Avtaler gjort på Facebook bindende?

[rolfen]

Hei!

Jeg annonserte min vare til salgs på en av de utallige "Kjøp-Salg"-gruppene på Facebook og lanserte en budrunde med annonsert sluttdato og tid.

Han som vant budrunden trakk seg, dvs. han blokkerte meg uten å gi meg noen annen grunn.

Han oppga en pris han ville gi, fikk bekreftelse fra meg på at prisen var godtatt og at han hadde fått tilslaget.

Har jeg dermed krav på at han står ved kjøpet, og dermed er forpliktet til å betale?

[pakini]

Vil ikke tro det. Da det der skjer hele tiden på kjøp og salg sidene til facebook. Har vært mye tull på de sidene

[henrikwl]

Selvsagt er han forpliktet til å gjennomføre. Avtaler er bindende her til lands. Om de inngås muntlig, skriftlig, pr. epost, Facebook eller morsekode for den del.

 

Hva du rent praktisk kan gjøre må en jurist uttale seg om.

[Herr Brun]

Vil ikke tro det. Da det der skjer hele tiden på kjøp og salg sidene til facebook. Har vært mye tull på de sidene

Folk bryter fartsgrensene hele tiden. Ergo er de ikke bindende. Har vært mye tull på veiene...

[Madammerock]

LOL! hva mener dere skjer om han bryter avtalen da? ---> INGENTING

 

Svindlere svindler folk for flere hundre tusen uten at det blir gjort noe med. Småting som det her kan man bare glemme. Du har ingen rettigheter, whatsoever.

[Herr Brun]

LOL! hva mener dere skjer om han bryter avtalen da? ---> INGENTING

 

Svindlere svindler folk for flere hundre tusen uten at det blir gjort noe med. Småting som det her kan man bare glemme. Du har ingen rettigheter, whatsoever.

Klart man har rettigheter. Det er bare det at de er ganske upraktiske å hevde. Dersom man har IDen på vedkommende kan man alltids ta ut forliksklage. Men det har sjeldent noe for seg.

 

Det er til gjengjeld fullstendig irrelevant for spørsmålet om hvorvidt avtalen er rettslig bindende, et spørsmål som er helt uavhengig av det faktiske spørsmålet "er det sannsynlig at den blir gjennomført".

[Schwarzwald]

LOL! hva mener dere skjer om han bryter avtalen da? ---> INGENTING

 

Svindlere svindler folk for flere hundre tusen uten at det blir gjort noe med. Småting som det her kan man bare glemme. Du har ingen rettigheter, whatsoever.

Jo, han har rettigheter da avtaler er bindende, men om det blir gjort noe, det er en annen sak. Jeg har kun erfaringer med QXL som også er en nettauksjonstjeneste. Hvis en person bryter en inngått avtale et par ganger der, så blir vedkommende utestengt fra tjenesten.

[Flodec]

Folk bryter fartsgrensene hele tiden. Ergo er de ikke bindende. Har vært mye tull på veiene...

Nå lo jeg høyt. Viste ikke at du hadde humor Herr Brun.

 

Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687 sier:

1Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

Avtalen er bindene.

[rolfen]

Heh! Går det altså an å henvise til en lov fra 1687 i disse Facebook-tider?

[Herr Brun]

Lover gjelder til de er opphevet. Denne er ikke opphevet. Det er også et område som preges av mye ulovfestet rett, og prinsippet/regelen om at avtaler skal holdes uavhengig av form er 100% sikker rett.

[€uropa]

Hva er strafferammen? Betyr det du sier at hvis jeg og en kompis avtaler på facebook å spise pizza, men jeg ikke dukker opp, at jeg kan tiltales? Jeg regner med at det blir en sivilsak og ikke en straffesak?

[ole-jakob]

Hva er strafferammen? Betyr det du sier at hvis jeg og en kompis avtaler på facebook å spise pizza, men jeg ikke dukker opp, at jeg kan tiltales? Jeg regner med at det blir en sivilsak og ikke en straffesak?

Hvorvidt det er en sivil eller straffesak beror grovt sett på intensjonen bak avtalen. Det er en vesentlig forskjell på å inngå en avtale man mente å holde, men som man av en eller annen grunn ikke evnet å holde, og det å inngå en avtale man aldri mente å oppfylle. Førstnevnte reguleres etter sivilrettslige regler om avtalebrudd, sistnevnte er bedrageri og reguleres av straffeloven §§ 270, 271 og 271a. For å straffes for bedrageri kreves såkalt vinnings hensikt, dvs. at motivasjonen bak inngåelsen av avtalen er at du eller noen andre oppnår en vinning som du eller de ikke hadde krav på.

[Antatra]

Det er bare "rettskrav" som kan fremmes for domstolene, jfr. tvl § 3-1. En avtale om å spise pizza er ikke et rettskrav.

 

Veien videre kunne vært å tatt ut forliksklage og fått en uteblivelsesdom. Nå gidder ikke jeg sjekke om en slik dom har tvangskraft, men da måtte den eventuelt vært tatt videre. Har den tvangskraft kan du få namsmannen til å ta utlegg og realisere dette for å få betaling for gjenstanden, mens du plikter å stille gjenstanden til kjøpers disposisjon.

 

Edit;

 

Man blir ikke straffet for ikke å ha gjennomført en avtale man er bundet til. Dem blir eventuelt gjennomført ved tvang, eller du plikter å betale erstatning. Hvis man derimot ikke etterkommer en dom for at du skal betale erstatning, da kan du straffes.

Endret 10. februar 2013 av Antatra

[rolfen]

Hmmm.....Faktisk litt fristende å sette i gang en sak på dette. Kaster jeg bort tiden får det heller stå sin prøve.

[Phelge]

Det er bare "rettskrav" som kan fremmes for domstolene, jfr. tvl § 3-1. En avtale om å spise pizza er ikke et rettskrav.

"Tiltalte dømmes til 1 stk middag på lokal pizzarestaurant med fornærmede. Tiltalte spanderer. Liten brus inngår"

[Madammerock]

Hmmm.....Faktisk litt fristende å sette i gang en sak på dette. Kaster jeg bort tiden får det heller stå sin prøve.

 

Håper du troller. Latterligste jeg har hørt på lenge... de på politistasjonen vil ihvertfall få seg en god latter!

[The Avatar]

Håper du troller. Latterligste jeg har hørt på lenge... de på politistasjonen vil ihvertfall få seg en god latter!

 

Han treng ikkje å involvere politiet.

 

Men ein må innom forliksrådet om kjøper og selger ikkje er enige.

 

Ein måte å presse fram ein avgjerelse er å sende betalingskrav f.eks på giro til kjøparen. Når denne betalingsfristen forfaller så hyrer du inn eit inkassoselskap som sender ein betalingsoppfordring (inkassokrav). Kjøper vil då mest sannsynlig bestride kravet, men på den måten tvinger du fram at partane må møte for forliksrådet.

 

Om det er verdt å bruke tid på dette blir ei vurderingssak.

[( )]

Lover gjelder til de er opphevet. Denne er ikke opphevet. Det er også et område som preges av mye ulovfestet rett, og prinsippet/regelen om at avtaler skal holdes uavhengig av form er 100% sikker rett.

 

Dette er en uheldig formulering, som jeg tillater meg å kommentere:

 

Hovedregelen er at alle avtaler skal overholdes sånn som de ble avtalt.

Uansett form eller kommunikasjonskanal. (Og med en åpenbar forutsetning, som i praksis kan formuleres som at "begge parter må være myndige".)

 

Og dette gjelder altså for den refererte avtale.

 

Derimot finnes det altså avtalevarianter der det også stilles formkrav, men den refererte avtale er altså ikke en av disse variantene.

[frevild]

Dette er en uheldig formulering, som jeg tillater meg å kommentere:

 

Hovedregelen er at alle avtaler skal overholdes sånn som de ble avtalt.

Uansett form eller kommunikasjonskanal. (Og med en åpenbar forutsetning, som i praksis kan formuleres som at "begge parter må være myndige".)

 

Og dette gjelder altså for den refererte avtale.

 

Derimot finnes det altså avtalevarianter der det også stilles formkrav, men den refererte avtale er altså ikke en av disse variantene.

 

Hvor er den uheldige formuleringen?

 

Norske Lov sier jo det samme som du, bare med andre ord:

 

Alle Contracter (...), være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, (...) skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

[Herr Brun]

Dette er en uheldig formulering, som jeg tillater meg å kommentere:

 

Hovedregelen er at alle avtaler skal overholdes sånn som de ble avtalt.

Uansett form eller kommunikasjonskanal. (Og med en åpenbar forutsetning, som i praksis kan formuleres som at "begge parter må være myndige".)

 

Og dette gjelder altså for den refererte avtale.

 

Derimot finnes det altså avtalevarianter der det også stilles formkrav, men den refererte avtale er altså ikke en av disse variantene.

Du har selvfølgelig helt rett, jeg var noe uklar. Utgangspunktet er at det gjelder både formfrihet og avtalefrihet. På mange områder er en eller begge av disse innskrenket i større eller mindre grad.