Bør jeg søke hjelp?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en 26 år gammel mann og har slitt med depresjon i ca. 6-7 år. Det har vert perioder hvor jeg har vert veldig deppa, men det har som regel blitt litt bedre etter en stund. Jeg gikk til psykolog noen måneder da jeg først fant ut jeg hadde diagnosen, men følte det ikke hjalp meg i det hele tatt så jeg bare sluttet å besøke han.

 

5 år senere så ble det slutt med meg og samboeren min etter hun var utro, dette gjorde at jeg bare sank enda lengre ned enn hva jeg trudde var mulig. Det tok lang tid før jeg kunne snakke om hva som hadde skjedd.

 

Da jeg var rundt 18-19 år, så var jeg en veldig utadvent kar, som fikk lett venner/kjærester og kunne klare meg på bare 4 timers søvn hver natt.

 

Nå merker jeg at alt ikke fungerer som det skal. Jeg sover veldig dårlig, har store problemer med å legge meg, og når jeg først går til sengs kan det ta opp til flere timer før jeg sovner, om jeg sovner i det hele tatt. Om jeg først sover, så sover jeg gjennomsnittlig 10 timer, det hender at jeg bare ligger i sengen hele dagen for jeg ikke orker å finne på noe.

 

Matlysten min er veldig dårlig, spiser bare når jeg absolutt må. Jeg pleide å like å spille spill og se på tv, men nå er det ingenting jeg får noe glede av. Jeg kjeder meg konstant, og grubler over alt jeg syns er feil i livet mitt. Hender jeg ikke for sove skikkelig fordi jeg grubler over alt jeg burde gjøre.

 

Sosialt sett så fungerer jeg, men jeg er veldig ensom. Jeg føler familien min ikke vet hvordan jeg har det, og kanskje til og med ikke bryr seg nok med å spørre. Det hjelper heller ikke at jeg er arbeidsledig, og er veldig stresset over at jeg verken får meg noe jobb eller klarer meg økonomisk alene.

 

I det siste så har jeg prøvd å komme kontakt med noen jenter, til og med spurt en jente ut på date for første gang på 3 år. Følte jeg ødela hele kvelden med maset mitt, og ble bare skuffa over at vi ikke hadde noe kjemi sammen.

 

Jeg er slapp hele tiden, konstant trøtt og veldig lite snakkesalig. Trivs egentlig best når jeg er helt alene... jeg har merket at denne perioden jeg er i nå føles ganske ille, har følt slik i lang tid uten noe særlig høydepunkter.

 

Jeg vurderer å kanskje besøke noen igjen, men hadde ikke noe bra forhold til det sist gang. Er det noen som har noen gode råd til meg eller har gått gjennom noe lignende som vet hvordan det er? Eller er ikke dette så ille..? Føles ikke bra hvertfall. Anonym poster: e5867844fcafedf431acb023041b65b3

[Melchior]

Hei.

 

Utifra det du skriver virker det som om du er inne i en tung periode. Flere av de trekkene du beskriver er faresignaler på depresjon.

Folk takler slike problemer på forskjellige måter. Noen tyr til familie og venner, mens noen trenger hjelp av helsetjenesten. Et godt sted å begynne er å få time hos fastlege og få snakket ut om dine problemer.

Mange fastleger bruker MADRS-skår for å beregne grad av depresjon. Du kan ta en uhøytidlig test for deg selv (MADRS) Husk at dette er verktøy for fagpersonell.

 

Mitt tips er å ta kontakt med fastlegen for en samtale.

 

Lykke til

[OhEasy]

Jeg kjenner meg 100% igjen i det du skriver og jeg går til Psykolog pga depresjoner. Så ja, du bør dra til legen for en samtale. Det du sa om Psykologen din kan enkelt løses ved å bytte til en annen. Kanskje dere ikke hadde god nok kjemi, kanskje metoden han brukte ikke funket for deg.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Takk for tilbakemelding. Jeg tok den testen, og hadde ganske høy score... vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det.

 

Jeg skal flytte til en annen by snart, og vet ikke helt hva jeg gjør videre for å begynne hos en psykolog. Må jeg snakke med en ny fastlege i den nye byen?

 

Kom på noe annet jeg føler for å dele; jeg har alltid hatt rare drømmer, og husker de omtrent alltid. I det siste så har de blitt økende mørk og groteske. Jeg har drømt om å blitt stukket ned, torturere noen, drukning, drepe noe... flere ganger har jeg våknet opp etter en drøm og lurt på hva faen som er galt med meg.

 

Jeg har ikke vært intim med noen på 3-4 år, føler jeg ikke har noe å tilby en partner nå jeg er sånn. Har også merket at jeg har begynt å bli mer og mer interessert i bondage fetisj når jeg sitter på nettet. Er nesten som jeg tenner på å se at noen har det vondt, men etter en stund så blir jeg bare flau over meg selv og angrer på at jeg har sett på det.

 

Merker også at jeg begynner å bli fiendtlig mot venner og familie, jeg blir fort sint om de ikke skjønner meg eller hører på meg. Er veldig frustrert at jeg ikke har noen som forstår meg eller er interessert i hva jeg gjør på.

 

Anonym poster: e5867844fcafedf431acb023041b65b3

[OhEasy]

Du ordner deg fastlege i den nye byen du flytter til, bestiller time og får en henvisning til Psykolog. Du kan jo selvfølgelig også bare kontakte en psykolog direkte. Lettere(og bedre etter min mening) å gå til privat Psykolog framfor offentlig. Offentlige har som regel flere måneder med ventetid, mens hos private kan du få time på under 1 uke. Private er også, utifra egen erfaring, bedre på sitt felt enn de fleste offentlige.

 

Håper det ordner seg for deg!

[Red Frostraven]

Bryt ut av sirkelen som gjør deg deprimert.

 

(Depresjon -->) Tiltaksløshet --> Mangel på resultater --> Depresjon --> Tiltaksløshet

 

Tiltak --> Resultater --> Mangel på depresjon