Argumenter for å være hjemme alene (17 år, gutt)

[Doffy31]

Hei, jeg er en 17år gammel gutt som leter etter gode argumenter for hvorfor jeg bør få være hjemme.

personlig synnes jeg foreldrene mine er alt for overbeskyttende, jeg har aldri røyket,druket eller havnet i trøbbel så jeg kommer ikke til å gjøre noe av dette hvis jeg er hjemme alene.

er det noen andre som har/hadde dette problemet ?

Jeg har prøvd å fortelle dem at det å være hjemme alene er en positiv erfaring for en ungdom men de bare blåser i mine argumenter og sier at jeg må feks være med på hytten i helgen.

 

På forhånd tusen takk, håper jeg får inn noen serriøse svar

[Ms J]

Hei!

Ja det er bare tull, noe tillit til hverandre etter 17 år uten noe trøbbel bør jo telle endel- de kjenner deg jo!

 

Dine foreldre elsker deg og tviholder på siste rest av kontrollen over deg før du blir mann og velger selv. Du går inn i en ny fase i livet og det kan være vanskelig for dem- men det er uunngåelig så hvorfor ikke møtes i et kompromiss ? Forhandlingsgrunnlag er fint

 

Kontrollbehovet er der du skal begynne.

Det kan være lurt å involvere dem i planleggingen av en alene-hjemme kveld, kommer vel engang uansett og det har du lov å glede deg til .

Fortell hvilke venner du ville invitert og hør om de har forslag til servering eller spill.

 

Hva er det de er så redde for? Fyllefest, ødeleggelser og utidig graviditet?

 

Får du lov å overnatte hos venner?

 

Snakk om hva de ser som problematisk og finn løsninger. Fx kan dere jo avtale en tid hvor dere snakkes på skype- da ser de selv ståa og kan enten sove godt eller bryte opp selskapet...

 

Evnt kan de alliere seg med andre foreldre slik at noen stikker innom og ser til dere

 

 

Ellers er det kanskje på tide å se seg om etter noe eget evnt kollektiv med kompiser?

 

Er redd hele generasjoner forsvinner innunder svært politisk korrekt sydde puter, uten å oppleve annet enn generell tilfredshet i vissheten om at en gjør alt riktig, fra kildesortering til fibersjekk av bæsjen.

 

Argh! Da tar jeg nok et glass champagne.som ikke er champagne, men smaker bedre synes jeg for jeg er weak for sweets...

 

Håper noe av dette var til hjelp, lykke til!!

[Doffy31]

Hei!

Ja det er bare tull, noe tillit til hverandre etter 17 år uten noe trøbbel bør jo telle endel- de kjenner deg jo!

 

Dine foreldre elsker deg og tviholder på siste rest av kontrollen over deg før du blir mann og velger selv. Du går inn i en ny fase i livet og det kan være vanskelig for dem- men det er uunngåelig så hvorfor ikke møtes i et kompromiss ? Forhandlingsgrunnlag er fint

 

Kontrollbehovet er der du skal begynne.

Det kan være lurt å involvere dem i planleggingen av en alene-hjemme kveld, kommer vel engang uansett og det har du lov å glede deg til .

Fortell hvilke venner du ville invitert og hør om de har forslag til servering eller spill.

 

Hva er det de er så redde for? Fyllefest, ødeleggelser og utidig graviditet?

 

Får du lov å overnatte hos venner?

 

Snakk om hva de ser som problematisk og finn løsninger. Fx kan dere jo avtale en tid hvor dere snakkes på skype- da ser de selv ståa og kan enten sove godt eller bryte opp selskapet...

 

Evnt kan de alliere seg med andre foreldre slik at noen stikker innom og ser til dere

 

 

Ellers er det kanskje på tide å se seg om etter noe eget evnt kollektiv med kompiser?

 

Er redd hele generasjoner forsvinner innunder svært politisk korrekt sydde puter, uten å oppleve annet enn generell tilfredshet i vissheten om at en gjør alt riktig, fra kildesortering til fibersjekk av bæsjen.

 

Argh! Da tar jeg nok et glass champagne.som ikke er champagne, men smaker bedre synes jeg for jeg er weak for sweets...

 

Håper noe av dette var til hjelp, lykke til!!

Mye av dette kommer jeg nok til å snakke med foreldrene mine om, og det spørsmålet om hva de er redde for kan jeg ikke svare på fordi det er nettop det, det er ikke noe å være redd for, jeg er en pliktsoppfyllende og pålitelig gutt så jeg ser iallefall ikke hva de kan være redd for

[Pubé]

Hadde du hatt et ønske om en litt finurlig skolevei hadde du bodd aleine i en liten hybel på andre siden av landet akkurat nå. Skal du bli holdt å bånd helt til du skal flytte for deg selv, for så å ikke ha et realistisk bilde av hvordan det er å klare seg selv, fordi mamma har geleidet deg gjennom alt.

 

Ikke rart vi får fint fungerende folk på 20-30 år som NAV'er med overbeskyttende foreldre.