Prokrastinering og ambisjoner

[exterminate]

Vær hilset, kjære medborgere.

Jeg sitter i et håpløst dilemma, hvor selv min strålende intelligens ikke klarer å finne en enkel løsning på problemet.

Jeg går nå siste halvår i tiende klasse, og ønsker selvsagt å komme ut med et imponerende karakterkort. Jeg er av personlighetstype INTJ og er (selvsagt) mer enn smart nok til å kunne få gode karakterer i alle fag(om man ser vekk fra de unødvendige fagene, slik som k&h). Jeg har imidlertid to problemer. For det første har jeg vansker med å møte opp på skolen, rett og slett på grunn av jeg misliker folk flest og kjenner at det er slitsomt å måtte snakke med mennesker jeg generelt hater. For det andre er jeg voldsom til å prokrastinere, og venter med å gjøre det kjedsomme arbeidet, som fremføringer, til kvelden før.

 

For å hjelpe dere med å hjelpe meg, skal jeg sette opp spørsmålene systematisk og pent.

1. Har du noen tips til hvordan jeg kan motivere meg selv til å gå på skolen selv om hver eneste celle i kroppen strider i mot?

2. Har du noen tips til hvordan man kan lure seg selv til å tro at det man holder på med er interessant?

3. Har du noen tips til å kontrollere den voldsomme angsten for muntlige presentasjoner som ofte forekommer hos meg?

Endret 30. januar 2013 av exterminate

[srbz]

For det første: når du først fokuserer på karakterer er ingen fag "unødvendige". Alle fag er faktisk høyst nødvendige i den forstand at alle fag må bestås. Dessuten er det ingen fag som teller mer enn andre, så en sekser i K&H teller like mye som en sekser i matte, for det er tross alt snittet som er det viktige.

 

Når du er ferdig i tiendeklasse, og forhåpentligvis får et vitnemål, er det snittet på vitnemålet som teller for videre opptak til VGS. Dette er også det eneste du kommer til å bruke dette vitnemålet til, for når du er ferdig på VGS får du forhåpentligvis et nytt vitnemål eller et fagbrev, og når du senere i livet skal søle på høyere utdanning, jobb eller annet, kommer ingen til å bry seg en tøddel om vitnemålet ditt fra ungdomsskolen.

 

Motivasjonen din bør således være å få tilstrekkelig gode karakterer til å komme inn på den skolen du vil. Har du planer om høyere utdanning bør du søke allmennfaglig VGS. Isåfall trenger du ikke jobbe særlig aktivt med fag for å komme inn, der er nok ikke særlig høye snittkrav, men om planen din er videre skole bør du absolutt gjøre aktivt skolearbeid rett og slett for å holde gode arbeidsvaner ved like. Skolegangen vil bli mer krevende med årene, og det å ha lagt til seg gode arbeidsvaner fra starten av vil etterhvert betale seg. Ta det fra en som pløyde seg gjennom ungdomsskolen med over 5 i snitt, men som nå er på overtid med en bachelorgrad, der snittet potensielt vil hemme meg fra å komme inn på masterstudium.

 

Hva angår muntlige presentasjoner er det nok et stadie mange går igjennom. Det er ikke usannsynlig at angsten for presentasjoner reduseres jo flere presentasjoner du holder. Om denne angsten også gjelder det å ta ordet i timene, altså ikke nødvendigvis presentasjonssettingen, men det å rekke opp hånden for å svare på spørsmål, kan det være en idé å tvinge seg selv til å gjøre nettopp dét.

Endret 30. januar 2013 av srbz

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Vær hilset, kjære medborgere.

Jeg sitter i et håpløst dilemma, hvor selv min strålende intelligens ikke klarer å finne en enkel løsning på problemet.

Jeg går nå siste halvår i tiende klasse, og ønsker selvsagt å komme ut med et imponerende karakterkort. Jeg er av personlighetstype INTJ og er (selvsagt) mer enn smart nok til å kunne få gode karakterer i alle fag(om man ser vekk fra de unødvendige fagene, slik som k&h). Jeg har imidlertid to problemer. For det første har jeg vansker med å møte opp på skolen, rett og slett på grunn av jeg misliker folk flest og kjenner at det er slitsomt å måtte snakke med mennesker jeg generelt hater. For det andre er jeg voldsom til å prokrastinere, og venter med å gjøre det kjedsomme arbeidet, som fremføringer, til kvelden før.

 

For å hjelpe dere med å hjelpe meg, skal jeg sette opp spørsmålene systematisk og pent.

1. Har du noen tips til hvordan jeg kan motivere meg selv til å gå på skolen selv om hver eneste celle i kroppen strider i mot?

2. Har du noen tips til hvordan man kan lure seg selv til å tro at det man holder på med er interessant?

3. Har du noen tips til å kontrollere den voldsomme angsten for muntlige presentasjoner som ofte forekommer hos meg?

 

DU ER AKKURAT SOM MEG.

[exterminate]

For det første: når du først fokuserer på karakterer er ingen fag "unødvendige". Alle fag er faktisk høyst nødvendige i den forstand at alle fag må bestås. Dessuten er det ingen fag som teller mer enn andre, så en sekser i K&H teller like mye som en sekser i matte, for det er tross alt snittet som er det viktige.

 

Når du er ferdig i tiendeklasse, og forhåpentligvis får et vitnemål, er det snittet på vitnemålet som teller for videre opptak til VGS. Dette er også det eneste du kommer til å bruke dette vitnemålet til, for når du er ferdig på VGS får du forhåpentligvis et nytt vitnemål eller et fagbrev, og når du senere i livet skal søle på høyere utdanning, jobb eller annet, kommer ingen til å bry seg en tøddel om vitnemålet ditt fra ungdomsskolen.

 

Motivasjonen din bør således være å få tilstrekkelig gode karakterer til å komme inn på den skolen du vil. Har du planer om høyere utdanning bør du søke allmennfaglig VGS. Isåfall trenger du ikke jobbe særlig aktivt med fag for å komme inn, der er nok ikke særlig høye snittkrav, men om planen din er videre skole bør du absolutt gjøre aktivt skolearbeid rett og slett for å holde gode arbeidsvaner ved like. Skolegangen vil bli mer krevende med årene, og det å ha lagt til seg gode arbeidsvaner fra starten av vil etterhvert betale seg. Ta det fra en som pløyde seg gjennom ungdomsskolen med over 5 i snitt, men som nå er på overtid med en bachelorgrad, der snittet potensielt vil hemme meg fra å komme inn på masterstudium.

 

Hva angår muntlige presentasjoner er det nok et stadie mange går igjennom. Det er ikke usannsynlig at angsten for presentasjoner reduseres jo flere presentasjoner du holder. Om denne angsten også gjelder det å ta ordet i timene, altså ikke nødvendigvis presentasjonssettingen, men det å rekke opp hånden for å svare på spørsmål, kan det være en idé å tvinge seg selv til å gjøre nettopp dét.

Tusen takk. Svaret ditt verdsettes høyt.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg synes ikke srbz svarte på ett eneste spørsmål, men et godt svar var det.

Endret 31. januar 2013 av Slettet-w7DZlO15

[exterminate]

Jeg fikk svar på deler av det jeg lurte på.