Førsteinntrykk og sisteinntrykk

[djgudleif]

Jeg har aldri følt at førsteinntrykket er viktig.

Om jeg er litt teit i begynnelsen så går det seg alltid til, folk jeg er med blir kjent med meg og jeg føler at jeg kommer overens med folk flest når jeg bruker litt tid med dem.

 

Men jeg føler at "sisteinntrykket" teller mer enn det kanskje egentlig gjør.

F.eks om jeg sier eller gjør noe dumt en eneste gang så føler jeg at jeg har ødelagt mye. Om jeg er litt nedfor når jeg henger med en venn så tenker jeg at han tror at det er sånn jeg er, eller sånn jeg har blitt nå, nemlig en deprimert kjedelig person. Føler at jeg må rette opp inntrykket så snart som mulig og sørge for å møte personen når jeg er på topp.

 

Det er utrolig slitsomt. Tenker egentlig folk over sånne ting i ettertid, eller er det bare fra min side at jeg tror at folk har et inntrykk av meg som de egentlig ikke har?

 

Det gjelder spesielt i klassen... Hvis jeg har en litt annerledes fremtreden en dag så tenker jeg at alle oppdager det og dømmer meg for akkurat den ene gangen.

Endret 3. februar 2013 av coyotemannen

[Dr. Brodsky]

De fleste vil ikke merke om du føler deg litt annerledes.

[BuffyAnneSummers]

Ikke se på det som noe negativt. Jeg syns det er bare positivt når folk kan klare å åpne seg og vise følelser for andre. Man er ikke bare happy-happy all day long.. vi er mennesker og vi er av og til triste, deprimerte og ensomme, og det er HELT OK å være det, og gjerne å dele det med andre som bryr seg om deg. Hvem vet, kanskje det at du gjør deg litt sårbar gjør så en annen tør å åpne seg for deg (dette er det jeg som regel alltid opplever når jeg åpner meg for nye bekjente, og vips så har man en god venn man kan prate om alt med!).

[Dr. Professor]

Jeg har ikke tid til å skrive et altfor utfyllende innlegg, i og med at jeg er på pakkefot, men til TS' spørsmål:

 

Om førsteinntrykk er viktig?

Når mennesker vekter ett nytt menneske for å vurdere dette, så er førsteinntrykket uvurderlig viktig. Vi mennesker er slaver til to effekter som vi ofte kaller for glorieeffekten og horneffekten.

 

Glorieeffekten virker på en slik måte at dersom man har ett positiv syn på et menneske vil tilnærmet enhver negativ handling bortforklares med "det var noe eksternt som påvirket han/det var ikke personens skyld", mens horneffekten fungerer på motsatt måte, altså at det ilegger en person som gjør gode prestasjoner/handlinger negative attributter.

 

Mange mennesker, mest relevant for de i maktstillinger (men det gjelder allikevel langt flere) er skyldige i å utøve homososial reproduksjon; det at vi selekterer og promoterer egenskaper og attributter vi selv besitter. Kort sagt, så ansetter vi/blir venner med personer som deler vårt livssyn og deler mange av våre grunnverdier.

 

Det lønner seg med andre ord å finne ut hvordan mennesket du snakker med er, for så å handle i så måte. Er mennesket opptatt av formaliteter, så handler du i så måte. Er mennesket mer "laid-back", da kan du ta av deg slipset og snakke litt mindre stramt.

 

Så for å svare på spørsmålet ditt; Førsteinntrykkeffekten er potensielt svært viktig om man vet hvordan den fungerer og hvordan man ev. misbruker den, samtidig, så er det fullt mulig å fikse ett uheldig førsteinntrykk dersom det skulle være ønskelig, så det er på ingen måte slutten.

 

Men jeg føler at "sisteinntrykket" teller mer enn det kanskje egentlig gjør.

F.eks om jeg sier eller gjør noe dumt en eneste gang så føler jeg at jeg har ødelagt mye. Om jeg er litt nedfor når jeg henger med en venn så tenker jeg at han tror at det er sånn jeg er, eller sånn jeg har blitt nå, nemlig en deprimert kjedelig person. Føler at jeg må rette opp inntrykket så snart som mulig og sørge for å møte personen når jeg er på topp.

Det er utrolig slitsomt.

 

Tenker egentlig folk over sånne ting i ettertid, eller er det bare fra min side at jeg tror at folk har et inntrykk av meg som de egentlig ikke har?

 

Det du erfarer er nok ganske vanlig. Nesten en norm. Når mennesker ser tilbake, så husker de gjerne gangene de gjorde noe dumt fremfor gangene de gjorde noe bra. Det er mer eller mindre slik vi er konstruert.

 

Vi er også svært egosentriske vesener, så folk glemmer som regel ganske fort hva andre har gjort, så det du kanskje går rundt og tenker på er glemt av andre innen kort tid. Du kan jo forsøke å huske hvilke dumme ting andre har gjort, og så tenke på hvor mye dumt du har gjort. Jeg antar at du vil huske mye mer av det du har gjort, enn av hva andre har gjort.

Endret 3. februar 2013 av Dr. Professor