Høyrevridningen i norsk politikk hvor rødt er blitt til lyseblått.

[Skatteflyktning]

Jens Stoltenberg er smartere enn deg.

 

Intet tyder på det. De bekjenner seg begge til samme reigionen (Lord Keynes, o great one be merciful with us as we print more money to save ourselves from lower prices)

[Gjest Slettet+9871234]

Intet tyder på det. De bekjenner seg begge til samme reigionen (Lord Keynes, o great one be merciful with us as we print more money to save ourselves from lower prices)

 

Nei, selv om jeg har Keynes i ryggmargen. Om du absolutt skal vite det kan jeg ligge i sengen og lese en økonomisk modell med tusenvis av ligninger og forstå relasjonene. Samvirket mellom (tilbakekoblingene om du vil) relasjonene (den simultane modellen) krever det mye teoretisk innsikt, erfaring etc. for å forstå.

 

Vi er i dag kommet langt forbi Keynes statiske modeller. Mener du at forumet er modent for differens / differensialligningssystemer, når en person som kaller seg ingeniør har problemer med å forstå når jeg gjengir et teorem (jfr min siste post ovenfor) fra litteraturen?

Endret 19. februar 2013 av Slettet+9871234

[Camlon]

Kgun: Differensialialigninger. Oh... wow såååå imponerene. Jeg drev med differensialigninger I andre klasse videregående.

 

Og ikke kom med det nobeltullet igjen. Er alt hayek og Friedman sier korrekt fordi de har fått nobelpris i økonomi. Nei? Så hvorfor skal jeg tro på alt hva dine favorittøkonomer sier.

 

Og du bytter plutselig tema. Du skrev aldri at vi antok at det var krise. Du skrev at det var slik I alle tilfeller sa lenge økonomien ikke opererer nær kapisitetsgrensen. Usa er ikke I en krise akkuratt nå, men de operer ikke nær kapisitetsgrensen.

 

Iforholdtil teorien din ignorerer du crowding out. Om staten begynner å bruke mase ekstra penger kan det føre til lavere investeringsgrad, fordi det blir mer konkuranse om prosjektene.

 

Verden er ikke så enkel at du kan modelere den med noen få variabler eller differentialligninger. Om den var så enkel så ville ikke økonomenes modeller feile I 2008 og gjentatte ganger etterpå. Det er helt latterlig hvor overoptimistiske imf har vært med Hellas og ECB er verre og Hellas sine egne prediksjoner er verst. Hadde prediksjonen til EU I 2009 vært korrekt ville Hellas hatt en BNP per capita på 35K og en gjeldsbyrde på ca 120% av BNP. Istedenfor er BNP per capita 25K og deres gjeldsbyrde er 180%.

 

De bruker langt mer kompliserte modeller enn du gjør. Årsaken til at de feiler er fordi formlene deres er basert på urimlige antagelser. Dine modeller er verre. F.eks. et av antagelsene dine er at all offentlig forbruk går ut I økonomien. Det er ingen tap, ingen korrupsjon og ingen crowding out.

[Gjest Slettet+9871234]

Ditt svar som denne gang var litt mer sakelig minner meg om en overskrift jeg leste i en økonomisk artikkel:

 

When rocket scientists crash out of orbit.

 

Det var om rakettforskere som prøvde seg på økonomi.

 

Muligens forsto du enkle differensialligninger på videregående. Men du forstår ikke at jeg oppsummerer resultatet av et teorem ovenfor. For øvrig tror jeg ikke lineære differensialligninger ville passet på dine liberalistiske forslag. Da hadde man nok trengt et kurs i ikke lineære partielle differensialligninger med irreversible løsninger.

 

Du har ikke tro på andres konsistente modeller, men dine mentale modeller tror du holder? Du får holde deg til brobygging og håpe på at du ikke misforstår tegningene.

 

Crowding out har vi diskutert tidligere. Det er ikke aktuelt for poenget i Haavelmos teorem. Teoremet skjærer til benet på en gitt problemstilling. Alt annet blir utenomsnakk. Dersom man skal fokusere på alt annet, blir det en annen problemstilling. Du forstår tydeligvis ikke hva et teorem er og begynner å bable om at

 

De bruker langt mer kompliserte modeller enn du gjør. Årsaken til at de feiler er fordi formlene deres er basert på urimlige antagelser. Dine modeller er verre.

 

Jeg kommenterer som nevnt resultatet av Haavelmos teorem. Er du ikke i stand til å fatte det er det ditt og ikke mitt problem.

 

Siden du nevner Friedman, så fikk han nobelprisen for sitt bidrag til den keynesianske konsumfunksjonen og Hayek har jeg ikke viet mye tid. Der er mer interessante og aktuelle økonomer å bruke tiden på som for eksempel liberaleren Krugman som du ikke har mye sans for.

 

Og

 

2. Høyre og AP er ganske nærme hverandre. Begge to er sosialdemokratiske partier.

 

Nei og atter nei: Typisk eksempel.

 

P.S.

Dersom det et noe som i dagens Norge fortrenger ("crowder out" om du vil) annen virksomhet, så er det oljesektoren. Den fortrenger / skivser fastlandsøkonmien som påpekt i sentralbankesjefens nylig avholdte årstale. Men det er en helt annen problemstilling.

Endret 19. februar 2013 av Slettet+9871234

[Camlon]

Kgun: jeg har ikke kommet med noen modeller. Det jeg skrev I lenken var forslag, ikke en økonomisk modell. Det du reagerer på er meningene mine, siden jeg er ingen sosialdemokrat. Jeg er for et system med langt lavere overføringer, men høyere investeringer I infrastruktur.

 

Dine modeller blir ikke noe bedre av å gå til angrep på meg. Du lager antagelser som er urealistiske. Jeg bare nevnte noen få. Her er alle som jeg kommer på

 

- Du tar ikke med at offentlige investeringer kan konkurere ut private investeringer (crowding out)

- Du antar at sparing ikke bidrar til økonomien. Men sparing hjelper bankene som vi måtte redde under krisen

- Du antar at offentlige og private investeringer er like effektive

- Du antar at det er ingen korrupsjon

 

Faktisk mentale modeller er bedre enn din modell, fordi mentale modeller kan lettere bli kritisert og forandret. Faktorene som nevnt over har veldig stor påvirkning på din modell siden spareraten er ca 15% I de fleste land.

 

Skal du lage en ordentlig modell må du starte med blanke ark og tenke på alle mulige faktorer som kan påvirke resultatet. Dereter må du bruke historiske data til å finne ut relasjonene. For å få troverdighet må formlen predikere fremtiden korrekt.

 

Og poenget mitt ved å nevne Hayek og Friedmann er for å visa at ditt "appeal to authorithy" argument er meningsløst. Formlen blir ikke noe mer korrekt, fordi en nobelprisvinner kom med det. Eller så er alt Friedmann og Hayek sier korrekt også. Argumenter heller for påstandene dine og slutt å lag økonomiske modeller basert på urealistiske antagelser.

 

En bedre måte å argumentere økonomi er å bruke økonomiske teorier som ikke trenger urealistiske antagelser. F.eks. S + T + Im = I + G + Ex er nesten alltid sant, og du kan bruke det til å argumentere for dine poeng.

 

BTW: Du kan absolutt ikke fjerne import og eksport. Det er igjen en helt urimelig antagelse. F.eks. når Ben starter å printe penger for å redusere arbeidsledigheten så ble mesteparten av pengene brukt til å kjøpe gjeld fra Europa.

[Gjest Slettet+9871234]

Var det ikke min oppsummering av resultatet av Haavlemos teorem du kommenterte? Gå noen poster tilbake og les hvis du ikke husker det.

 

Slutt med utenomsnakket ditt.

[Camlon]

Var det ikke min oppsummering av resultatet av Haavlemos teorem du kommenterte? Gå noen poster tilbake og les hvis du ikke husker det.

 

Slutt med utenomsnakket ditt.

Jeg pratet om haavlemos teori eller din versjon av den. Jeg nevnte over hva slags antagelser som kreves for at den teorien er korrekt.

[Skatteflyktning]

Mener du at forumet er modent for differens / differensialligningssystemer, når en person som kaller seg ingeniør har problemer med å forstå når jeg gjengir et teorem (jfr min siste post ovenfor) fra litteraturen?

Nei, jeg har tidligere påpekt at om du skal "GET YOUR POINT ACROSS" på forumet må du nok glemme matematikken, og beskrive hva du mener som skjer i ord.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg pratet om haavlemos teori eller din versjon av den. Jeg nevnte over hva slags antagelser som kreves for at den teorien er korrekt.

 

Det teoremet skreller til benet på en problemstilling. Det er hevdet at en god jurist er en som skreller bort alt utenomsnakk. Det samme kan enda sterkere sies om økonomer.

 

Dersom du vil ha en mer realistisk modell, kan man jo begynne med å splitte

• konsumet i flere komponenter, lavinntektsgrupper, middelinntektsgrupper og høyinntektsgrupper.
  
• skattene i flere komponenter for lavinntektsgrupper, middelinntektsgrupper og høyinntektsgrupper samt ulike indirekte skatter og avgifter og subsidier (som er en avgift med negativt fortegn).
  

Generelt, jo mer skattelette man gir til lavinntektsgrupper, dess mer lik blir en redusksjon i skatte og avgiftsatser en økning i offentlige utgifter. Bruker noen 100 prosent av sin inntekt på konsum som noen lavinntektsgrupper gjør, blir virkningen lik virkningen av en økning i offentlige utgifter. Dess mer skattelette (som jo Høyre forslår) til høyinntketsgrupper, dess mindre blir virkningen av skattelette på produksjon og sysselsetting. Høyinntektsgrupper har lav marginal konsumtilbøyelighet og en ikke uvensentlig andel av skatteletten kan lekke til utlandet ved at de tar penger ut av landet for ulike formål.

 

Å åpne modellen med eksport og import endrer ikke hovedpoenget. Snarere tvert i mot om valget står mellom skattelette og en økning i de offentlige utgiftene all den tid importlekkasjen nok er mindre fra offentlige utgifter enn fra skattelette. For å si det på en annen måte så etterspør offentlige utgifter mer fra innenlandsk virksomhet, mens en større del av en skattelette vil lekke ut til etterspørsel av importvarer. Vår eksport etterspørres av utlendinger og den påvirkes ikke av vår offenltige utgifts-, skatte- og avgiftspolitikk.

 

Som jeg har nevnt i andre tråder på dette forumet så er jeg hverken for en maskimal eller minimal, men en optimal offentlig sektor.

 

Uansett hvordan du snur og vender på det, er fortegnet på Haavelmos teorem det viktigste og det sier at offentlige utgifter er mer ekspansive enn en skattelette.

 

Studerer du ikke multiplikatorvirkningen av en balansert budsjettendring (utgiftsøkningen kompenseres med en tilsvarende skatteskjerping, slik at virkningen på budsjettet er uendret), snakker du om noe helt annet enn Haavelmos teorem.

 

Poenget med denne tråden var ikke en eksersis i økonomiske modeller. Det har du kanskje problemer med å skjønne?

Endret 19. februar 2013 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

For meg er det åpenbart hvordan noen prøver å trekke politikken i Norge ytterligere til Høyre, nå endog med en blå-blå regjering. Her er et eksempel:

 

FrPs Sylvi Hardy utlendinger lukter vondt og slår

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1603302

Endret 26. juni 2014 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Tyder de siste meningsmålingene på at den blå-blå bølgen er på vikende front i Norge?