Jeg er for snill.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Først av alt ber jeg om at folk tar denne tråden seriøst. Jeg forstår at den kan bli litt rar / utenom det vanlige.

 

Tinger er at jeg er alt for grei. Jeg hjelper alle som trenger min hjelp og flere. Er det noen som mangler penger, er jeg der for å låne dem det de trenger.

Er det noen som sliter med noe kan jeg finne på å sitte oppe en hel natt bare for at de skal ha noen å støtte seg på.

Begge disse kan slå hardt tilbake på meg siden jeg prioriterer andre ovenfor meg selv.

 

Jeg er en veldig "stand-up" person som er ganske sikker på hva jeg vil og hvordan jeg vil ha / nå det.

 

Jeg har hatt et veldig bra liv, noe jeg er utrolig takknemmelig for. Foreldrene mine var snill, høflig og har alltid vert der for meg. Jeg har ikke opplevd noen tragedier i livet (annet enn dødsfall), og har på en måte blitt skjermet vekk fra det av foreldrene mine. De viste seg heller aldri full foran meg før jeg var 20.

 

Helt siden jeg var 14-15 og ble kjent med nye folk trodde jeg livet var en dans på roser. Jeg var med i "den kule" gjengen fram til dette punktet. Jeg trodde alle hadde det på denne måten og det fikk meg til å begynne å mobbe de som var annerledes. Det var en spesiell episode hvor jeg fant ut hvor alvorlig handlingene mine hadde vert mot denne personen, og jeg brukte lang tid på å hjelpe han i ettertid. I dag er vi veldig gode venner og han er tilbake på en god plass i livet. Jeg føler enda jeg skylder han alt jeg har og mer.

 

Jeg har også en tendens til å bli mer med folk som ser ut til å trenge en hjelpenes hånd istedenfor nærme venner og bekjente.

Jeg får alltid oppmerksomhet pga. jeg er på denne måten.

 

Jeg hadde en kjæreste som slet veldig lenge. Jeg var der for henne hele tiden og det gikk ut over skolegangen min. Når hun var tilbake på beina stakk hun fra meg fordi "hun føler jeg har forandret meg så mye siden vi møttes".

 

Tinger er at måten jeg oppfører meg på går veldig utover meg selv. Selv om jeg hater å se folk ha det vondt og jeg lever for å hjelpe andre mennesker ha det bedre i livet, er jeg nødt til å begynne å fikse mer for meg selv enn andre.

Min nåværende kjæreste ble i lag med meg på grunn av måten jeg var mot henne og andre mennesker. Det var hun som fikk meg til å forstå at jeg er nødt til å gjøre noe. Hun beskylte meg for å være utro fordi jeg snakket og besøkte en annen jente så mye som jeg gjorde. Det endte opp med at vi "slo opp" i to uker, før jeg fortalte denne personen jeg hadde vert "utro" med hva som hadde skjedd i livet mitt. (Hun tvang det ut av meg før jeg valgte å fortelle det.) Denne personen jeg hadde vert "utro" med tok kontakt med kjæresten min for å fortelle hva som hadde skjedd. Jeg hadde brukt lang tid på henne fordi hun har slete med mye problemer i familien og voldtekt. Jeg og kjæresten min ble sammen igjen samme dag og vi begge skaffet hjelp til denne jenten. Hun har blitt god venn med kjæresten min og hun sier til daglig at hun er evig takknemmelig for alt vi har gjort for henne.

 

Dette er de største tingene jeg har gjort som også har gått ut over meg selv.

Jeg lurer på om kanskje det er på tide for meg å skaffe hjelp mot å hjelpe (?) eller om det er noe psykiskt i meg som gjør at jeg ikke klarer å motstå personer som trenger meg.

 

Er det noen her som vet noe jeg kan gjøre med det? Har vurdert å slutte i min nåværende jobb for å studere mot psykolog eller noe liknende. Anonym poster: a2f4e22e7b84e5fd9def1e942a7abda2

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Det ligger bare i hodet ditt, i hvordan du tenker. Jeg er ikke noe ekspert på dette feltet, men jeg tror det bare er å virkelig gå inn for å endre holdning. Men gjør det gradvis. Det er litt som å slutte med røyk, tror jeg. Eller å begynne å trene. Det er kun du som kan gjøre noe med det.

Endret 5. februar 2013 av Slettet-w7DZlO15

[Filterløs]

Jeg forstår igrunn ikke helt hva som er problemet ditt. Du sier selv at du får mye ut av å være der for andre og hjelpe dem igjennom tyngre perioder. Så handlingen din er paradoksalt nok en egoistisk handling som faktisk kan utgjør en stor forskjell i en annen persons liv. Hvorfor vil du slutte med det? Dette er da en vinn/vinn situasjon.

Uansett hva du gjør her i livet vil enkelte mennesker svikte deg og du vil aldri kunne gardere deg mot å bli sviktet. Eneste rådet jeg kan gi deg er å lære deg å se etter signalene i en situasjon der folk faktisk er spekulative og vil utnytte deg for din godhet. Så jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at du ikke skal forandre deg, bare prøv å bruk godheten din på de som virkelig trenger den.