Uaddressert (fordekt politisk) reklame.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg vet ikke hvem som så innslaget på nyhetene i går om kvinnen som er i ferd med å vurdere sitt abonnement på Fedrelandasvennen på grunn av alle reklameinnstikkene. Hun har reservert seg mot uaddressert reklame bakveien som stikkes inn i hennes avis. Denne omgåelsen ser Forbrukerrådet nå på.

 

Jeg har også reservert meg mot reklame, men får den allikevel her i Moss i den såkalte byavvisa som ser ut til å være et politisk talerør for Fremskrittspartiet. Avisa er full av reklame og nesten utelukkende politiske innslag fra FremSkrittspartiet. Jeg har prøvd å få inn to innlegg som svar på tre innlegg fra FrP politikere. Det første fikk jeg ikke inn med den sedvanlige begrunnelse at det var for langt. Siden har jeg skrevet et nytt innlegg som nå ser ut til å møstes med taushet. Derfor publiserer jeg det sise korteste her:

 

Opposisjonspolitikk – populisme i praksis.

Cand Oecon: Kjell Bleivik

 

For andre gang prøver jeg som fagmann og tidligere ansatt i valuta og utredningsavdelingen i Norges Bank å få et innlegg i Byavisa Moss. Begrunnelsen for avslag forrige gang var at innlegget var for langt. Dette skal bli kortere. Innlegget står for egen regning som økonom og er ikke godkjent av andre.

 

1. Ulf Leirsteins innlegg for en tid tilbake.

 

I et innlegg "Når skal galskapen ta slutt?" onsdag den 3. oktober harselerer Ulf Leirstein over nåværende politikk for veiutbygging og bruk av oljefondet. Det er ganske betegnende at tidligere finanspolitisk talsmann for fremskrittspartiet skriver dette. Det han skriver kan tilbakevises. Som leger, jurister, arkitekter, ingeniører og andre fagfolk bruker økonomer sine metoder og modeller. Ofte er disse modellene matematiske. Fordelen med matematiske modeller er at de krever konsistens – fortegnsfeil (pluss i stedet for minus i et uttrykk) blir lett oppdaget i slike modeller. Alle moderne demokratier bruker slike modeller i sin økonomiske planlegging og styring. Lekfolk og politikere opererer med mentale modeller når de diskuterer samfunnsøkonomi. Når de formaliseres, ramler ofte hele modellen sammen på grunn av fortegnsfeil og manglende konsistens. Det er det samme som når en bro raser sammen på grunn av feil i ingeniørenes modell.

Økonomer begrunner finansiering av veiprosjekter med at brukeren skal betale. En person som sitter på gamlehjemmet i Finmark, skal med andre ord ikke via skatten av sin trygd være med å finansiere en ungdoms villmannskjøring nedover Sørlandet. Det er i vår elektroniske tidsalder ikke noe problem med automatiske bomstasjoner. De kan utformes slik at de ikke hemmer trafikken. Når politikere fra Fremskrittspartier blir spurt om hvordan prosjekter skal finansieres, svarer de som regel alltid med økte trekk på oljefondet og at vår stat går med formidable overskudd. Vår skattepolitikk er stort sett en videreføring av Bondevik II regjeringen sin skattepolitikk. Kun Sv ser mot fremtidige pensjonsforpliktelser og vil øke dagens skatte- og avgiftsnivå. Norge har i dag verdens beste statsfinanser med tilhørende handlingsrom i en krise takket være den rødgrønne regjeringen. De statsfinansene kan lett svekkes med en ny borgerlig regjering. Tidligere statsminister Kåre Willoch sa i et Tv program for en tid tilbake at han ikke kunne kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet slik fremskrittspartiet har for vane å gjøre. Vi har funnet en lagerresurs like utenfor stuedøren og oljeformue transformeres til finansformue som også skal komme kommende generasjoner til gode. Når man planlegger, er det et godt prinsipp å planlegge som om fremtidige generasjoner er tilstede. Økte trekk på oljefondet i dag, er dermed det samme som å ta fra fremtidige generasjoner.

 

2. Liv Leirsteins og Niklas Eriksens innlegg 23. januar 2013.

 

Under overskriften ”Togtunnel i Moss i 2020” konkluderer Liv Leirstein ”for min del tror jeg ikke på noen tunnel før anleggsmaskinene er i gang”. Jeg har samme oppfatning, men på grunn av det som er skrevet ovenfor tror jeg at dette prosjektet aldri realiseres med en ny borgerlig regjering. Jeg har skrevet en artikkel om dette på min nettside som de som er interessert i kan lese her: http://www.dinnettav...-tunnelen-i-dag

Under overskriften ”Helse-Norge tåler ikke fire nye år med sosialisme” harselerer Niklas Eriksen mot den nåværende regjeringens helsepolitikk. Stempling av politiske motstandere, symbol og merkelapp politikk er vanlig blant fremskrittsparti tilhengere. Jeg regner meg selv som liberal sosialdemokrat. Så mitt spørsmål til Niklas Eriksen blir: Hvordan vil du finansier norsk helsevesen? Ved å redusere skattene og øke de offentlige utgifter eller kreve at vi selv betaler for våre helsetjenester? Om du mener at USAs modell er god, kan jeg anbefale en fersk bok for deg av den amerikanske Nobel pris vinneren i økonomi, Paul Krugman, som selv kaller seg en liberaler jfr. hans blogg for New York times http://krugman.blogs.nytimes.com/. Boken har tittelen ”End this depression now”. Der tar Krugmann et oppgjør med markedsliberalistene som du kan lese mer om på min omtalte nettside http://www.dinnettav...ns-sanne-ansikt Dessverre er ikke programmet som ble vist på NrK ”Kven stal den amerikanske draumen?” som jeg viser til lenger tilgjengelig på nettet. Forhåpentligvis fikk du eller andre Høyre og Fremskrittspartitilhengere det programmet med dere.

 

3. Posisjons og opposisjonspolitikk.

 

Det er alltid lett å drive opposisjonspolitikk uten budsjettansvar.

Reell politikk er det vi observerer når faktiske budsjetter møter partiprogrammer.

Intet tyder på at et borgerlig alternativ med fremskrittspartiet har en bedre løsning på våre sysselsettingsproblemer, statsfinanser herunder fiskalpolitikk, finansinvesteringer i utlandet og realinvesteringer innenlands. Fremskrittspartiets finanspolitikk er i sum populistisk retorikk i opposisjon for å kjøpe stemmer ved å trekke på fremtidige generasjoner og svekke våre statsfinanser.

 

Tilføyd i dag:

 

Jeg kan publisere hele det første innlegget om noen vil se det. Når det gjelder bro over eller tunnell under Oslofjorden kan jeg være på glid. I diskusjoner nevnes det at en bro også varetar syklende, selv om den nok sikkert vil ødelegge mye av den vakre naturen nær Moss særlig om den går over Jeløya hvor spennet vil bli kortest.

 

 

Spørsmål:

1. Hvordan er det med uaddressert reklame der du bor?
   
2. Hvordan er det med uadressert reklame inn bakveien (for eksempel som innstikk i aviser) der du bor?
   
3. Hvordan er det med uaddressert reklame + politisk reklame der du bor?
   

Endret 7. februar 2013 av Slettet+9871234

[Aiven]

God kvalitet, ingen grunn til at en avis skulle si nei, for å ikke å snakke om en liten byavis. Leser gjerne første innlegg.

Endret 7. februar 2013 av Aiven

[Gjest Slettet+9871234]

Skal legge det inn når jeg er på den stasjonære Pc'en og skiskytingen er over.

 

Uhyre spennende. Forcad har tatt in 5 sekunde på Svendsen,. Glimrende skyting av Tarjei Bø. Han virker frisk igjen.

 

Da er det vel klart Forcad bommer og må ta igjen 13.9 sekunder.

Endret 7. februar 2013 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Cand Oecon: Kjell Bleivik

 

Fornuft satt i system: Tilsvar til Ulf Leirstein.

 

I et innlegg "Når skal galskapen ta slutt?" onsdag den 3. oktober harselerer Ulf Leirstein over nåværende politikk for veiutbygging og bruk av oljefondet. Det er ganske betegnende at tidligere finanspolitisk talsmann for fremskrittspartiet skriver dette. Det han skriver kan punktvis tilbakevises.

 

1. Økonomisk argument for bompengefinansiering.

 

Grunnen til at veiprosjekter bompengefinansieres, er at brukeren skal betale. En person som sitter på gamlehjemmet i Finmark, skal med andre ord ikke via skatteseddelen på sin trygd være med å finansiere en ungdoms villmannskjøring nedover Sørlandet. Det er i vår elektroniske tidsalder ikke noe problem med automatiske bomstasjoner. De kan utformes slik at de ikke hemmer trafikken.

 

2. Fremskrittspartiets finansieringsmåte ved økte trekk på oljefondet.

 

Tidligere statsminister Kåre Willoch sa i et Tv program for en tid tilbake at han ikke kunne kjøpe stemmer ved å trekke på oljefondet slik fremskrittspartiet har for vane å gjøre. Vi har funnet en lagerresurs like utenfor stuedøren og oljeformue transformeres til finansformue som også skal komme kommende generasjoner til gode. Når man planlegger, er det et godt prinsipp å planlegge som om fremtidige generasjoner er tilstede. Økte trekk på oljefondet i dag, er dermed det samme som å ta fra fremtidige generasjoner.

 

3. Intet oljefond å trekke på med fremskrittspartiet.

 

Anders Lange, som dannet partiet Anders Langes Parti til sterk reduksjon av skatter og avgifter som senere ble til fremskrittspartiet uttalte: "La oljeskattene finansiere folkets skatter." Dette utsagnet har siden blitt gjentatt av Carl Ivar Hagen. Med fremskrittspartiet hadde vi altså ikke hatt noe oljefond å trekke på. At de senere er kommet til et annet standpunkt med sitt innspill om å skille handlingsregelen i drift og investering, gjenreiser ikke partiets kredibilitet og troverdighet når det gjelder partiets syn på bruk av oljeformuen.

 

4. Tidfesting av når man skal investere i utenlandske verdipapirer og realkapital.

 

Peter Lynch, ofte kalt verdens beste fondsforvalter, uttalte at den som ikke tåler 50 prosent nedgang på sine investeringer har ingen ting i aksjemarkedet å gjøre. Warren Buffett, ofte kalt verdens beste investor sa at han fant få gode investeringer i oppgangstider. De beste fant han i nedgangstider. Han er også kalt den beste av alle markeds "timere" og investerte når blodet og ikke champagnen fløt i gatene. Leirsteins argument om at avkastningen nå er lav og at det dermed lønner seg å ta av fondet nå er dermed helt fundamentalt feil. Et kjent begrep fra finans, er "dollar cost averaging", dvs. at man sparer jevnt og trutt. Når oppgangen kommer blir de investeringen som ble gjort nær bunnen og ikke de som ble gjort nært toppen mest lønnsomme.

Anbefalte Bøker: Peter Lynch: "Beating the street" og Benjamin Graham (Buffetts lærer): "The intelligent investor".

 

5. Todelingen av norsk økonomi og kosmetisk handlingsregel fra fremskrittspartiet.

 

Ketil Solvik-Olsen som nå ser ut til å ha forlatt fremskrittspartiet lanserte en handlingsregel om å skille på investering og drift. Det er ikke noe annet enn keiserens nye klær, da det har vært gjort helt siden vi begynte å bruke av oljefondet. I dag, har takket være den rødgrønne regjeringen som har skapt over 300 000 nye arbeidsplasser hvorav over 200 000 i privat sektor, Norge Europas laveste ledighet med under tre prosent ledige. Dette kaller økonomene full sysselsetting siden der alltid er struktur, friksjons og sesongledighet. Oljesektoren skviser allerede ut mye annen virksomhet og den legger allerede nok beslag på vår arbeidsstokk. I en slik situasjon, kan en økonom hevde at alt burde vært benyttet til investeringer. Finansinvesteringer i utlandet og realinvesteringer her i landet øker vår nasjonalformue. Hva som er mest lønnsomt, økte realinvesteringer innenlands eller utenlandske finansinvesteringer kan man kun avgjøre på sikt. Ønsker man økte innenlandske realinvesteringer er ikke tiden inne for å gjøre det nå. Selvsagt kan man benytte utenlandske ressurser som ikke øker presset innenlands. Det riktige vil være å skumme fløten av våre utenlandske finansinvesteringer, dvs. avsette midler i et kontantfond for innenlandske realinvesteringer når utenlandske finansmarkeder er sterkt overvurdert. Dette kontantfondet kan da brukes under konjunkturtilbakeslag og kriser som rammer Norge med høyere ledighet enn det vi ser i dag. Norge opplever en spesiell lokal høykonjunktur og da er det dumt å gi økt gass i nedoverbakke. Ingen regjering har satset mer på samferdsel enn den sittende og satsingen fortsetter.

 

6. Posisjons og opposisjonspolitikk.

 

Det er alltid lett å drive opposisjonspolitikk uten budsjettansvar. Reell politikk er det vi observerer når faktiske budsjetter møter partiprogrammer. Intet tyder på at et borgerlig alternativ med fremskrittspartiet har en bedre løsning på våre sysselsettingsproblemer, statsfinanser herunder fiskalpolitikk, finansinvesteringer i utlandet og realinvesteringer innenlands. Fremskrittspartiets finanspolitikk er populistisk retorikk i opposisjon for å kjøpe stemmer ved å trekke på fremtidige generasjoner og svekke våre statsfinanser.

Endret 7. februar 2013 av Slettet+9871234

[Aiven]

Er vel omtrent det samme som står i første, men det gjør det jo ikke noe dårligere.

[Gjest Slettet+9871234]

Litt for langt. Jeg ba dem utrykkelig ikke om å endre (forkorte) innlegget. Jeg har dårlig erfaring med det.

[Tå.]

Hva har dine leserinnlegg å gjøre med "politisk reklame"? Du er vel en av de mer fanatiske rødgrønne tilhengere vi har her i landet. Å klage over å få en gratis avis i posten er en ting. Men når du leser avisen, dens debattinnlegg, sender inn leserinnlegg selv og fremdeles klager, ja da er du jaggu rødgrønn.

[fiskebollebiff]

Korstog mot Frp

[Aiven]

Hva har dine leserinnlegg å gjøre med "politisk reklame"? Du er vel en av de mer fanatiske rødgrønne tilhengere vi har her i landet. Å klage over å få en gratis avis i posten er en ting. Men når du leser avisen, dens debattinnlegg, sender inn leserinnlegg selv og fremdeles klager, ja da er du jaggu rødgrønn.

 

Du mener altså at det bør være opp til enhver byavis å kun dekke et av byens partier. Interessant synspunkt

[Gjest Slettet+9871234]

Hva har dine leserinnlegg å gjøre med "politisk reklame"? Du er vel en av de mer fanatiske rødgrønne tilhengere vi har her i landet. Å klage over å få en gratis avis i posten er en ting. Men når du leser avisen, dens debattinnlegg, sender inn leserinnlegg selv og fremdeles klager, ja da er du jaggu rødgrønn.

 

Jeg leser den sjelden og blar fort gjennom den. Jeg ville ikke savne den om jeg ikke fikk den i posten. Jeg har ikke bedt om avisen.

[тurbonєℓℓo]

TurboEDIT

 

Du mener altså at det bør være opp til enhver byavis å kun dekke et av byens partier. Interessant synspunkt

Er jo nesten sånn det er. I Oppland arbeiderblad som jeg får tilsendt, så er det stort sett arbeiderpartiet det blir skrevet om. Så har man en "Vi mener" spalte, der hvor de skriver hva de mener om forskjellige ting, og da er det alltid et angrep på FrP, og /eller AP-politikk... De har litt fra andre partier også, men det er lite i forhold til AP-dominansen.

 

Vi hadde tidligere en avis som het Samhold, dette var en Venstre-avis , men den gikk konkurs ...

 

Okei. Men med en så dominerende Arbeiderparti avis, så virker det som om folk flest her av den grunnen også stemmer arbeiderpartiet. Det er svært få som ikke gjør det, for å si det slik.... Litt for mye innflytelse kanskje? Ville vært ganske sunt dersom man hadde hatt flere aviser med flere forskjellige politiske syn... Jeg mener man burde hatt aviser som vinkler fra alle forskjellige hold...

 

Fant dette interessant:

http://lokalhistorie...p/Samhold_(avis)

Endret 8. februar 2013 av turbonello

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg synes aviser godt kan ha et ærklært politisk ståsted, men være svært varsomme når det gjelder leserinnlegg. De bør som hovedregel ikke redigeres eller utelates. Det første avslaget med begrunnelse om at innlegget var for langt er også litt tvilsomt, ettersom Lehrsteins første innlegg vel tok opp mer plass inkludert et stort bilde.

[ingvaraaberge]

Eg veit ikkje heilt, dersom denne avisa vert distribuert med Posten er det nok uadressert C-post som du har reservert deg imot, men eg er ikkje sikker på om diverse andre "bud" som reiser rundt med reklame er pålagde å fylgja det same regelverket?

 

Me hadde elles ei gratisavis av liknande type i Sogn og Fjordane ei tid, med namnet Sentrum. Mange innlegg til forsvar for FrP og nokre av halvnazistisk type. Utgjevar var Trendsetter reklamebyrå. Eg las denne avisa ein del, men må nok seia at det var like greitt då ho slutta å koma ut. Me hadde ikkje reservert oss mot uadressert reklame, så eg kan ikkje seia noko om kor vidt ein slik reservasjon ville ha stoppa "abonnementet".

 

Minner elles om at politisk reklame i papirformat ikkje er ulovleg. Det er berre på fjernsyn at det inntil vidare ikkje er lovleg å reklamera politisk.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg har reservert meg mod den reklamen jeg kan reservere meg mot å havne i postkassen. Heldigvis ser nå forbrukerrrådet på dette.

[Herr Brun]

Du mener altså at det bør være opp til enhver byavis å kun dekke et av byens partier. Interessant synspunkt

Så du mener altså at det IKKE bør være fritt for en redaksjon å ta politisk standpunkt? Interessant synspunkt

[тurbonєℓℓo]

Jeg synes aviser godt kan ha et ærklært politisk ståsted, men være svært varsomme når det gjelder leserinnlegg. De bør som hovedregel ikke redigeres eller utelates. Det første avslaget med begrunnelse om at innlegget var for langt er også litt tvilsomt, ettersom Lehrsteins første innlegg vel tok opp mer plass inkludert et stort bilde.

Enig. Og det er da vel ikke så galt om det er et langt leserinnlegg heller.

Det kan da umulig være så forferdelig dyrt med papir?

 

Uansett ville du nok fått det du hadde på hjertet på trykk i Oppland Arbeiderblad...

Mer en god nok plass...

 

Egentlig kunne jeg tenkt meg at det fantes en helt nøytral avis, der man ikke tok parti i det hele tatt.

Endret 8. februar 2013 av turbonello

[Tå.]

Du mener altså at det bør være opp til enhver byavis å kun dekke et av byens partier. Interessant synspunkt

 

Hvordan klarer du å få "kgun er rødgrønn fanatiker som ønsker et påskudd til å poste sine leserinnlegg på diskusjon.no, skjult bak et ønske om å diskutere politisk reklame", til å bli "tå mener at enhver byavis kun skal dekke et av byens partier"?.

 

Man blir fort minnet på hvorfor man har sluttet å sjekke innom denne delen av diskusjon.no.

[Aiven]

Hvordan klarer du å få "kgun er rødgrønn fanatiker som ønsker et påskudd til å poste sine leserinnlegg på diskusjon.no, skjult bak et ønske om å diskutere politisk reklame", til å bli "tå mener at enhver byavis kun skal dekke et av byens partier"?.

 

Man blir fort minnet på hvorfor man har sluttet å sjekke innom denne delen av diskusjon.no.

 

Forsøker kun å hjelpe deg å diskutere saklig, men om du ikke skjønte det har det kanskje gått litt for lenge

 

 

Så du mener altså at det IKKE bør være fritt for en redaksjon å ta politisk standpunkt? Interessant synspunkt

 

Fritt fram er det ikke, da det er uetisk dersom man ikke gjør det åpenlyst. En byavis bør ta mål av seg å dekke alle partiene i byen. Evt. la være, men være åpen om sitt politiske ståsted.

Endret 15. februar 2013 av Aiven

[Gjest Slettet+9871234]

Enig. Og det er da vel ikke så galt om det er et langt leserinnlegg heller.

Det kan da umulig være så forferdelig dyrt med papir?

 

Uansett ville du nok fått det du hadde på hjertet på trykk i Oppland Arbeiderblad...

Mer en god nok plass...

 

Egentlig kunne jeg tenkt meg at det fantes en helt nøytral avis, der man ikke tok parti i det hele tatt.

 

Nok en idealtilstand som er vanskelig å få til.

 

Det finnes noen aviser som sier de er partipolitisk uavhengige, men som ikke er det. Etter mitt syn er det mye redligere å kalle en spade en spade og si hvilket partier man sympatiserer mest med? Er ikke Oslo Dagblad partipolitisk uavhengig, men har historisk støttet Venstre?

Endret 8. februar 2013 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Egentlig kunne jeg tenkt meg at det fantes en helt nøytral avis, der man ikke tok parti i det hele tatt.

 

Detter forumet er jo ikke en avis, men kanskje det nærmeste man kommer et partipolitiks uavhengig nettsted i Norge. Her kommer de felste til orde.

Endret 8. februar 2013 av Slettet+9871234