Tiden er et abstrakt begrep skapt av mennesker?

[sinnaelgen]

 

Du må skille på en vitenskaplig teori og teori i daglig talen, dette har blitt tatt opp før. Teori i daglig talen betyr "jeg har en anelse om", "jeg tror det kan være slik", "det er en mulighet for" osv. Altså mye usikkerhet involvert. Innenfor vitenskapen omtales dette som en hypotese.

 

Teori i vitenskaplig sammenheng er det nærmeste man kommer til en "absolutt sannhet" uten å være en "absolutt sannhet". Ingenting er 100% sikkert, man tar alltid høyde for at det kan komme ny informasjon som gjør at teorien må forfines. For at noe skal oppnå status som en teori innenfor vitenskapen kreves det mange bevis, korrekte forutsigelser osv. Man starter med en hypotese, tester denne igjen og igjen. Så lenge den ikke tar feil, jo sterkere står den, altså sannsynligheten for at den har rett blir høyere og høyere. Etter hvert som den klarer å foreklare nok observasjoner, ikke feiler i tester osv så vil den bli regnet som en vitenskapelig teori. Det er ikke en person som avgjør dette, men mange.

 

Det er jo akkurat det samme som jeg mener

 

Men når noen kaller det for bevis så blir det feil

 

 

 

Tja, en annen mulighet er at innenfor vitenskapen så har man det, men det er ikke alle som er i stand til å forstå det. Ett problem er at mange ting er veldig komplekse, og krever masse kunnskap om emnet for at man skal forstå det fult ut. For at personer uten den nødvendig kompetansen skal ha mulighet til å forstå, i alle fall på ett overordnet nivå, må det ofte gjøres forenklinger, da kan noe av nøyaktigheten forsvinne.

Hvis man ønsker å se på de forskjellige matematiske formlene og alt annet som ligger til grunn, så er det sikkert ikke dette så veldig vanskelig å få tak i. Utfordringen blir å forstå det.

 

 

lå os si det på en annen måte og ta et annet forhold.

 

Hvis man ser på verdensrommet og strøelsen så er man usikker på hvor stort det er

De fleste vil jo ikke kunne akseptere at det er uendelig og at det da må slutte et sted

samtidig vil de heller ikke aksepterte at ikke finnes noe også etter slutten på verdensrommet

Egentlig vil dette medføre at verdensrommet likevel aldri slutter

 

uansett så er jeg i stand til kunne aksepterte verdensrommet er uendelig , jeg har forståelse for det og en ide hvordan det fungerer.

Det jeg sliter med å akseptere er at tiden som er abstrakt skal la seg påvirke av noe som ikke er ekstrakt.

som når man øker trykket på noe så skal tiden gå raskere eller senere

 

Forklaringene som bruker virke veldig ufullstendige samtidig som de går lang ut over det logisk

Kanteteori er jo bare en teori ikke noe bevis enda

På en måte er det veldig nært filosofiske tanker , som ofte er langt unna virkeligheten

 

At man får det til å stemme når man bruker beregninger ut fra teorien er ikke så rart når grunnleget kun er teoretisk

 

Av den lille effekten man opplever går det gjennom så mange ledd ( mulige feilkilder ) at det blir umulig å ta noen standpunkt til det. At man påstår at man har kompenser for alle muligheter er jo heller ikke noe bevis men kun teoretiske muligheter det også

 

At det stemmer i beregningene kommer jo av at datagrunnlaget stort sett er teoretisk.

jeg anser det derfor ikke som noe fullverdig bevis kun som en teori

 

At man kan observere en noe som ligner på tids teorien er ikke det samme som om at det er fullstendig bevist

 

Forstår der nå hvorfor det er så vanskelig å kunne godta det ?

[sinnaelgen]

Tull. Du viser nok en gang fullstendig mangel på kunnskap om all verdens fysikk og dets definisjoner!

 

Håpløst

man godtar da ikke hva som helt tatt ut fra alle tanken disse forskerne har

[Jotun]

En vitenskapelig teori er mer enn en tanke hos en forsker.

 

Det lyser jo fullstendig gjennom hvorfor du tar så vannvittig feil som du gjør og hvorfor du er så skeptisk når du ikke en gang vet hva en vitenskaplig teori er og tror det du tror om hva en teori er.

[Blodappelsin]

Det er fullstendig meningsløst å diskutere med deg når du nekter å ta inn informasjon, elgen. Du har dine egne meninger om hva vitenskap faktisk er, og disse meningene stemmer ikke med virkeligheten, det er ikke i nærheten en gang.

 

Første bud når man skal drive med eller lære om vitenskap, er å kunne vitenskapens metode. Det å vite hva en vitenskapelig teori er, er grunnleggende. I vitenskap er teori den sikreste viten man har. En teori inneholder beviser og forklaringer. At du forkaster ting fordi det "bare er en teori" synes jeg er respektløst ovenfor alle vitenskapsmenn som har drevet vitenskapen fremover de siste hundreårene. Spesielt når du gang på gang har fått forklart forskjellen på en vitenskapelig teori, og det som omtales som en teori i hverdagen.

 

En vitenskapelig teori er ikke bare basert på tanken og magefølelsene til forskere. En vitenskapelig teori er bygd opp av empiriske data som støtter den, forklaringer, utallige forsøk som har blitt bekreftet som korrekte og bevis. Den har blitt etterprøvd mange ganger, og den har blitt forsøkt motbevist, uten at noen har funnet ut at det er feil. Dersom man derimot finner feil, hva gjør man da? Jo, enten forbedrer man teorien, slik at man får en mer korrekt beskrivelse av virkeligheten, eller så forkastes den og begynner på nytt.

 

Dette er noe av det som er så fint med vitenskapen, den blir bare bedre og bedre.

 

Jeg vil si det er essensielt å forstå hva vitenskapelig metode og teori er, dersom man skal diskutere temaet, kanskje spesielt når man skal diskutere relativitet.

[sinnaelgen]

En vitenskapelig teori er mer enn en tanke hos en forsker.

 

Det lyser jo fullstendig gjennom hvorfor du tar så vannvittig feil som du gjør og hvorfor du er så skeptisk når du ikke en gang vet hva en vitenskaplig teori er og tror det du tror om hva en teori er.

Det er jo ikke noe rart når det ikke er lov å skille teori og fakta fra hverandre og at disse brukes om hverandre som bevis i trange situasjoner

Har du oversett hva jeg svarte tidelige i post #561 , øverste del ?

[Blodappelsin]

Man skiller ikke på teori og fakta i vitenskapen, nettopp fordi teorier er å betrakte som fakta. Som jeg nettopp skrev, vitenskapelige teorier er den sikreste viten vi har om naturen.

[sinnaelgen]

Det er fullstendig meningsløst å diskutere med deg når du nekter å ta inn informasjon, elgen. Du har dine egne meninger om hva vitenskap faktisk er, og disse meningene stemmer ikke med virkeligheten, det er ikke i nærheten en gang.

 

Første bud når man skal drive med eller lære om vitenskap, er å kunne vitenskapens metode. Det å vite hva en vitenskapelig teori er, er grunnleggende. I vitenskap er teori den sikreste viten man har. En teori inneholder beviser og forklaringer. At du forkaster ting fordi det "bare er en teori" synes jeg er respektløst ovenfor alle vitenskapsmenn som har drevet vitenskapen fremover de siste hundreårene. Spesielt når du gang på gang har fått forklart forskjellen på en vitenskapelig teori, og det som omtales som en teori i hverdagen.

 

En vitenskapelig teori er ikke bare basert på tanken og magefølelsene til forskere. En vitenskapelig teori er bygd opp av empiriske data som støtter den, forklaringer, utallige forsøk som har blitt bekreftet som korrekte og bevis. Den har blitt etterprøvd mange ganger, og den har blitt forsøkt motbevist, uten at noen har funnet ut at det er feil. Dersom man derimot finner feil, hva gjør man da? Jo, enten forbedrer man teorien, slik at man får en mer korrekt beskrivelse av virkeligheten, eller så forkastes den og begynner på nytt.

 

Dette er noe av det som er så fint med vitenskapen, den blir bare bedre og bedre.

 

Jeg vil si det er essensielt å forstå hva vitenskapelig metode og teori er, dersom man skal diskutere temaet, kanskje spesielt når man skal diskutere relativitet.

her er det slett ikke kommet noen beviser , kun teorier.

har du fullstendig oversett det

 

Nå fremstår jo relativitet mere eller mindre som forholde mellom to eller flere ting.

og da kan man få ut nesten hva som helst .

Det er jo bare å bestemme seg for noe , jobbe litt med det og så har man en teori

jobber man videre med teorien så finner man til slutt en løsning på problemet , likevel er det ikke sikkert at man finner den endelige løsningen

 

Man kan si det slik at det er den endelige løsningen jeg søker bevis for

Her tror dere at man er der , det tror ikke jeg

 

Forklaringene er greie nok , det er bevisene som skranter

på samme måte som bevisene for at det er vi mennesker som har ødelagt klimaet

Noen ganger har de bevis , men hvis man går dem sømmene så er det likevel usikkert

[sinnaelgen]

Man skiller ikke på teori og fakta i vitenskapen, nettopp fordi teorier er å betrakte som fakta. Som jeg nettopp skrev, vitenskapelige teorier er den sikreste viten vi har om naturen.

Men skal ikke teorien kunne bevises før den er fakta ?

Hva om teorien ikke kunne bevises , eller er feil ?

 

Er du klar over at du har satt likehetstegn med teori (også ) før den kan bevises og etter at den kan bevises når du sier at en teori er fakta ?

[Blodappelsin]

Som både jeg og andre har nevnt, en vitenskapelig teori inneholder beviser og forklaringer. Den er velbegrunnet. Den er støttet av mer eller mindre alle seriøse vitenskapsmenn. Når man viser til en teori som bevis, er det fordi den inneholder og er støttet av beviser.

 

Igjen viser du at du ikke har begrep om hvordan vitenskapelig metode foregår. Man "bestemmer seg ikke bare for noe, og jobber litt med det". Det er enormt mye data og arbeid som ligger bak.

 

Det du har halvveis rett i, er at selv om man har en teori, så betyr ikke det at man vet ALT. Det er derimot det desidert beste vi vet. Jeg gjentar, får man inn ny informasjon så forbedre eller forkaster man. Dette er nettopp en av styrkene til den vitenskapelige metoden, ikke en svakhet.

 

For at noe skal være en teori, så har det allerede blitt bevist/bekreftet ved hjelp av feks. forsøk. Hvis den ikke kunne blitt bevist, så ville det aldri blitt en teori, det hadde forblitt på hypotesestadiet.

 

Jeg har ikke satt likhetstegn mellom det du sier. Det kan kanskje se sånn ut når man faktisk ikke vet hverken hva en vitenskapelig teori eller hypotese er, og ikke vet hvordan vitenskapelig metode fungerer.

 

Ting blir ikke akseptert som teori før det faktisk har blitt påvist at det stemmer gjennom forsøk, målinger og liknende, og det av flere enn en person.

 

Med innleggene dine viser du bare at du ikke forstår hva en vitenskapelig teori er, selv om du har blitt forklart det mange ganger.

 

For øvrig pleier men ikke å snakke om teorier som bevist, men heller at de er blitt bekreftet. Grunnen til det er at vitenskapen faktisk innser at det kan finnes informasjon man ikke vet om enda. Og nei, dette er ikke en svakhet, og det betyr ikke at man ikke kan tro på noe. Det er en styrke, og det betyr at ting bare blir bedre og bedre. Er ikke det flott?

[KoKo_]

Litt usikker på om jeg skal blande meg inn igjen, men klarer ikke å la være, for det er smertefullt å lese slikt... Elgen, hva mener du om tyngdekraft? Er det fakta at det finnes? (Ja spørsmålet er relevant)

[CirkA7]

 

For at noe skal være en teori, så har det allerede blitt bevist/bekreftet ved hjelp av feks. forsøk. Hvis den ikke kunne blitt bevist, så ville det aldri blitt en teori, det hadde forblitt på hypotesestadiet.

 

 

Nei, en teori er bare ikke motbevist, dermed er det den beste forklaring på x.

 

Virker som elgen ikke kan forskjell på hypotese og teori. Ordet teori blir brukt feil i det dagligdagse som f. eks.: "Jeg har en teori om at svarte hull er en inngang til et annet univers." Mens det egentlig er en hypotese.

[sinnaelgen]

Litt usikker på om jeg skal blande meg inn igjen, men klarer ikke å la være, for det er smertefullt å lese slikt... Elgen, hva mener du om tyngdekraft? Er det fakta at det finnes? (Ja spørsmålet er relevant)

Hva har tyngdekraften med dette å gjøre .

Detter snakk hvorvidt man kan ha forskjellig tid relativt nært hverandre.

 

forøvrig er det ingen ting å gjøre med den , den er der

jeg vill heller kalle det for gravitasjon som definitivt er bevist

[KoKo_]

Gravitasjon er å regne som en vitenskapelig teori på lik linje som andre teorier i vitenskapen. Hva sier det deg, elgen?

[Blodappelsin]

Nei, en teori er bare ikke motbevist, dermed er det den beste forklaring på x.

 

Virker som elgen ikke kan forskjell på hypotese og teori. Ordet teori blir brukt feil i det dagligdagse som f. eks.: "Jeg har en teori om at svarte hull er en inngang til et annet univers." Mens det egentlig er en hypotese.

Nåja, du har delvis rett i det. Det er derfor jeg skrev i slutten av innlegget at man ikke omtaler dem som bevist, men heller bekreftet. Når en teori går fra hypotese til teori, så er den blitt bekreftet via forsøk eller liknende.

Endret 6. desember 2013 av Blodappelsin

[LostOblivion]

Det er få, hvis noen, som kan forstå relativitetsteori og romtid på en intuitiv måte. Selv Einstein har sagt han ikke forsto det, men forklarte det med matematikk. Det er derfor håpløst å prøve å forstå dette som et intuitivt menneske hvis man ikke har en svært god forståelse for matematikken som ligger bak dette, ettersom det kun er matematikken man kan forstå, og ikke direkte resultatet av den.

[CirkA7]

Nåja, du har delvis rett i det. Det er derfor jeg skrev i slutten av innlegget at man ikke omtaler dem som bevist, men heller bekreftet. Når en teori går fra hypotese til teori, så er den blitt bekreftet via forsøk eller liknende.

Jaja, det var nå det som stod i fysikkboken min. Mange tidligere annerkjente teorier har blitt motbevist i senere tid. SÅ jeg står på mitt

[sinnaelgen]

Nei, en teori er bare ikke motbevist, dermed er det den beste forklaring på x.

 

Virker som elgen ikke kan forskjell på hypotese og teori. Ordet teori blir brukt feil i det dagligdagse som f. eks.: "Jeg har en teori om at svarte hull er en inngang til et annet univers." Mens det egentlig er en hypotese.

 

 

Det er jo en teori det også , men det må bevises

jeg er ening at de vill være bedre å kalle det for en hypotese , men det er jo ikke så mye brukt i det dagligdagse.

jeg vill også bruk begrepet "ide" i den sammenhengen.

 

Det kom kanskje ikke så god frem men det er klar at man må ha et grunnlag for kunne fronte en teori.

Det må likevel kunne bevises for kunne kalle det for et bekreftet

 

Det jeg ikke forstå er hvorfor man ikke kan skille på det som er på teoristadiet og det som er fullstendig bekreftet når man kan skille ut hypotesen ?

Hvis det ikke er fullstendig bekrefte hvorfor kan man da ikke bruke det slik også ?

 

Da vet man jo ikke leger hvor gode "bevisene" er hvis ufullstendige bevis ( altså teorier ) er grunnlaget for fullstendige bekreftelse.

 

Da kan man ikke være så bastant på at tids komplekset er bekreftet.

At man kun har en god teori gjør ikke at det nødvendig er slik allikevel.

At man bare er på teoristadiet gjør ikke det til sannheten .

Det er jo nettop det dere forsøker å overbevise meg om

 

Er det virkelig meningen at man skal avslutte beviset og kalle det fullstendig bekreftet før teorien er helt utforsket ?

Endret 6. desember 2013 av den andre elgen

[Blodappelsin]

Det er få, hvis noen, som kan forstå relativitetsteori og romtid på en intuitiv måte. Selv Einstein har sagt han ikke forsto det, men forklarte det med matematikk. Det er derfor håpløst å prøve å forstå dette som et intuitivt menneske hvis man ikke har en svært god forståelse for matematikken som ligger bak dette, ettersom det kun er matematikken man kan forstå, og ikke direkte resultatet av den.

 

Mulig det ikke er mange som forstår det intuitivt, men det er mange som forstår det. I tråden har det vært mest snakk om spesiell relativitet, og det er en del enklere enn generell relativitet. Spesiell relativitet er faktisk pensum på VGS-fyskk nå. Generell relativitet er vanskelig, men i dagens vitenskap vil jeg si det er mange nok som forstår det. Richard Feynman har og sagt at det var mange flere som forstå generell relativitet når den kom ut enn det folk flest trodde. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at spesiell relativitet er meget logisk, om kanskje ikke intuitivt.

 

Jaja, det var nå det som stod i fysikkboken min. Mange tidligere annerkjente teorier har blitt motbevist i senere tid. SÅ jeg står på mitt

Det har du nok rett i, og det er jo en ting som er positivt med den vitenskapelige metoden. Finner man ut at man har feil, så går man tilbake til tenkeboksen, og kommer tilbake med noe som er bedre og mer korrekt.

Endret 6. desember 2013 av Blodappelsin

[cuadro]

 

 

Det er jo en teori det også , men det må bevises

 

Det er ikke slik at beviser mangler. Beviser finnes det i fleng. Tidsdilatasjon er et faktum vi kan observere. Problemet her er at du ikke aksepterer dette faktum - istedenfor betviler du hva vi observerer, og det helt uten noen sakelig innvending.

[Crowly]

mye rart

Så det det koker ned til for deg, siden ting ikke 100% absolutt bevist hevet over en vært tvil, så er det ikke bra nok. Vitenskapen vil aldri bli slik, vi vet ikke hva fremtiden vil bringe av ny informasjon, derfor er det nærmeste man vil komme 99,99999....% sikkert, det er kun matematikk og religion (hvis jeg husker riktig) som driver med absolutter. Siden det mangler 0,...1% så tviler du altså på alt. Det kaller jeg idioti som kommer av manglende kunnskap.

 

Du kan ikke bare se på slutt resultatet, du må se på alle delene som bidrar til komme frem til det resultatet. Gjør du det vil du nok finne de bevisene du etterlyser. Og når vi snakker om bevis, så må du være klar over at det ordet på norsk brukes om flere ting. På engelsk har man to ord, evidence og proof, begge oversettes til bevis på norsk. Evidence er noe som antyder at noe er sant, proof "syr det sammen" og fjerner tvilen.

 

Fant dette eksemplet som viser forskjellen ganske godt:

Engelsk (original):

 

 

Proof comes from a premise or premisses and an argument. For instance:

(1) All cats have fur.

 

(2) Fluffy is a cat.

 

(3) If Fluffy is a cat, then Fluffy has fur.

 

(1) and (2) are premisses. (3) is an argument. If the premisses are true and the argument is reasonable, we have proof that Fluffy has fur.

 

The problem usually is trying to establish that your premisses are true. Events occur in time. To actually say that an event happened requires evidence of its occurance. Evidence can be eyewitness accounts and the current effects of the event's occurance. For instance we may have:

( A ) A live, furless cat with a collar bearing the name tag "Fluffy."

 

( B ) a pile of white curly hair near the cat.

 

( C ) a hair clipper.

 

( D ) a 10 year old boy with bleeding scratches all over his forearms. He denies having shaved the fur off the cat.

 

( E ) a 7 year old girl who claims to have seen the boy shaving the fur off the the cat.

 

We might:

 

( F ) finger print the boy. We lift finger prints off of the clipper. They match.

 

( G ) call in a veterinarian. She says the scratches on the boy's are are consistant with the scratches that the cat could have made.

 

( H ) test the blood on the cat's claws. The DNA of the blood on the cat's claws matches the boy's DNA.

 

( I ) test the DNA of Cat. The DNA of the pile of curly hair on the floor matches the cat's DNA.

 

Items ( A ) through ( I ) are evidence. But until someone puts together a logical, inductive argument using the evidence as premisses, there's no proof that Fluffy ever had any fur or that the boy shaved it off.

 

 

Norsk (mer eller mindre google translate, jeg var lat )

Proof kommer fra et premiss eller premisser og et argument .

For eksempel :

(1) Alle katter har pels.

(2) fluffy er en katt.

(3) Dersom Fluffy er en katt , så Fluffy har pels .

 

(1) og (2) er premisser. (3) er et argument. Dersom premissene er sanne, og argumentet er rimelig, har vi proof/bevis på at Fluffy har pels.

 

Problemet vanligvis prøver å fastslå at dine premisser er sanne. Hendelser oppstår i tid. Å faktisk si at en hendelse skjedde krever bevis for at den forekom.

Bevis kan være øyenvitneskildringer og de ​​nåværende effektene av hendelsens forekomst.

For eksempel kan vi ha :

( A ) En levende , katt uten pels med en krage med ett navneskilt hvor det står "Fluffy".

( B ) en haug med hvitt krøllete hår nær katten.

( C ) en hårklipper.

( D ) en 10 år gammel gutt med blødende riper over underarmene hans. Han benekter å ha barbert pelsen av katten.

( E ) en 7 år gammel jente som hevder å ha sett gutten barbere pelsen av katten.

 

Vi kan:

( F ) Vi kan ta fingeravtrykk ut gutten. Vi løfter fingeravtrykk ut av klipperen. De passer.

( G ) Kontakte en veterinær. Hun sier de ripene på gutten er forenlig med riper katten kunne ha lagd.

( H ) Teste blodet på kattens klør. DNA av blodet på kattens klør matcher guttens DNA.

( I ) Teste DNA av katten. DNA på haugen av krøllete hår på gulvet matcher kattens DNA.

 

Elementene (A) til (I) er evidence (bevis). Men før noen setter sammen en logisk, induktivt argument ved å bruke evidence (bevis) som premisser, er det ingen proof (bevis) for at Fluffy har hatt pels eller at gutten barbert det av. (Tillegg av meg, her ser vi svakheten med dobbeltbetydningen av bevis på norsk)

Endret 6. desember 2013 av Crowly