Opplyse lege eller lignende om Anoreksi

[Cooky]

Jeg er overvektig, og har nettopp skaffet meg en begynnende Anoreksi (dette var målet, og hovedmålet er Anoreksi i seg selv).

 

Dersom jeg opplyser om dette til fastlegen min (eller en hvilken som helst lege for den sakens skyld), Psykolog, NAV eller lignende innen det offentlige.. kan de få meg tvangsbehandlet, dersom jeg nekter frivillig behandling?

 

Mine vanlige måltidsrutine er følgende:

 

- 1-2 epler noen ganger i uken, utenom i helgene. Da pleier jeg å spise noen pizzastykker kjøpepizza på lørdager, og litt kjøtt på søndager.

 

- Pluss at jeg tar maksdose av kosttilskudd hver dag.

 

Hva må til for at noen i det offentlige skal få meg tvangsbehandlet?

Endret 9. februar 2013 av Cooky

[OJ Doe]

Ikke så mye, hvis dette er kostholdet ditt. Gitt din ekstreme underernæring, vil det ikke ta lang tid før kroppen din bryter sammen. Om du prøver å slanke deg, er dette slett ikke måten. Du kommer til å se helt jævlig ut etterpå. Prøv PSMF, og om å spise trigger "spiselysten" og du er redd for å ta av, spis 1300 kcal i ett måltid, bestående av masse protein, og andre livsviktige stoffer. Dette vil heller ikke være noen spesielt bra måte å gå ned i vekt på, men du vil klare deg langt bedre, samt at du får like gode resultater som den dietten du nevner.

 

Les Martin Berkhans Leangains guide, hvor han tar for seg hvor mange kcal som kan taes fra fett hver dag.

[omnomnomnivore]

Jeg er litt i samme situasjon, men jeg spiser nok betydelig mer enn du gjør. Jeg har gått ifra å være tvangsspiser til å spise altfor lite. Ligger cirka 2000+ kcal i underskudd per dag. Overvekten raser i det minste av...

 

Legen din vil ikke tvangsinnlegge deg uten videre. Ikke med mindre du er anorektisk eller en fare for deg selv eller andre. Når du er fullt kognitiv og rusler rundt så er det egentlig liten fare. Men skulle du bli ekstremt undervektig kan dette fort forandre seg.

 

Kosttilskudd er neppe nok. Du trenger andre ting også. Fiber og antioksydanter f.eks.

[Madammerock]

Hehe, fikk meg en god latter her jeg satt! Målet ditt var anoreksi? Og det målet har du nå oppnådd? Les deg litt opp om hva anoreksi egentlig er.. du har ikke anoreksi. Du er feit og ser sikkert jævlig ut, til din opplysning vil du bare se enda jævligere ut med ett sånt kosthold over lang tid. Du vil miste mer muskelmasse enn fettmasse og i verste fall går fettprosenten din opp.

Endret 9. februar 2013 av Madammerock

[BuffyAnneSummers]

Nei, du vil ikke bli tvangsinnlagt.

 

Du blir kanskje tvangsinnlagt når du har gjort så stor skade på kroppen din at det er vanskelig eller umulig å reversere prossessen.

 

Btw, du er en fuckings idiot. Bare idioter ''skaffer seg'' anoreksia.

[*F*]

meen, er ts alt i gang med kuren er det likegreit å kjøre løpet ut, så heller starte å spise sundt, og ev trene når idealvekten er nådd

[Anaio]

Nei, du vil ikke bli tvangsinnlagt.

 

Du blir kanskje tvangsinnlagt når du har gjort så stor skade på kroppen din at det er vanskelig eller umulig å reversere prossessen.

 

Btw, du er en fuckings idiot. Bare idioter ''skaffer seg'' anoreksia.

 

Bare idioter tror at noen "skaffer seg" en spiseforstyrrelse.

[aagmed]

Du har ikke anoreksi, ei heller har du begynt å skaffe deg det. I store deler av verden er det helt vanlig å faste i lengre tid uten at folk har anoreksi av den grunn. Du har bestemt deg for å slanke deg fort (med mindre helge-måltidene dine er veldig kalori-rike) og på en usunn måte. Det er greit nok, bare ikke formuler deg som en komplett idiot.

 

Da du som sagt ikke har en diagnose blir du selvfølgelig ikke tvangsinnlagt. Det skal ekstremt mye til for å bli tvangsinnlagt i Norge, - det her er bare latterlig.

Endret 9. februar 2013 av aagmed

[Den Allmenne]

Hehe, endelig et jussområde hvor jeg kan svare bedre enn krikkert:

Det er disse to lovene som åpner for tvangsbehandling;

lov om psykisk helsevern

pasientrettighetsloven (kapittel 4A.)

 

Jeg vet av egen erfaring fra legevakt at leger slipper unna med å bryte loven, spesielt hvor det er tolkningsspørsmål, og du kan ta livet av deg ved å ikke spise, så ved en long shot, så kan du bli tvangsinnlagt, men med all sannsynlighet så vil ikke det skje, fordi legen ikke har noen interesse av det. Du vil nok heller få en henvisning til psykolog. EDIT: som nevnt over har du jo ikke faretegn utover at du sier at du knapt lenger spiser, du er ikke anorektisk, og du har neppe alvorlig hypoglykemi.

Endret 9. februar 2013 av Den Allmenne

[BuffyAnneSummers]

Bare idioter tror at noen "skaffer seg" en spiseforstyrrelse.

 

Jeg er overvektig, og har nettopp skaffet meg en begynnende Anoreksi (dette var målet, og hovedmålet er Anoreksi i seg selv).

[krikkert]

Hehe, endelig et jussområde hvor jeg kan svare bedre enn krikkert:

 

Fortsatt pissed over at jeg ødela den søte rage-tråden din mot "apotekmafiaen" med litt fakta?

 

Dersom jeg opplyser om dette til fastlegen min (eller en hvilken som helst lege for den sakens skyld), Psykolog, NAV eller lignende innen det offentlige.. kan de få meg tvangsbehandlet, dersom jeg nekter frivillig behandling?

Hva må til for at noen i det offentlige skal få meg tvangsbehandlet?

Som nevnt tidligere i tråden er det tre lover som hjemler bruk av tvang i Norge. Helsepersonelloven, lov om psykisk helsevern, og pasient- og brukerrettighetsloven.

 

Helsepersonelloven pgf 7 fastslår at helsepersonell har plikt til å gi øyeblikkelig hjelp i en nødssituasjon. Du har ikke rett til å motsette deg å få hjelp i en slik situasjon med mindre du av alvorlig overbevisning nekter å motta blod eller blodprodukter eller av alvorlig overbevisning nekter å avbryte en pågående sultestreik. Ingen av disse unntakene gjelder deg. I en nødsituasjon vil du derfor kunne bli tvangstilført næring.

 

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A hjemler bruk av tvang mot den som 1) ikke er samtykkekompetent, og 2) motsetter seg å få hjelp. Loven regulerer ikke behandling av psykisk lidelse (dette reguleres eksklusivt av lov om psykisk helsevern). Dersom du sultestreiker uten å ha en psykisk lidelse (og uten å ha en "alvorlig overbevisning" i lovens forstand, jfr. lovens pgf 4-9) vil loven være anvendbar. Vilkårene er, kort oppsummert, at alternativet til helsehjelp kan være vesentlig helsemessig skade på deg som pasient (altså en realistisk mulighet, ikke en sannsynlighet); at helsehjelpen er nødvendig (som i "rett til nødvendig helsehjelp"), og at inngrepet står i forhold til behovet. Det skal forsøkes å få deg til å akseptere helsehjelp frivillig først, med mindre det ikke har noe for seg å prøve.

 

Psykisk helsevernloven regulerer forhold rundt tvangsbehandling av psykiske lidelser. Hva som materielt må til er beskrevet i lovens pgf 3-3. De viktigste materielle vilkårene er beskrevet i bestemmelsens første ledd nummer tre og seks - du må ha en alvorlig sinnslidelse, lidelsen må føre til at du er til fare for deg selv eller andre (farealternativet) eller redusere muligheten for at du kan bli bedre av lidelsen (behandlingsalternativet), og en helhetsvurdering av situasjonen må klart tale for etablering av tvang. Tvangsernæring av pasienter med spiseforstyrrelse kan skje hvis det er strengt nødvendig, jfr. lovens pgf 4-4 annet ledd bokstav b, og pasienten skal som hoveregel informeres om tvangsernæringen, jfr. forskriftens pgf 23.

[Skandinav]

Jeg har med interesse fulgt Cooky sine innlegg siden starten 29.11.2012, i skrivende stund er det 113 innlegg. Summen av innholdet i innleggene gjør at jeg tolker Cooky til å være en person som har en helsemessig særstilling der det er påkrevd kvalifisert helsehjelp i direkte møte med kvalifisert helsepersonell.

Årsaken til at jeg reagerer på dette tidspunktet er at denne tråden på alt for tydelig måte viser at Cooky sannsynlig har behov for mer hjelp enn hva som tidligere har fremkommet.

Altså må jeg be deg Cooky om å oppsøke helsehjelpen direkte der den finnes tilgjengelig for deg foran å gjøre forsøk på å hente den fra et forum. Til syvende sist, er det ingen her som kan hverken undersøke, diagnostisere, eller behandle deg. I tillegg er det vanskelig å gi deg konkrete råd siden det til tider er lite fornuft og kontinuitet i din adferd på forumet.

Vi andre bør være gjennomtenke i våre svar til Cooky.

[Den Allmenne]

Jeg er gjennomtenkt. Tanken er full disclosure. Tanken er at hvert eneste individ i samfunnet skal vite hvilke rettigheter vi har, vite hva vi bør og ikke bør være redde for, hvem vi kan og ikke kan stole på, hvem som har dobbeltroller, og hva de består av. Tanken er at vi skal kunne være trygge på at framtida jeg har i størst mulig grad vil styres av den viljen jeg til enhver tid besitter, ikke hva andre mener er best for meg, eller best at jeg bør vite. Svært få har den holdningen, inklusive et stort antall av kollegaer med TomPSY, og takket være lovverket kan du heller ikke stole på legen din. Jeg syns det er helt fucked-up.

 

Leger har mye handlefrihet i Norge. Litt av grunnen er at premissene i lovverket er ulne og ikke i tråd med virkeligheten. Når en person går inn døra på legevakta, så er det ingen presisjonskalkyle, ingen algoritme som kan oppfylle absolutte lovkrav. Du må gjerne lage en lov som sier at leger er pliktige i å utelukke all fare for selvmord, eller så må en pasient legges inn, men en slik utelukkelse er ikke mulig, da en sånn kunnskap ikke eksisterer.

Husk at pasienter hvor det blir snakk om tvangsinnleggelse stort sett er pasienter man ikke vet hva har. Man vet ikke hva tilstanden er, allikevel må man vurdere hva som er "realistisk" mulig, en meningsløs formulering av krikkert, som, hvis jeg skal si noe kritisk, gjenspeiler hvilken planet jussmennesker befinner seg på. Hvis en person taues inn til legevakta av politiet, fordi personen gikk rundt på åpen gate seint på kvelden og bannet og viste fingeren til folk, så kan det være alt mulig. Det kan være sinne etter samlivsbrudd, det kan være for mye sopp/amfetamin/whatever, det kan være fylla, det kan være schizofreni og hallusinering, det er omtrent ingenting jeg kan si. Det jeg derimot kan si, er at en person som taues inn på tvang av politiet, neppe vil samarbeide med deg.

Da begynner moroa med å avveie ikke-kvantifiserbare forhold. Hvor stor en ikke-kvantifiserbar risiko for egen helse skal være for å veie opp for en krenkelse og et inngrep i egen autonomi med tvangsinnleggelse (i utgangspkt epler og pærer).

 

Frykten for dette lovverket innebærer at folk bare gjør som alle andre, for i størst mulig grad å beskyttes av flokken. Når man kan lese av en journal at andre kollegaer har lagt inn, da legger en selv inn. Dette fordi ingen har lyst til å ta på seg unødvendig risiko når man kan slippe. Selv om risikoen under de fleste diktatorer/fylkesleger er liten. Leger har mye frihet til å være dårlige og ta avgjørelser. Men hvor mye er vanskelig å vite, derfor gjør leger som alle andre leger (middelmådighet, uselvstendighet) og pasienter kommer ingen vei med klager (beskyttelse av ullent lovverk og faglig uklar materie).

 

Samfunnet fungerer på den måten at det ønsker å etablere en standard for hvor bra og slitesterk en levisbukse skal være. Alt skal sentralbestemmes. Ettersom det offentlige skal garantere og styre helsetilbudet, så oppstår slike tullete lovbestemmelser, slik usikkerhet over hele fjøla, og manglende rettsikkerhet for pasienter. Med rettsikkerhet menes at man kan være sikker på hva man blir dømt etter og hvilke rettigheter man har, men det kan ikke pasienter med psykiske lidelser være sikker på.

 

Så jeg er gjennomtenkt når jeg svarer deg, Cooky. Svaret ditt er at absolutt trygghet ikke fins, at det lønner seg å bli kjent med fastlegen, at de fleste tvangsinnleggelsesårsaker skyldes akutte ting, at fastleger som oftest ikke liker å tvangsinnlegge, det er bråk og innebærer potensielt ubehag. Sannsynligvis har du det bedre med legen din, om du unngår å gjøre legen din ansvarlig for at samfunnet har skjøvet slik utrygghet over på deg, selv om legen din aksepterer å være hore av det offentlige, og gå med på en slik deal.