Rømme til et kloster?

[Siecle]

Hei!

først av alt vil jeg bare beklage om denne tråden er postet i feil forum. Jeg var litt usikker på hvilket forum som egnet seg best, da det var flere som denne tråden kunne postes i...

 

Uansett her er situasjonen:

Jeg har for femten år vært muslim. Jeg har vært veldig religiøs, og fulgg nesten alle islamske tradisjoner til punkt og prikke, deriblant faste, koranresitering, bønner også videre. I løpet av de tre siste månedene har jeg regnet meg selv som monoteistisk paganist, da jeg følte et bånd mellom min og religionens spiritualisme.

 

På fredag opplevde jeg noe som sjokkerte meg selv, etter å ha lest boken "Mariakult og helgendyrkelse i moderne katolisisme". Jeg følte at jeg hadde fått et religiøst kall, og følte med en gang at katolisisme var den ene, rette tro for meg.

 

Så langt, så greit! MEN, foreldrene mine, og alle mine slektninger er jo muslimer! Mange av dem er ekstremt radikale i tillegg! Jeg aner ikke hvordan jeg kan se mine foreldre inn i øynene, og si: "Jeg er ikke lenger muslim". Vi drar hjem til slektninger opp mot et dusin ganger i måneden, i forbindelse med religiøse ritualer og helligdager. Hvordan skal jeg fortelle at jeg ikke vil være med på det, fordi jeg er kristen?

 

Jeg har tenkt på dette hele helgen, og har funnet ut av at jeg skal fortelle mine foreldre om mine valg om to uker. Jeg vil være 110% sikker på at jeg vil klare å leve med en kayolsk tro, og jeg må snakke med presten i min bys kirke etter lavmesse på torsdag.

 

Uansett: Jeg frykter at min familie/slektninger ikke vil godta at jeg konverterer. Derfor har jeg satt opp planer om å rømme til et karolsk kloster. Jeg skal ikke nevne hvilket kloster, men jeg kan fortelle at blant mulighetene er Cistercierneklosteret Fjordenes Dronning i Lofoten, samt Birgitteklosteret Vadstena Kloster i Östergötlands län (Sverige). Begge klostrene ligger milevis fra huset mitt ( Jeg bor i Østfold).

 

Mitt spørsmål til alle dere på Diskusjon er som følger: Har noen tips å komme med, i forhold til hvordan man snakker med familie om konvertering a religion? Har noen andre eventuelt noe erfaring med å rømme hjemmefra/ til kloster, eventuelt også kirkeasyl?

Sistnevnte er litt mer drastisk, men alle tips mottas med glede.

 

( Det kan nevnes at jeg er 15....)

[LiamH]

Spør dem hvorfor akkurat deres religion er så mye bedre eller korrekt enn din.

 

I forhold til å rømme fra en religion, så ser jeg ikke poenget med å rote deg inn i enda en når du omsider kom deg unna den første.

Endret 6. februar 2013 av LiamH

[Abigor]

Å være smartass og stille kritiske spørsmål kan gjøre dem rasende og få deg drept. Ignorante monoteister har som vane å drepe dem som ikke tror på nøyaktig samme religion som dem.

[Gjest Bruker-95147]

Trådstarter kan rette det siste spørsmålet til den presten han skal oppsøke (har ingen forslag selv). Angående det første spørsmålet, er det vel noe du ikke skal snakke direkte med familien om enda, kan jeg tenke meg.

[Civilix]

Først og fremst, du er 15 år gammel, du vet ingenting.(om religion eller resten av verden)

 

Og hvis du stiller opp på døren til et kloster vil du bli anbefalt å reise hjem til foreldrene dine.

 

Når det kommer til hvordan foreldrene din vil reagere er nok du den som vet det best, men jeg anbefaler å ikke være aggresiv mot islam, og bruk gjerne "vi tror på samme gud en er uenige om hvem han er". Når det kommer til religiøse sermonier kan du alltids være passiv deltager.

 

Nå er du så heldig at du bor i norge og ikke et muslimsk land, så foreldrene din har ikke mange muligheter til å straffe deg for valget, og då må bare holde ut i 3 år til før du er myndig og har frihet til å gjøre hva enn du vil, til og med kutte alle bånd til familien hvis du finner det best.

 

Men for nå trenger du å få deg en utdannelse da du ikke kommer noen vei i verden uten en jobb, og det gjelder for både muslimer og kristene.

[Siecle]

Takk for alle svar.

Jeg skal rådføre meg med presten, og sette meg ned med mine foreldre for en lang prat angående mitt valg av livssyn. Å rømme til et kloster forblir den siste mulighetene, og er noe jeg egentlig ikke ønsker. Får håpe jeg slipper å gjøre det. :-/

[Gjest Bruker-95147]

Synes det høres fornuftig ut, så da er det bare å si; lykke til!

 

[Isbilen]

Tror egentlig bare du skal la det skure i noen år til. Som det ble sagt et par innlegg lenger oppe: Du er 15, du vet ingenting. Du er i en periode hvor det er helt vanlig å gjøre opprør for å føle på det å være sin egen herre, men det betyr ikke at du trenger å ta den helt ut. Jeg hadde det mye på samme måte på den alderen, var rotekte hedning og ateist, men prøvde å følge kristelig konfirmasjon for å se om det kunne være noe for meg (og for å ergre foreldrene mine). Fant ganske fort ut at det var det ikke.

 

Bottom line: Dette er kanskje det dårligste tidspunktet for å finne noe du tror du kommer til å holde fast ved for resten av livet. Vent 10-15 år til, så vet du kanskje hva du snakker om. Synd å skulle lage så mye bråk over noe du ganske fort finner ut av.

[phydeaux]

Det blir vanskelig å si noe om alder uten å virke bedrevitende (og kanskje nedlatende), men jeg er enig i de før meg som sier at 15 noget tidlig til å rive opp alt ved roten i søken etter noe nytt (det er drastisk og dramatisk uansett alder, faktisk).

Finnes det en person i det muslimske miljøet som du kan rådføre deg med på en fortrolig måte, og som kanskje har en mer moderat/liberal holdning til Islam?

Jeg tenker i slike baner for å unngå evt dramatiske situasjoner med dine nærmeste, ettersom de er av den konservative/radikale sorten.

 

Og så vil kanskje være hensiktsmessig å reflektere over hvordan akkurat katolisismen appelerer til deg så voldsomt fremfor Islam - og forsåvidt en hvilken som helst annen religion... ?

Hva gjør religion X mer riktig og sann enn religion Y?

[Siecle]

Jeg takker ydmykt igjen for svar.

Jeg er enig i at 15 år er litt vel ung alder, mange år for tidlig å reise til et helt ukjent sted, hundrevis av kilometer borte med langt ifra nok penger til engang mat i en uke... Må være jævelig kjipt å rømme til et kloster/kirke, bare for å bli sendt hjem med politi noen timer, toppen et par dager senere. Eller drite seg lodrett ut, og måtte kontakte en ambassade... :-/

 

Jaja, lavmesse og samtale med presten imorgen! Forresten; Er det noen her som vet hvordan en tiltaler en katolsk prest? Fader, Patre, Papa...?

[billywillie]

Mulig jeg har feil, men jeg trodde at en muslim som konverterte til kristendom automatisk får en dødsdom av slekten. Eller dette gjelder muligens bare kvinner! Rett meg om jeg har feil.

[Siecle]

Mulig jeg har feil, men jeg trodde at en muslim som konverterte til kristendom automatisk får en dødsdom av slekten. Eller dette gjelder muligens bare kvinner! Rett meg om jeg har feil.

 

Jeg aner ikke selv... Det sies at "det skal ikke være noen tvang i religionen", men det motsier seg selv, når vi tar en titt på diverse asiatiske land... Det er verdt å tenke litt over: I Koranen står det at alle som tror på Gud og Dommens Dag (Kristne, Muslimer, Jøder, Sabiere) ikke har noe å frykte. Hvorfor dreper da muslimer andre, på grunn av frafall...? Hmmmmm, jeg tror det er opp til Gud å bestemme hvem som er rettroende eller ikke, det er galt om folk skal drepe andre for å konvertere, være det seg muslimer, hinduer, kristne, buddhister eller jøder.

[Simen1]

Jeg vil også råde deg til å ta det rolig. Du gjør smart i å tenke nøye over ting og heller holde en lav profil ovenfor familien med tanke på religionsbytte. Lat som ingenting, men la tanken modne seg inni deg noen år til. Det er et stort steg og du bør være veldig sikker på at du ikke lager mer kaos og fiendskap enn du er helt sikker på at du kommer til å stå inne for senere. Sammenlign gjerne religionene fra mange synsvinkler de nærmeste årene, og dra gjerne flere religioner og ateisme inn bare for å komplettere sammenligningen.

 

Modning av tanken er nok nøkkelordet. Hvis du bestemmer deg for å bytte, når tiden er moden, så bør du stå inne for det fult og helt, også ovenfor familien. Gjør deg selv klar til å forsvare ditt valg. Det kan lønne seg å være myndig (lov til å reise, kjøre bil, bestemme selv), ha jobb og egen bolig når du tar skrittet fult ut. Da er du mindre avhengig av foreldrene dine sin godkjennelse og mindre sårbar mot trusler om utkastelse.

Endret 6. februar 2013 av Simen1

[billywillie]

Jeg aner ikke selv... Det sies at "det skal ikke være noen tvang i religionen", men det motsier seg selv, når vi tar en titt på diverse asiatiske land... Det er verdt å tenke litt over: I Koranen står det at alle som tror på Gud og Dommens Dag (Kristne, Muslimer, Jøder, Sabiere) ikke har noe å frykte. Hvorfor dreper da muslimer andre, på grunn av frafall...? Hmmmmm, jeg tror det er opp til Gud å bestemme hvem som er rettroende eller ikke, det er galt om folk skal drepe andre for å konvertere, være det seg muslimer, hinduer, kristne, buddhister eller jøder.

 

Er vel bare å spørre familien det hva koranen mener om muslimer som konverterer til kristendommen. Jeg mener å ha lest at det er dødsstraff for en slik handling.

[Siecle]

Jeg vil også råde deg til å ta det rolig. Du gjør smart i å tenke nøye over ting og heller holde en lav profil ovenfor familien med tanke på religionsbytte. Lat som ingenting, men la tanken modne seg inni deg noen år til. Det er et stort steg og du bør være veldig sikker på at du ikke lager mer kaos og fiendskap enn du er helt sikker på at du kommer til å stå inne for senere. Sammenlign gjerne religionene fra mange synsvinkler de nærmeste årene, og dra gjerne flere religioner og ateisme inn bare for å komplettere sammenligningen.

 

Modning av tanken er nok nøkkelordet. Hvis du bestemmer deg for å bytte, når tiden er moden, så bør du stå inne for det fult og helt, også ovenfor familien. Gjør deg selv klar til å forsvare ditt valg. Det kan lønne seg å være myndig (lov til å reise, kjøre bil, bestemme selv), ha jobb og egen bolig når du tar skrittet fult ut. Da er du mindre avhengig av foreldrene dine sin godkjennelse og mindre sårbar mot trusler om utkastelse.

 

Takk, Simen. Man pleier å måtte gå gjennom et flere måneder, iblant flere år langt kurs om katolisismen før en kan bli medlem av Den Katolske Kirke. Jeg tror det er lurt å vente med å fortelle dem det, til jeg ihvertfall er ferdig med dette kurset. Kanskje vente lenger og, til jeg er myndig, slik du sier. Takk, igjen! =)

 

Er vel bare å spørre familien det hva koranen mener om muslimer som konverterer til kristendommen. Jeg mener å ha lest at det er dødsstraff for en slik handling.

 

Jeg har hørt mye rart om det emnet... Jeg skal Google det! =)

[Budeia]

Hei!

Det kan være at det er riktig for deg å være i et kloster resten av livet, men det kan også være at sølibat ikke er det riktige for deg. Man må overgi seg totalt til arbeid og bønn, uten sjanse til å skaffe seg familie. Martin Luther vokste opp som katolikk, men avgjorde senere at det ikke var det rette å leve i sølibat (celibate).

Ikke tvil om at det er vanskelig for muslimer å konvertere. Har hørt at enkelte fra muslimske land, merker seg at noen andre har turt å ta steget fullt ut. Disse er da aktive medlemmer av Frikirka her, og jeg tror ikke de har noen kontakt med familien.

Selv om du ikke blir utsatt for vold, vil det ganske sikkert bli uråd for deg å ha noe særlig med kontakt med familien.

Og det er jo en stor utfordring for dem som kommer fra muslimske land eller muslimske kulturer.

 

Det finnes noe som heter Kristent Arbeid Blant Arabere: http://no.wikipedia.org/wiki/Kristent_Arbeid_Blant_Arabere

 

K.A.B.A. ønsker å hjelpe muslimer som har konvertert til den kristne tro.

 

Lederen Paul B Johansen har kanskje skiftet navn til et europeisk navn, for han ser ut til å være av arabisk opprinnelse.

Han kan sikkert enten hjelpe deg, eller hjelpe deg med kontakter.

 

Kan bare si til deg som det ble sagt til Gulshan Esther: Et nytestamente vil bringe deg opp i problemer.

http://www.amazon.com/TORN-VEIL-REV-ED-Best-selling/dp/0310256887

[Abigor]

Det er en stor utfordring fra dem som kommer fra kristne land eller kristne kulturer også bare så det er sagt. Å slutte å tro på en monoteistisk religion for å begynne å tro på en ny vil kunne gi nøyaktig samme problem i fremtiden.

 

Finnes nok av familier i Norge som er splittet i to uten noen form for kontakt. Og da er det ikke engang snakk om å konvertere, men å bytte tro til en annen versjon av kristendommen!

[RWS]

Vil vel si det sammen som simen1 her, at det er bedre å ta det med ro enn å stresse seg inn i situasjoner det kan være vanskelig å komme ut av senere.

 

Tenk deg om FØR du hopper inn i en ny religion, for den religionen har faktisk hverken mer eller bedre beviser for sine påstander enn islam har, så tror du ikke på islam hvorfor i all verden skal du da tro på katolismen liksom? Det skjønner jeg ikke helt og jeg tror ikke du har tenkt gjennom dette skikkelig enda jeg, så det er vel kanskje det første du burde tenke litt over.

 

ER du ute etter sannhet så er ikke religion veien å gå, ganske enkelt fordi de ikke kommer med noen sannheter, kun påstander om sannheter. Så gjør deg selv en tjeneste og TENK grundig mellom de valgene du selv tror du må svare på med en gang, det vil gagne deg videree.

 

Og få deg en utdannelse!!! Uten utdannelse er du prisgitt hva andre vil du skal gjøre og det er du ihvertfall ikke tjent med. Så bit tenna sammen og gjør det de andre i familien din gjør til du blir myndig og bedre kan ta skikkelige avgjørelser MED en utdannelse i ryggen. Så kan du da se om du er så kåt på katolismen som du er i dag, for det virker nesten som du tror man MÅ ha en tro når man faller ut av en annen tro og det er ikke riktig.

 

Så ikke gjør noe overrillet som vil ødelegge resten av livet ditt er du snill. For det er ikke religion verdt!!!

[Simen1]

Jeg kom over noen linker som kanskje kan være nyttige:

 

Islam.no diskusjonsforum - Ex-muslim trues på livet i Holland. Diskusjon rundt emnet. Her finner du norske muslimers syn på den saken. (Stort sett støtte for retten til å velge religion selv)

 

Støttegruppen for tidligere Jehovas Vitner. Mulig de vet om en tilsvarende støttegruppe for ex-muslimer.

 

Nasjonalt kunnskapssenter - en rapport om brudd med religiøse grupper.

Endret 7. februar 2013 av Simen1

[IHS]

....På fredag opplevde jeg noe som sjokkerte meg selv, etter å ha lest boken "Mariakult og helgendyrkelse i moderne katolisisme". Jeg følte at jeg hadde fått et religiøst kall, og følte med en gang at katolisisme var den ene, rette tro for meg.

 

Så langt, så greit! MEN, foreldrene mine, og alle mine slektninger er jo muslimer! Mange av dem er ekstremt radikale i tillegg! Jeg aner ikke hvordan jeg kan se mine foreldre inn i øynene, og si: "Jeg er ikke lenger muslim". Vi drar hjem til slektninger opp mot et dusin ganger i måneden, i forbindelse med religiøse ritualer og helligdager. Hvordan skal jeg fortelle at jeg ikke vil være med på det, fordi jeg er kristen?

Ikke si noe om dette til din familie og dine slektninger, delta i en katolske messen uten at de vet det, du vil da gradvis få all den nødvendige styrke du trenger for mestre den situasjonen du er i. Jesus Kristus er sterkere enn alle, ikke vær redd.

Endret 14. februar 2013 av IHS