Trenger man virkelig flere utdannelser?

[€uropa]

- "Én utdannelse er ikke nok"

 

http://www.dn.no/talent/article2461743.ece

 

Jeg er litt skeptisk til den påstanden. Holder det virkelig ikke med én utdannelse i dag? Jeg ser jo at flere utdannelser i seg selv ikke er negativt, men blir det ikke problematisk når man taper arbeidserfaring og -inntekter på grunn av flere år på skolen?

 

For å ta meg selv som eksempel, så tar jeg nå sivøk-utdannelsen på NHH og regner med å være ferdig når jeg er 24 år gammel. Forutsatt at jeg har muligheten, vil det ikke være mest fordelaktig å begynne å jobbe og bygge opp erfaring så snart jeg er ferdig med den utdannelsen? Hvis ikke, vil ikke det mest fornuftige være å ta flere økonomifag? Økonomi lar seg å kombinere med for eksempel IT og juss, men enkelt sagt er det vel bedre å spisse kompetansen sin og bli god på noe istedenfor å kunne litt om mye?

[Thorsen]

Påstanden blir som du sier alt for bastant.

 

Påstanden burde heller være: Flere utdannelser kan gi fordeler (i noen omstendigheter).

 

Jeg tror dette også har mye med hvilken person en ønsker å være, og hvilken type jobb en kan tenke seg.

[krikkert]

Tja. Akkurat med tanke på jusstudiet er det nok en fordel med litt sideutdannelse, rett og slett på grunn av arten av arbeidet jurister gjør.

[€uropa]

Jeg fikk visst ikke så mye respons i denne tråden, så jeg prøver igjen å få igang litt diskusjon rundt spørsmålet.

 

Jeg nevnte at for en selv kan mer utdannelse være ufordelaktig fordi alternativkostnaden er inntekter og arbeidserfaring som man heller kunne opparbeidet. I tillegg vil man kanskje være nødt til å låne mer penger. Men mer utdannelse har jo også en samfunnsmessig alternativkostnad da studentene får mer stipend, låner mer penger til en lav rente og kommer sent ut i arbeidslivet, der de blir i relativt kort tid. Så er det egentlig en fordel for noen, samfunnet eller studentene selv, at de tar mer enn én bachelorgrad og eventuelt en mastergrad? Juss er allerede nevnt, men i hvilke andre tilfeller kan det være en fordel med mer enn en utdannelse?

[Engm]

http://lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Antall-ar-med-stotte/
"Maks. 8 år med støtte fra lånekassen."

Det er vel pengeproblemet som hindrer folk flest(?). Jeg har lest om et par stykker som tar flere utdannelser / grader samtidig. Men for oss som MÅ jobbe på siden for å finansiere studietiden er dette ganske umulig. Mer enn 40-50 studiepoeng hvert semester pluss en deltidsjobb er vanskelig og tidskrevende. Skulle gjerne ha tatt mer matte og fysikk på siden av studiene mine, men har rett og slett ikke tid (penger) til det. Noe som er veldig synd.

 

Personlig hadde jeg ikke hatt noe imot å LÅNE mer slik at jeg slipper å jobbe på siden av studiene og kan faktisk være "fulltids student". Jeg er takknemlig for mulighetene vi har i Norge, ikke missforstå, men det burde vel være en bedre økonomisk modell enn slik det er nå?

 

EDIT: litt off-topic, men men..

Endret 28. desember 2013 av Engm

[ahpadt]

 

Sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende synes heller ikke ett studium var nok. Hun er siviløkonom fra NHH og tok hovedfag i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen midt på nittitallet.

 

Om du har to grader har det lite å si om en av de var innen noe ala politikk, som man ofte kan facerolle seg til. Det skal mye, mye bedre gjøres å ha 2 realfagsgrader -- og det er en grunn til at ikke mange har akkurat det.

[Engm]

Enig med "ahpadt". Mange studenter på enkelte fakultet gjør ingenting utenom obligatoriske oppgaver og eksamener, men fortsatt består. Noe som har med at noen studier er lettere enn andre.. selvsagt. I de fleste tilfeller så vil man glemme ting man ikke bruker på en kontinuerlig basis, noe som gjør meg skeptisk til at en hel bachelor grad i tillegg til en jussgrad(?) vil være så nyttig. Et par ekstra emner innenfor den type rettslære man skal gå videre med kan virke mer realistisk.

[OlavEH]

Jeg fikk visst ikke så mye respons i denne tråden, så jeg prøver igjen å få igang litt diskusjon rundt spørsmålet.

 

Jeg nevnte at for en selv kan mer utdannelse være ufordelaktig fordi alternativkostnaden er inntekter og arbeidserfaring som man heller kunne opparbeidet. I tillegg vil man kanskje være nødt til å låne mer penger. Men mer utdannelse har jo også en samfunnsmessig alternativkostnad da studentene får mer stipend, låner mer penger til en lav rente og kommer sent ut i arbeidslivet, der de blir i relativt kort tid. Så er det egentlig en fordel for noen, samfunnet eller studentene selv, at de tar mer enn én bachelorgrad og eventuelt en mastergrad? Juss er allerede nevnt, men i hvilke andre tilfeller kan det være en fordel med mer enn en utdannelse?

 

I de fleste tilfeller vil jeg anta at dette ikke er nyttig. Spesielt gjelder dette for profesjonsutdanninger hvor man blir klart mer spesialisert og langt oftere vil gå inn i en mer klart definert rolle i arbeidslivet. Eksempel på dette er f.eks leger, veterinærer, ingeniører, sivilingeniører, etc. Dersom man ikke har planer om en lederkarriere innen disse yrkene, vil det nok nesten alltid være tilstrekkelig med en utdannelse.

 

Dog er det enkelte tilfeller jeg kan se at en ekstra utdanning er i de tilfeller man har spesiell ønske om en karriere som leder, men ikke utdannelse innen økonomi og administrasjon. Det kan f.eks være en siv-ing som ønsker å bygge på med en bachelorgrad innen ledelse, evt en efaringsbasert mastergrad. Andre tilfeller kan være hvor man har mer "ullne" utdanninger hvor det er vanskeligere å definere hvilken rolle man kan ha i arbeidslivet. Eksempel på dette er spesielt innen samfunnsvitenskapelige fag. Her ser jeg for meg at en bachelorgrad innen et område kan kombineres med en mastergrad innen et litt annet område for å gi større bredde og muligheter i arbeidslivet.

[ahpadt]

 

I de fleste tilfeller vil jeg anta at dette ikke er nyttig. Spesielt gjelder dette for profesjonsutdanninger hvor man blir klart mer spesialisert og langt oftere vil gå inn i en mer klart definert rolle i arbeidslivet. Eksempel på dette er f.eks leger, veterinærer, ingeniører, sivilingeniører, etc. Dersom man ikke har planer om en lederkarriere innen disse yrkene, vil det nok nesten alltid være tilstrekkelig med en utdannelse.

 

Dog er det enkelte tilfeller jeg kan se at en ekstra utdanning er i de tilfeller man har spesiell ønske om en karriere som leder, men ikke utdannelse innen økonomi og administrasjon. Det kan f.eks være en siv-ing som ønsker å bygge på med en bachelorgrad innen ledelse, evt en efaringsbasert mastergrad. Andre tilfeller kan være hvor man har mer "ullne" utdanninger hvor det er vanskeligere å definere hvilken rolle man kan ha i arbeidslivet. Eksempel på dette er spesielt innen samfunnsvitenskapelige fag. Her ser jeg for meg at en bachelorgrad innen et område kan kombineres med en mastergrad innen et litt annet område for å gi større bredde og muligheter i arbeidslivet.

 

Spør du meg blir man leder av enten naturlig instinkt og/eller erfaring.

[OlavEH]

 

Spør du meg blir man leder av enten naturlig instinkt og/eller erfaring.

 

Jeg vil si at det er både personlige egenskaper samt kunnskap som må til. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med kun erfaring. I andre tilfeller kan det være en fordel med utdannelse eller kanskje heller videreutdannelse innen organisasjon og ledelse.

[Gjest Bruker-239845]

Strengt tatt trenger man ikke en utdannelse heller, spørsmålet er jo hva du ønsker å oppnå og hva du vil jobbe med.

 

To utdannelser kommer aldri til å bli normalt, det er for spesielt interesserte og spesielt begavede som har målsetninger som ligger litt høyere enn gjennomsnittsstudenten.

 

I denne sammenhengen er dette heller ikke en generell påstand, men spesifikt for denne personen og hans ambisjoner, i.e., "En utdannelse er ikke nok for å nå mine målsetninger."

 

Ellers er det alltids flere veier til Rom. Noen tar jo også en ekstra utdannelse eller bygger på det de har etter at de har begynt å jobbe, så alternativkostnaden er ikke nødvendigvis tapt arbeidsinntekt/arbeidserfaring, men kanskje tapt TV-titting.

[St€rk]

I takt med at flere og flere tar utdannelse er det naturlig at verdien av det synker i konkurransen om jobbene. Det kreves mer for å skille seg ut. Utdannelse fra anerkjente studiesteder, utveksling, frivillig arbeid, deltidsstillinger etc. blir mer og mer vanlig for å skille seg positivt ut.

[The Avatar]

Det spørs nok mykje på kva ein utdanner seg til. Som andre har påpeikt så er det enkelte som tar bachelorgrader innanfor fagområder som det er nesten ingen som trenger. Har du studert eit eller anna smalt fagfelt så vil ein nok ofte trenge ekstrautdanning som gir litt meir bredde.

 

Eg vil også tru at behovet for meir utdanning vil gjære seg gjeldande når du har etternavnet "Singh", enkelte arbeidsgivere er notoriske med å sile ut alle ikkje norske navna i søkerbunken, så då vil det nok hjelpe mykje på at vedkommande er svært godt kvalifisert til stillinga som ein søker på.

 

Det kan nok også tenkast at enkelte utdanninger tar lengre tid enn kva som strengt tatt er nødvendig. Det har blant anna vært snakk om at ingeniørutdanninga skal bli av meir praktisk art.

For mange ingeniørjobber så kunne det nok vært like greit å ha to års teoretisk utdanning og eit år med arbeidspraksis, som å ansette ingeniører med 3 år på høgskule. Dette gjeld sjølvsagt ikkje for alle typer ingeniører og jobber. I mange ingeniørjobber så er arbeidet av meir praktisk art der ein eigentleg berre treng å ha forståelsen korleis f.eks ei bru er konstruert, ein treng ikkje nødvendigvis å sitte på detaljkunnskapen om korleis ein kontrollrekner på lastberekninga dersom arbeidsoppgåvene er å følge byggetegningane.

 

 

Ein anna ting er at mange også har svært høge ambisjoner, enkelte har nok også urealistiske forventninger. Dei som studerer og trur at dei kan gå rett inn i ei lederstilling som sin fyrste jobb bør nok ta ein realitetssjekk. Men for dei som faktisk forventer å få ein slik jobb så må ein nesten ha teoretisk fordjupning innanfor økonomi og ledelse i tillegg til fagutdannelsen. Ein kan ikkje berre ta legeutdanninga og gå rett inn i ei stilling som overlege, men med medisinutdanning og bachelor/master innfor ledelse så har ein kanskje eit håp om å kunne få ei slik stilling.

[ahpadt]

For mange ingeniørjobber så kunne det nok vært like greit å ha to års teoretisk utdanning og eit år med arbeidspraksis, som å ansette ingeniører med 3 år på høgskule. Dette gjeld sjølvsagt ikkje for alle typer ingeniører og jobber. I mange ingeniørjobber så er arbeidet av meir praktisk art der ein eigentleg berre treng å ha forståelsen korleis f.eks ei bru er konstruert, ein treng ikkje nødvendigvis å sitte på detaljkunnskapen om korleis ein kontrollrekner på lastberekninga dersom arbeidsoppgåvene er å følge byggetegningane.

 

Er det ikke litt fordel at flyet ikke detter ned fra lufta fordi du har valgt en transistor (de kan være meget temperatursensitive, akkurat som mennesker) som fungerer i såpass lave temperaturer, eller at du har regnet ut hvor mange lastebiler som overhodet mulig kan være på brua samtidig, slik at den uheldigvis ikke faller sammen en dag hvor det er mer trafikk enn normalt?

 

Der hvor jeg studerer har vi hatt bøttevis med laboppgaver (som jeg tror er mindre vanlig i Norge), for å få et litt mer teoretisk syn på hva vi faktisk lærer ellers. Gjengangeren er at teori != praksis, på grunn av ting som støy, vær etc etc. Samtidig har vi flere ingeniørfag per semester, så jeg tror jeg blir eksponert til flere ting gjennom graden enn en gjennomsnittlig norsk elektroingeniørstudent.

Endret 2. januar 2014 av ahpadt

[The Avatar]

 

Er det ikke litt fordel at flyet ikke detter ned fra lufta fordi du har valgt en transistor (de kan være meget temperatursensitive, akkurat som mennesker) som fungerer i såpass lave temperaturer, eller at du har regnet ut hvor mange lastebiler som overhodet mulig kan være på brua samtidig, slik at den uheldigvis ikke faller sammen en dag hvor det er mer trafikk enn normalt?

 

Joda for all del. Men det er stor forskjell på arbeidsoppgåvene til ein ingeniør. Er du ingeniøren prosjekterer flyet så må du være god på å regne for å være sikker på at flyet tåler påkjenningane.

Men er du ingeniøren som kontrollerer flyet under bygginga så er det viktigare at du kan kjenne igjen ein dårlig bolt, samt at du forstår at den bolten er viktig enn at du veit nøyaktig kor mykje ein feilfri bolt toler.

 

Dette er sjølvsagt satt på spissen, men min meining er at det må være betre å ha to ingeniørutdanninger som er spesialisert etter kva jobb ein skal gjere enn at ein utdanner mange ingeniører kan litt om alt.

Slik som det er i dag så foretrekker arbeidsgiver arbeidstakere som har tatt fagbrev og deretter ingeniørutdanning når det skal ansettast ingeniører som skal jobbe "på golvet" i fabrikken. Skal arbeidsgiver ansette ein ingeniør som prosjekterer viktige konstruksjoner så strekk ein ikkje til med vanlig ingeniørutdanning, då må ein være sivilingeniør.

[ahpadt]

 

Joda for all del. Men det er stor forskjell på arbeidsoppgåvene til ein ingeniør. Er du ingeniøren prosjekterer flyet så må du være god på å regne for å være sikker på at flyet tåler påkjenningane.

Men er du ingeniøren som kontrollerer flyet under bygginga så er det viktigare at du kan kjenne igjen ein dårlig bolt, samt at du forstår at den bolten er viktig enn at du veit nøyaktig kor mykje ein feilfri bolt toler.

 

Dette er sjølvsagt satt på spissen, men min meining er at det må være betre å ha to ingeniørutdanninger som er spesialisert etter kva jobb ein skal gjere enn at ein utdanner mange ingeniører kan litt om alt.

Slik som det er i dag så foretrekker arbeidsgiver arbeidstakere som har tatt fagbrev og deretter ingeniørutdanning når det skal ansettast ingeniører som skal jobbe "på golvet" i fabrikken. Skal arbeidsgiver ansette ein ingeniør som prosjekterer viktige konstruksjoner så strekk ein ikkje til med vanlig ingeniørutdanning, då må ein være sivilingeniør.

 

Som ingeniør lærer man bare hva slags verktøy som finnes på universitetet. Man lærer ikke å bruke de skikkelig (selv om jeg f.eks har brukt designverktøy for mikroelektronikk som mange bruker i bedrifter, på universitetet) før man kommer ut i jobb. Jeg har det vanskelig å tro at flere utdanninger vil hjelpe noe, i hvert fall i denne type felt.

[Wisd0m]

Kan være at det er en fordel for enkelte, men hvis man f.eks. har Siving utdannelse (som meg) tror jeg nåverdien av økt fagbredde er ganske dårlig. Kanskje man kan ta noen fag på siden for å øke kompetansen noe, f.eks. økt fokus på økonomi e.l.

 

For mitt vedkommende (siving energibransjen) vil jeg påstå at det ville vært direkte idioti å gå flere år ekstra for å øke kompetansen.