To inkompatible vennegjenger

[Moose Murders]

Jeg har to separate vennegjenger. Den ene består av folk jeg har vokst opp sammen med og gått på skole eller studert sammen med. Den andre består av folk jeg deler en hobby med. De to gjengene er veldig forskjellige, og selv om jeg har prøvd er det umulig for dem å omgås hverandre.

 

Kjernen i problemet er at den ene gjengen etter min mening er ganske kjedelig.

 

Jeg har i utgangspunktet lyst til å fortsette å være venner med dem. Det er bekvemt å ha folk som stiller opp på kafébesøk etc, og vi gjør mange sosiale ting sammen. Jeg er jo glad i dem, dessuten synes jeg at det er teit å "slå opp" med venner.

 

Dette forandrer ikke det faktumet at jeg ofte er irritert på dem og av og til sliten av at jeg opplever måten vi er sammen på som anstrengende.

 

Når jeg er sammen med "de kreative" vennene mine snakker alltid folk om komiske ting og man kan forvente et par, tre latterkramper. Alle er veldig flinke til å "spille ball" verbalt sett med hverandre. Dynamikken er rett og slett veldig god i samtalene, og det er også naturlig å snakke om alvorlige ting (men på en konstruktiv måte).

 

Når jeg er sammen med "de kjedelige" vennene mine snakker vi ofte om veldig hverdagslige ting på en hverdagslig måte. Jeg gjør mitt beste for å åpne opp samtalen sånn at vi kan tulle og spøke. I beste fall ender dette oftest med at jeg holder et lite stand up show nesten. Jeg får respons på vitsene, men det er ikke en gjensidig leik med ord. Andre ganger ender dette med at jeg får følelsen av at jeg er masete og hersete som lager så mye fjas ut av ting.

 

En lørdag forleden var jeg sammen med de ukreative vennene, og det var helt utmattende. Det var en del prat om bil (som jeg er helt uinteressert i) og praktiske ting. Men hovedsaklig var det to og to som prata mens de andre så ut i lufta eller surfa på en iPad. Jeg gjorde virkelig mitt beste for å klare å delta i bilsamtalen og engasjere alle sammen i en samtale vi alle kunne være med på, uten at jeg skulle dominere situasjonen. Det fungerte ikke i det hele tatt. Samtalene bare ebba ut, og da vi endelig brøt opp trodde jeg at jeg skulle omkomme av kjedsomhet.

 

Nå skal vi en uke på ferie sammen i sommer, og jeg har allerede begynt å grue meg. Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Endret 12. februar 2013 av Moose Murders

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Det hender jo folk "vokser fra hverandre". Dersom en ikke trives i et selskap ser jeg ikke helt poenget med å delta, selv om det skulle ligge tradisjoner (lang histore) bak. Ulempen kan være at du skifter syn seinere i livet og kanskje angrer på at kontakten er blitt borte.

 

Det kan imidlertid være sterke kulturelle bindinger for å videreføre slike sosiale greier, hvor uteblivelse medfører stor skuffelse for andre. Det virker jo ikke være slik i dette tilfellet.

 

Selv har jeg få sosiale problemer med å tilbringe tid sammen med kamerater fra barndommen, det er en slags befrielse fra temaene i hverdagen. Normalt sett blir det jo rimelig likt når en til daglig er sammen med folk som deler de samme interessene som en selv. Jeg antar at sitasjonen for alle oss "gamlekara" når vi treffes et par ganger i året.

[fiskerdigg]

Jeg har vært i en FULLSTENDIG lik situasjon som deg, og skal prøve å dele mine erfaringer.

 

Det er nylig at jeg innså selv at disse vennegjengene mine ikke er kompatible, og det tok sin tid. Jeg er en veldig sosial person og skaffer meg lett venner, og har aktivt tatt med meg tidligere venner for å møte nye sånn at ingen blir hengende bak. Da spesielt fordi jeg føler et slags "ansvar" ovenfor personer som ikke skaffer like lett venner som jeg gjør, og vil ikke at disse skal bli sittende i mørket. Har spesielt en kompis som trenger akkurat den hjelpen, og på mange måter har det vært bra for han da han er litt innesluttet. But, I digress.

 

Som sagt en veldig lik situasjon, med den "kreative" gjengen har jeg det utrolig mye moro, vi snakker om løst og fast, drar på raves, drar på turer og er veldig like på mange områder. Denne vennegjengen er mennesker jeg har funnet selv oppigjennom årene, og er veldig bra "matchet" med meg og de rundt meg. Altså mennesker jeg kjenner basert på interesse, og ikke sammenfallende situasjoner.

 

Den "normale" gjengen derimot er en gjeng jeg har vært venner med siden ungdomsskolen. Det var en helt naturlig utvikling at jeg beholdt disse i vgs da vi alle gikk på samme skole, og de var på mange måter mine beste venner. Men etter VGS stoppet det. Jeg merket at jeg var på et helt annet sted enn de fleste av de, men jeg innså ikke det før etter at jeg sluttet på skolen, noe som satt meg i en klein situasjon.

 

Og her opplevde jeg mye av det du gjør, altså at selve situasjonen er anstrengende. Man bruker MYE energi på å holde liv i en gruppedynamikk som så og si ikke eksisterer lengre, og som ikke vil vare. Man prøver å planlegge ting for at alle skal bli fornøyde, men det går ALDRI fordi man egentlig ikke matcher spesielt bra med disse personene. Et eksempel for meg var en utenlandsreise med den kjedelige gjengen; bare det å finne noe alle ville spise var et rent helvete. Med den andre gjengen så ga alle faen og spiste det de ville, og så møttes vi opp etterpå. Altså, en mye lettere løsning hvor folk faktisk får mat når de er sultne istedenfor å diskutere opp og ned i mente på restauranter.

 

For meg var det en prosess over 2-3 år før jeg innså at disse vennegjengene ikke er kompatible, og når jeg først gjorde det innså jeg også hvor lite "bruk" jeg hadde for den "kjedelige" gjengen. Ikke fordi de ikke var gode venner, men fordi de andre er så veldig mye bedre venner på alle måter. I tillegg er det en voldsom befrielse å slippe å tenke på hva denne gjengen driver med, å måtte inkludere personer du egentlig ikke synes er spesielt gøy å være med etc.

 

I mitt tilfelle trengte jeg en siste tur for å innse dette, og det kan godt være at du trenger det og. Sier ikke at du skal droppe de vennene, men det er kanskje på tide å ta en avgjørelse på hvem som blir nedrangert til tidligere venner, og hvem som blir dine beste venner. Det er kanskje litt "hardt", men det er begrenset hvor mye tid og irritasjon du skal legge i dette før det begynner å gå utover deg.

[Moose Murders]

Jeg har vært i en FULLSTENDIG lik situasjon som deg, og skal prøve å dele mine erfaringer.

 

TAKK. Det er i det minste godt å vite at jeg ikke er den eneste i en sånn situasjon.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen du beskriver, særlig det med å føle ansvar for at alle er inkludert.

 

I mitt tilfelle ville nok restaurantsituasjonen vært omtrent motsatt: de "kreative" vennene ville nok ikke brydd seg så mye om hva man skulle spise, bare alle kunne være sammen, mens de "ikke-reative" ville heller sittet på hver sin restaurant og ikke brydd seg så mye om opplevelsen av morro og fellesskap.

 

Det ekle er at de gamle vennene mine merker at jeg synes det er morsommere når jeg har vært sammen med de kreative, vi opplever masse komisk sammen og det vil jeg jo gjerne fortelle om.

 

Jeg vil jo at alle skal være tilfredse.

[AnonymDiskusjon]

Har vært i samme situasjon selv. De "kjedelige" fikk vite hva jeg mente, og det ble ikke tatt godt imot. Har ikke hatt noe særlig kontakt siden og det er greit for min del. Ikke noe savn og jeg er mye mer tilfreds med tilværelsen nå. Anonym poster: 7acf69226d9db3a21d1476c4801e8e41

[Jakke]

Langt fra den eneste her nei :/ Alle er nok splitta mellom kompiser med hobbyer og kompiser man bare har, i den forstand.

[fiskerdigg]

TAKK. Det er i det minste godt å vite at jeg ikke er den eneste i en sånn situasjon.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen du beskriver, særlig det med å føle ansvar for at alle er inkludert.

 

I mitt tilfelle ville nok restaurantsituasjonen vært omtrent motsatt: de "kreative" vennene ville nok ikke brydd seg så mye om hva man skulle spise, bare alle kunne være sammen, mens de "ikke-reative" ville heller sittet på hver sin restaurant og ikke brydd seg så mye om opplevelsen av morro og fellesskap.

 

Det ekle er at de gamle vennene mine merker at jeg synes det er morsommere når jeg har vært sammen med de kreative, vi opplever masse komisk sammen og det vil jeg jo gjerne fortelle om.

 

Jeg vil jo at alle skal være tilfredse.

 

Ja, det var kinda poenget med den restaurantsituasjonen og. Enten så kommer man til en enighet fort og spiser sammen, ellers bare gjør man sitt og lager ikke noe nummer av det. Det jeg mente er at det alltid ender i en diskusjon med den "kjedelige" gjengen for meg, mens i den andre gjengen så er man mer løssluppen, og får ikke anfall av ting utenom det normale.

 

Og ja, det med at man har vært med andre folk og vil dele the good times blir fort et problem, da spesielt fordi det er enkelt å føle seg skjøvet til side når du har det så mye mer gøy med de andre folkene.

 

Og den siste linja di er det alt bunner ut i, DU vil at alle skal være tilfredse, noe som er fullstendig uoppnåelig. Jeg sliter med akkurat det samme selv, og vil jo gjerne at alle skal føle seg velkommen og som en del av gjengen. Men som sagt, fytti grisen det er befriende å slippe å bry seg om 6-7 ekstra mennesker i hverdagen.

 

Forøvrig så gjorde jeg som han over her, og sa ifra til de at vi ikke kommer særlig godt overens lengre. De ble veldig bitre, og det var ikke en hyggelig situasjon, kanskje noe å tenke på om du skal ta dette videre. Uansett endte det opp med en langt bedre situasjon for meg, så jeg er fornøyd med valget jeg tok

Endret 13. februar 2013 av fiskerdigg

[Alt-Ctrl]

Sikkert greit å ikke brenne alle broer, i tilfelle du skulle angre deg. Men det er jo ofte slik i livet at man vokser fra hverandre. Bedre å avlive det enn å bruke respiratoren for å holde det i live.

[Moose Murders]

Har vært i samme situasjon selv. De "kjedelige" fikk vite hva jeg mente, og det ble ikke tatt godt imot.

 

Hva var det du sa, egentlig? "Nå er det nok. Dere er kjedelige - underhold meg eller pigg av"? Eller fortalte du hva du mente at skulle til for at dere kunne få det morsommere sammen?

 

Selv prøver jeg aktivt å inkludere alle i samtaler, og "åpne opp" samtalene sånn at det skal bli lettest mulig for alle å bli med (dette er faktisk noe jeg har fått høre at jeg er god til, jeg hadde ikke tenkt på det med å "åpne opp" samtaler for noen fortalte meg det).

 

Etterhvert har keg også blitt flinkere til å tanke på at jeg ikke skal dominere samtaler (selv om det ikke alltid er like lett å unngå det i praksis).

 

Og ja, det med at man har vært med andre folk og vil dele the good times blir fort et problem, da spesielt fordi det er enkelt å føle seg skjøvet til side når du har det så mye mer gøy med de andre folkene.

 

Det forstår jeg. Hensikten når jeg gjør det er egentlig at det skal være en slags inspirasjon av at det er mange måter å ha det veldig morsomt på hvis man f eks tuller litt mer eller bekymrer seg mindre eller bruker oppfinnsomheten sin.

Endret 13. februar 2013 av Moose Murders

[fiskerdigg]

Hva var det du sa, egentlig? "Nå er det nok. Dere er kjedelige - underhold meg eller pigg av"? Eller fortalte du hva du mente at skulle til for at dere kunne få det morsommere sammen?

 

Selv prøver jeg aktivt å inkludere alle i samtaler, og "åpne opp" samtalene sånn at det skal bli lettest mulig for alle å bli med (dette er faktisk noe jeg har fått høre at jeg er god til, jeg hadde ikke tenkt på det med å "åpne opp" samtaler for noen fortalte meg det).

 

Etterhvert har keg også blitt flinkere til å tanke på at jeg ikke skal dominere samtaler (selv om det ikke alltid er like lett å unngå det i praksis).

 

Det forstår jeg. Hensikten når jeg gjør det er egentlig at det skal være en slags inspirasjon av at det er mange måter å ha det veldig morsomt på hvis man f eks tuller litt mer eller bekymrer seg mindre eller bruker oppfinnsomheten sin.

 

Hehe ja, for personer som klarer å ta dette positivt er det jo nettopp det, positivt. Men de fleste folk vil se på det som skryt av de nye flotte vennene dine som de ikke henger med, og vil oppfatte deg som overfladisk.

 

Husker godt et par situasjoner rett etter at jeg fikk de nye vennene mine, og vi festet en del i Oslo med innkvartering på majorstua. Fortalte de andre vennene om ganske mye gærne kvelder, og da var det mye jellyface ute og gikk, og mye drittslengning om at oslo ikke var noe bra etc. Det var tydelig at de kun var ute etter å slenge dritt om den greia, og det ble for meg bare veldig kleint.

 

Vet ikke helt om det andre her var rettet mot meg, så jeg unlot å svare