The Witcher 3: Wild Hunt blir gigantisk (Win)

[JoseCuervo]

Håper det ikke blir sånn som Skyrim, skyrim ser ut som et stort åpent hav men etter ti timer +/- skjønner man at Skyrim er et hav med 10cm dybde. Bedre å ha en dam med flere hundre meters dybde enn et hav med 10cm.

 

At?

[Licht]

Det var ein allegori. Som eit teoretisk hav som berre er 10 cm djupt på det djupaste, er Skyrim stort utan nokon særleg djupne.

[brutback]

Wow. Dette virker da meget lovende. CD Projekt leverer alltid varene.

Håper ikke de selger sjela si til EA (oppkjøp) som en annen kjent aktør innenfor RPG sjangeren gjorde...

[Zimmerh]

At?

 

Viss vi går inn i skyrim på et litt dypere nivå enn hvor stort arealet er, så kunne egentlig hele spillet hvert laget i en stor by, det du gjør i skyrim har ingen konsekvenser det er virkelig ingen ansvarsfølelse ovenfor verdenen. Det å gå utenfor hovedhistorien gir egentlig ingen mening, hva er det du finner? Du finner som regel en eller annen ræv side quest, den eneste sidequesten som var interessant i skyrim er den der du blir dopet ned av en demon, men til og med den var egentlig ganske grunn. Spillet føles også veldig livløst i villmarken skjønner jeg det jo veldig godt at det er livløst, men også i byene er det livløst, alle karakterene trenger ikke å være personligheter som du kommer til å huske, men det finnes ingen karakterer i Skyrim som er verdt å huske de er alle 2dimensjonale karakterer uten dybde.

 

Skyrim føles veldig statisk det er ikke noe dybde i historien generelt det er en veldig straight forward historie det er ikke suspension. Og etter den tiende hula som er nesten lik de 9 andre, så ser man at skyrim egentlig er ganske grunt. Oblivion og de andre TES spillene funket fordi man ikke hadde så mye annet på markedet, slikt funket for snart 10 år siden men i mellomtiden har vi fått spill som driver historie og personlighets delen av spill så mye lenger frem se spill som mass effect, fall out osv. etter 20timer av skyrim var jeg drit lei. Man kan jo si at jeg spilte 20timer av spillet, men det er mange spill jeg har spilt som jeg har kanskje har blitt små lei av, men skyrim fikk jeg helt nok av. Førstegangs opplevelsen av Skyrim er helt rå du blir hivd ut i en stor verden som er rimelig lekker, men når den følelsen er over greier liksom ikke skyrim å gjøre så mye mer, det er ikke noen andre opplevelser etter den førstegangen. I winterfell eller den første byen du kommer til den store byen, så er det jo snakk om at det finnes to familier som støtter hver sin del av "krigen", hvorfor skjer det ikke en random event som f.eks at en av disse personene fikk en dødsrussel fra den andre eller at du engang i løpet av hele karkateren din sitt liv så finner man en person ifra en av familiene død midt i gata. det finnes ikke noe tilfeldig i skyrim alt er veldig cookie cutter verden. Den mest interessant guilden er jo dark brotherhood, og han jokeren kunne de gjort så mye mer med de kunne gått litt mer 18+ i karakteren hans altså at han er ennå mer gal snakker om de store kontraktene han har gjort og de skulle ikke ha spart på detaljer.

 

Også har man den ikke eksisterende krigen mellom nords og imperials da, hadde det ikke vært for en camp med soldater nå og da kunne jeg sverget på at det ikke fantes en krig i regionen. Det skjer ikke noe før du selv blir rekruttert, og skal jeg være ærlig ingen av sidene virker noe særlig interessert i å ha en dragonborn på laget. Spillet gir heller ingen intensiver å joine sidene du finner f.eks ikke en hengt imperial soldier på veien hengt der av nords. Du finner ikke ned brente landsbyer brent ned av imperials. Hele greia går ut på støtter du enten kolonister eller nasjonalister thats it det er ikke en personlighets greie.

 

Fra det jeg har spilt finner du to quester med deidras, det burde vært mer disse halv gudene burde også vært mer sydd inn i verdenen generelt ikke bare på et fåtall siddequest som i den store sammenhengen ikke teller inn i historien.

 

Det som da menes med at det er et hav med 10cm dybde er at spillet ser kjempestort ut, men etter en tur til 2byer og 10 huler har du egentlig sett hva skyrim har å by på. Ja jeg har prøvd mods men de kan ikke endre spillets dynamikk, dynamikken er som sagt veldig statisk og egentlig veldig platt når du først har kommet under huden på spillet. Jeg vil heller ha et spill med lite utforskning men en god historie og et godt fundament rundt spillet enn et sandkasse spill som er like livløst som det skyrim i virkeligheten er.

 

Personlig gremmes jeg hver gang jeg hører sandboks spill og skyrim som inspirasjon, bedre å ha et lineært spill med færre ting, men mer dybde. Enn et sandkasse spill uten mål og mening der alt rundt deg blir en karikatur av den tingen de skal være.

Endret 6. februar 2013 av Zimmerh

[LarZen]

Her er en del bilder.

 

http://www.swiftpic.net/511199fa9e6ec3.72684051

[MrL]

Grafikken var jo jævlig lite imponerende. Sitter med bilder av TW2 som ser bedre ut, nå var vel grafikken i det spillet det minste problemet, men TW3 så jo nesten verre ut..

 

Nedskalerte sikkert grafikken til de fantastiske "next gen" konsollene... lol..

Endret 6. februar 2013 av MrLG

[N o r e n g]

Grafikken var jo jævlig lite imponerende. Sitter med bilder av TW2 som ser bedre ut, nå var vel grafikken i det spillet det minste problemet, men TW3 så jo nesten verre ut..

 

Nedskalerte sikkert grafikken til de fantastiske "next gen" konsollene... lol..

Grafikken i de bildene er desidert mer imponerende enn hva man ser i Witcher 2, det mest synlige er at polygontallet har økt drastisk.

 

Hvilke problemer har The Witcher 2 egentlig? De eneste jeg kommer på i farta er en dårlig introduksjon til universet, et klumsete system for å drikke potions, og et litt for kort sluttkapittel.

[Kakebakelate]

TW2 manglet kortene fra enern. Samt at landskapet ble alt for "fantasyaktig" i forhold til de dystre skogene vi opplevde i eneren.

[Spartapus]

Det var ein allegori. Som eit teoretisk hav som berre er 10 cm djupt på det djupaste, er Skyrim stort utan nokon særleg djupne.

 

Ja, dette er Elder Scrolls-oppskriften. Jeg synes ikke en gigantisk verden er noen vinner i seg selv, for det betyr bare at det kreves desto mer for å gjøre den interessant. "Less is more" kan være et nyttig mantra her, slik at man kan putte flere ideer inn i færre områder for å gi dem dybde, og så kan man heller ekspandere etterhvert som de føles komplette. Jeg er redd for at mange arbeider motsatt; de bestemmer seg først for å ha en stor verden og begynner så å tenke på hva de skal fylle den med. Da ender man opp med noe som Oblivion, der man hadde altfor lite smør smurt på altfor mye brød.