Husker man bedre ting man hører?

[frankhaugen]

Jeg har inntrykket av at alt jeg hører ,husker jeg, (jeg hører mye lydbøker med både fagstoff og fiksjon). Sammenlignet med hva jeg leser, så er det en betydelig forskjell på evnen til å tilbakekalle informasjon. Er dette hvordan det er for alle, eller er det bare tilfeldig at hjernen min behandler språklig input slik?

 

(såvidt jeg forstod op Wikipedia, handler informasjonslagring mer om psykologi enn om neuro-anatomi)

 

-frank

[Mer0vingian]

For meg kommer det litt an på hvilket menneske som snakker. Visse folk får meg til å glemme ting veldig raskt, noe som jeg anser som positivt til tider. Skrift blir mere objektivt og generelt. Er veldig skeptisk til subjektivitet på visse områder og ønsker å se ting i en større sammenheng, om du skjønner. Så tror det er mye psykisk der ja, for meg.

 

Det er jo spesielle unntak der personer sliter med lese vansker, dysleksi osv. (mere patologiske tilstander). Det er også stor variasjon mellom mennesker som ikke har noen klar dysfunskjon. Blant personer jeg kjenner så ser jeg at vi er veldig forskjellige når det kommer til dette.

 

Har hørt at noen har nytte av å høre på musikk imens de leser, kanskje de utnytter sin musikalske hukommelse for å huske hva som står i teksten, vet ikke. Kjenner en del personer som spesialiserer seg på områder innen musikk som da er veldig musikalske, der musikken igjen tar overhånd og skaper for mye forstyrrelse.

Endret 30. januar 2013 av Mer0vingian

[vidor]

De fleste har en hovedsans som får prioritet når det er det er mange samtidige stimuli. For deg virker det som det er hørselen, og at du har mest ressursjer allokert der. Når det er spesielle situasjoner så husker man gjerne mer av alt fordi hjernen filtrerer ut mye dagligdagse ting som er urelevant for bl.a. din overlevelse, vekst, reprodusering og omsorg for nære personer. Hørselen er jo også den første sansen som gir mening under ved utvklingen i livmoren.

[festen]

Hvis jeg møtte deg på en bar, kunne jeg antageligvis huske hva du hadde på deg på en spesifikk måte, ville ikke huske du hadde på en grønn genser som en verbal informasjon, men heller se den for meg, hadde den hvite striper ville jeg sett de, hva du gjorde, hvor du satt, hvordan du bevegde deg, så ut, ansiktet ned til øyne, fasong på briller, osv.hvem som satt ved siden av, hvem som var bartender, om du ga tips, og hvor mye (ville huske det fra hvordan mynter og sedler så ut på fargen, ikke som en verbal informasjon), om du betalte med sedler, isåfall hvor store, ville kanskje ha en generell helhet av hva det ble snakket om , hva slags drikke og hvor mye du drakk, hvor glasset ditt sto, hvordan jeg tolket det som skjedde og hva det betydde. Helt nøyaktig hukommelse av hva du sa , sitater eller setninger ville jeg trolig ikke ha, men ville ha en klar oppfatning av det som ble snakket om, som et slags vagt grovkornet bilde der jeg ville forsøke å tegne ut min helhet med ord. Hele episoden ville trolig være lagret på en visuell romlig måte som en lang serie av bilder, ikke en verbal måte, og alle mine egne bevegelser ville vært lagret .

 

Jeg tror at når noen nærmest skriker noe, vil det naturligvis bli kodet som viktigere, enn dersom en leser noe på en helt nøytral måte, det er vel mye av informasjonen som er ikke verbal og bidrar til at amygdala koder det som viktig, slik at det huskes. Tviler på at jeg ville greie å huske hva du sa om du sto og skrek til meg, men ville likevel huske hvor du sto, hva du hadde på deg, om du var rød i ansiktig, om du flyttet armene, og ville huske helheten i hva jeg trodde det du sa betydde.

 

Når jeg har snakket med folk som husker veldig klart "altså 100%" det som ble utvekslet. Vil jeg som regel føle at de husker det som ble sagt, men uten å ha forstått det. De vil huske ordene uten forståelse og jeg vil ha forstått det, uten å huske ordene.

Endret 30. januar 2013 av festen