Hvorfor bruker folk så mange engelske uttrykk?

[Battaman]

Nå er ikke DnD noengang blitt oversatt til norsk, og der forsåvidt greit å bruke engelske ord når man prater om begreper som ikke har noen offisiell oversettelse til norsk. Men med DnD så spiller man jo med en spesiell gruppe, så om folk etterhvert finner gode oversettelser, så er det ikke noe problem å ta dem i bruk. Å kalle en bard for skald er urproblematisk. Verre blir det når man må skille mellom wizard og sorcerer, men så må man huske på at det ikke er et så distinkt skille mellom dem på engelsk heller, men DnD har definert wizard som en ting, sorcerer som noe annet. Men trollmann og magiker fungerer vel greit på norsk. Assassin blir snikmorder. Ranger kan vel kanskje oversettes til jeger. Paladin fungerer på norsk. Drageprest er greit. Cleric blir kleriker eller klerk. Druide er et ord på norsk. Monk er munk. Rogue er litt vanskeligere, men vandrer skulle vel gå greit.

 

Ser du, ikke umulig å oversette til norsk og alikevel være forståelig.

Her trekker du frem et viktig poeng, om en oversettelse skal fungere må man være enig i hva som er hva. Dette kan enten gjøres ved at man er en liten gruppe eller at det finnes en akseptert autoritet.

Jeg vil trekke frem Pokemon igjen, fordi animen her illustrer det godt.

Da jeg var barn var alt oversatt, de sa Barberblader, Flammekaster og Byen Pallet, i nyere sesonger har de valgt å bruke de engelske ordene, Razor Leaf, Flamethrower og Pallet Town.

 

Dvs at før fantes det en sentral autoritet på feltet, og "alle" som brydde seg forsod hva du snakket om hvis du brukte de offisielle oversettelsene.

Veldig ofte finnes ingen offisiell oversettelse og ikke noe insentiv om å oversette. Folk velger minste motstands vei (ikke at det nødvendigvis er negativt) og bruker de engelske ordene.

[N o r e n g]

Jeg tør påstå at språket vårt er ødelagt allerede. Hva skjedde egentlig med korrekt orddeling, staving og punktsetting? Synes det er utrolig trasig at man over år har latt språket forfalle til det stadiet vi ser i dag. Ikke et problem som er unikt for Norge på noen som helst måte, dessverre.

Når de fleste misbruker ord som episk og simpel er det ikke rart språket forfaller. Det er mange ord som har falt bort over tid også, stupid f. eks.

[tankbug]

Patch: Oppdatering

Release - Utgivelse/slipp (Eksempel: Release date - Utgivelsesdato/slippdato)

 

Oppdatering: Ofte brukes det om generell informasjon, i stedet for en oppdatering av programkoden, så da må man ha en veldig klar kontekst for at man skal være 100% sikker på at man snakker om programvaren i seg selv. Men greit nok, jeg tror at oppdatering kan ofte brukes uten å skape forvirring.

 

Release: Hvis jeg publiserer en ny versjon av systemet jeg programmerer så kan jeg ikke kalle det en utgivelse eller slipp. Det nærmeste er kanskje "installasjon"? Jeg foretrekker "release".

[Saapa]

Release i ekspemplet ditt ville jeg kalt en oppdatering. Når det er sagt:

 

"We live in a country with a population the size of Manhattan. Translating everything for the needy few is a waste of time and resources."

Endret 29. april 2013 av Saapa

[CommanderKeen]

Når de fleste misbruker ord som episk og simpel er det ikke rart språket forfaller. Det er mange ord som har falt bort over tid også, stupid f. eks.

 

Og det var relevant til mitt innlegg fordi?

 

Release: Hvis jeg publiserer en ny versjon av systemet jeg programmerer så kan jeg ikke kalle det en utgivelse eller slipp. Det nærmeste er kanskje "installasjon"? Jeg foretrekker "release".

 

Her snakker jo du om en oppdatering. Du gir ut en oppdatering.

[N o r e n g]

Det er virkelig ikke noe å diskutere. Utgivelse fungerer alltid der release fungerer. Så enkelt er det.

"Geforce GTX Titan released"

Fortell meg at utgivelse fungerer der?

[CommanderKeen]

"Geforce GTX Titan released"

Fortell meg at utgivelse fungerer der?

 

Geforce GTX Titan er utgitt. Blir dog bedre norsk av å bruke ordet lansert.

[Buddy Dakota]

Her trekker du frem et viktig poeng, om en oversettelse skal fungere må man være enig i hva som er hva. Dette kan enten gjøres ved at man er en liten gruppe eller at det finnes en akseptert autoritet.

 

... eller at det er allment akseptert. Folk bruker da tegneavstand uten noe problem.

[Battaman]

... eller at det er allment akseptert. Folk bruker da tegneavstand uten noe problem.

Men det er åpenbart ikke akseptert i alle grupper, og da må man ty til den engelske variante. Det er derfor som regel fornuftig å bruke den fellesnevneren alle/flest forstår/bruker.

[Orwandel]

Nå er ikke DnD noengang blitt oversatt til norsk, og der forsåvidt greit å bruke engelske ord når man prater om begreper som ikke har noen offisiell oversettelse til norsk. Men med DnD så spiller man jo med en spesiell gruppe, så om folk etterhvert finner gode oversettelser, så er det ikke noe problem å ta dem i bruk. Å kalle en bard for skald er urproblematisk. Verre blir det når man må skille mellom wizard og sorcerer, men så må man huske på at det ikke er et så distinkt skille mellom dem på engelsk heller, men DnD har definert wizard som en ting, sorcerer som noe annet. Men trollmann og magiker fungerer vel greit på norsk. Assassin blir snikmorder. Ranger kan vel kanskje oversettes til jeger. Paladin fungerer på norsk. Drageprest er greit. Cleric blir kleriker eller klerk. Druide er et ord på norsk. Monk er munk. Rogue er litt vanskeligere, men vandrer skulle vel gå greit. Ser du, ikke umulig å oversette til norsk og alikevel være forståelig.

Absolutt forståelig, men veldig lite presist. Slik er det med datauttrykk og spilluttrykk også. Det er ofte en ny bruk av vanlige engelske ord, bare satt sammen på en ny måte, og dermed gitt en ny definisjon. First Person Shooter er en sammensetning av et litterært uttrykk som beskriver perspektivet i en historie, med en aktivitet. Ingenting er nytt, bare satt sammen på en måte som har blitt standardisert. Dette er jo et begrep som lett lar seg oversette direkte - faktisk med samme akronym. Men det er sjelden tilfelle.

 

Når Sorcerer ble definert i D&D-verdenen, var det en ny versjon av et gammelt ord - nemlig en trollmann med naturlige evner, som ikke nødvendigvis måtte studere for å bruke magi. Det er det som er greia - alt må ses i sammenheng med hva vi snakker om. Når det gjelder D&D har jeg aldri sett en standardisert oversettelse, så jeg vet ikke hvilken klasse du mener når du sier magiker, eller tjuvaktig dikter. Det er det samme når vi diskuterer dataspill.

 

Det er jo litt som at lutefisk ofte kalles lutefisk på engelsk. Vi fant det opp, men det består av to ord: fisk + lut. Begge finnes på engelsk: fish+lye. Men jeg har ikke hørt noen kalle det lye fish på engelsk, de bruker lutefisk. Det er faktisk mange låneord i engelsk, også. Her er noen engelske låneord fra norsk:

 

Aquavit, Brisling, Fjord, Floe, Klister, Kraken, Krill, Lefse, Lemming, Lutefisk, Quisling (ja, faktisk - betyr forræder), Skare, Ski, Skrei, Slalom, Telemark (type ski), Uff da (ja, tuller ikke), Yngling.

[Civilix]

Aquavit, Brisling, Fjord, Floe, Klister, Kraken, Krill, Lefse, Lemming, Lutefisk, Quisling (ja, faktisk - betyr forræder), Skare, Ski, Skrei, Slalom, Telemark (type ski), Uff da (ja, tuller ikke), Yngling.

 

En gjenganger blandt disse ordene er at de ikke har noen tilsvarende ord på engelsk, det vi snakket om her i tråden var å ikke bruke de ordene vi har tilsvarende av i vårt eget språk.

[oophus_3do]

En gjenganger blandt disse ordene er at de ikke har noen tilsvarende ord på engelsk, det vi snakket om her i tråden var å ikke bruke de ordene vi har tilsvarende av i vårt eget språk.

Men det er jo det folk har diskutert også. Hvor langt skal man gå for å måtte oversette når det blir vanskelig å gjøre det på en kortfattet og effektiv måte uten å måtte gå mere inn på oversettelsen?

[Zlatzman]

Noen eksempler på flotte norske ord:

Hype:

et spill som hadde potensiale men nådde ikke opp til trailerene og hyppen din

En hel "installkill"-time:

skyter de først så skjer det ikke, men løper de bare på uten å skyte så er det instakill time.

"Watch the show"

Skyt folk til det begynner å bli hårete, trykk på knappen and watch the show

[Buddy Dakota]

Når Sorcerer ble definert i D&D-verdenen, var det en ny versjon av et gammelt ord - nemlig en trollmann med naturlige evner, som ikke nødvendigvis måtte studere for å bruke magi. Det er det som er greia - alt må ses i sammenheng med hva vi snakker om. Når det gjelder D&D har jeg aldri sett en standardisert oversettelse, så jeg vet ikke hvilken klasse du mener når du sier magiker, eller tjuvaktig dikter. Det er det samme når vi diskuterer dataspill.

 

Noen ganger må ting bare defineres sånn og sånn. Såvidt jeg vet er det ingen historisk klart definert forskjell på en "sorcerer", "wizard" og "magician". DnD har definert klassene sånn og sånn, og gitt dem noen navn som passer. Virkelighetens druider har vel også lite med en "druid" fra Dungeons & Dragons. Det er nok bare forskjellige ord på omtrent samme ting, som har forskjellige opphav. Samme med bard, som også er et gammelt låneord. Man kan si bard på norsk også, men et mer norsk ord er kanskje ordet "skald".

 

At noen oversettelser ikke er umiddelbart forståelig har vel mer med at de engelske ordene heller ikke er veldig presise, de er bare definert sånn og sånn i DnD.

[CommanderKeen]

Fasiten her ser ut til å være at det er for vanskelig for enkelte å bruke ord konsoll, oppdatering, utgivelse, lansering, tegneavstand, etc.

 

Jeg kan bare klappe meg selv - og de få som er enig med meg - på skuldra og være fornøyd med at vi ikke ødelegger språket for hver dag som går.

[oophus_3do]

Hva forbinder du med ordet tegneavstand?

[N o r e n g]

Fasiten her ser ut til å være at det er for vanskelig for enkelte å bruke ord konsoll, oppdatering, utgivelse, lansering, tegneavstand, etc.

 

Jeg kan bare klappe meg selv - og de få som er enig med meg - på skuldra og være fornøyd med at vi ikke ødelegger språket for hver dag som går.

Språk forandrer seg hvert år, å tviholde på hvordan språket var tidligere har kun med stahet å gjøre, og viser kun dårlig tilpasningsevne. Om jeg hadde spurt min tippoldefar om jeg brukte et maltraktert språk hadde jeg mest sannsynlig fått ja som svar, det er ikke engang sikkert han hadde forstått hva jeg mente med "maltraktert."

 

Om du ikke liker at det norske språket endrer seg vil jeg anbefale deg å kaste PCen, låse døra, og lese bøker.

[Runar]

Moderatornotis

En rekke innlegg av typen off-topic (jeg er admin, jeg bruker engelske ord der jeg måtte føle for det) har blitt slettet fra tråden. Dere ser ut til å klare å holde dere til emnet, så jeg skal la tråden være åpen. Men merk at nye innlegg hvor det diskuteres stråmenn blir slettet uten forvarsel og belønnet med advarsel.

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Reaksjoner på moderering tas på privat melding eller i Klager på moderatoravgjørelser.

[Civilix]

(...)

Om du ikke liker at det norske språket endrer seg vil jeg anbefale deg å kaste PCen, låse døra, og lese bøker.

 

Språk endrer seg, og kanskje viktigere har vi mulighet til å påvirke i hvilke retning det utvikler seg.

 

Vi trenger ikke godta endringer "bare fordi det er nytt", og vi kan presse på for at endringer styres i en retning vi liker bedre.

 

Og det er vel hva "min side" i debatten prøver å få fram, vi ønsker at norsk skal være relevant derfor oppdaterer vi det i en retning hvor det blir mer distinkt og ikke bare en ukritisk blanding av hva enn ord og utrykk som har vært populære den siste tiden.

[CommanderKeen]

Språk forandrer seg hvert år, å tviholde på hvordan språket var tidligere har kun med stahet å gjøre, og viser kun dårlig tilpasningsevne. Om jeg hadde spurt min tippoldefar om jeg brukte et maltraktert språk hadde jeg mest sannsynlig fått ja som svar

 

Det er et for enkelt argument. På samme måte kan jeg jo si at spill forandrer seg, og det nytter ikke tviholde på hvordan det var tidligere. Det har kun med stahet å gjøre, og viser dårlig tilpasningsevne.

 

Nei, det har selvfølgelig ikke med dårlig tilpasninsevne å gjøre. Det handler om å ta vare på noe som er passert ned gjennom generasjoner, den ultimate kulturarv kan man gjerne si.

 

Uansett forbinder jeg utvikling med noe som går fremover, ikke noe som degenereres til et punkt hvor man har et pseudospråk som er fullstendig uten identitet.