17 år og vil bli mamma

[Gjest Bruker-95147]

når du kan svare ja på alt her kan du kalle deg moden og fornuftig , det og få en baby for DIN del når forholdene ikke er optimale er egoistisk .

 

Nei, det er du som da kan kalle henne for det du sier. Og, det finnes mange her ute som mener at det er ikke alt som hverken kan eller bør planlegges bare med hodet.

[Mato]

Nei, det er du som da kan kalle henne for det du sier. Og, det finnes mange her ute som mener at det er ikke alt som hverken kan eller bør planlegges bare med hodet.

 

nå er det snakk om og PLANLEGGE en baby , så ... hva er det du prøver og si her ?

[DrHawkins]

Hei!

 

Jeg er en jente på 17 år som er utrolig babysyk.. Jeg er sammen med en på 29 som jeg har vært sammen med i over 1 år nå (veit det er stor aldersforskjell, men det funker fint for oss ). Han har også veldig lyst på barn, men det blir uansett ikke før vi flytter (innen april) og har kommet i orden der. Det blir vel egentlig mest opp til meg når jeg skal bli gravid, siden det er jeg som må føle meg klar for det og jeg som er såpass ung. Han har ingen barn fra før av. Jeg har små søsken, har passet barn tidligere, så trur egentlig jeg ville taklet rollen bra. Jeg bare veit ikke om jeg "tør". Er ganske stort for min del, men også noe jeg veldig vil. Bestemmer jeg meg for å bli gravid når vi har flyttet, kommet i orden med jobb osv, får jeg vel ikke ungen før det året jeg blir 19 (blir 18 i år). Hva ville dere gjort? Har dere noen råd? Jeg vil heller starte et familieliv enn å feste, hvis dere skjønner. Føler på en måte at jeg lengter litt etter en sønn eller datter, utrolig nok til tross for alderen. Føler også at jeg er ganske moden med tanke på at jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 og startet voksenlivet tidlig.

 

er du festmenneske? liker du aller best å tilbringe tiden med venner og reise ut på ablegøyer og finne på ting?

da er det for tidlig

 

er du slik at du liker å sitte hjemme og kose deg og finne på noe rolig koselig noe hjemme? være med kjæresten og sånne ting?

ja da passer det deg ypperlig å få unge. alderen spiller ingen forskjell what so ever. alt er hva som sitter i hodet. om du er ferdig med ungdomstida, ferdig med festing og slå deg laus og alt slikt.

 

å være mamma er ingen lek men viktig at faren au stiller opp (noe jeg tror han gjør utifra det du skriver)

det er mye som skal på plass men det vil oppta såpass mye av livet og gi deg såpass med restriksjoner på ting og tang som du normalt sett ville gjort i din alder at du må tenke på om du er klar for å slå deg helt til ro og ha noen venner du kan prate og besøker men ikke noe festing og herjing, mer ordentlig og voksent kan man si.

 

håper du forstod den riktig

 

jeg selv ville ha unge fra jeg var 16 år men blei 24pr før jeg blei pappa og det pga jeg ikke var ferdig med festinga og sånt

Endret 14. februar 2013 av DrHawkins

[Gjest Bruker-95147]

nå er det snakk om og PLANLEGGE en baby , så ... hva er det du prøver og si her ?

 

den enkle saken at livet lar seg ikke fullt ut planlegge, og uansett når man får en baby, enten i henhold til plan, eller ikke, så er det ofte sånn at man tenker over hva man valgte bort - det er et dilemma, rett og slett

[Mato]

den enkle saken at livet lar seg ikke fullt ut planlegge, og uansett når man får en baby, enten i henhold til plan, eller ikke, så er det ofte sånn at man tenker over hva man valgte bort - det er et dilemma, rett og slett

 

Klart , jeg sier jo ikke at man skal ta abort hvis man ikke klaffer med den lista min , men i dagens boligmarked og økonomi så er det veldig smart og sørge for at man ikke blir neste eksempel på luksus fellen , man bør så langt det er mulig eie sitt eget hjem før man får baby , da bor man stabilt og en husvert kan ikke plutselig heve leia eller kaste deg .

 

når man leier er det og poengløst og investere i skikkelige møbler og inventar , når man flytter så skader man litt , litt passer ikke , og da er det jo gjerne innkjøp av nytt .

 

kan jo se litt hva ting koster .

http://www.dinepenger.no/bruke/baby-sjokket/20255889

 

 

etter det så koster de ikke så alt for mye , sånn helt til de begynner i barnehagen .. da baller det på seg etterhvert

[Gjest medlem-278404]

Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er bare-bare å ha barn. Mente ikke at jeg skal sende ungen min vekk ofte fordi jeg skal feste eller ta meg en ferie. Selvfølgelig skal jeg ikke det. Mente at jeg en gang i blant kan få barnepass så jeg (og typen) min kan få litt alene tid sammen. Og vil jeg ta meg en jentekveld, har jeg en kjæreste som kan være hjemme med ungen, og omvendt. Jeg skjønner at jeg har et stort ansvar hvis jeg får en unge. Er ungen som da skal prioriteres, ikke meg. Og nei, festing er ikke noe viktig for meg. Jeg er mer av den typen som liker å være inne med kjæresten min å kose meg - og det er han også. Tenker å få meg utdannelse uansett om jeg får barn. Ungen går i barnehage og jeg har en type som også har ansvaret for ungen. Og ja, det går fint an å dra på ferie med et barn. Er nok dyrere og må kanskje mer planlegging til, men sånn er det hvis man skal ha barn. Ting blir annerledes, på både positive og negative måter - men mest positive i mine øyne. Har ikke sagt at jeg SKAL bli gravid nå. Er noe jeg vurderer fordi det er noe jeg har veldig lyst til. Blir ikke gravid før jeg vet det passer og at det kommer til å gå bra. Vil påstå at jeg er en smart jente.. Hvis ikke hadde jeg blitt gravid NÅ bare fordi jeg er babysyk. Før jeg blir gravid, skal jeg selvfølgelig tenke godt igjennom det flere av dere sier her

[Gjest Bruker-95147]

Du er mer enn smart nok - og riktig så fornuftig, synes nå jeg

 

Lykke til

 

[kattungen]

Jeg forstår deg veldig godt, og jeg hadde de samme tankene da jeg var 17 (og 19, og 21...) men er veldig glad for at jeg ventet. Ikke fordi jeg hadde gått glipp av så mye, men fordi det viste seg at forholdet jeg levde i rett og slett eksisterte på en løgn de siste par årene, og det er ikke noe jeg ville unnet et barn.

 

Nå er jeg 25, og veldig glad for at jeg fortsatte på prevensjon da jeg var 17 - selv så mye det rasla i eggstokkene da "alle" rundt meg fikk unger.

[GeirHH]

17 er noe ungt, men generelt sett er det værre med alle kvinner som venter til de er 35-40 og ofte må bli kunstig gravid, ta keisersnitt etc.

 

Du har en ung kropp som er mye mer smidig for svangerskap og fødsel. Risiko for feil med fosteret er også mindre enn senere. Det sies også at barnefødsler gjør kvinner sterkere.

 

Dessuten vil barnet få yngre besteforeldre som kanskje kan stille opp på forskjellig vis.

 

Hvis kvinner gjør unna barnefødslene i 20-åra har de mye tid foran seg til å velge videre karriære.

 

Ikke naturlig det familieopplegget vi driver med nå.

Endret 23. februar 2013 av Fjellvåken

[subramanian]

Jeg vil bare si at jeg har ALDRI i mitt liv møtt noen som var så 'verpesyk' som jeg var i din alder!! Jeg var samtidig virkelig en fornuftig person og svært selvstendig (flyttet hjemmefra da jeg var 16) trodde jeg var ferdig modnet metalt også! Heldigvis hørte jeg på venner som sa det var for tidlig; for de neste årene forsto jeg faktisk mer og mer hvor lite klar je egentlig var for barn og er nå 23 år og sjeleglad for at jeg ikke har barn! Vil selvfølgelig ha barn om noen år men er veldig tilfreds med å studere og reise uten å måtte tenke på annet enn kjæresten min!

 

Så skal det også være sagt at jeg var ingen party person før og visste ikke hva jeg ville studere/bli, og akkurat som deg likte jeg å kose meg hjemme og har veldig mange 'husmors' interesser, så jeg føler at jeg kan sammenligne meg med deg veldig godt (selv om vi selvsagt er forskjellige personer). Jeg forstår deg kjempe godt, men for min del må jeg si at jeg ikke ville ha fått barn i din alder. Man forandrer seg veldig mye mentalt i årene man går fra tenåring til begynnelsen av 20-årene!! Jeg er kjempe overrasket over dette, mange ting jeg ønsket bare noen år tidligere vil jeg nå ikke i det hele tatt!!

 

I tillegg kan jeg bare si at mange av mine venninner fikk barn i din alder, og selv om de ikke helt ut sier det, så får jeg intrykk av at de ønsker at de hadde ventet (uansett hvor mye de elske barna sine). OG så må jeg si meg enig med andre folk her, du har bare vert sammen med mannen din i ett år og han er betraktelig mye eldre enn deg og det er viktig å bygge et solid grunnlag før mann begynner å tenke på barn, og i det MINSTE bør dere ha bodd sammen i 1-2 år før dere får barn.

 

Lykke til!!!

[Wilmap]

mitt råd er å få barn hvis du virkelig vill

[Gjest medlem-278404]

Jeg vil bare si at jeg har ALDRI i mitt liv møtt noen som var så 'verpesyk' som jeg var i din alder!! Jeg var samtidig virkelig en fornuftig person og svært selvstendig (flyttet hjemmefra da jeg var 16) trodde jeg var ferdig modnet metalt også! Heldigvis hørte jeg på venner som sa det var for tidlig; for de neste årene forsto jeg faktisk mer og mer hvor lite klar je egentlig var for barn og er nå 23 år og sjeleglad for at jeg ikke har barn! Vil selvfølgelig ha barn om noen år men er veldig tilfreds med å studere og reise uten å måtte tenke på annet enn kjæresten min!

 

Så skal det også være sagt at jeg var ingen party person før og visste ikke hva jeg ville studere/bli, og akkurat som deg likte jeg å kose meg hjemme og har veldig mange 'husmors' interesser, så jeg føler at jeg kan sammenligne meg med deg veldig godt (selv om vi selvsagt er forskjellige personer). Jeg forstår deg kjempe godt, men for min del må jeg si at jeg ikke ville ha fått barn i din alder. Man forandrer seg veldig mye mentalt i årene man går fra tenåring til begynnelsen av 20-årene!! Jeg er kjempe overrasket over dette, mange ting jeg ønsket bare noen år tidligere vil jeg nå ikke i det hele tatt!!

 

I tillegg kan jeg bare si at mange av mine venninner fikk barn i din alder, og selv om de ikke helt ut sier det, så får jeg intrykk av at de ønsker at de hadde ventet (uansett hvor mye de elske barna sine). OG så må jeg si meg enig med andre folk her, du har bare vert sammen med mannen din i ett år og han er betraktelig mye eldre enn deg og det er viktig å bygge et solid grunnlag før mann begynner å tenke på barn, og i det MINSTE bør dere ha bodd sammen i 1-2 år før dere får barn.

 

Lykke til!!!

 

Hehe, ja, jeg kan faktisk skjønne det du sier. Har merka at jeg har forandra meg en del siste par årene, føler jeg har blitt mer moden. Kanskje litt fordi jeg flytta hjemmefra for litt over 1 år siden, og starta "voksenlivet". Så skjønner at jeg vil fortsette å utvikle meg mentalt i noen år til. Ser ikke på meg selv som ferdigutvikla, men ønsket om barn, stopper ikke pga det. Skal selvfølgelig tenke meg godt om før jeg eventuelt blir gravid. Skal være helt sikker på at det er noe jeg vil, og at det er noe som kommer til å gå bra, om jeg kan si det sånn. Har bodd sammen med kjæresten min i over 1 år nå, så hadde jeg blitt gravid nå, har vi faktisk bodd sammen i 2 år. Bare for å nevne det, hehe. Jeg vil si at vi har et stabilt og sterkt forhold, så er ikke i tvil når det kommer til den fronten. Kunne absolutt tenkt meg til å få barn med typen min - uansett om det skjer nå, eller om 3 år. Vil påstå at når det kommer til barn, er det en fordel at kjæresten min da er eldre siden jeg bare er 17. Tror faktisk jeg ville vært mer skeptisk hadde jeg vært sammen med en som er like gammel som meg. Takk for rådene dine

Endret 24. februar 2013 av medlem-278404

[subramanian]

Hehe, ja, jeg kan faktisk skjønne det du sier. Har merka at jeg har forandra meg en del siste par årene, føler jeg har blitt mer moden. Kanskje litt fordi jeg flytta hjemmefra for litt over 1 år siden, og starta "voksenlivet". Så skjønner at jeg vil fortsette å utvikle meg mentalt i noen år til. Ser ikke på meg selv som ferdigutvikla, men ønsket om barn, stopper ikke pga det. Skal selvfølgelig tenke meg godt om før jeg eventuelt blir gravid. Skal være helt sikker på at det er noe jeg vil, og at det er noe som kommer til å gå bra, om jeg kan si det sånn. Har bodd sammen med kjæresten min i over 1 år nå, så hadde jeg blitt gravid nå, har vi faktisk bodd sammen i 2 år. Bare for å nevne det, hehe. Jeg vil si at vi har et stabilt og sterkt forhold, så er ikke i tvil når det kommer til den fronten. Kunne absolutt tenkt meg til å få barn med typen min - uansett om det skjer nå, eller om 3 år. Vil påstå at når det kommer til barn, er det en fordel at kjæresten min da er eldre siden jeg bare er 17. Tror faktisk jeg ville vært mer skeptisk hadde jeg vært sammen med en som er like gammel som meg. Takk for rådene dine

 

Det er bra!! Håper at dere finner ut av det!

[Akse]

17 år og bli forelder? Hvordan skal du forsørge og være en ansvarlig forelder når du selv er et barn? Egoistisk spør du meg.

[Gjest medlem-278404]

17 år og bli forelder? Hvordan skal du forsørge og være en ansvarlig forelder når du selv er et barn? Egoistisk spør du meg.

 

Egoistisk, faktisk. Hvor mange under 18 år er ikke foreldre nå til dags? Det tror jeg er ganske mange, gitt. Føler man seg moden og klar for det - og man vet man kan forsørge barnet og gi ungen en bra oppvekst, ser jeg ingenting galt med det. Men slapp av, etter mye tenking har jeg kommet fram til at jeg vil vente litt, så det blir ikke barn med det første. Har bestemt oss for å få en liten pomeranian etterhvert - så får det bli min lille bebi, hehe.

 

Og folkens, takk for mange gode svar

[€uropa]

Hvor mange andre tenåringer som er foreldre har ingenting å si. Det blir egoistisk å få barn fordi du gjør det for din egen skyld.

[Gjest medlem-278404]

Hvor mange andre tenåringer som er foreldre har ingenting å si. Det blir egoistisk å få barn fordi du gjør det for din egen skyld.

 

Eh ja? Hvem ellers skal jeg gjøre det for? Vil et par ha barn, gjør man det for at man vil stifte familie. Vil ikke si jeg er egoistisk hvis jeg finner på å få barn nå - noe jeg som sagt IKKE har planer om med det første. Jobber begge foreldrene og har god inntekt, har et trygt og godt hjem og man er klar for å få barn, har det vel ingenting å si om man er 17-18 år. En 17 åring kan være en likså god mamma som en 30 åring. Skal også sies at hadde jeg blitt gravid nå, hadde pappaen til barnet vært 30 år. Ville nemlig vært uaktuelt med barn for meg hvis jeg ikke hadde en voksen og moden kjæreste som var klar for å bli pappa. Vært EGOISTISK hvis vi ikke var i stand til å ta oss av et barn, noe dere ikke vet noe om vi er eller ikke. Men som sagt, null planer om å få barn med det første.

[BuffyAnneSummers]

Egoistisk, faktisk. Hvor mange under 18 år er ikke foreldre nå til dags? Det tror jeg er ganske mange, gitt. Føler man seg moden og klar for det - og man vet man kan forsørge barnet og gi ungen en bra oppvekst, ser jeg ingenting galt med det. Men slapp av, etter mye tenking har jeg kommet fram til at jeg vil vente litt, så det blir ikke barn med det første. Har bestemt oss for å få en liten pomeranian etterhvert - så får det bli min lille bebi, hehe.

 

Og folkens, takk for mange gode svar

 

Husk å skaffe dyreforsikring, det kan bli skamdyrt med dyr som blir syke eller skadet, spesielt hund!

Jeg anbefaler Agria. Har mine 3 pelsballer forsikret der for 40 000 pr stykk i året. Veldig fornøyd

[Gjest medlem-278404]

Husk å skaffe dyreforsikring, det kan bli skamdyrt med dyr som blir syke eller skadet, spesielt hund!

Jeg anbefaler Agria. Har mine 3 pelsballer forsikret der for 40 000 pr stykk i året. Veldig fornøyd

 

Det er sant. Takk for tipset

[Aqulini]

Hei!

 

Jeg er en jente på 17 år som er utrolig babysyk.. Jeg er sammen med en på 29 som jeg har vært sammen med i over 1 år nå (veit det er stor aldersforskjell, men det funker fint for oss ). Han har også veldig lyst på barn, men det blir uansett ikke før vi flytter (innen april) og har kommet i orden der. Det blir vel egentlig mest opp til meg når jeg skal bli gravid, siden det er jeg som må føle meg klar for det og jeg som er såpass ung. Han har ingen barn fra før av. Jeg har små søsken, har passet barn tidligere, så trur egentlig jeg ville taklet rollen bra. Jeg bare veit ikke om jeg "tør". Er ganske stort for min del, men også noe jeg veldig vil. Bestemmer jeg meg for å bli gravid når vi har flyttet, kommet i orden med jobb osv, får jeg vel ikke ungen før det året jeg blir 19 (blir 18 i år). Hva ville dere gjort? Har dere noen råd? Jeg vil heller starte et familieliv enn å feste, hvis dere skjønner. Føler på en måte at jeg lengter litt etter en sønn eller datter, utrolig nok til tross for alderen. Føler også at jeg er ganske moden med tanke på at jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 og startet voksenlivet tidlig.

 

At du må diskutere på et forum hvor vidt du er klar eller ikke sier vel sitt. Du bør vite når du er klar for å få barn?

Har du et sikkerhetsnett om det blir slutt mellom dere? Har du innrekt/ jobb, eller tenker du at NAV (staten) skal betale for deg om ting går skeis?

Å få barn handler ikke om at du har lyst "her og nå". Det er et ansvar som varer livet ut. Du er ung, han er mye eldre - så lenge dere er på et psykisk lik modent plan så er det jo en god start. Men mye kan forandre seg og du ER ung.