omnomnomnivore kjemper for livet!

[omnomnomnivore]

Jeg har i alle år slitt med å komme ut av "skallet" mitt. Nå "outer" jeg vel på en måte meg selv her, men føler at dette er på tide, da jeg ikke lenger orker å leve med hemmeligheter og skam, men faktisk vil gjøre noe med faenskapet én gang for alle. Jeg innser at jeg kanskje aldri vil være 'normal', men det er ingen unskyldning for ikke å gjøre det beste ut av en dårlig situasjon.

 

Jeg har Cushings syndrom som er medfødt (som én av ca. 15 personer i Norge, så heldig jeg er!) samt medfødt nevrologisk søvnapné som ikke ble diagnosert før i ca. 25års alder (altså 7 år siden, Cushings bare for et par år siden) og kunne igrunn ha dødd en hvilken som helst natt. Jeg hadde oksygenmetning nede i ca 60% når jeg sov og høy puls (i dag med to operasjoner og CPAP maskin 95%). De fleste dager sov jeg cirka 14 timer i døgnet (nå ca 9t). Dagene bestod stort sett i å prøve ikke å sovne foran PC/TV, og spise energirik mat og drikke. Jeg har siden dengang tatt opp igjen fag på studieforberedende og alt går bra akademisk sett, men jeg sliter med sykdom, fravær og form/komfort i egen kropp.

 

Jeg er 32 år gammel og 194cm høy og har en stor ramme, men veide på det meste 251kg da fastlegen endelig sa stopp og la meg inn på Ullevål til overvåkning og testing. Siden diagnose og behandling har jeg gått ned til ca. 200kg men står nå bom fast. Etter mye kursing forstår jeg etterhvert en god del om ernæring og fysiologi, men jeg har veldig lite treningsbakgrunn utover smertefull og pinlig rehabilitering som gikk over ca. 6 måneder. Du har liksom ikke levd før du er blitt kjeppjagd gjennom Oslos gater på sommertid med skistaver og heiet på av selveste Pushwagner... yep, that happened

 

Jeg har i perioder slitt med ostemalicia og svært vond rygg, og har fremdeles høye kortisolnivåer pga. stress, angst og nervøsitet jeg ikke evner å styre i særlig grad selv om jeg har fått brukbar kontroll over depresjonen. Alle disse tingene har så langt hindret meg i å trene regelmessig. Nå orker jeg rett og slett ikke mer og føler at jeg i det minste må forsøke å gjøre dette skikkelig ellers dør jeg antagelig før fylte 40 år. Det eneste jeg kan trøste meg med er at alle mine indre organer inkludert hjerne og øyne er i god form og kan, om ikke kureres, så klare seg veldig bra og lenge med riktig kost og trening.

 

Jeg trøster meg også med at siste elektroniske måling viste at jeg ved 200kg hadde "bare" ca. 70kg fettvev, selv om det selvfølgelig er alt for mye. Selvfølgelig går man også ned vann og slikt i en slankeprosess, men jeg regner med at idealvekten min ligger på godt over 100kg. Kanskje 120+. Rent genetisk sett kommer jeg ifra en lang rekke idrettsutøvere av ymse slag, med mor som var håndballspiller, morfar som var tikamputøver, far som var kroppsbygger, og farfar som var vektløfter bla. Begge foreldrene mine er dessverre alkoholikere og har vært det hele livet mitt og derfor av svært lite hjelp. Alkoholismen var muligens opphavet til sykdommen min også, da jeg allerede som foster var stup full omtrent hver dag og røyket 20-40 i døgnet. Jeg har i mitt eget liv knapt rørt alkohol. Men jeg ble altså avhengig av energirik mat.

 

I den korte perioden jeg fikk noe trening på treningssenteret til Idrettens Helsesenter kunne jeg kjøre et godt antall repetisjoner på maksvekt på de fleste av maskinene med unntak av curl og følte igrunn at disse ble litt spinkle. Jeg hadde alltid lyst til å prøve frivekter, men ble advart mot dette pga. benskjørhet, vonde knær, rygg og muskelkramper. I skrivende øyeblikk bygger de nytt Elixia rett ved der jeg bor og som åpner til høsten, og hvor jeg har lyst til å begynne.

 

I mellomtiden må jeg slanke noen kilo så jeg er i fysisk stand til å utnytte treningen (og skolegangen). Jeg akter denne gangen å forsøke meg på frivekter. Det store spørsmålet er hvor langt jeg kan komme meg i mellomtiden på diett og øvelser jeg kan gjøre hjemme?

 

Jeg har i noen uker ligget på en diett på 1000-1500kcal om dagen, som selvfølgelig er for lite, men som ikke har skapt meg noen spesiell bry annet enn ekstremt dårlig ånde (ketolyse?). Har derfor valgt å trappe opp til ca. 2000kcal om dagen, men ønsker ikke å gå noe høyere enn det.

 

Jeg tar allerede kosttilskudd og slikt pga. mangelsykdommer og osteomalicia. Jeg har hatt jernmangel, D-vitaminmangel, B6- og folsyre mangel, og har fremdeles mikrocytisk anemi (små røde blodceller).

 

Vel... det er altså sykdoms, livs, og treningshistorien min... jeg håper den gir et utgangspunkt for å forstå min situasjon og kanskje hjelpe med tips og råd til hva jeg trenger eller eventuelt burde og ikke burde gjøre.

Hjemmeøvelser ser jeg at det er en del tråder om, og jeg har laget meg en liste over ting jeg kan gjøre, som er mer eller mindre åpenbare: f.eks pushups, situps, abductions og løft, squats og greier... (min personlige favoritt er å 'gå krabbe' som er utrolig slitsomt) men er det noen som har noen gode hjemmeøvelser for ryggen? Det er liksom lite poeng i å gå på Elixia om jeg må gå dit med krykker

 

Problemområdene mine er akkurat nå er rygg, mage og kondis.

 

Ellers tas alt av tips, triks, råd, oppmuntringer, konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger med glede og ydmykhet. Jeg holder oppdatert og lufter eventuelle frustrasjoner og problemer i den forbindelse her.

 

Håper jeg ikke har traumatisert noen. Forstår det veldig godt om folk blir litt paffe og ikke vet hva de skal si. Det gjør ikke noe. På forhånd takk

 

*holder pusten og trykker på 'opprett nytt emne*...

[Zarfax]

Sterk historie! Lykke til med treningen.

[Dufen]

Fett (pun intended? ) at du får tatt tak i helseproblemer med den heldningen du nå har

Igangsetting av trening og kosthold er dørstokkmila, det ser ut som du er over den så er du igang.

 

Dette er et ventespill. Du lar kostholdet og treninga bare være en del av hverdagen og litt etter litt synker vekta, fysiologien retter på seg og livet blir rett og slett bokstavelig talt lettere å leve.

 

1000-1200 kalorier er ikke for lite så lenge du får dekt alle dine behov for mikronutrienter. Vitaminer, mineraler etc. PSMF er stikkordet og om legen ikke har innsigelser så er det bare å fortsette.

Kortversjonen av PSMF: Kun magre proteinrike matvarer som kjøtt, fisk og fugl. I tillegg til dette så mye grønnsaker som mulig, disse skal dekke opp behovet for mikronutrienter samt fiber. Omega3 tilskudd er også nødvendig. For en som er så kraftig overvektig som deg er det ok å holde på med dette til du er på ønsket vekt/fettprosent.

 

RÅDFØR DOG MED LEGE, ingen av deltakerne på noen som helst forum i hele verden er kvalifiserte til å gi svar. Men vi KAN komme med innspill og tips om forskjellige idèer du kan ta til fagpersonell.

 

Lykke til videre

[Notatblokk]

Så bra at du har kommet i gang!

De øvelsene du nevner er bra og du kan komme langt med dem. Når du begynner med kroppsvekt får kroppen også sjansen til å venne seg til treningen istedet for å hoppe på det tyngste du klarer på et senter.

 

Rygghev er den aller enkleste øvelsen du kan gjøre for ryggen. Du trenger bare å løfte frem til du føler en naturlig stopp, hold i omkring et halvt sekund, og så senk ned igjen.

 

Med "gå krabbe" så vet jeg ikke helt om du mener at du har fronten opp eller ned, men du har også bear crawls som er tunge, og veldig effektive! Du kan starte med rumpa høyt for å gjøre det enklere i starten, ettersom du blir sterkere og får inn teknikken forsøker du å senke rumpa lavere mot bakken/gulvet.

 

En annen øvelse for kjernemusklaturen er "side taps" med f. eks en vannflaske. Du sitter som på bildet, og bruker magemusklene godt. Rett ut armene og senk flaska til gulvet, tilbake opp til midten, og så ned på andre siden. Gjenta i f. eks 30 sekunder tre ganger

[omnomnomnivore]

Hei alle tre, og tusen takk Beklager at det har tatt et par dager å svare. Det har vært en del drama her... og jeg er lengre nede nå enn jeg har vært på lenge. Jeg touchet' så vidt på dette med foreldrene mine og alkoholen. Jeg ble utsatt for en del krenkelser og traumer som senere også gav opphav til mye angst og nervøsitet og dårlig selvtillit. Dette førte til en syklus av tvangsspising. En utrolig dårlig idé når man har lavt stoffskifte og alle disse andre tingene. Siden jeg begynte på denne kraftkuren har jeg hatt en knute i magen av angst som jeg ikke klarer å nøste opp. Samtidig er altså min samboer, som jeg har vært sammen med i 12 år og bodd med i snart 7 år, ekstremt deprimert og snakker om både selvmordstanker og lysten til å være alene, og at hun er redd for at hun ikke lenger er tiltrukket av meg og ikke har vært det på mange år. Den siste biten overrasker ikke. Jeg har vel igrunn følt det lenge ettersom vekten har vokst seg større og større, og er vel ikke sint pga. det, men snarere føler jeg meg forrådt av løgnen hennes selv om jeg forstår at det var delvis for å spare følelsene mine. FAEN! Livet er surt akkurat nå... jeg hadde kortvarige forhold til andre jenter når jeg var yngre, 18-19 år, men møtte mitt livs kjærlighet når jeg var bare 20. Jeg var sikker på at veien videre var satt i sten og at vi skulle komme oss over dette begge to. Og så når jeg endelig begynner å gjøre fremskritt, så slipper hun denne bomben... og snakker dritt om at jeg fortjener bedre osv. og at jeg kommer til å ha et fantastisk liv uten henne. Jeg blir så forbanna! Det var jo for OSS jeg skulle gjøre dette. Men jeg innser også at dette må være for meg selv...

 

Vi har bestemt oss for å prøve en stund til og forsøke å redde forholdet, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i forhold til henne. Jeg føler meg så hjelpesløs. Og jeg har en klump av angst midt i magen som ikke vil bort. Det som fungerte tidligere var å spise den bort... jeg lurer også på om det finnes noen annen kvinne i denne verden som noengang kunne elske en taper som meg. Jeg tror ikke det. Jeg er livredd for å være alene resten av livet... venner har lengst forsvunnet. Det var sykdommen, men også min egen skyld.

 

Akkurat nå føles det ikke som om jeg har noe å leve for... men jeg har så langt klart å unngå å ty til mat. Selv om jeg gråter som en unge hver dag. Hvordan i all helvetes verden ble jeg så ødelagt? Jeg finner ikke mening i noe som helst...

 

Fett (pun intended? ) at du får tatt tak i helseproblemer med den heldningen du nå har

Igangsetting av trening og kosthold er dørstokkmila, det ser ut som du er over den så er du igang.

 

Takk... det ser ut som om tingenes tilstand konspirerer mot meg. Jeg står nå ovenfor de tre største utfordringene jeg noengang har hatt i livet. Redde livet, redde forholdet, redde utdanningen. Jeg har allerede veldig mye fravær, men klarer meg pga. gode karakterer.

 

Dette er et ventespill. Du lar kostholdet og treninga bare være en del av hverdagen og litt etter litt synker vekta, fysiologien retter på seg og livet blir rett og slett bokstavelig talt lettere å leve.

 

Den verste sulten har avtatt. Jeg har litt mageubehag og slikt, men det virker som om det går over.

 

1000-1200 kalorier er ikke for lite så lenge du får dekt alle dine behov for mikronutrienter. Vitaminer, mineraler etc. PSMF er stikkordet og om legen ikke har innsigelser så er det bare å fortsette.

Kortversjonen av PSMF: Kun magre proteinrike matvarer som kjøtt, fisk og fugl. I tillegg til dette så mye grønnsaker som mulig, disse skal dekke opp behovet for mikronutrienter samt fiber. Omega3 tilskudd er også nødvendig. For en som er så kraftig overvektig som deg er det ok å holde på med dette til du er på ønsket vekt/fettprosent.

 

Det går hovedsakelig i havregrøt, grønnsakssupper og lapskauser med bønner, salater og kålsalater og slike ting. En gang iblandt tillater jeg meg noen biter med 86% ren sjokolade... da jeg i minst 15-16 år har vært sjokoman. Omega-3 tar jeg også. Men kjøtt tilhører sjeldenhetene.

 

Så bra at du har kommet i gang!

De øvelsene du nevner er bra og du kan komme langt med dem. Når du begynner med kroppsvekt får kroppen også sjansen til å venne seg til treningen istedet for å hoppe på det tyngste du klarer på et senter.

 

Takk. Jeg gjorde nok den feilen på et veldig tidlig tidspunkt, og slet med ekstrem stølhet, men det gikk seg til etter noen uker.

 

Med "gå krabbe" så vet jeg ikke helt om du mener at du har fronten opp eller ned, men du har også bear crawls som er tunge, og veldig effektive! Du kan starte med rumpa høyt for å gjøre det enklere i starten, ettersom du blir sterkere og får inn teknikken forsøker du å senke rumpa lavere mot bakken/gulvet.

 

Tenkte front opp. Altså sitte på huk med bena bak. Det er ingen smal sak å balansere rundt 200kg på den måten Den andre varianten ser også morsom ut. Den legger jeg til.

[omnomnomnivore]

Så var dagens tvangsforing igang... har fullstendig mistet matlysten. Å spise føles som et forbanna ork

[archanios]

Det kan følast som eit ork, men det vil vere verdt det til slutt! Stå på!

[Notatblokk]

Forstår at ting føles meningsløst og vanskelig akkurat nå. Du har rett når du sier at du må gjøre dette for deg selv! Ingen burde leve kun for andre. Da krasjer man til slutt.

 

Jeg syns kostholdet ditt høres litt kjedelig ut med havregrøt, bønner, supper og 1200 kcal hver dag. Siden du har såpass mye å miste trenger du ikke å sulte hver eneste dag for å klare å gå ned i vekt.

Er det noen spesiell grunn til at du ikke spiser noe særlig kjøtt? Husk at kjøtt og grønnsaker gir deg god energi som varer lenge, og er med på å fylle opp i magen.

Det trenger ikke være avansert, stekt kylling med f. eks de grønnsakene du liker, tilberedt på en måte du foretrekker (grillet i ovnen, kokt, stekt...).

 

Tror ikke jeg hadde klart å balansere noe som helst med 140kg ekstra på meg! Tenk når vekta kommer av, hvor sterk du er da.

 

Avhengig av økonomi ville jeg kanskje vurdert å snakke med en ernæringsveileder for å få hjelp til å finne ut av en kostholdsplan, sånn at du får i deg det du trenger, blir mett OG går ned i vekt.

[omnomnomnivore]

Takk archanios

 

Hei Juliess, det ER utrolig kjedelig! Men jeg føler at det funker også. Kjøtt er dyrt (skakkjørt økonomi for tiden, pga. samboers kredittshopping, en av årsakene til at vi sliter) og jeg synes vel egentlig ikke heller at det smaker noe særlig godt. Jeg er typen som heller spiser nøtter, frø og legumer enn kjøtt. Akkurat det er litt vanskelig når man ikke kan lage mat, heller.

 

Ja, jeg håper å beholde så mye av muskelvekten som mulig, men den går nok på en knekk den også. Jeg har aldri hatt problemer med å vokse meg større i bredde eller styrke heldigvis, så den tid den sorg.

[Comma Chameleon]

Utrolig bra at du tar tak i dette, og er ikke alltid lett å dele såpass mye, selv om det kan bli bedre av å "få det ut". Har ikke så mye råd å komme med i denne omgang, ville bare gi min støtte i tråden.

 

Stå på! Forumet heier på deg .

[Notatblokk]

Ahh ok Tenkte kanskje det var en del av en diett og at du savnet kjøtt, men hvis du ikke gjør det så er det jo heller ikke noe problem.

[omnomnomnivore]

Utrolig bra at du tar tak i dette, og er ikke alltid lett å dele såpass mye, selv om det kan bli bedre av å "få det ut". Har ikke så mye råd å komme med i denne omgang, ville bare gi min støtte i tråden.

 

Stå på! Forumet heier på deg .

 

Takk uTukt, det varmer Jeg tror alle mennesker har et behov for bekreftelse, men kanskje spesielt jeg som har vært igjennom en del. Det er rart med når man allerede er sårbar og så gjør den dumme tingen å investere seg i et annet menneske fullstendig, bli hodestups forelsket, og aldri se bakover... selv når ting forandrer seg At hun i tillegg er min eneste gjenværende venn hjelper ikke... når hun snakker om hvor deprimert hun er og at hun bare vil grave seg ned og vil vekk og har selvmordstanker og slikt tenker jeg samme tanke selv. Jeg har nå gått med angst som føles ut som en knyttneve i magen i mange dager nå. Alt føles nytteløst og drepende kjedelig, og alt jeg klarer å tenke på er henne. Jeg var tidligere en person som trivdes veldig godt alene men innser vel at det igrunn var av nødvendighet pga. sykdom. Jeg har alltids trivdes godt i eget selskap også. Tanken på å miste henne er i skrivende øyeblikk verre enn døden. Jeg har ingen selvmordsplaner eller noe slikt, men jeg plages litt av tanken. Det er vel en befrielse. Skal snakke med rådgiver i morgen, og psykolog på tirsdag. I mellomtiden sliter jeg med at magen føles som om den kjører konstant berg-og-dalbane, og 5-10 sammenbrudd hver dag. Klarte forsåvidt å holde meg samlet på skolen i dag i et par timer dog. Var godt å komme ut blandt folk.

 

Se der, du trenger ikke skrive mye engang, jeg kan holde monolog... Jeg er av den tro at overvektsproblemer er 95% psykisk. Men hvor jeg vanligvis ville spist for å holde angsten borte så har jeg nå fullstendig mistet appetitten. Vet ikke om det er positivt eller negativt.

 

Ahh ok Tenkte kanskje det var en del av en diett og at du savnet kjøtt, men hvis du ikke gjør det så er det jo heller ikke noe problem.

 

Hehe, nei, jeg kunne forsåvidt klart meg uten. Eneste kjøttet jeg spiste tidligere var junk food

[Quote]

Stå på, og lykke til. Jeg skal følge med!

[omnomnomnivore]

Takk Quote

 

Det er snodig hvor lite som skal til for å lysne tilværelsen. Jeg er igjen på gråten her og veksler frem og tilbake i sinnstilstander. Jeg tror angsten jeg opplever nå er resultatet av tidligere tiders problemer, traumer og slikt som jeg aldri taklet når de oppstod. Som også førte til tvangsspising. Og at tvangsspisingen ble en måte å dytte ned følelsene på. Min egen form for antidepressiva.

 

Fått i meg 700kcal så langt idag. Sprøtt å gå ifra én ekstrem til en annen. Men jeg er mer kvalm enn sulten. Og denne knuten i magen gjør det vanskelig å spise...

[Quote]

Det er viktig å se det positive. Du veide 251 kg på det meste, men har klart å komme deg ned til ca 200 kg. 50 kg er mye!

[Akse]

50kg er faktisk drøyt mye. Det er rett over halve meg.

[omnomnomnivore]

Takk Quote Jeg fikk en del gratis der da. Ting forandret seg myr over relativt kort tid etter at jeg fikk diagnose og behandling (medisinering og to operasjoner bla.). Disse medisinene er jeg ikke lenger avhengig av, men ligger uten medisiner i grenseland på nesten alle blodverdiene. Det var mitt eget valg ikke å ta mer medisiner, siden dette gjør kroppen avhengig av tilskudd utenfra og egenproduksjon kan permanent skades eller tom. opphøre.

 

Dette var vel et par år siden nå omtrent. Siden dengang føler jeg at jeg har stått bom stille. Vekta jeg har på badet går bare til 180kg, så mitt aller første mål er å gå ned 20kg til, eller 10% av kroppsvekten min. Jeg skulle så gjerne sett noen konkrete resultater også. Hittil har "ERROR" kommet opp omtrent så fort jeg har satt en tå på den

 

Jeg er en veldig stor mann, men gir vel ikke akkurat "inntrykk" rent visuelt av å veie 200kg, men jeg er en behemoth. Jeg var fullvokst, 194cm og 100kg når jeg var 16 år, og var da relativt slank med helt normal andel kroppsfett. Men av de 50kg jeg tok av etter behandling av sykdommen(e) så var nok den store majoriteten fett, og forskjellen har vært ganske stor. Jeg regner med at jeg kanskje gikk ifra 45%+ til rundt 35% fett.

 

Den emosjonelle berg-og-dalbanen fortsetter. Jeg tror kanskje den er sterkere knyttet til dietten enn det jeg hittil har klart å innrømme. Jeg har psykiske og fysiske abstinenser, klump i magen, og halve tiden har jeg lyst til å gråte. Den andre halvparten har jeg lyst til å rive noe i filler eller slå hull i veggen med knyttneven. 25+ år med undertrykkede følelser er jammen ikke noe å kødde med. Men jeg sliter med å gjøre noe med fornuftig med følelsene... som å forsøke å trene f.eks. Til det føles det for mye sinne og frustrasjon. Må finne en måte å kanalisere følelsene produktivt.

 

Utrolig deilig å kunne snakke ut om dette. Takk til dere alle

[Dufen]

Du har mindre å gå ned enn du kanskje tror. Har en kompis som var på tur å dose like mye på med mat son du beskriver.

Han er 202 og veide 148kg for en del år siden. Nå nærmer han seg 115kg og han er RIPPED. Se bort fta vekta når du nærner deg 120-30kg.

 

Fordi: alle kan klare det. Selv jeg med KOLS til oppetter ørene har sixpack om sommeren.

[omnomnomnivore]

Jeg håper virkelig det Men jeg er redd for at denne hardcore-dietten tar mye muskelmasse. Må få rumpa i gir og trene mer og stappe mer proteiner i kosten. Spiser en del bønner og havre som er komplett protein og full av viktige mineraler (sink, magnesium, jern). Kjøpte meg en halvkilo linfrø bla.på Kiwi til 25,-.

 

Jeg regner med at min ideelle vekt nok er ganske høy ja, kanskje så mye som 120-130kg som du sier. Om jeg blir ripped eller ei spørs, den tid den sorg, selv om jeg har VELDIG lyst til å komme i ekstremt god form én gang i livet før det er for sent - og leve en god del fler år enn det som lå foran meg hvor jeg kanskje hadde klart meg til 40

 

Jeg er dog redd for overflødig hud, og synes det er ekkelt å se folk på TV som har gått ned mye vekt som ser ut som flaggermus. Nå har jeg imidlertid også sett folk som har hatt vellykket plastikk, men regner med at det blir en del arrdannelse. Jeg har heldigvis veldig god sårlegning, og arrer lite.

 

At du har KOLS kommer som et sjokk :O Jeg trodde det var noe eldre røykere med nedsatt immunsystem osv. fikk? Er det noe du har medfødt, eller har fått gjennom røyking og kanskje vært sårbar for? Er det reversibelt?

[Dufen]

Irreversibelt, hadde barneastma og dum som man er når man er ung så røyker man. Det var dog bare til fylte 25 år fra jeg var 18 så det var nok ikke det som var katalysatoren for KOLSen.

 

Om du ikke raser ned i vekt TROR jeg ikke løshud er et problem med tanke på at du er så høy og har den vekta du har nå så er det faktisk ikke så mye hud som skal stramme seg.

 

Jeg sliter selv med kondisen, men den kommer saaaaaaakte men sikkert.

Likedan som at du saaaakte men sikkert kommer deg ned i vekt / opp i helsetilstand