Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Får ikke til livet.


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Jeg har ingen jobb, ingen penger, ingen studier, ikke et ordentlig sted å bo, ingen venner, ingen kjæreste, ingenting.... Jeg har prøvd hardt for å komme med ut av situasjonen, men ingenting ser ut til å nytte uansett hvor hardt jeg prøver. For hvert steg jeg går framover, ender jeg opp med å gå to tilbake. Alle andre får ting til så lett, mens jeg ikke får til noe som helst. Det er som om jeg var borte fra skolen den dagen da man lærte hvordan man skal gjøre ting her i livet.

 

Jeg klarer så og si ikke å treffe og bli ordentlig godt kjent med nye mennesker, ikke på nettet engang. Jeg tror at jeg virkelig kunne trengt en ekte venn. Jeg har aldri hatt noen å støtte meg på, og jeg kjenner at det tærer virkelig på meg. Spessielt nå i det siste.

 

Ettersom jeg ikke hadde noen venner eller bekjente, og heller ikke familie som kunne gi meg en jobb, så ble det vrient å finne seg sommerjobb eller jobb ved siden av skolen. Jeg har sendt sikkert hundrevis av jobbsøknader opp gjennom, men kommer sjeldent opp til intervju engang. Nå er jeg 20 år og har null arbeidserfaring, og nærmest null livserfaring også. Jeg kan nærmest glemme å prøve å finne meg en jobb nå, uten utdanning eller å skaffe det gjennom bekjente. Jeg kunne flytta til andre siden av landet om det var mulighet for jobb og husly.

 

Jeg er heller ikke spessielt fornøyd med karakterene jeg gikk ut av videregående med, så jeg kommer jo ikke inn på de studiestedene jeg har mest lyst til å studere. Hvis jeg hadde hatt jobb kunne jeg i det minste tatt opp noen fag, men nå bare går tida til ingenting. Dessuten er jeg livredd for å ende opp med å velge feil studieretning eller feil studieplass.

 

I det siste har jeg følt meg ekstremt hjelpesløs, ensom og engstelig. Klarer ikke å slutte å tenke på fremtiden min, eller fortiden og nåtiden min for den sags skyld. Jeg føler at jeg har sløst bort så mye av livet. Jeg har et stort hull der hvor magen skulle ha vært, men likevel tror jeg alt hadde vært noenlunde greit om jeg bare hadde hatt noen ved siden av meg som bryr seg.

 

Dette er kanskje mest bare en rant, jeg vet ikke helt, men jeg kunne virkelig trengt noen råd.

Anonym poster: 7a920aa54ee630040fcc62302ae346a9 Anonym poster: 7a920aa54ee630040fcc62302ae346a9

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For å bli kjent med folk kan du som det har blitt nevnt begynne å studere for å forbedre eventuelle karakterer du ikke er fornøyd med. Der vil du nok også få mulighet til å bli kjent med andre.

Eller du kan dra ut på byen, trene osv. Rett slett bare gjøre ting der det er andre personer. Så må du bare slå deg løs og satse. Kanskje ikke alltid like lett å finne på noe å prate om, men dersom kjemien stemmer så går det av seg selv.

 

Angående jobb: Prat med NAV, ManPower, Adecco osv. Eventuelt bare fortsett å søk, men ikke bare på jobber hvor det er utlyste stillingsannonser, men uansett hvor.

Send en mail/ring daglig leder eller ansvarlig og spør om de har planer om å ansette flere i nærmeste fremtid. Om de så ikke leter etter noen som kan jobbe 100% kan det være de trenger vikariat eller 20 - 80% prosent stillinger (det er ihvertfall NOE til å starte med).

Da får du arbeidserfaring som du kan bygge videre på, og søke deg en ny jobb etterhvert hvis du ønsker det.

Lenke til kommentar

Fra egen erfaring kan jeg anbefale å ta ett år i forsvaret.

Jeg hadde i lette trekk de samme tankene etter videregående som deg. Jeg tok ett friår, men under dette friåret skjedde en hel del. Jeg ble singel, misstrivdes i jobben og følte meg ellers ganske mislykket. Det hele endte med at jeg ringte inn til forsvaret og sa at jeg ville inn i forsvaret ved første mulighet.... Beste avgjørelsen i mitt liv!

 

Her fikk jeg nye impulser, jeg ble kjent med nye folk, og det viktigste: følelsen av å få til noe. I forsvaret fikk jeg arbeidsoppgaver som er direkte grunden til hva jeg i dag studerer. Du kan også ta opp igjen fag i forsvaret, men det er ingenting i veien for å ta ett år på f.eks. sonans, akademiet eller bjørknes etter tjenesten. det gjorde jeg.

 

Uansett, lykke til!

Lenke til kommentar

De fleste tenker slik som deg. At det ser ut til at alle andre får til ting så lett, mens en selv sliter med tilsynelatende simple oppgaver. Ofte er ikke dette helt korrekt. Det finnes nok mange som tenker at de sliter mer med ting enn andre. Det er viktig å ikke la denne tanken spise deg opp, da det vil føre til en følelse av hjelpeløshet og til og med håpløshet.

Det er viktig å se fremover. Ikke tenk for mye på hva du ikke har fått til tidligere. Tenk heller på hva det er du har fått til. Dette være seg smått eller stort. Kartlegg hvilke evner du er i besittelse av og hvordan du eventuelt kan ta disse i bruk. Hva er det som interesserer deg i livet og hvordan kan du legge opp hverdagen til å fremme disse interessene, det som gir deg lykke.

Det er viktig å pushe seg selv litt, som jeg liker å se på det: "Det er først når du trår utenfor komfortsonen, at du lever livet". Dette er utfordrende, men det gir en utrolig mestringsfølelse når du først har klart det. Ikke vær redd for å feile. Dette er en naturlig del av livet og faktisk vil jeg si at det er en nødvendig del for å utvikle seg i rette retning.

Det kan være vanskelig å åpne seg opp til nye mennesker, tørre å "stå naken". Men gjør man dette vil man til slutt finne noen som ser deg slik du er og som man kan utvikle et vennskap med. Man passer ikke med alle, men det er helt okey. Ikke la avslag slå deg i bakken, men gå videre fra dette med hevet hode og fortsett søket. Ikke la andre definere følelsen av "hvem du er".

Du sier du har prøvd hardt å snu situasjonen din, hvilke tiltak er det du tenker på da?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det kanskje feil å gjøre langsiktige valg basert på de mulighetene du ser i den situasjonen du er i nå. Gjør heller mer kortsiktige valg som har som mål å lette stemningen din. Da vil du se mer muligheter og også få mer motivasjon (som vil gjøre det lettere å prioritere).

Endret av festen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hør på Lafte, jeg var mer eller mindre der du er nå selv en gang og 18 mnd verneplikt gjorde mye for å gi meg et pusterom for å finne ut av ting.

 

Et annet råd er å begynne å trene - og helst en lagsport eller struktutert trening som f.eks. Karate eller timer på et treningssenter. Gruppefølelsen gjør det lettere å komme seg ut døren og gir en ramme så du slipper å finne ut av alt mulig selv.

 

Det er flere voksne veletablerte som har hatt det som du har det nå enn det kan virke som... ;)

Lenke til kommentar

Takk for alle tipsene. Jeg skal prøve å ta de til meg.

 

Jeg har ikke mulighet for å komme inn på førstegangstjeneste på grunn av helsegrunner. Jeg tror ikke at det hadde vært noe særlig for meg uansett. Skal kanskje prøve å melde meg opp på privatisteksamen nå hvis det funker med tanke på penger og sånt. Anonym poster: 7a920aa54ee630040fcc62302ae346a9

Lenke til kommentar

Takk for alle tipsene. Jeg skal prøve å ta de til meg.

 

Jeg har ikke mulighet for å komme inn på førstegangstjeneste på grunn av helsegrunner. Jeg tror ikke at det hadde vært noe særlig for meg uansett. Skal kanskje prøve å melde meg opp på privatisteksamen nå hvis det funker med tanke på penger og sånt. Anonym poster: 7a920aa54ee630040fcc62302ae346a9

husk at lånekassen gir deg fullt stipend og lån om du trenger det for å studere / ta opp igjen fag hos de forskjellige privatskolene.
Lenke til kommentar

husk at lånekassen gir deg fullt stipend og lån om du trenger det for å studere / ta opp igjen fag hos de forskjellige privatskolene.

Ja, men fristen for å melde seg opp til eksamen går ut i dag. Jeg har nesten ikke penger i det hele tatt og det koster 800 kroner per fag. Anonym poster: 7a920aa54ee630040fcc62302ae346a9

Lenke til kommentar

Takk for tilbudet, men jeg bor dessverre ikke i Oslo.

 

Anonym poster: 7a920aa54ee630040fcc62302ae346a9

Hvis jeg var deg, ville jeg funnet en jobb jeg likte, kontaktet nav, fått dem til å gi deg praksisplass de betaler din arbeidsgiver for å ha deg der, pluss at du får 6 tusen i mnd, og hvis du gjør en veldig god jobb blir du ansatt med normal som alle andre;)

 

Hvis jeg var deg, ville jeg funnet en jobb jeg likte, kontaktet nav, fått dem til å gi deg praksisplass de betaler din arbeidsgiver for å ha deg der, pluss at du får 6 tusen i mnd, og hvis du gjør en veldig god jobb blir du ansatt med normal lønn som alle andre;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...