Veldig lett for å såre andre

[AnonymDiskusjon]

Ok, hvordan skal jeg begynne.

Jo, jeg har et lite problem. Jeg kan ikke lese andres følelser (hmm, spesielt jenters..), og kan ikke helt se den grensa mellom "upassende" og morsomt, og slikt. (ok, dette blir et rotete inlegg...),

F.eks. har jeg veldig lett for å komme med en del sarkastiske (støtende?) vitser, som hvertfall jeg syns er morsomme.. men ikke alltid alle andre, men jeg skjønner rett og slett ikke at de er sårende før noen faktisk sier det. Og at andre er lei seg, eller bare i dårlig humør går meg rett forbi, med mindre de strigråter...

 

Ok, jeg vet ikke en gang hva jeg spør om lenger, prøv på nytt:

 

Noen som har noen tips for å bli litt mer "sosialt smart", og ikke ufrivillig såre venner?

Anonym poster: 22697fccd07ef4ac6b7df28a3dc27b89

[gitartrulte]

Aldri tull om at jenter er feite eller stygge. Uansett hvor god selvtillit det ser ut som den jenta har, og uansett hvor mye hun ler det bort, kan det fortsatt såre noe jævlig. De to ordene, pluss hore, er noe du aldri skal si til en jente, uansett hvem/hva/hvor/hvordan.

 

Hvis du absolutt må tulle med ting som kan misforstås og såre folk, vits om deg selv. Den eneste som virkelig tåler vitsene dine og vet det ikke ligger noe i dem, er deg.

[AnonymDiskusjon]

Aldri tull om at jenter er feite eller stygge. Uansett hvor god selvtillit det ser ut som den jenta har, og uansett hvor mye hun ler det bort, kan det fortsatt såre noe jævlig. De to ordene, pluss hore, er noe du aldri skal si til en jente, uansett hvem/hva/hvor/hvordan.

 

Hvis du absolutt må tulle med ting som kan misforstås og såre folk, vits om deg selv. Den eneste som virkelig tåler vitsene dine og vet det ikke ligger noe i dem, er deg.

 

Hm, får prøve. Men det kommer som en jævla refleks, skulle tru eg var komikar Anonym poster: 22697fccd07ef4ac6b7df28a3dc27b89

[aomt]

Om du var komiker, så trur eg du ville ikkje fått nok mat te vann og brød ein gong!

[weebl]

Det er en læringssak dette med hva som støter folk og ikke, det kommer etter hvert, mange bruker det også som en forsvarsmekanisme når de er nervøse.

[Chondrin]

"You know, I don't care if people get offended by the things I say. Offence is something taken, not given. If I make a joke about teletubbies, you might find that offencive. What do I know? Maybe you've been raped by one" - Paul Chowdry, standupkomiker, løs quote tatt fra hukommelsen.

 

Det er to ting jeg lurer på. 1. Hva slags bemerkninger er det? 2. I hvilke settinger er det snakk om?

 

En vits kan være morsom i en setting, men ikke i en annen. En voldtektsvits kan være morsom når du sitter i stua med et par kompiser, men kanskje ikke like bra dersom du forteller den i kantina på skolen hvor det sitter en hel haug folk du kanskje ikke kjenner i det hele tatt.

 

Dessuten må du levere vitsen. Se på Jimmy Carr her: http://www.youtube.com/watch?v=h-7PeL7_xWc . Måten han leverer vitsene (pluss det faktum at det er forventet at han skal vitse) gjør hele greia morsom. Også for de som blir "teaset". Gjør du det steinkaldt på legekontoret vil det naturligvis ikke bli like bra resultat.

 

Selvsagt, du må også beregne avstanden fra en vits til en annen. Om ei jente (eller gutt for den saks skyld) sier noe korttenkt kan du ta en "blondinevits", men om du fortsetter å gjøre det mot den personen hver gang du ser ho/han så blir de lei.

 

 

Edit: Så en skrev "vits om deg selv". Absolutt en god idè...Innimellom. Om du gjør det hele tiden vil du bli sett på som usikker. Da er det bedre å droppe vitsing i det hele tatt.

Endret 18. februar 2013 av Chondrin

[Moose Murders]

Jo, jeg har et lite problem. Jeg kan ikke lese andres følelser (hmm, spesielt jenters..), og kan ikke helt se den grensa mellom "upassende" og morsomt, og slikt. (ok, dette blir et rotete inlegg...),

 

Noen som har noen tips for å bli litt mer "sosialt smart", og ikke ufrivillig såre venner?

 

Jeg har/har hatt nøyaktig samme problem!

 

Jeg tror trening er det eneste som kan forbedre evnen til å se hvor grensen går. Men som andre har nevnt her, er min taktikk å være like sarkastisk på egne vegne som på andres. Etter hvert skjønner folk at du bare tøyser.

 

Det er også smart å skaffe seg en sparringspartner. flere av mine venner er like spydige som meg, og vi er gjerne neådeløse mot hverandre foran andre,

 

Likevel er det viktig å vite hvor grensen går. Det er ofte greit å tulle med ting som folk selv tuller med, men ikke med ting som de faktisk er lei seg for.

 

Så en skrev "vits om deg selv". Absolutt en god idè...Innimellom. Om du gjør det hele tiden vil du bli sett på som usikker.

 

Hva så? Flere av de nærmeste vennene mine er noen av de morsomste og mest sympatiske folka jeg veit om (og dette er ganske objektivt). De er også både sarkastiske, vitser ganske nådeløst om seg selv og er også på mange måter usikre på seg selv (selv om de er steintrygge på andre områder). Det gjør dem bare mer sympatiske.

Endret 23. februar 2013 av Moose Murders

[nosferatus]

Jeg ser problemet, har ikke det samme selv der jeg vet ofte hvor grensen går, men pusher den ofte til grensen. Er uenig om at man aldri skal tulle med en jentes utseende osv, fordi dette kan være en perfekt måte å erte en jente på, det handler kun om hvordan du legger det fram. Hvis du legger det fram på skikkelig måte kan du omtrent si hva som helst. Hvis du er en interessant person og er flink på dette emnet kan det heller framstå som en vits, altså noe hun vil le av og du vil få bedre kontakt.