Hvorfor kan vi ikke se Gud?

[Den åttende profet]

Hvorfor kan vi ikke se Gud?

 

 

En klok reklamefilm sa en gang: "Det enkle er ofte det beste".

 

Det enkle svaret på dette spørsmålet forklarer også uendelig mye. Alle biter faller på plass hvis man godtar dette svaret. Det passer perfekt inn.

[Abigor]

Egoet er hverken enklest eller best.

[Gjest Bruker-95147]

Det handler om å se på det som skjer uten å ordlegge/forklare - altså: bare se tingene akkurat som en barn uten forhistorie og fordommer. Når du sier: å for en fin solnedgang - da har du slutte å se på "miraklet", og ser bare på dine egne ord, og så fyller hjernen din på med det som den vet passer fint for deg.

 

Så det enkleste og beste er å sette fra seg egoet/personen hjemme, før man går ut å ser på den nydelige solnedgangen

 

[FullColor]

Det er flott at du prøver IHS, men et tips fra meg er ikke på denne måten, for du vil bare bli trøtt, for de vil ikke høre. Akkurat som det står skrevet. De vil see men ikke skjelne, høre men ikke forstå. Og dåren har sagt i sitt hjerte det finnes ingen Gud.

 

De vil heller spotte de ting de ikke kjenner eller forstår, og dommen hviler over dem, men de forstår det ikke.

 

Men IHS det vil komme en tid, da visse ting som bare har vært synelig av tro, vil bli synelig for alle. Og menneskers hjerter vil bli fylt med frykt når de begynner og se de ting som har vært talt om fra gamlere tider. Vær vis, og frels dem som vil blir reddet, og trett deg ikke ut bare på fordømmelsens barn.

Endret 28. mai 2013 av FullSpectrum

[Abigor]

Så det enkleste og beste er å sette fra seg egoet/personen hjemme, før man går ut å ser på den nydelige solnedgangen

 

Istedenfor å forkynne den absolutte sanne solnedgangen man så igår her på forumet.

[Gjest Bruker-95147]

Istedenfor å forkynne den absolutte sanne solnedgangen man så igår her på forumet.

 

Ingen kan fullt ut beskrive en solnedgang, den må man erfare selv, derfor skal man lukke ørene litt passe for de som påstår at "sånn ser solnedgangen ut"

 

Men det er helt greit at masse forskjellige folk ser en solnedgang

Endret 28. mai 2013 av Bruker-95147

[Abigor]

Det er en hel masse folk som ser den absolutte eneste sannheten om solen i horisonten. Men de klarer ikke engang enes om solen går opp eller ned.

 

Og de forteller av hjertens lyst om sin solnedgang her på forumet. Sin egen, absolutte solnedgang.

Endret 28. mai 2013 av Abigor

[Gjest Bruker-95147]

Det er en hel masse folk som ser den absolutte eneste sannheten om solen i horisonten. Men de klarer ikke engang enes om solen går opp eller ned.

 

Og de forteller av hjertens lyst om sin solnedgang her på forumet. Sin egen, absolutte solnedgang.

 

Enig - man blir bare dritlei av den samme støyen, satt forøvrig å kikket på denne lille opplysningen ("Chan": meditasjon - "dharma": filosofien/læren):

 

1. Experience Chan! It's not mysterious.

As I see it, it boils down to cause and effect.

Outside the mind there is no Dharma

So how can anybody speak of a heaven beyond?

 

2. Experience Chan! It's not a field of learning.

Learning adds things that can be researched and discussed.

The feel of impressions can't be communicated.

Enlightenment is the only medium of transmission.

 

3. Experience Chan! It's not a lot of questions.

Too many questions is the Chan disease.

The best way is just to observe the noise of the world.

The answer to your questions?

Ask your own heart.

 

4. Experience Chan! It's not the teachings of disciples.

Such speakers are guests from outside the gate.

The Chan which you are hankering to speak about

Only talks about turtles turning into fish.

 

5. Experience Chan! It can't be described.

When you describe it you miss the point.

When you discover that your proofs are without substance

You'll realize that words are nothing but dust.

 

6. Experience Chan! It's experiencing your own nature!

Going with the flow everywhere and always.

When you don't fake it and waste time trying to rub and polish it,

Your Original Self will always shine through brighter than bright.

 

7. Experience Chan! It's like harvesting treasures.

But donate them to others.

You won't need them.

Suddenly everything will appear before you,

Altogether complete and altogether done.

 

8. Experience Chan! Become a follower who when accepted

Learns how to give up his life and his death.

Grasping this carefully he comes to see clearly.

And then he laughs till he topples the Cold Mountain ascetics.

 

9. Experience Chan! It'll require great skepticism;

But great skepticism blocks those detours on the road.

Jump off the lofty peaks of mystery.

Turn your heaven and earth inside out.

 

10. Experience Chan! Ignore that superstitious nonsense

That makes some claim that they've attained Chan.

Foolish beliefs are those of the not-yet-awakened.

And they're the ones who most need the experience of Chan!

 

11. Experience Chan! There's neither distance nor intimacy.

Observation is like a family treasure.

Whether with eyes, ears, body, nose, or tongue -

It's hard to say which is the most amazing to use.

 

12. Experience Chan! There's no class distinction.

The one who bows and the one who is bowed to are a Buddha unit.

The yoke and its lash are tied to each other.

Isn't this our first principle... the one we should most observe?

(Master Xu Yun)

[Mindwheeel]

Joda, man kan se Gud så klart og tydelig som bare det. Her ern tilbake igjen, denne gang i blått:

 

Gud

[RWS]

Joda, man kan se Gud så klart og tydelig som bare det. Her ern tilbake igjen, denne gang i blått:

 

Gud

Så å se tre blå bokstaver på hvit bakgrunn er gud for deg altså? Seriøst?

 

Problemet med gud, alle guder, er at de kun eksisterer i fantasien til folk. Lar men denne fantasien gå over i et føleri der man ved hjelp av kognitiv dissonans og confirmation bias og en stor posrsjon selvbedrageri begynner å tro at religiøse påstander er noen sannhet så innbiller folk seg at de kan føle gud og kan de føle gud så må gud være virkelig...

 

Problemet er at de ikke får dette ut av fantasien sin, hvordan kan de det...

 

De tror derimot at siden flere har de samme fantasiene så forsterkes føleriet, det blir mer sant liksom og de glemmer helt at metodene alle andre kommer frem til det samme er nøyaktig den samme som de selv bruker for å mane frem fantasiene om den guden de tilfeldigvis tror på. (Jeg sier tilfeldigvis, for det er ettertrykkelig bevist at folk tror på den eller den guden ut i fra et geografisk grunnlag, aka født i norge er sannsynligheten større for at du blir kristen, født i bagdad så er sannsynligheten for å bli muslim større etc)

 

En muslim og en kristen er AKKURAT like overbevist om at det er DERES gud de "kjenner" i føleriet de har til den guden de tilfeldigvis er opplært til å tro på..... og det snåle er jo at både muslimen og den kristne er like hellig overbevist om at den andre juger... Men begge deler er føleri på de samme prinsippene, bare med forskjellig gud. Begge må bruke lass på lass med kognitiv dissonans og confirmation bias (iblandet frykt,, lovnader, trussler og vold) for å opprettholde føleriet som veldig ofte starter som en simpel forelskelse...

 

Å være frelst har jeg kommer frem til er å være forelsket. Du ser de samme tingene, evnen til å ikke se feil, magler og helhet er de samme som når man forelsker seg og som alle vet er forelskelse en form for mani der man VIL se kun det gode, det bra og det meningsfulle, selv om det ikke er noe der... Som kvinner som forelsker seg i kvinnemishandlere selv om de vet at de vil bli banket opp... Når forelskelsen røbbes av må man ha påfyll av løgner for å bli overbevist om at det de tror på er riktig og her kommer kognitiv dissonans inn så det suser, for de rettferdiggjør sin tro og forsvarer den på alle mulige måter ved hjelp av KD.

 

Confirmation bias bruker de i den forstand at de bevisst lar være å konfrontere troen sin, da de fleste VET at den ikke er hverken rasjonell eller kan forsvares på noen måte, så de leser/hører/ser KUN på de tingene som støtter det de tror på og lar bevisst, eller ubevisst, kanskje til og med tillært, å informere seg selv om irrasjonaliteten til det de tror på...

 

GRunnen til at vi ikke kan se gud, eller noen av disse påståtte gudene er mest sannsynlig så enkel at det ikke finnes noen gud. Eller hvis det finnes en gud så har vi rett og slett ikke møtt den guden enda. For påstandene er snart to tusen år gamle og hvor er bevisene for disse gudene? Totalt fraværende faktisk... Kun fantasi og føleri og selvbedrag...

[Pinng]

Han er ikke noe fysisk, derfor kan ikke dine fysiske øyne se Ham. Ingen har noensinne sett Gud. Men siden Gud er kjærlighet, kan du føle Gud. Opp gjennom historien har Han vært i mange mennesker, men mest av alt var Han i mennesket Jesus Kristus, som elsket de som trodde på Ham, så mye at Han gav sitt liv, for at de skulle kunne leve et evig liv, i fred og kjærlighet. Noe alle de som tror på Ham og Hans kjærlighet gjør.

 

 

Med den logikken, dersom jeg elsket en person så høyt, at jeg ville dø for ham/hun, ville jeg da vært Gud?

 

Gud blir referert til som noe konkret, men likevel omtalt som noe abstrakt. Her trengs det en utgreiing. Er Gud et spøkelse, en følelse eller en kanin?

 

Hvordan kan man være sikker på at Gud er en mannlig skikkelse?

 

Mennesker har landet på månen, og utforsket store deler av vårt solsystem. Vi har funnet ut hvordan jorden, og alle de andre planetene ble formet. Gud gjorde ikke dette, men partikler og materie. Vi vet at historien om Adam og Eva bare er en fabel. Hvordan kan oppegående mennesker i dag få seg til å tro at resten av de hellige skrifter er troverdige?

[Slimda]

Hvordan kan oppegående mennesker i dag få seg til å tro at resten av de hellige skrifter er troverdige?

Hjernevask. Det er hvordan.

[Mindwheeel]

Så å se tre blå bokstaver på hvit bakgrunn er gud for deg altså? Seriøst?

 

Vi har bokstavene - og vi har alle inntrykkene - og så er det resten.

 

Og resten er ukjent. Samme hvilke ord man velger å bruke, eller hvilke subjektive opplevelser man legger til grunn. Resten forblir ukjent. Som i TOTALLY UKJENT.

 

 

En muslim og en kristen er AKKURAT like overbevist om at det er DERES gud de "kjenner" i føleriet de har til den guden de tilfeldigvis er opplært til å tro på..... og det snåle er jo at både muslimen og den kristne er like hellig overbevist om at den andre juger...

 

Noen av dem mener det, mens andre mener at alle snakker om det samme med ulike ord. Noe som får meg til å tvile på om "kristne" eller "muslimer" i det hele tatt eksisterer. Eller om vi bare ser enda flere ord slenges ut for å manøvrere oss gjennom en virkelighet som er totalt uoversiktlig.

 

 

Men begge deler er føleri på de samme prinsippene, bare med forskjellig gud.

 

 

Eller: Forskjellig begrepsapparat. Som på en eller annen måte har en ting til felles: Inneholder en referanse til noe totalt ukjent.

 

Å være frelst har jeg kommer frem til er å være forelsket. Du ser de samme tingene, evnen til å ikke se feil, magler og helhet er de samme som når man forelsker seg og som alle vet er forelskelse en form for mani der man VIL se kun det gode, det bra og det meningsfulle, selv om det ikke er noe der... Som kvinner som forelsker seg i kvinnemishandlere selv om de vet at de vil bli banket opp... Når forelskelsen røbbes av må man ha påfyll av løgner for å bli overbevist om at det de tror på er riktig og her kommer kognitiv dissonans inn så det suser, for de rettferdiggjør sin tro og forsvarer den på alle mulige måter ved hjelp av KD.

 

Confirmation bias bruker de i den forstand at de bevisst lar være å konfrontere troen sin, da de fleste VET at den ikke er hverken rasjonell eller kan forsvares på noen måte, så de leser/hører/ser KUN på de tingene som støtter det de tror på og lar bevisst, eller ubevisst, kanskje til og med tillært, å informere seg selv om irrasjonaliteten til det de tror på...

 

 

Kanskje vi ALLE lider av dette confirmation bias? Uten at vi vet det? Kanskje også folk som liker å tenke på seg selv som "vitenskapelige" bare har det i en annen form som er overført til de teoriene de liker best?

 

 

GRunnen til at vi ikke kan se gud, eller noen av disse påståtte gudene er mest sannsynlig så enkel at det ikke finnes noen gud. Eller hvis det finnes en gud så har vi rett og slett ikke møtt den guden enda.

 

Eller: Gud har vært her hele tiden, og tegnene har vært her hele tiden, men av en eller annen grunn har mange av oss aldri lagt merke til det.

 

Jeg påstår ikke at det er tilfelle. Men jeg påstår at hvis man skal være kritisk tenkende så kan man ikke utelukke muligheten.

 

Altså: Muligheten for at ingenting av det her er hva jeg til nå har trodd at det var.

[Lakus]

Altså: Muligheten for at ingenting av det her er hva jeg til nå har trodd at det var.

Men man kan ikke gå ut ifra at verden er sånn bare fordi man kanskje muligens vil tilfeldigvis finne ut noe annet i fremtiden. Innen vitenskap må man forholde seg til det man vet og er på nippet til å finne ut. Det man ikke har noe annet enn følelser og tanker omkring har ingenting ved vitenskaåp å gjøre overhodet. Heldigvis er dette riktig kategori for å diskutere nettopp det - religion, filosofi og livssyn. Personlig ser jeg bare ikke noe poeng med diskusjonen i det hele tatt. Filosofer i vei, men det blir ikke noe mer riktig, sant eller begrunnet av den grunn.

[Mindwheeel]

Men man kan ikke gå ut ifra at verden er sånn bare fordi man kanskje muligens vil tilfeldigvis finne ut noe annet i fremtiden.

 

Ah! Men her snakker jeg ikke om å gå ut fra at verden er "sånn", men tvert imot å gå utfra at verden er "noe helt annet" enn sånn og sånn.

 

Å gå utfra at verden er "sånn" (en klar ide om et eller annet), eller å gå utfra at verden er "noe helt annet" (som fremfor alt er FRAVÆRET av noen klar ide om noe som helst) er to ytterst forskjellige dyr. Disse skapningene fortjener å holdes skarpt adskilt i tankene siden de fører vidt forskjellige veier.

 

Det første har et klart definert innhold, mens det andre er en total "blank sheet" som kan inneholde hva som helst. Begge har funksjoner, om enn forskjellige, som direkte påvirker mennesker i hverdagslivet.

[Gud den allmektige]

Nå kan dere se meg.