Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Generalbudsjettlikningen


Anbefalte innlegg

Ta utgangspunkt i generalbudsjettlikningen og drøft hva som kan skje hvis et land gjennom flere år fører en ekspansiv finanspolitikk at statsgjelden etter hvert utgjør en betydelig andel av nasjonalproduktet.

 

Jeg har tenkt som følger:

R = C + I + G + A –B

Generalbudsjettlikningen sier at samlet tilgang av varer og tjenester må være lik samlet anvendelse. Hvis et land gjennom flere år fører en ekspansiv finanspolitikk slik at statsgjelden etter hvert utgjør en betydelig del av nasjonalproduktet vil det påvirke den økonomiske sirkulasjonen i landet.

Landets finanskapital er lik det man har til gode i utlandet minus gjeld i utlandet. Ved høy statsgjeld vil finanskapitalen kunne bli negativ.

 

Handelsbalansen A – B, vil være med på å trekke ned nasjonalproduktet fordi hvis statsgjelden øker, øker rentene landet må betale. I ytterste konsekvens kan man havne i en situasjon hvor man sender mer penger ut av landet enn det som kommer inn. BNP vil synke. Dersom landet ikke kan betjene utenlandsgjelden vil landet måtte være nødt til å ta opp nye lån for å betale renter og avdrag på gammel gjeld. Da kommer man inn i en ond sirkel. Hellas er et eksempel på et land hvor statsgjelden har blitt veldig stor. En konsekvens for Hellas har vært at de sliter å få lån og at renten de må betale er høyere enn det andre land må betale fordi de som låner ut penger føler at det er stor usikkerhet ved å låne penger til Hellas.

 

Andre ting som kan skje ved at statsgjelden øker vil være at landet vil lide av et budsjettunderskudd. Dette igjen vil kunne føre til usikkerhet i økonomien og at økonomiske aktører blir mer forsiktige. Dermed kan konsum og sparing gå ned. Folk og bedrifter bruker mindre penger fordi de er redde for hva fremtiden skal bringe. Tillitten til det offentlige kan synke. Gjelden kan øke så mye at renteutgiftene spiser opp en stadig større del av skatteinntektene.

 

Det er en fare for at kapitalflyten stopper opp når bedrifter og privatpersoner blir «skremt» og de vil holde på pengene sine. Vårt økonomiske system er blant annet bygget opp på en pengeflyt. Hvis den stopper opp kan vi få noe som likner depresjonen på 1930- tallet.

Det kan også slå ut andre veien. Hvis private aktører nedbetaler gjeld fordi de får en økning i disponibel inntekt kan det være med på multiplikatoreffekten.

 

Gir det mening eller er jeg langt ute på viddene?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nei, du er ikke på viddene, men på hvilket nivå er dette?

 

Det er ikke noen disponering, og det er veldig kort. Jeg skrev 27 sider på min oblig. i makroøkonomi. Dette er ved høyere utdanning. Du er litt frem og tilbake, og det er ikke akkurat noen mesterverk, men om det er hjemmelekse en uke, på VGS, er det noe annet.

Lenke til kommentar

Nei, du er ikke på viddene, men på hvilket nivå er dette?

 

Det er ikke noen disponering, og det er veldig kort. Jeg skrev 27 sider på min oblig. i makroøkonomi. Dette er ved høyere utdanning. Du er litt frem og tilbake, og det er ikke akkurat noen mesterverk, men om det er hjemmelekse en uke, på VGS, er det noe annet.

Det er en innleveringsoppgave midt i semesteret.

Kan du gi meg noen tips som gjør det mer ryddig? Hva bør jeg ha med som ikke er med?

Lenke til kommentar

Høyere utdanning altså?

 

1.Innledning

2.Forutsetninger

3.Presentasjon av modell

4.Symbolforklaring

5.Forklar relasjonene

6.Telleregelen, determinering

7.Klargjør modellen

8.Analyser problemstillingen

9.Konklusjon

Ja, men dette er kun et av mange spørsmål som skal besvares. Det er ikke en egen oppgave så tror ikke jeg skal gå så nøye inn på det.

Ble nysgjerrig, hva mener du med telleregelen?

Er det noe jeg bør ha med som jeg har glemt når du vet at det er et delspørsmål i en innlevering, ikke en egen oppgave?

Lenke til kommentar

Her er en prima besvarelse, hent inspirasjon.

 

http://foreninger.uio.no/observator/eksamensbesvarelser/Grunnfag_-_Makro_(V-02).pdf

 

Sleipt sakset fra UiO:

 

Telleregelen

En økonomisk modell består gjerne av flere ligninger og flere variable. Variablene i modellen deler vi inn i endogene og eksogene variable. De endogene variable er de variable som vi bruker modellen til å regne ut verdien på. De eksogene variable er de variable som får sin verdi gitt utenfor modellen. Det betyr at dersom vi skal regne ut hva de endogene variablene blir, med tall, så må vi vite på forhånd hvilke verdier de eksogene variablene har.

Telleregelen sier at en modell kan bestemme verdien på like mange variable som det er uavhengige ligninger, slik at vi kan ha like mange endogene variable som det er uavhengige ligninger. Merk at telleregelen er en ”røff” regel der det kan konstrueres eksempler hvor den ikke gjelder.

Lenke til kommentar

Her er en prima besvarelse, hent inspirasjon.

 

http://foreninger.ui...g_-_Makro_(V-02).pdf

 

Sleipt sakset fra UiO:

 

Telleregelen

En økonomisk modell består gjerne av flere ligninger og flere variable. Variablene i modellen deler vi inn i endogene og eksogene variable. De endogene variable er de variable som vi bruker modellen til å regne ut verdien på. De eksogene variable er de variable som får sin verdi gitt utenfor modellen. Det betyr at dersom vi skal regne ut hva de endogene variablene blir, med tall, så må vi vite på forhånd hvilke verdier de eksogene variablene har.

Telleregelen sier at en modell kan bestemme verdien på like mange variable som det er uavhengige ligninger, slik at vi kan ha like mange endogene variable som det er uavhengige ligninger. Merk at telleregelen er en ”røff” regel der det kan konstrueres eksempler hvor den ikke gjelder.

Linken din fn fungerer ikke. Kan du legge den inn på nytt?

Lenke til kommentar

Takk!

Hvordan vil dere svart på følgende oppgave?

"Nedgangen i verdensøkonomien skaper pessimisme. Vis innenfor keynesiansk multiplikatormodell for åpen økonomi hvordan disse pessimistiske forventingene hos forbrukerne vil gi redusert nasjonalprodukt og sysselsetting."

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...