tok seg god tid til å undersøke foten, sjekket bevegelighet osv. Han konkluderte med at jeg hadde en god bevegelighet i leddet og at det på dette tidspkt ville ha blitt en traumatisk opplevelse å stive av ankelen så fremt jeg kan bite i meg smertene. Han sa også at før jeg bestemmer meg for at nok er nok og ønsker å stive av ankelen så skal de lage en skinne til meg som låser foten slik at jeg virkelig kan føle hvordan en avstivet ankel vil være. Jeg har notert ned navnet til denne ( i mine øyne - fantastiske legen!) og kommer til å nekte å møte noen andre leger. Jeg må stive av foten, men det skal skje på mine premisser og når jeg føler for det, så får jeg heller angre bittert dersom det ikke blir greit, men da har jeg ihvertfall fått fulgt barna mine litt lengre gjennom oppveksten. Smertene har økt, men pokker heller om det skal knekke meg. Har selvfølgelig vært langt nede i kjeller'n pga dette, men har heldigvis en MEGET forståelsesfull og fantastisk kone som har hjulpet meg tilbake til 1 etasje. Har kjøpt diverse støtter og bandasjer som jeg bruker hver dag og det føles nokså ok å stramme disse rundt ankelen. Den siste jeg kjøpte var en Rehband sak med snøring og bilbelter, strammer godt og støtter bra. Bruker den kun etter gange da det kan være litt klumpete å labbe rundt med i skoen.

Edit: har også fått støpt såler som tipper litt fremover. Er sprøtt så stor forskjell disse utgjør i joggeskoene - bruker disse sålene hele tiden!

 

Hvordan står det til med deg? Ønsker deg lykke til, skulle du stive av ankelen så vil jeg gjerne høre dine erfaringer rundt dette.

Endret 2. juli 2015 av Rambol

[AnonymDiskusjon]

Håper du venter med å stive av ankelen i og med at du er såpass aktiv og har to barn som du skal følge opp. Mi mor hadde samme problem og det eneste de kunne gjøre var å stive av ankelen. Men de rådet henne til å ikke gjøre det i og med at hun gikk såpass bra. Men hun hadde mye vondt.

 

Men du må gjøre det som blir riktig for deg. Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 77859...401

[pletten3107]

Har samme problemet som deg. Skadet ankel der brusk borte. Har vært til utredning og det legen sier er at eneste muligheten til å bli smertefri er å stive den av. Men jeg er som, du redd for at jeg fortsatt får smerter og er i samme eller verre situasjon. Hvordan går det med deg ?

 

Hei.

Er fremdeles i samme situasjon. MEN.... Var på diakonhjemmet for ny undersøkelse. Legen jeg møtte kikket ikke på foten min, kikket kun på røntgenbildene og konkluderte med at jeg måtte stive av ankelen og jo raskere jeg tok beslutningen jo større var sjansen for en vellykket operasjon. Som tidligere nevnt er jeg et stabeist og sa til legen at jeg ville avvente et halvt år for så å se hvor raskt dette utviklet seg.

Dro tilbake og tok nye bilder og kom HELDIGVIS til en annen lege. Denne legen tok seg god tid til å undersøke foten, sjekket bevegelighet osv. Han konkluderte med at jeg hadde en god bevegelighet i leddet og at det på dette tidspkt ville ha blitt en traumatisk opplevelse å stive av ankelen så fremt jeg kan bite i meg smertene. Han sa også at før jeg bestemmer meg for at nok er nok og ønsker å stive av ankelen så skal de lage en skinne til meg som låser foten slik at jeg virkelig kan føle hvordan en avstivet ankel vil være. Jeg har notert ned navnet til denne ( i mine øyne - fantastiske legen!) og kommer til å nekte å møte noen andre leger. Jeg må stive av foten, men det skal skje på mine premisser og når jeg føler for det, så får jeg heller angre bittert dersom det ikke blir greit, men da har jeg ihvertfall fått fulgt barna mine litt lengre gjennom oppveksten. Smertene har økt, men pokker heller om det skal knekke meg. Har selvfølgelig vært langt nede i kjeller'n pga dette, men har heldigvis en MEGET forståelsesfull og fantastisk kone som har hjulpet meg tilbake til 1 etasje. Har kjøpt diverse støtter og bandasjer som jeg bruker hver dag og det føles nokså ok å stramme disse rundt ankelen. Den siste jeg kjøpte var en Rehband sak med snøring og bilbelter, strammer godt og støtter bra. Bruker den kun etter gange da det kan være litt klumpete å labbe rundt med i skoen.

Edit: har også fått støpt såler som tipper litt fremover. Er sprøtt så stor forskjell disse utgjør i joggeskoene - bruker disse sålene hele tiden!

 

Hvordan står det til med deg? Ønsker deg lykke til, skulle du stive av ankelen så vil jeg gjerne høre dine erfaringer rundt dette.

Det blir bare verre og verre. Smerter mer eller mindre hele tiden. Skal mindre og mindre til før det øker på, så nå vurderer jeg avstiving. Men først vil jeg komme meg til en spesialist som kan ta nye bilder og forklare meg inngående alt som har med dette å gjøre. Var til en på Martina Hansens Hospital men det vare bare en stor vits. Det er sikkert noen dyktige på dette, et sted i landet. Får sjekke litt. Blir jeg smertefri, så skal jeg klare meg bra, da ankelen uansett nå er "nesten" stiv. Men det er denne usikkerheten vedr. smerten som gnager meg litt. Så merker jeg etter hvert litt i hofta, som sikkert kommer av at jeg går noe skeivt. Vi får holde kontakten og du hører fra meg etter at jeg har vært til en (forhåpentligvis) dyktig lege.

[Rambol]

Huff, får håpe du får god oppfølging og god informasjon rundt inngrepet før du evt hopper i det! Lykke til og skriv gjerne noen tanker underveis. Lykke til om du gir grønt lys.

Var veldig klar for å bruke sommerferien til å "trimme" litt med noen raske gåturer, men etter 3 - 4. turen måtte jeg sette joggeskoene på hylla pga kraftige smerter i ankelen og korsryggen. Får prøve å ta det litt penere når jeg kommer hjem.

[Vannkvinne]

Hei! Jeg har medfødt dobbelsidige klumpfot og har avstivet begge anklene. Ankel avstiving (1997) og trippel artrodese (2006). Den første var vellykket og den andre har ikke grodd helt. Skal inn til vurdering for reoperasjon i neste uke.

 

Ser av tråden at erfaringen med avstiving og årsaken til vurdering av avstivingen er ulik. For min egen del kan jeg bare si at selvom rehabiliteringen har vært lang og operasjon to ikke var helt vellykket, ville jeg ikke vært operasjonene foruten. Trolig har jeg fått begrensninger til aktivitet i forhold til før behovet for operasjon, men uten hadde jeg ikke orket å gå.

 

Etter avstivingene bruker jeg kun spesiallagede sko.

[Kjetil Larsen]

Hei.

 

Må vite mer. Beskriv smertesensasjon og nøyaktig smertelokasjon.

Hvor er det tomt for brusk?

Detaljer

[Vannkvinne]

Hei Kjetil!

 

Er redd jeg ikke vil kunne gi deg et helt godt svar. Det er tross alt nesten 10 og 20 år siden operasjonene. Trodde jeg hadde epikriser liggende her hjemme, men har ikke funnet dem. Skal allikevel prøve å gi deg et svar.

 

For å finne ut av hvilke ledd operasjonene involverer vil jeg ha søkt på "ankel artrodese" og trippel artrodese" - ser det er en side som heter notmywar.com som har beskrivelse av inngrepet. Sjekk dette mot "skjelletet av en fot". - jeg vet dog ikke om informasjon er korrekt, men kan trolig gi en pekepinne på hvilken brusk som er skadet/borte og hvor smertene sitter. For mitt vedkommende mener jeg å huske at så godt som all brusk var borte.

 

Husker nesten ikke noe fra tiden før operasjon i 1997. Vet bare at jeg sluttet å gå turer. Gikk kun det jeg måtte i hverdagen.

 

Fra 2006 husker jeg noe mer. Tenk deg avslutningen av leggbeinet og overgangen til ankelen. Hadde tre smerte punkt: bak og foran ankel kulen og mot innsiden av foten (på samme høyde. Smertene var stinkende, dype og intense. Gjerne ved hvile. I tillegg hadde jeg ofte en følelse av at en bred kniv ble stukket inn i leddet på fremsiden av ankelkulen og lirket på. Når jeg beveget meg hadde jeg ofte følelsen av at leddene bare fløt ut og at ankelen sviktet.

 

Ved smerter klarte jeg ikke å ha noen trykk eller belastning på foten. Når jeg skulle sove lå jeg f.eks med foten utenfor madrasser og uten dyne.

 

Vet ikke om dette ga deg noen svar, men er nok det jeg kan bidra med.

 

Er du selv til vurdering for avstiving?

 

Lykke til!

[Kjetil Larsen]

Hei Kjetil!

 

Er redd jeg ikke vil kunne gi deg et helt godt svar. Det er tross alt nesten 10 og 20 år siden operasjonene. Trodde jeg hadde epikriser liggende her hjemme, men har ikke funnet dem. Skal allikevel prøve å gi deg et svar.

 

For å finne ut av hvilke ledd operasjonene involverer vil jeg ha søkt på "ankel artrodese" og trippel artrodese" - ser det er en side som heter notmywar.com som har beskrivelse av inngrepet. Sjekk dette mot "skjelletet av en fot". - jeg vet dog ikke om informasjon er korrekt, men kan trolig gi en pekepinne på hvilken brusk som er skadet/borte og hvor smertene sitter. For mitt vedkommende mener jeg å huske at så godt som all brusk var borte.

 

Husker nesten ikke noe fra tiden før operasjon i 1997. Vet bare at jeg sluttet å gå turer. Gikk kun det jeg måtte i hverdagen.

 

Fra 2006 husker jeg noe mer. Tenk deg avslutningen av leggbeinet og overgangen til ankelen. Hadde tre smerte punkt: bak og foran ankel kulen og mot innsiden av foten (på samme høyde. Smertene var stinkende, dype og intense. Gjerne ved hvile. I tillegg hadde jeg ofte en følelse av at en bred kniv ble stukket inn i leddet på fremsiden av ankelkulen og lirket på. Når jeg beveget meg hadde jeg ofte følelsen av at leddene bare fløt ut og at ankelen sviktet.

 

Ved smerter klarte jeg ikke å ha noen trykk eller belastning på foten. Når jeg skulle sove lå jeg f.eks med foten utenfor madrasser og uten dyne.

 

Vet ikke om dette ga deg noen svar, men er nok det jeg kan bidra med.

 

Er du selv til vurdering for avstiving?

 

Lykke til!

Greit. Det er subtalar-leddet ditt som har utviklet artrose pga slitasje, men hvordan ble det etter operasjon? Hvordan var smertene før du falt?

 

Hvordan ser fotstillingen ut? hul/plattfot - i hvilken grad? Det er viktig å finne ut om smertene stammer fra artrosen eller om det er muskulært. Best om du tar et bilde av fotstilling fra side, front og bakside. I tillegg kan du merke smertepunktene nøyaktig.

[Robert A]

Hei. Jeg fikk ankelen knust under motorsykkelen i 2012. Jeg bor i Trondheim og var svært heldig som hadde St.Olav hospital med noen av landets beste kiruger. som reddet ankelen og alt så bra ut. Men jeg hadde smerter hele tida og som ikke ga seg. Sammen med fagfolkene vurderte jeg bl.a. ankelprotese. Jeg var akkurat som deg veldig! bekymret. Jeg har vært aktiv alpinist, og jeg er veldig aktiv på alle måter.

Jeg avstivet ankelen etter ett år, og har ny hverdag uten konstante smerter. Mine begrensninger er at jeg ikke kan løpe (blir en slags galopp :-) ) og at jeg ikke kan holde på så lenge som før uten at jeg får svi for det etterpå. Og jeg er aktiv hele døgnet som bedriftsleder og eget hus, utleiegård, hytter osv. Men jeg tror ikke det er bare ankelavstivningen i seg selv, men også de 5 operasjonene har skylda. Jeg har dårlig blodomløp, og foten kan bli kald og øm. Jeg benytter flystrømpe på foten hele tida for å unngå hovning/vannansamling. Mine forandringer i livet er at jeg sykler (hele tida, perfekt!) i stedet for å gå. Jeg kjører alpint fullt ut (lagt om knestilling litt den ene veien ( ved skadd fot på ytterski), har også bygd opp hælen litt i skoa, kappet til en ekstra såle. Når jeg går benytter jeg vrista som ledd, og ingen ser at jeg har stiv ankel (ikke får jeg springer). I starten ble jeg sliten i vrista fordi den benyttes jo mye mer enn før. Ellers unngår jeg å hoppe ned fra høyde på den foten (som egentlig er min "rette" fot). Så begrensningene ligger der (i hodet..) for å unngå smerte når kvelden kommer. Jeg tar også en time foran TV eller med avisa før jeg køyer. Jeg trener på treningsenter 3 ganger i uka (positiv effekt av ulykken), kunne vært flinkere med øvelse balansebrett. Så oppsummert gjør jeg alt som før, danser, går på ski, sykler, men ingen løping, kortere gåturer, og å unngå støt og tung last. Bæring av unger, glem det, de har friske føtter selv. 

Et tips kan være at jeg bruker innimellom Relifex (daglig medisin for rematikere) når jeg vet jeg skal gjøre lengre økter av noe slag. Starter da dagen FØR med det. Hjelper meg veldig og da er jeg så godt som smertefri etterpå. Jeg liker egentlig ikke tabletter, men burde egentlig bare slutte å tenke sånn. Selskap med dansing, lange dager på ski er jo gjerne planlagt. Og en ting til: jeg har bare 2 års erfaring, alle sier at det tar lengre tid å bli helt "frisk". 

Jeg anbefaler deg å bli kvitt smertene, de tærer og ødelegger deg. Kjør på, dette er ikke verdens ende ;-)    

 

[Kaprimo]

Hei, Jeg gjorde avstivning av venstre ankel i slutten av februar så nå går jeg på krykker og støvel. Skal også stive av høyre ankelen i slutten av året. Jeg vil da ha gått gjennom 11 operasjoner til sammen i de to anklene (3 i venstre og 8 i høyre)

 

Er overlykkelig over endelig å ha få gjort en avstivning slik at jeg kanskje etter 17 år med smerter i en alder av 31 kan få oppleve smertefrihet. Ihvertfall betydlig mindre enn nå. Hos meg har leger pga min unge alder vært veldig negativ til å gjennomføre avstivning siden det er et stort og endelig inngrep, men som jeg sa til dem sist. Er krevende å gjøre like operasjoner gang på gang med samme resultat - at brusken løsner og smertene blir bare verre. Har fått atrose i begge anklene. Så sa at jeg stadig hører at jeg er ung til å gjennomføre avstivning, men hva er aldersgrensen på å slippe å ha vondt hele tiden når jeg går. Noen ganger når begge anklene låser seg så kommer jeg meg ikke på jobb for har jo ingen bein å gå på. Så leser at folk er skeptiske til avstivning, men i mitt tilfelle er jeg glad for det. Skal følge opp med hvordan det går. Om det blir vellykket Men uansett blir det nok bedre enn det er nå.

 

Bakgrunn: Snowboardfall med kraftig vridning i høyre ankel. Hørte det knakk. Hadde store smerter etterpå og gikk til flere leger. Ble tatt røntgen, men ingen oppdaget noe galt så ble skyldt på voksesmerter. Kom meg etter flere år til spesialist hvor det ble oppdaget løs brusk. Gjorde min første atroskopi med fjerning av brusk. Ble ikke bra. Ble sendt til nytt sykehus. Forberedte brusktransplantasjon, men da inngrepet ble gjort ble det oppdaget løs brusk så de avbrøt brusktransplantasjonen og fjernet den løse brusken. Ble fortsatt ikke bra. Pekte til smerter en annen plass, men fikk beskjed det ikke var mer å gjøre. Beste var å finne en måte å leve med smertene på. Prøvde det. Gikk til fysioterapi og forsøkte leve med smertene. Ga opp og dro til et nytt sted. Ble gjort noe bilder og undersøkelser. Ble da oppdaget at jeg hadde gått med et brudd i 7 år i tillegg til løs brusk. Kom derfor inn igjen å gjorde atroskopi med fjerning av både brusk og bein i håp om at jeg nå skulle bli bra. Det ble jeg uheldigvis ikke. Fikk derfor igjen beskjed om at dette måtte jeg finne en måte å leve på. Prøvde. Fant ut det var uaktuelt å ha så vondt resten av mitt liv. Kom meg til ny spesialist og nytt sykehus. Der ble det avtalt å stive av ankelen som beste alternativ. Var kjempeglad selv om jeg på det tidspunktet var 24. Men legen ble syk på operasjonsdagen og en annen tok over. Han oppdaget løs brusk som så mange før og fant ut at avstivning på så ung person var ikke riktig når man kunne gjøre en enkel atroskopi med fjerning av brusk. Våknet opp glad med tanke på at endelig skulle smerter og operasjoner være over. Men da jeg oppdaget det var gjort lik operasjon som hadde misslykket så mange ganger før ble jeg fortvilet for visste jeg nå måtte gå gjennom tilheling og opptrening til ingen nytte. Den ville bli mislykket. Som sant var 10mnd etter var jeg tilbake å gjorde en brusktransplantasjon (denne gangen gjennomførte de den selv om det denne gangen også ble oppdaget løs brusk. Dette var i 2010. Ble litt bedre, men pga bakgrunnen var leddet såpass slitt av tidligere operasjoner, at jeg fortsatt hadde smerter, men ikke låsninger på sammr måte. Brusktransplantasjonen var veldig krevende og smertefull så tok en pause fra alt sammen. Prøvde finne en måte å fungere på. Gikk greit nok. På det tidspunktet hadde jeg mange års trening med å leve med plagene.

 

Men så uheldigheten slo til. I 2012 vrikket jeg venstre ankel og pga mange års overbelastning på det leddet viste det seg at et enkelt lite overtråkk var nok til at brusken løsnet i den ankelen også i tillegg til at jeg fikk et infarkt i beinet. Det gikk heldigvis tilbake, men jeg havnet tilbake til sykehuset. Fant ut at siden dette var et annet ledd som aldri hadde gjennomgått skader som det andre skulle vi prøve atroskopi med fjerning av brusk. Denne var desverre ikke vellykket. Brusken løsnet. Avtalen var å da ta en brusktransplantasjon som neste, men de ønsket et forsøk til for også å kunne undersøke egnetheten for å gjennomføre en brusktransplantasjon. Den viste seg å gå dårlig. Ankelleddet var for dårlig til å gjennonføre brusktransplantasjon.

 

Jeg stod derfor igjen med alternativene:

Avstivning eller protese. Og siden ingen av alternativene var ønsket å gjennonføte pga ung alder gjorde jeg nytt forsøk på å fungere med smertene. Denne gangen hadde jeg smerter i begge anklene og til tider havnet jeg på krykker i lenger perioder eller når begge låste seg samtidig kom jeg meg ingen plass.

 

Så etter mye diskutering rundt hvilke alternativ som er mest sjanse for å bli vellykket er jeg overlykkelig for å gjennomføre avstivninger. Vet det vil bli stivere og at noen ting vil bli vanskeligere, men i mitt tilfelle vil denne opwrasjonen gi meg mye av livet tilbake. Jeg vil kunne bli mer aktiv igjen, bli med på mer ting og best av alt - jeg vil mest sansynlig kunne bevege meg uten konstante smerter!!

 

Skal holde dere oppdatert på hvordan det går til alle som er skeptiske til en slik type operasjon :-)

[jae-ols]

Hei.

 

For to år siden gikk jeg realt på trynet og brakk beinet flere steder i tillegg til å ødelegge ankelen.

 

Ankelen ble operert men jeg slet fortsatt med mye smerter. Etter et år ble ankelen operert på nytt, men smertene forsvinner ikke.

 

Har vært på kontroll på Ullevål hvor de har slått fast at det nå ikke er mer brusk i ankelleddet og det eneste de kan gjøre for meg nå er å stive av ankelen.

 

Jeg er skeptisk til å stive av ankelen selv om dette mest sannsynlig vil fjerne smertene. Jeg har to aktive barn og jeg ønsker jo så godt jeg kan å følge opp disse i aktivitet. Pr nå har jeg mulighet til å gå på langrenn samt gå i ulent terreng, men får da en real smell som fører til at jeg har store smerter i noen dager etterpå.

Dersom jeg går for avstivning av ankel ser jeg for meg at det blir problematisk å gå langrenn, få på seg slalomstøvler, gå i ulent terreng osv samt at det er en irreversibel operasjon, så skulle jeg angre meg så er det ingen vei tilbake. Har hørt at det forskes på å kunne rekonstruere brusk men har ingen anelse hvor langt man har kommet i dette arbeidet.

 

Noen som har erfaringer med avstivet ankel som kan dele litt av sin hverdag, hva er bra, hvilke hindringer møter du etter en slik operasjon, begrensninger osv. Vil bare være klar over hva jeg evt går til dersom jeg tar dette skrittet. Er nokså slitsomt å gå med smerter hele tiden også... Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc

Jeg har avstivet ankel, fikk det gjort i 1987. Da var ankelen operert flere ganger uten at det ble bra. Jeg brakk ankelen i 1977, det styggeste bruddet han hadde sett sa legen. Etter avstivningen har det vært både og. Den store ulempen er at du ikke kan løpe lenger, og det er jo et stort tap. For meg var det eneste mulighet, fordi jeg hadde mye smerter. Har vært bra i flere år nå. Men går jeg en lang tur så kjenner jeg det dagen etter. Det blir ømt. Det er bedre å avstive en å gå med smerter er min erfaring. Ønsker deg lykke til! 

[pletten3107]

 

Hei.

 

For to år siden gikk jeg realt på trynet og brakk beinet flere steder i tillegg til å ødelegge ankelen.

 

Ankelen ble operert men jeg slet fortsatt med mye smerter. Etter et år ble ankelen operert på nytt, men smertene forsvinner ikke.

 

Har vært på kontroll på Ullevål hvor de har slått fast at det nå ikke er mer brusk i ankelleddet og det eneste de kan gjøre for meg nå er å stive av ankelen.

 

Jeg er skeptisk til å stive av ankelen selv om dette mest sannsynlig vil fjerne smertene. Jeg har to aktive barn og jeg ønsker jo så godt jeg kan å følge opp disse i aktivitet. Pr nå har jeg mulighet til å gå på langrenn samt gå i ulent terreng, men får da en real smell som fører til at jeg har store smerter i noen dager etterpå.

Dersom jeg går for avstivning av ankel ser jeg for meg at det blir problematisk å gå langrenn, få på seg slalomstøvler, gå i ulent terreng osv samt at det er en irreversibel operasjon, så skulle jeg angre meg så er det ingen vei tilbake. Har hørt at det forskes på å kunne rekonstruere brusk men har ingen anelse hvor langt man har kommet i dette arbeidet.

 

Noen som har erfaringer med avstivet ankel som kan dele litt av sin hverdag, hva er bra, hvilke hindringer møter du etter en slik operasjon, begrensninger osv. Vil bare være klar over hva jeg evt går til dersom jeg tar dette skrittet. Er nokså slitsomt å gå med smerter hele tiden også... Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc Anonym poster: 70892694d07a32fc08b0f10eaae11fcc

Jeg har avstivet ankel, fikk det gjort i 1987. Da var ankelen operert flere ganger uten at det ble bra. Jeg brakk ankelen i 1977, det styggeste bruddet han hadde sett sa legen. Etter avstivningen har det vært både og. Den store ulempen er at du ikke kan løpe lenger, og det er jo et stort tap. For meg var det eneste mulighet, fordi jeg hadde mye smerter. Har vært bra i flere år nå. Men går jeg en lang tur så kjenner jeg det dagen etter. Det blir ømt. Det er bedre å avstive en å gå med smerter er min erfaring. Ønsker deg lykke til! 

 

Jeg må snart ta motet til meg å få avstivet ankel, da jeg nå har konstant smerter. Det er vel noe gikt også. Hvor ble du operert og er det kun en operasjon ? Hvor lang tid tok det før du var opp å gå og var det mye trening. Går du med sko som har "rullesåle" ? Om det er høyre fot, hvordan er det å kjøre bil? Her var det mange spørsmål og jeg takker på forhånd for svar.

[jae-ols]

Jeg fikk avstivet venstre ankel i 1987. Var ute av "drift" i minst et halvt år. Så¨gikk det bra, det fungerte bra lenge. Så måtte jeg inn å ta ut skruene fordi det gjorde vondt i ankelen. Så gikk det bra lenge, flere år faktisk. Men i 2003 måtte jeg igjen opereres, da hadde jeg hatt smerter en god stund. Etter det har det vært greit, men helt bra blir det ikke. Jeg ble operert ved Det som den gang het Regionsykehuset i Trondheim, (nå St. Olav) Jeg går lange turer og merker ikke så mye, men går jeg for langt, så blir det ømt der nede. En finner ut hvor mye man kan belaste. Og jeg har oppbygde sko, noe som hjelper veldig godt. Så det har nå gått 30 år siden ankelen ble avstivet. Men det som er verst er å ikke kunne løpe. Jeg trente mye løping før 1987, og var godt trent. Men valget er ganske enkelt: Gå med konstante smerter eller å avstive. For meg var det et klokt valg. Bilkjøring går helt utmerket. Lykke til! 

[Rolerv]

Heisann, Jeg brakk Talus knokkelen (ankel) med stor dislokasjon for 9 måneder siden. Klarer fortsatt ikke å gå særlig langt uten smerter (100 meter) til tross for vellykkede operasjoner og nesten 5 måneder på krykker. Her er det stor utfordring i forhold til blodforsyning og nekrose. Hvor lenge må jeg vente før dette viser seg å evt gå bra eller ikke? Jeg forbereder meg mentalt på det verste (avstivning), men frykter dette ikke. Er bare interessert å vite (av dem som har gjort dette) hva som er begrensninger i hverdagen. Trapper, bilkjøring, stiger og balanse? Hva med trening. Jogging er ikke gøy likevel, men hvor langt kan jeg forvente å kunne gå på fjellturer. Hva med f.eks Besseggen. Hva med langrenn? Mange spørsmål, menhåper noen kan svare litt om utfordringene med avstivet ankel (trippel artrodese).

[jae-ols]

Heisann, Jeg brakk Talus knokkelen (ankel) med stor dislokasjon for 9 måneder siden. Klarer fortsatt ikke å gå særlig langt uten smerter (100 meter) til tross for vellykkede operasjoner og nesten 5 måneder på krykker. Her er det stor utfordring i forhold til blodforsyning og nekrose. Hvor lenge må jeg vente før dette viser seg å evt gå bra eller ikke? Jeg forbereder meg mentalt på det verste (avstivning), men frykter dette ikke. Er bare interessert å vite (av dem som har gjort dette) hva som er begrensninger i hverdagen. Trapper, bilkjøring, stiger og balanse? Hva med trening. Jogging er ikke gøy likevel, men hvor langt kan jeg forvente å kunne gå på fjellturer. Hva med f.eks Besseggen. Hva med langrenn? Mange spørsmål, menhåper noen kan svare litt om utfordringene med avstivet ankel (trippel artrodese).

Jeg har skrevet endel om dette i post #19, du får begrensninger, helt klart. Går jeg en time på flat mark, er det vondt dagen etter. Langrenn har jeg ikke prøvd. Har hatt avstivet ankel i 30 år nå og har endel erfaringer. Jogging er utelukket, du har ikke bevegelse i ankelleddet. Men du kan gå meget bra. Jeg merker det nesten ikke i mitt daglige liv. Jeg kan ikke gå i kupert terreng, da blir det veldig vondt. Så det er utelukket for min del. For meg var det et enkelt valg, jeg hadde veldig vondt i foten og greide ikke å gå skikkelig. For mange er avstivning den beste løsningen. Håper du ble litt klokere