Hva eksisterer?

Andromeda§ · 5. mars 2013

Slapp av - jeg svarte på det som jeg trodde var generelle spørsmål angående buddhismen, og litt om egne metoder. Hvis du har lyst på korrekt kunnskap, så finner du mange gode siter ved å søke litt.

Jeg er heller ingen veileder innenfor filosofien og metodene, men kan si at de virker for min del, så får du selv finne ut hva du vil

Lykke til

Andromeda§ · 5. mars 2013

Hvorfor skal jeg slappe av? Jeg anser meg for å være relativt slapp allerede.

Da har du misforstått. Jeg trenger ikke informasjon om buddhismen. Jeg annså meg selv som buddhist i flere år, helt til jeg endelig en dag innså at ved å kalle seg "noe" og begrense sitt syn og sin bevissthet - fordi man inbiller seg at man har mer eller mindre funnet en sannhet - er unødvendig. Universet mister ikke sin magi selv om vi ikke forstår/vet alt.

Men dette er meg.

Jeg lurte bare på om du kunne argumentere for det du tror på. Jeg er fortsatt interessert i å høre. Og det har ikke vært meningen å fornærme deg. Jeg kan dessverre være veldig direkte til tider

5. mars 2013

Da er vi forskjellige buddhister. For meg er det mot buddhismens natur å diskutere den. Det var jo litt rart at du ikke like godt sa fra om at du har nok kunnskaper om buddhismen

Andromeda§ · 5. mars 2013

Da er vi forskjellige buddhister. For meg er det mot buddhismens natur å diskutere den. Det var jo litt rart at du ikke like godt sa fra om at du har nok kunnskaper om buddhismen

Hm. Da er det merkelig at du kunne diskutere den før plutselig spørsmålene ble for vanskelige å argumentere mot

5. mars 2013

Du forstår hverken siteringer, eller hva jeg mener med "buddhismens natur", i en diskusjonsramme

Og jeg kommer ikke til å løse den gåten for deg - det får være noe du kan sysle med, hvis det er interessant nok

Andromeda§ · 5. mars 2013

Det går dessverre ikke helt slik jeg ønsker fra min tlf.

Jeg ser ikke sammenhengen mellom min telefons siteringsevne og forståelsen av buddhismens natur?

Det bygger vel bare opp min påstand om at du ikke kan argumentere for det du tror på, noe som kommer tydelig frem i hvordan du forsøker å vri deg unna en saklig diskusjon.

Pass deg for undertonen i innleggende dine, er ikke du en tilhenger av troen på karma?

Jeg er ikke her for å skape dårlig stemning. Jeg forsøker å få deg til å svare på spørsmålene jeg stilte, som er helt grunnleggende spørsmål og som buddhister før deg har svart meg mer enn gjerne på. Jeg er opptatt av å høre forskjellige synspunkter og meninger for å kunne ha debatt og lære. Om du ikke ønsker det, så er det ikke noe i veien for at vi ikke diskuterer buddhismen, dog jeg stiller meg uforstående med tanke på dine tidligere innlegg som tar for seg akkurat dette.

5. mars 2013

Da vil jeg avslutte med å si at du har en fordekt måte å tilnærme deg meg på - og du kan sammenligne meg med akkurat det som passer deg

Andromeda§ · 5. mars 2013

Hvorfor har jeg det?

Jeg prøver ikke å sammenligne deg med noen eller noe? Jeg forsøker å skape debatt med å få deg til å forklare meg spørsmålene jeg stilte, rett og slett fordi at emnet (tro/religion/vitenskap) interesserer meg dypt.

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du ikke vil fortsette der diskusjonen glapp.

Men det går helt fint.

Ønsker deg en fin kveld videre

SleepHead · 8. mars 2013

Eureka! ....men på den annen side, så levde nok Nagarjuna i selvtilfredshet med dette svaret helt til et irriterende spørsmål dukket opp: men hva betyr det egentlig at ingenting egentlig eksisterer? Har jeg bare på en måte snudd problemet på hodet?

Hvis du har problemer med å forstå hva som er virkelig eller ikke har man ett av de mest åpenbare symptomene til schizofreni. Dette er ikke farlig, det bare gir vanskeligere utfordringer i livet.

Jeg har ikke dette, men jeg har en nær venn som har det. Han får jevnt å trutt den sterke følelsen av at ingenting eksisterer, der alt er logisk i hans hode, han går i en psykose der all logikk som går imot hans virkelighetsoppfattning i det øyeblikket blir ignorert.- Alt eksisterer, noen som tror noe annet kan ha ett lite problem.

9. mars 2013

Hvis du har problemer med å forstå hva som er virkelig eller ikke har man ett av de mest åpenbare symptomene til schizofreni. Dette er ikke farlig, det bare gir vanskeligere utfordringer i livet.

Jeg har ikke dette, men jeg har en nær venn som har det. Han får jevnt å trutt den sterke følelsen av at ingenting eksisterer, der alt er logisk i hans hode, han går i en psykose der all logikk som går imot hans virkelighetsoppfattning i det øyeblikket blir ignorert.- Alt eksisterer, noen som tror noe annet kan ha ett lite problem.

Kan du bare holde kjeft

Mr.M · 9. mars 2013

kan noen dyr gjøre en dårlig handling?

Nei. Dyr er ikke onde i seg selv, de følger bare instinkt.

Dog har mennesker opp gjennom tiden trodd det. Feks. England på 1300-1400-tallet dro man forskjellig dyr inn i domstolene for å idømme dem straff og bannlysning. Bla. annet leste jeg om ei bikkje (tispe) som hadde dratt med seg noe kjøttvarer fra en slakter, og som senere ble dømt. Valpene hennes ble dog "frikjent på grunn av sin unge alder og morens dårlige påvirkning"

Stusser sånn sett over at National Geographic Channel i vår tidsalder sender dyreprogram med forskjellige titler som nærmest henspeiler til at dyr er utspekulert onde.

Anatman · 10. mars 2013

- Alt eksisterer, noen som tror noe annet kan ha ett lite problem.

Hva mener du med alt her?

Anatman · 10. mars 2013

- Alt eksisterer, noen som tror noe annet kan ha ett lite problem.

Begrepet eksisterer er et totalt overflødig tulle begrep. Eksempelvis så har jeg min mobil i hånden som jeg skriver dette på. Jeg kan både se den og føle den. Jeg trenger den og bruker den til mye. Jeg liker den. Jeg kunne sikkert nevnt mer også. Men jeg ser ikke hvorfor det skal være nødvendig at den eksisterer? Hvilken forskjell ville det utgjøre?

Man kan da vitterlig forholde seg til virkeligheten på en rasjonell måte uten å mene at den eksisterer. For egenskapen å eksistere sier ingenting om det objektet du beskiver

SleepHead · 10. mars 2013

Begrepet eksisterer er et totalt overflødig tulle begrep. Eksempelvis så har jeg min mobil i hånden som jeg skriver dette på. Jeg kan både se den og føle den. Jeg trenger den og bruker den til mye. Jeg liker den. Jeg kunne sikkert nevnt mer også. Men jeg ser ikke hvorfor det skal være nødvendig at den eksisterer? Hvilken forskjell ville det utgjøre?

Man kan da vitterlig forholde seg til virkeligheten på en rasjonell måte uten å mene at den eksisterer. For egenskapen å eksistere sier ingenting om det objektet du beskiver

ett tullebegrep?

Begrepet eksistens, det å være, to exist, to be er ett begrep som er diskutert i over tusen år av både små og store filosofer. Det at du mener dette er ett tullebegrep er greit for meg, men jeg er uenig. Det er ett begrep som har startet alle de store religionene, alle de største spørsmålene og flertallige store mennesker har blitt drevet av spørsmålet hvorfor eksisterer vi.

Noen mener man må kunne tenke, altså reflektrere og resonere for å kunne eksistere, men dette fjerner eksistensen av alt rundt oss, trær, steiner, vann, luft, jorden, verdensrommet o.s.v.

I mine øyne en tankefelle. Det er ett begrep som starter mange tanker, noen klarer ikke takle disse tankene.

Det som ikke eksisterer er følelser. Da to av kriteriene i eksistens er at det kan bevises i både rom og tid, en følelse har ikke en eksistens i rom, bare i tid; ergo ikke i eksistens. du spørr ikke folk "Hvor er du sint?" for å gi ett dårlig, men riktig eksempel.

Noen mener også at det eneste som eksisterer er det man selv oppfatter med sansene sine. Da verden blir filtrert gjennom disse og hvert enkelt individ har selv en egen form for eksistens. Noen har også oppfattningen av at om du da dør, vil alt slutte å eksistere. Desverre er det slik at verden eksisterer, enten du liker det eller ikke.

De som mener ingenting eksisterer benekter bare verdens eksistens, som så mange andre også gjør; gjennom for eksempel religion.

SleepHead · 10. mars 2013

Kan du bare holde kjeft

hvorfor det?

Anatman · 10. mars 2013

ett tullebegrep?

Begrepet eksistens, det å være, to exist, to be er ett begrep som er diskutert i over tusen år av både små og store filosofer. Det at du mener dette er ett tullebegrep er greit for meg, men jeg er uenig. Det er ett begrep som har startet alle de store religionene, alle de største spørsmålene og flertallige store mennesker har blitt drevet av spørsmålet hvorfor eksisterer vi.

Noen mener man må kunne tenke, altså reflektrere og resonere for å kunne eksistere, men dette fjerner eksistensen av alt rundt oss, trær, steiner, vann, luft, jorden, verdensrommet o.s.v.

I mine øyne en tankefelle. Det er ett begrep som starter mange tanker, noen klarer ikke takle disse tankene.

Det som ikke eksisterer er følelser. Da to av kriteriene i eksistens er at det kan bevises i både rom og tid, en følelse har ikke en eksistens i rom, bare i tid; ergo ikke i eksistens. du spørr ikke folk "Hvor er du sint?" for å gi ett dårlig, men riktig eksempel.

Noen mener også at det eneste som eksisterer er det man selv oppfatter med sansene sine. Da verden blir filtrert gjennom disse og hvert enkelt individ har selv en egen form for eksistens. Noen har også oppfattningen av at om du da dør, vil alt slutte å eksistere. Desverre er det slik at verden eksisterer, enten du liker det eller ikke.

De som mener ingenting eksisterer benekter bare verdens eksistens, som så mange andre også gjør; gjennom for eksempel religion.

Finner ikke et enneste godt argument i den lange teksten din som taler for at eksistens er en nøvendig egenskap ved virkeligheten. Det er vel med eksistens som med følelser