Hvor går grensen? Alternativ barneoppdragelse

[Gjest Bruker-95147]

Selvsagt Og jeg begrunner det i mitt første innlegg.

 

Å fortelle et barn at det finnes et sted for ikke-troende som heter Helvete og at hvis man ikke følger Gud ord er man dømt til en plass her og evig pine for resten av evigheten, er i mine øyne å psykisk manipulere barnet.

Faktisk vil jeg gå så langt å kalle det barnemishandlig siden det kan fremkalle ekstrem frykt og angst hos barnet.

 

Her er det bare du som skremmer deg selv og forsøker å spre litt av din egen angst. Det er mange måter å forklare et barn hvordan årsak og virkning henger sammen. Og til denne dag, har jeg ikke møtt et eneste barn fra troende hjem som trengte vår hjelp i barnevernet. Det får være min påstand

[Psykake]

Her er det bare du som skremmer deg selv og forsøker å spre litt av din egen angst. Det er mange måter å forklare et barn hvordan årsak og virkning henger sammen. Og til denne dag, har jeg ikke møtt et eneste barn fra troende hjem som trengte vår hjelp i barnevernet. Det får være min påstand

 

Dette problemet fremkaller ikke angst for min del. Det det fremkaller er oppgitthet og tristhet over at dette i det hele tatt pågår i opplyst samfunn i en tid hvor vi reiser rundt i universet og vitenskapen oppdager så mye awesome om hvordan vi er skapt, hvordan det har gått til og hvordan alt er bygd opp. At noen mennesker blir frarøvet denne kunnskapstørsten er bare trist.

 

Du misforstår hvis du tror jeg mener at det er snakk om barnemishandling i den grad at barnevernet trenger å steppe inn.

Jeg poengterer jo at det ikke finnes noen lov mot å oppdra barnet religiøst. Jeg påstår heller ikke at barnet lider og har behov for oppfølging. (Bortsett fra hvis barnet bryter fra troen og blir fryst ut av familien)

Eller som når noen besteforeldre nekter å møte opp i konfirmasjonen hvis ungdommen velger å gjøre det borgelig.

Endret 30. januar 2013 av Psykake

[fiskerdigg]

Du har neimen ikke hatt det mye koselig Fiskedigg... Men du virker som en som faktisk har respondert positivt på behandlingen i det minste og som har forstått at å splitte familier på grunnlag av rene påstander er galskap, sinnsyk galskap... Syntes synd på deg som har måttet gå igjennom dette, virkelig!!!

 

Desverre er det ikke noen lov i mot å hjernevaske ungene sine med religiøst galskap her i landet. Det er opp til hver enkelt foreldre selv å sylte ungene sine ned i wishfull thinking av religiøs art og slik må det vel, for ytringsfrihetens del, fortsette å være også tenker jeg. Så for heller samfunn og skole gjøre sitt for å bremse på de verste påstandene.... For fallhøyden til en del av disse ungene, og foreldrene deres, kan bli fatal om ungen plutselig begynner å tenke selv.... Noe innlegget til fiskerdigg er et bevis på... Ikke gøy når foreldrene hater ungene og vice versa over verdiløse påstander i en gammel bok, DET har ikke unger fortjent!!!!

 

Takk for støtten Heldigvis så mener jeg selv at jeg har kommet styrket ut av situasjonen, og så lenge en selv mener det så er ikke framgang umulig. Er egentlig mest glad for at mamma kom seg ut av det, faren min var/er voldelig, for å si det mildt. Jeg var heldigvis ung når dette skjedde, sånn at jeg kom relativt "uskadet" ut av starten på det hele. En far fattigere, men heldigvis ikke noe tap. Det er selvfølgelig kjipt med brødre og søstre, men jeg får dessverre ikke gjort noe med dette da pappa aktivt ber de holde seg unna meg.

 

Kuttet bort litt av innlegget for å gjøre det hele enklere, men for ordens skyld så er jeg enig i det du skriver, men ville bare poengtere noe i siste linje her. Det er ikke en god følelse å hate faren sin på bakgrunn av at han gjemte seg bak religion for å unnskylde handlingene sine. Det er helt jævlig, faktisk. Jeg har brukt mye av livet mitt (16-20) på å bare være generelt forbanna på religion, og alt som har med det å gjøre. Det er ikke en positiv tankegang, ei heller er den spesielt imøtekommende ovenfor andre mennesker. Fortsatt den dag i dag er jeg veldig antireligiøs, men jeg bruker ikke tiden min på å irritere meg over det lengre, noe som har vært til stor hjelp for min framgang. Men så er det uheldigvis ikke slik for alle, og disse trenger hjelp.

 

Og hvis det er noen som lurer på noe angående dette er det bare å fyre løs (Beklager hvis dette flyter for langt fra hva trådstarter var ute etter, skal selvfølgelig holde meg mer til tema om trådstarter vil det)

[Psykake]

Takk for støtten Heldigvis så mener jeg selv at jeg har kommet styrket ut av situasjonen, og så lenge en selv mener det så er ikke framgang umulig. Er egentlig mest glad for at mamma kom seg ut av det, faren min var/er voldelig, for å si det mildt. Jeg var heldigvis ung når dette skjedde, sånn at jeg kom relativt "uskadet" ut av starten på det hele. En far fattigere, men heldigvis ikke noe tap. Det er selvfølgelig kjipt med brødre og søstre, men jeg får dessverre ikke gjort noe med dette da pappa aktivt ber de holde seg unna meg.

 

Kuttet bort litt av innlegget for å gjøre det hele enklere, men for ordens skyld så er jeg enig i det du skriver, men ville bare poengtere noe i siste linje her. Det er ikke en god følelse å hate faren sin på bakgrunn av at han gjemte seg bak religion for å unnskylde handlingene sine. Det er helt jævlig, faktisk. Jeg har brukt mye av livet mitt (16-20) på å bare være generelt forbanna på religion, og alt som har med det å gjøre. Det er ikke en positiv tankegang, ei heller er den spesielt imøtekommende ovenfor andre mennesker. Fortsatt den dag i dag er jeg veldig antireligiøs, men jeg bruker ikke tiden min på å irritere meg over det lengre, noe som har vært til stor hjelp for min framgang. Men så er det uheldigvis ikke slik for alle, og disse trenger hjelp.

 

Og hvis det er noen som lurer på noe angående dette er det bare å fyre løs (Beklager hvis dette flyter for langt fra hva trådstarter var ute etter, skal selvfølgelig holde meg mer til tema om trådstarter vil det)

 

Jeg er takknemlig for at du deler dette og det er veldig relevant mot hva budskapet i førsteposten er

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Og hvis det er noen som lurer på noe angående dette er det bare å fyre løs (Beklager hvis dette flyter for langt fra hva trådstarter var ute etter, skal selvfølgelig holde meg mer til tema om trådstarter vil det)

 

Tror du at det var religionen som fikk din far til å være voldelig og slem?

[Psykake]

Tror du at det var religionen som fikk din far til å være voldelig og slem?

 

Jeg leser ingenting i innlegget hans som tilsier det.

[Gjest Bruker-95147]

Dette problemet fremkaller ikke angst for min del. Det det fremkaller er oppgitthet og tristhet over at dette i det hele tatt pågår i opplyst samfunn i en tid hvor vi reiser rundt i universet og vitenskapen oppdager så mye awesome om hvordan vi er skapt, hvordan det har gått til og hvordan alt er bygd opp. At noen mennesker blir frarøvet denne kunnskapstørsten er bare trist.

 

Du misforstår hvis du tror jeg mener at det er snakk om barnemishandling i den grad at barnevernet trenger å steppe inn.

Jeg poengterer jo at det ikke finnes noen lov mot å oppdra barnet religiøst. Jeg påstår heller ikke at barnet lider og har behov for oppfølging. (Bortsett fra hvis barnet bryter fra troen og blir fryst ut av familien)

Eller som når noen besteforeldre nekter å møte opp i konfirmasjonen hvis ungdommen velger å gjøre det borgelig.

 

Dårlige foreldre har vi hatt opp gjennom alle tider. Selv kan jeg jo skylde på mine foreldre fordi de manglet endel nødvendig etikk og moral for min utvikling, som de enkelt kunne fått litt veiledning på i kirken.

 

Men som både trorende og vantro, er det handlingene som teller. Du kan skremme Jesus inn i barnet, og du kan skremme Jesus ut av barnet. Alt kommer an på hvor villig du er til å la barnet få passe frihet i forhold til modning.

 

Jeg leser ingenting i innlegget hans som tilsier det.

 

Ikke jeg heller, det er derfor jeg spør

Endret 30. januar 2013 av Bruker-95147

[RWS]

Men som både trorende og vantro, er det handlingene som teller. Du kan skremme Jesus inn i barnet, og du kan skremme Jesus ut av barnet. Alt kommer an på hvor villig du er til å la barnet få passe frihet i forhold til modning.

Har vanslig for å se hvorfor det skulle være nødvendig med både å skremme barn inn i jesus og ut av jesus jeg da, da jeg ikke her ser relevansen i å lære barn om løgnene om jesus. Fyren er et fantasi produkt som rett og slett er for dum til å være noen gud ihvertfall, gitt dyreplageri, korttenkthet og slaveri godkjenning, så hva er vitsen med å skremme unger med en slik figur er for meg en gåte...

 

Hva er passe modning for deg Pencil? Er det å labarnet stupe ut i religiøs overtro uten sikkerhetsnett eller å faktisk lære det å tenke selv?

[Gjest Bruker-95147]

Har vanslig for å se hvorfor det skulle være nødvendig med både å skremme barn inn i jesus og ut av jesus jeg da, da jeg ikke her ser relevansen i å lære barn om løgnene om jesus. Fyren er et fantasi produkt som rett og slett er for dum til å være noen gud ihvertfall, gitt dyreplageri, korttenkthet og slaveri godkjenning, så hva er vitsen med å skremme unger med en slik figur er for meg en gåte...

 

Hva er passe modning for deg Pencil? Er det å labarnet stupe ut i religiøs overtro uten sikkerhetsnett eller å faktisk lære det å tenke selv?

 

Neimen, "RWS" da, hva har du spist nå?

 

Jeg vil jo så klart frem til at det er metodene som er skadelige, ikke budskapene i seg selv. Selv fikk jeg høre at jesus hadde horn og var utstyrt med klover og hale. Jeg trodde vel ikke så mye på den løgnen, men den var nå veldig unødvendig.

[fiskerdigg]

Tror du at det var religionen som fikk din far til å være voldelig og slem?

 

Nei, absolutt ikke, jeg vet at han var det før han ble religiøs og. Religionen var unnskyldningen hans, det var det som gjorde at han kunne "komme tilbake" etter at han gjort noe kjipt. (Vold for det meste) Han brukte det som et slags skjold, fordi han kunne aktivt gå til bibelen og søke tilgivelse for tingene han har gjort, og ingen ville stå imot han. Han er forøvrig under troen om at så lenge han har gjort godt med gud, så er ikke andres mening relevant. Det tror jeg også var litt av grunnen til at han nettopp "fant" religion, fordi han hadde ingen annen måte å komme seg unna med denne oppførselen, og det han hadde gjort begynte å spise litt på samvittigheten.

 

Nå er jo han en "forandret mann", og har prøvd å gjøre opp med meg flere ganger. Det han ikke skjønner er at jeg rett ut driter i om han er forandret, så lenge han fortsetter å gjemme seg bak gud og ikke stå for det han har gjort så kommer ikke jeg til å tilgi han. Han tror dette handler om at mamma har satt meg opp mot han, noe som også sier litt om hvor ute på bærtur han er når han fortsatt tror at han har er på den "riktige" siden av den saken her. Han mener oppriktig talt at alt ble gjort riktig fra hans side, tilogmed når han nektet lillebroren min å jamme musikk med meg for et par år siden for å ta et eksempel. (Har ikke sett lillebroren min på 6-7 år)

 

Når han fikk sinneutbrudd i senere tid så hjalp de andre religiøse i menigheten hans med prat osv, og han ba til gud, og plutselig var blåmerket på stemoren min en glemt sak. I tillegg er JV veldig ekskluderte fra andre menigheter, så særdeles lite slipper ut derfra. Gud tilgir alt..

[Gjest Bruker-95147]

Når han fikk sinneutbrudd i senere tid så hjalp de andre religiøse i menigheten hans med prat osv, og han ba til gud, og plutselig var blåmerket på stemoren min en glemt sak. I tillegg er JV veldig ekskluderte fra andre menigheter, så særdeles lite slipper ut derfra. Gud tilgir alt..

 

Det er flott å høre at det gikk så bra med dere, på tross av oppførselen til far. Og det du nevner om lukkede miljøer, som i tillegg har en sterk forankring i åndelige verdier, og hvor det mangler et overhode som evner å balansere alle egoene i forhold til det det handler om, har vært en av grunnene for at jeg selv har foretrukket å være alene, og heller besøke menighetene når det passet meg.

 

"Gud" kan være en meget sterk "silent partner", og hvem kan diskutere mot ham?

 

Håpet får være at det du sier om at far søker din tilgivelse, er et tegn på at han kanskje begynner å forstå noe veldig viktig - så blir det opp til dere hva han må forstå.

 

Lykke til, og jeg tror det kommer til å gå bra - la bare tiden få virke

[fiskerdigg]

Det er flott å høre at det gikk så bra med dere, på tross av oppførselen til far. Og det du nevner om lukkede miljøer, som i tillegg har en sterk forankring i åndelige verdier, og hvor det mangler et overhode som evner å balansere alle egoene i forhold til det det handler om, har vært en av grunnene for at jeg selv har foretrukket å være alene, og heller besøke menighetene når det passet meg.

 

"Gud" kan være en meget sterk "silent partner", og hvem kan diskutere mot ham?

 

Håpet får være at det du sier om at far søker din tilgivelse, er et tegn på at han kanskje begynner å forstå noe veldig viktig - så blir det opp til dere hva han må forstå.

 

Lykke til, og jeg tror det kommer til å gå bra - la bare tiden få virke

 

Nja, jeg har vanskelig for å tro på at tilgivelse er det han er ute etter, tror nok det mest handler om hans egen selvfølelse og guden hans. Uansett er det sant som du sier, det er opp til oss, men jeg for min del har gitt opp fullstendig.

 

Lever et lite håp i meg om at en dag så får jeg kanskje møte brødre og søstre igjen, men med han i bildet er det hele rimelig håpløst. Valgte å ikke gå i bryllupet til søsteren min i fjord sommer pga dette, og det føles utrolig kjipt ut når man gjerne vil stille opp for familie at man rett og slett ikke "makter". Jeg vet at dette er egoistisk av meg, men det ville krevd altfor mye av meg. I tillegg var det et jehovas vitne bryllup, ikke akkurat optimalt med tanke på at jeg ikke har sett pappa eller religionen på nesten 10 år.

 

Bra går det allerede forøvrig, har lagt disse tingene bak meg heldigvis. Håper bare at jeg får kontakt med søsknene mine igjen

[Gjest Bruker-95147]

Nja, jeg har vanskelig for å tro på at tilgivelse er det han er ute etter, tror nok det mest handler om hans egen selvfølelse og guden hans. Uansett er det sant som du sier, det er opp til oss, men jeg for min del har gitt opp fullstendig.

 

Lever et lite håp i meg om at en dag så får jeg kanskje møte brødre og søstre igjen, men med han i bildet er det hele rimelig håpløst. Valgte å ikke gå i bryllupet til søsteren min i fjord sommer pga dette, og det føles utrolig kjipt ut når man gjerne vil stille opp for familie at man rett og slett ikke "makter". Jeg vet at dette er egoistisk av meg, men det ville krevd altfor mye av meg. I tillegg var det et jehovas vitne bryllup, ikke akkurat optimalt med tanke på at jeg ikke har sett pappa eller religionen på nesten 10 år.

 

Bra går det allerede forøvrig, har lagt disse tingene bak meg heldigvis. Håper bare at jeg får kontakt med søsknene mine igjen

 

Jeg har et likt forhold til min egen far, og har før gitt han opp, men så gikk det opp for meg at å beholde den innstillingen ble på en måte å gi opp meg selv også, så da endret jeg på den innstillingen, slik at den ble: Jeg er her, og jeg er åpen for deg - men det er du som må bestemme deg

 

Lykke til