Må man praktisere i Islam og kristendommen?

[RWS]

Poenget var at hun kunne se hvem som var "ekte" kristne med at de hadde lys over hodet?? Hørtes veldig rart ut...

Ja ikke sant? Men dette er hva man får når man tror på påstander og overtro, det blir da så mye lettere å tro på andre påstander og overtro som "støtter" de påstandene og den overtroen man allerede har, confirmation bias vet du samt tonnevis med kognitiv dissonans... Religion har ingenting med ærlig søken å gjøre i det hele tatt,det handler kun med å stable nok anekdoter, påstander og overtro for å støtte det man allerede tror på. Hadde det vært en ærlig søken så er min, og temmelig mange andres påstand, at det ikke hadde vært noen religiøse! Så religiøse er overhodet ikke ærlige på dette området i det hele tatt, dessverre, de tror bare de er det også....

[Gjest Bruker-95147]

Et barn (forutsatt at det er et friskt barn) har vel ingen som helst forutsetninger for å uttale seg ut fra kunnskap eller fastlåste fordommer - så hvis et barn sier at det ser noe jeg ikke får øye på - da velger jeg å undersøke saken - og kall meg gjerne stein stokke dum

 

[RWS]

Et barn (forutsatt at det er et friskt barn) har vel ingen som helst forutsetninger for å uttale seg ut fra kunnskap eller fastlåste fordommer - så hvis et barn sier at det ser noe jeg ikke får øye på - da velger jeg å undersøke saken - og kall meg gjerne stein stokke dum

 

Ikke fastlåste fordommer? Tror du et barn er stein stokk dum? At et barn ikke skjønner MEGET vel hva det skal si for å få "belønning", i form av foreldrenes velvilje? Å nei, du, for det første vet du ikke engang hvor gammelt dette barnet var, ei heller hvor mye hun spiller på foreldrenes overtro, samt grad av sensasjons trang dette barnet har (dette har faktisk alle barn, denne sensasjons trangen....), og allikevel tror du dette er noe å stole på, å "sjekke", uten videre? Vel, det sier litt om din lille forståelse av unger, og ikke minst deres trang til å bli gjøre foreldre. Faktum er at vi ikke vet om hun har lest eller hørt om noe slikt og tatt det derfra, barn kan faktisk tenke de også, utrolig nok noen ganger....

 

Men undersøk gjerne saken du og kom tilbake til oss når det er gjort, gjerne også med metoden du brukte for å finne ut om dette barnet IKKE brukte sin erfaring og viten med foreldrenes overtro for å kunne "se" akkurat det. Dette kunne faktisk vært temmelig morsomt å undersøkt vitenskapelig også dette, for det ville vært en smal sak å funnet ut om denne jenta evner å se noe som ingen intrumenter med LANGT skarpere instrumenter enn hennes ikke har sett snurten av...

[Gjest Bruker-95147]

Dette kunne faktisk vært temmelig morsomt å undersøkt vitenskapelig også dette, for det ville vært en smal sak å funnet ut om denne jenta evner å se noe som ingen intrumenter med LANGT skarpere instrumenter enn hennes ikke har sett snurten av...

 

Helledussen som du rører .... Det er bare nok å skrive "Gud er en snill mann som bor i himmelen", og så kan man lene seg tilbake, og etter 4 nanosekunder har RWS kaste seg over den fordømte ....

 

Jeg snakker om en hjerne som er helt ren - dvs. en "nyfødt" - ikke denne eller disse barna spesielt

 

På samme måte er det bestandig interessant å høre fra en utlending, hvordan h*n oppfatter dette landet og kulturen, nettopp fordi h*n ikke har "peiling", slik som vi som bor her innehar.

 

[Jar-of-clay]

Hadde det vært en ærlig søken så er min, og temmelig mange andres påstand, at det ikke hadde vært noen religiøse! Så religiøse er overhodet ikke ærlige på dette området i det hele tatt, dessverre, de tror bare de er det også....

 

Hvis man er ærlig overfor seg selv, så er man vell genuint ærlig. Så hvordan kan man tro at man er ærlig uten å være det?

Endret 26. februar 2013 av Jar-of-clay

[RWS]

Hvis man er ærlig overfor seg selv, så er man vell genuint ærlig. Så hvordan kan man tro at man er ærlig uten å være det?

 

Kan du som kristen si at du genuint er ærlig i spørsmålet om din tro? Hvor er de ærlige bevisene hen? (Nei, din egen fantasi er ikke eet bevis, ei heller andres fantasi.. To milliarder menneskers fantasi er fremdeles fantasi om det ikke føres et bevis for det!!)

 

Kan du si at du er ærlig når du uten å blunke sier at du tror på det jesus sa? Hvordan VET du hva han sa? Og hvordan føles det i den "ærligheten" din å vite at du ikke vet hva jesus sa eller mente? Hva sa du, at du tror på bibelen fordi det er guds ord? Vel, da vil jeg gjøre deg oppmerksom på at det meste i NT aner vi rett og slett ikke orginatorene bak, vi aner med andre ord ikke hvem som skrev hva eller om det finnes noen sannhet i bibelens ord i det hele tatt. Hvordan er det med ærligheta di nå? Tipper at den føles helt OK jeg, for du har aldri hørt om kognitiv dissonans, som er noe religiøse er stor forbrukere av for å "dekke" over løgnene de lever på..

 

Nei, du er ikke et ærlig menneske Jar of clay, det er det ingen religiøs som er, hverken kristne, muslimer eller andre religiøse mennesker. Hadde du vært ærlig hadde du ikke trodd at påstander var noen sannhet, så enketl. Da ville du, i likhet med meg og veldig mange andre, faktisk ha sjekket opp om påstandene hadde noe hold i seg og ikke bare "trodd" at dette må være guds ord... Er du så ærlig? Hadde du klart å stirret din egen tros uærlighet i hvitøyet? Du burde ikke gjøre det om troen din gir deg komfort, for du kommer garantert ikke til å like det du finner der når du begynner å studere det du tror på litt nøyere...

 

Det er ikke for ingenting at jeg, og de fleste andre som har vært religiøse, føler det som om vi tilstår et mord hver gang vi må innrømme at vi har trodd, for det er sånn den religiøse uærligheten føles for oss... Det føles skikkelig flaut å innrømme at man har trodd på så mange løgner da man var religiøs helt enkelt, for religion en en øvelse i uærlighet, i å gjenta løgner til man tror dem selv og til mer religiøs man er til mindre tenker man over at man er uærlig, for da skapes den enkelte illusjonen om at ved å tro på jesus/allaah/sett inn gud så er man pr definisjon et ærlig menneske og det gjør det dobbelt så flaut å se når man skjønner hvor uærlig man har vært som religiøs.

 

Så nei, ingen religiøs er ærlig!! Det trenger man ikke rare logikken for å se heller... Det trengs, utrolig nok, bare ærlighet

[Jar-of-clay]

Kan du som kristen si at du genuint er ærlig i spørsmålet om din tro? Hvor er de ærlige bevisene hen? (Nei, din egen fantasi er ikke eet bevis, ei heller andres fantasi.. To milliarder menneskers fantasi er fremdeles fantasi om det ikke føres et bevis for det!!)

 

Kan du si at du er ærlig når du uten å blunke sier at du tror på det jesus sa? Hvordan VET du hva han sa? Og hvordan føles det i den "ærligheten" din å vite at du ikke vet hva jesus sa eller mente? Hva sa du, at du tror på bibelen fordi det er guds ord? Vel, da vil jeg gjøre deg oppmerksom på at det meste i NT aner vi rett og slett ikke orginatorene bak, vi aner med andre ord ikke hvem som skrev hva eller om det finnes noen sannhet i bibelens ord i det hele tatt. Hvordan er det med ærligheta di nå? Tipper at den føles helt OK jeg, for du har aldri hørt om kognitiv dissonans, som er noe religiøse er stor forbrukere av for å "dekke" over løgnene de lever på..

 

Nei, du er ikke et ærlig menneske Jar of clay, det er det ingen religiøs som er, hverken kristne, muslimer eller andre religiøse mennesker. Hadde du vært ærlig hadde du ikke trodd at påstander var noen sannhet, så enketl. Da ville du, i likhet med meg og veldig mange andre, faktisk ha sjekket opp om påstandene hadde noe hold i seg og ikke bare "trodd" at dette må være guds ord... Er du så ærlig? Hadde du klart å stirret din egen tros uærlighet i hvitøyet? Du burde ikke gjøre det om troen din gir deg komfort, for du kommer garantert ikke til å like det du finner der når du begynner å studere det du tror på litt nøyere...

 

Det er ikke for ingenting at jeg, og de fleste andre som har vært religiøse, føler det som om vi tilstår et mord hver gang vi må innrømme at vi har trodd, for det er sånn den religiøse uærligheten føles for oss... Det føles skikkelig flaut å innrømme at man har trodd på så mange løgner da man var religiøs helt enkelt, for religion en en øvelse i uærlighet, i å gjenta løgner til man tror dem selv og til mer religiøs man er til mindre tenker man over at man er uærlig, for da skapes den enkelte illusjonen om at ved å tro på jesus/allaah/sett inn gud så er man pr definisjon et ærlig menneske og det gjør det dobbelt så flaut å se når man skjønner hvor uærlig man har vært som religiøs.

 

Så nei, ingen religiøs er ærlig!! Det trenger man ikke rare logikken for å se heller... Det trengs, utrolig nok, bare ærlighet

 

Det kan jo kanskje først være greit å spørre seg; Hva er tro? Før man sier at en tro er uærlig.

Liker egentlig det som står i hebreerne 11:1: Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

 

Og sånn sett så er jeg ærlig overfor meg selv at jeg tror...

 

Ingen kan vite hva som for eksempel skjer etter døden, men jeg tror på det som står i evangeliene og jeg tar disse seriøst.

 

Og som sagt er det mye som peker på troverdigheten til det som står....

 

F.eks salme 22, som jesus siterer første vers av på korset (min Gud, min Gud hvorfor har du forlat meg?) er bl.annet en rimelig slående profeti etter min mening, deler av salmen peker på messias, og likheten ser du kanskje selv?

 

16. min Gane er tør som et Potteskår til Gummerne klæber min Tunge,

du lægger mig ned i Dødens Støv.

17. Thi Hunde står omkring mig, onde i Flok omringer mig, de har

gennemboret mine Hænder og Fødder,

18. jeg kan tælle alle mine Ben; med Skadefryd ser de på mig.

19. Mine Klæder deler de mellem sig, om Kjortelen kaster de Lod.

20. Men du, o HERRE, vær ikke fjern, min Redning, il mig til Hjælp!

21. Udfri min Sjæl fra Sværdet, min eneste af Hundes Vold!

22. Frels mig fra Løvens Gab, fra Vildoksens Horn! Du har bønhørt

mig.

 

23. Dit Navn vil jeg kundgøre for mine Brødre, prise dig midt i

Forsamlingen:

24. "I, som frygter HERREN, pris ham, ær ham; al Jakobs Æt, bæv for

ham, al Israels Æt!

25. Thi han foragtede ikke, forsmåede ikke den armes Råb, skjulte

ikke sit Åsyn for ham, men hørte, da han råbte til ham!"

26. Jeg vil synge din Pris i en stor Forsamling, indfri mine Løfter

iblandt de fromme;

27. de ydmyge skal spise og mættes; hvo HERREN søger, skal prise

ham; deres Hjerte leve for evigt!

28. Den vide Jord skal mærke sig det og omvende sig til HERREN, og

alle Folkenes Slægter skal tilbede for hans Åsyn;

29. thi HERRENs er Riget, han er Folkenes Hersker.

30. De skal tilbede ham alene, alle Jordens mægtige; de skal bøje

sig for hans Åsyn, alle, der nedsteg i Støvet og ikke holdt

deres Sjæl i Live.

31. Ham skal Efterkommeme tjene; om HERREN skal tales til Slægten,

der kommer;

32. de skal forkynde et Folk, der fødes, hans Retfærd. Thi han greb

ind.

 

 

Jeg mener selv at jeg er ærlig overfor meg selv i min tro, at du mener det er grunnløst har jeg vell for lengst forstått, men da har vi vell ulik tanke om hva som er tilstrekkelig grunnlag. Og i følge deg er jo også erfaringer uttelukket fra å ha noen som helst betydning for dette er jo mine egne fantasier?

Endret 26. februar 2013 av Jar-of-clay

[RWS]

Det kan jo kanskje først være greit å spørre seg; Hva er tro? Før man sier at en tro er uærlig.

Liker egentlig det som står i hebreerne 11:1: Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

 

Og sånn sett så er jeg ærlig overfor meg selv at jeg tror...

Du skaper deg dine egne sannheter ja, basert på hva du TROR er riktig... Vel, det er fremdeles uærlighet i mine øyne...

 

 

Jeg mener selv at jeg er ærlig overfor meg selv i min tro, at du mener det er grunnløst har jeg vell for lengst forstått, men da har vi vell ulik tanke om hva som er tilstrekkelig grunnlag.

Da har vi en høyst ulik tanke på hva som er tilstrekkelig grunnlag ja, definitivt! For der jeg lar fakta tale sitt klare språk lager du din lille virkelighet du forsøker å få virkeligheten til å passe med. Ser du forskjellen? I steden for en ærlig tilnærming til realitetene forsøker alle religiøse å tvinge virkeligheten til å passe med deres fantasiene og deres "virkelighet", og for deg er sikkert dette greit, men det er ikke det for meg. Jeg var rett og slett for ærlig som tretten-fjorten åring til å klare å lulle meg inn i løgnene man må lulle seg inn i som kristen da jeg begynte å forstå logikken bak påstandene og hvor dårlig den hang sammen med den ordentlige verden, jeg evnet rett og slett ikke å lage den fantasien man trenger for å opprettholde troen på jesus og alle mytene man finner i bibelen (for man må ha NOE i bunn for det man tror samme hvor mye man cherry picker...) og den ærligheten tvang meg rett og slett ut av kristenheten min... Ingen bahagelig reise kan jeg forsikre, for det er så himla mye tvil og enda mer døds angst for hva den rabiate guden man engang trodde på og som man delvis, fordi tvangstankene ikke slipper med en gang, tror på i en slik periode. Tro blir ikke borte over natten, men det trengs en del ærlighet for å faktisk tvile på om påstandene er riktige og den ærligheten hadde jeg... Og har jeg enda.

 

Ble konfrontert av to meget pene unge jenter på gaten for noen år siden og etter litt frem og tilbake med dem i en hyggelig diskusjon sukket den ene jenta og sa, "Kan du ikke bare droppe det du vet da og bare tro på jesus?"... Hun hadde tydeligvis ingen anelse om hvor uærlig jeg da måtte være for bare å tro på påstandene om jesus...

 

 

 

Og i følge deg er jo også erfaringer uttelukket fra å ha noen som helst betydning for dette er jo mine egne fantasier?

Jepp. Kan du ikke komme med en eneste liten indikasjon på disse "bevisene" dine så er det ingenting som skiller dem fra fantasi. Sier ikke det for å nedverdige deg eller andre troende som tror på trosbevis, jeg sier det fordi det er en kjennsgjerning. For dette føleriet hadde du hatt samme hvem gud du tilfeldigvis trodde på. Muslimer har disse tros bevisene, hinduer, ja alle religioner som har en gud har slike tilfeller av "nærvær" av den guden de tror på og noen er nødt til å juge her i så fall...

 

Og har det aldri slått deg hvor stille det har vært fra denne guden de siste to tusen årene? Før i tiden, hvis man skal tro bibelen, så snakket denne guden støtt og stadig med sine "utvalgte" nede i ørkenen, Moses reiste til og med rundt med denne guden i et lite skrin og moses snakket med gud både titt og ofte... Gud var til og med sex rådgiver for Onan og bestemte hvem Onan skulle ha sex med og tok livet av Onan når han ikke ville lage barn med kona til hans avdøde bror og heller lot det gå på bakken (En historie kristne har laget slik at de tror det er farlig å onanere... Jepp, Onanere... Her kommer jo den berømte kristne arven inn jo...

 

I dag er det helt stille... Ingen ser snurten av gud noen steder annet enn i fantasien sin, for han viser seg ikke i forsamlinger lenger, ei heller er han sex terapaut (skjønt ingen hadde vel turt å la være å følge de rådene nå...) og ikke griper han direkte inn noen steder heller (Om man ikke er ignorant nok til å tro at ABB ble sendt av gud, at tsunamier er tegn fra gud om for mange ateister i det eller det landet og slikt tull da...)

 

Hvor ER guden din? Jo, i fantasien til de som tror! Det er det ENESTE stedet gud er om dagen, ellers ser ingen fjøra av den guden din... For det er jo merkverdig at det KUN er de som allerede tror som får slike "trosbevis", syntes ikke du også det? Når det var skeptikere som meg som burde hatt dem, hvis man skal følge logikken i den kristne tro.... Men jeg har rett og slett for liten tro på at slike ting finnes i min egen fantasi til å ha noen tro på det samt at jeg ikke finner påstandene i bibelen troverdige, som jo er det eneste stedet vi liksom har noe "håndfast" om denne guden (hadde det var sant det som står der altså... noe mye av det beviselig ikke er). Som en eller annen sa her, den gudens meninger om sex og kvinner minner mistenkelig om meningene til ignorante jernaldermenn sine meninger om sex og kvinner... For det er alt bibelen er for meg, en samling skriblerier fra en rekke ignorante menn som hadde noe i mot ting og som brukte disse skribleriene til å presse igjennom sine meninger... og som dessverre folk er stupide nok til å tro er en sannhet, men det er fordi de ikke skjønner verdien av fakta...

 

Fantasi og fakta er hva som skiller religiøse fra skeptikere i så måte, der religiøse bruker fantasi og skeptikere bruker fakta...