Finans og Økonomistyring II (BI 2013)

[TS93]

Når dere skal forklare diversifisering i del 3, hvilke figurer bruker dere?

 

På del I ved spørsmål: "Hvordan settes kostnadsstandardene i et standardkostsystem?", forklarer dere de ulike komponentene som må settes ved direkte materialkostnad, direkte lønn og indirekte FK/VK eller forklarer dere hvor tallene kommer fra?

Tror dere at det holder med å bruke grafen som viser at flere aksjer i en portefølje -> fjerner usystematisk risiko på diversifiseringsoppgaven, eller må man også bruke grafer som viser effekten av forskjellige korrelasjoner?

 

Og på den andre oppgaven, er det nødvendig å skrive ned teorien bak faktorene eller bare notere hvilke faktorer som må bestemmes i hver av de ulike standardkostene?

[Nimrad]

Tror dere at det holder med å bruke grafen som viser at flere aksjer i en portefølje -> fjerner usystematisk risiko på diversifiseringsoppgaven, eller må man også bruke grafer som viser effekten av forskjellige korrelasjoner?

Holder sikkert det. Poenget er at du skal vise at du har forstått hva som menes med diversifisering. Og hvis du drar inn noen statistiske begreper så er du for lengst oppe på 4 poeng tror jeg.

Og på den andre oppgaven, er det nødvendig å skrive ned teorien bak faktorene eller bare notere hvilke faktorer som må bestemmes i hver av de ulike standardkostene?

Jeg ville sagt at standardkost representerer en prestasjon i forhold til arbeidsstandarder. Det vil si hvor mye materialer og hvor mange timer man skal bruke på et produkt. Dette fastsettes av bedriften og kan fastsettes slik som de ønsker det. Noen bruker perfeksjonsstandard mens noen bruker en oppnåelig standard. Perfeksjonsstandarden er fastsatt med basis i ideelle driftsbetingelser, dvs at ingen er syke, ikke noe svinn, ingen tar unødvendige pauser e.l. mens den oppnåelige standarden er fastsatt med hensyn til at ikke alt går på skinner(inkluderer svinn, vedlikehold av maskiner osv).

[TomTucker]

Jeg bruker bare en linjal til å paralellforskyve linjen. Det er som regel enkelt å se hvor den ender uansett. Du må da prøve å skyve den helt likt som isobidragslinjen.

 

Så, bare for å gjøre det idiotsikkert; 1cm til høyre X <=> 1cm opp Y?

Isåfall det jeg regnet med, men jeg ønsker jo å være sikker.

[TS93]

Holder sikkert det. Poenget er at du skal vise at du har forstått hva som menes med diversifisering. Og hvis du drar inn noen statistiske begreper så er du for lengst oppe på 4 poeng tror jeg..

Ok, takk.

Jeg ville sagt at standardkost representerer en prestasjon i forhold til arbeidsstandarder. Det vil si hvor mye materialer og hvor mange timer man skal bruke på et produkt. Dette fastsettes av bedriften og kan fastsettes slik som de ønsker det. Noen bruker perfeksjonsstandard mens noen bruker en oppnåelig standard. Perfeksjonsstandarden er fastsatt med basis i ideelle driftsbetingelser, dvs at ingen er syke, ikke noe svinn, ingen tar unødvendige pauser e.l. mens den oppnåelige standarden er fastsatt med hensyn til at ikke alt går på skinner(inkluderer svinn, vedlikehold av maskiner osv).

Tar og skriver sånn cirka det som du har skrevet her og legger til de mulige faktorene på hver kostnadsstandard for sikkerhetsskyld. Det bør holde tror jeg.

[Nimrad]

Noen som har hørt noe på hvor mange prosent man må ha for å få A? Består av 25 oppgaver á 4 poeng så det virker å bli forholdsvis enkelt å få en pekepinn på hvordan man ligger an.

[Simennzz]

Læreren vårs (sensor) sa alltid at tekstoppgavene sjeldent handler (med mindre det er beskrevet i oppgaven) om mengde, men forståelse. Så det å skrive hva f.eks diversifisering er, i dine egne ord og egne eksempler, evt egne grafer (EGNE grafer er veldig lurt), gir deg en 4er ganske enkelt, med mindre du har bare memorisert fra læreboka.

[TomTucker]

Noen som har hørt noe på hvor mange prosent man må ha for å få A? Består av 25 oppgaver á 4 poeng så det virker å bli forholdsvis enkelt å få en pekepinn på hvordan man ligger an.

 

Noen som vet andel pr del for å bestå i det hele tatt?

[Simennzz]

Noen som har hørt noe på hvor mange prosent man må ha for å få A? Består av 25 oppgaver á 4 poeng så det virker å bli forholdsvis enkelt å få en pekepinn på hvordan man ligger an.

 

Tror det er 92-93 av 100 om jeg ikke husker feil fra finans 1. Er hvertfall ganske enkelt, sånn sett (feilmarginen er stor)

 

Noen som vet andel pr del for å bestå i det hele tatt?

 

Skrev dette litt tidligere (en side bak tror jeg)

[Nimrad]

Tror det er 92-93 av 100 om jeg ikke husker feil fra finans 1. Er hvertfall ganske enkelt, sånn sett (feilmarginen er stor)

Vet ikke hva som er vanlig, men 92-93% synes jeg var mye Kjenner jeg blir nervøs! Skal ikke mer til enn at det er én oppgave man ikke klarer i det hele tatt og noen få småfeil i tillegg. Vel vel! Har fortsatt noen timer igjen!

[Simennzz]

Vet ikke hva som er vanlig, men 92-93% synes jeg var mye Kjenner jeg blir nervøs! Skal ikke mer til enn at det er én oppgave man ikke klarer i det hele tatt og noen få småfeil i tillegg. Vel vel! Har fortsatt noen timer igjen!

 

Kan hende jeg sier feil også, husker bare jeg reagerte på at feilmarginen var stor i finans1!

Men når jeg leser det jeg skrev på ny så er det jo ikke så voldsomt stor

[doffen87]

Oppsett:

24.

Investert

KS før renter og skatt

-skattemessige avs

=Driftsr fs

-skatt

=Res es

+Avs

= KS TK

 

25.

KS TK (Bruk KS fra forrige oppgave)

+Lån

-Avdrag

-renter

+spart skatt (0,28*renten)

= KS EK

Hvordan kommer de fram til renter etter skatt i fasiten? litt sliten og lei nå, så finner ingen logisk forklaring

[Simennzz]

Hvordan kommer de fram til renter etter skatt i fasiten? litt sliten og lei nå, så finner ingen logisk forklaring

 

Renter etter skatt? Mener du skattefradraget fra renter?

Det er isåfall renten * 0,28 (skatten). Om jeg ikke husker feil runder de av tallene (har ikke oppgaven foran meg)

[Adrian Hammond]

Er noen som kan forklare oppgave 11 i eksamen 06.06.2012? Hvorfor står i fasiten at X=0 og Y=3000? Noen som har forstått den?

 

Jeg får x=2000 og y=2000.

Endret 2. juni 2013 av Adrian Hammond

[MBT91]

Noen som kan nevne noen fordeler/ulemper ved å bruke standarkost?

 

Og forskjeller ved å bruke bidrag vs. standarkost?

[Nimrad]

Hvordan kommer de fram til renter etter skatt i fasiten? litt sliten og lei nå, så finner ingen logisk forklaring

Renter er en kostnad på samme måte som avskrivinger og man får skattefradrag. Hvis rentene f.eks. et år er på 100, så vil det si at skattefradraget blir 100*0,28 og renter etter skatt blir 72.

Noen som kan nevne noen fordeler/ulemper ved å bruke standarkost?

Og forskjeller ved å bruke bidrag vs. standarkost?

 

Regner med du mener bidrag vs selvkost. Ved bidragsmetoden blir varene verdsatt til Variable Tilvirkningskostnader(lavere beløp), mens ved selvkostmetoden blir de verdsatt til totale tilvirkningskostnader(høyere beløp). Det vil si at en beholdningsendring vil bli større/mindre alt ettersom og det påvirker igjen resultatet.

Endret 2. juni 2013 av Nimrad

[m3h1]

Har noen mulighet til å vise hvordan regner man ut oppgave 19 -Eksamen 08.06.2011.Håper noen kan se på den

Takk på forhånd

[doffen87]

Renter er en kostnad på samme måte som avskrivinger og man får skattefradrag. Hvis rentene f.eks. et år er på 100, så vil det si at skattefradraget blir 100*0,28 og renter etter skatt blir 72.

 

 

Regner med du mener bidrag vs selvkost. Ved bidragsmetoden blir varene verdsatt til Variable Tilvirkningskostnader(lavere beløp), mens ved selvkostmetoden blir de verdsatt til totale tilvirkningskostnader(høyere beløp). Det vil si at en beholdningsendring vil bli større/mindre alt ettersom og det påvirker igjen resultatet.

Har du oppgaven foran deg? eksamen fra 24.11.11 oppgave 24 og 25, nest nedest i fasiten står den at renter etter skatt er: -27, -18, -, det er disse jeg ikke skjønner, for når jeg prøve dette på kalkulator, får jeg helt andre svar...?

[Nimrad]

Restlån: 750, 500, 250

Renter: 37,5, 25, 12,5

 

Hvis du skal se på renter etter skatt så tar vi utgangspunkt i år 1:

Skattefradrag renter: 37,5*0,28=10,5

Renter etter skatt: 37,5-10,5=27

Grunnen til at det står minus er bare at rentene er jo kostnader som skal betales ut.

[Hannahh]

Er det noen som kan forklare meg hvordan man løser oppg 13 08.06.2011

Går helt fint helt fram til jeg skal finne salgsprisen til Y.

Sliter med og forstå hvordan man finner helningen på 0,5:/

Endret 2. juni 2013 av Hannahh

[Simennzz]

Er det noen som kan forklare meg hvordan man løser oppg 13 08.06.2011

Går helt fint helt fram til jeg skal finne salgsprisen til Y.

Sliter med og forstå hvordan man finner helningen på 0,5:/

 

Helningen på 0,5 finner du ved å først tenke deg hvor bratt ISO-bidragslinjen burde vært dersom du skulle ende opp på å bare produsere Y. Leker du deg litt frem, ser du at den burde gå litt slakere enn den linjen som går fra 2500Y - 5000X. For å finne hellningen, tar du da 2500/5000. (Hadde du skulle finnet for bare X, hadde du delt omvendt, i dette tilfellet 5000/2500). I eksamensettene vi har tilgang til, skal vi gjøre dette to ganger, og helningen blir alltid 0,5. Vil tippe den blir det samme viss vi får noe imorgen.

 

Da vet du helningen for T2. Helningen er bestemt av DB'en til de forskjellige produktene, X og Y. Da får vi en likning som ser slik ut: ( DBx / DBy ) < 0.5 (Her snakker vi per enhet). Løs med hensyn på DBy (du ganger med DBy på begge sider, for å så dele med 0.5 på begge sider)

Og du står igjen med DBy = DBx/0,5. Sett inn for DBx og du får 1200/0,5 = 2.400.

Pluss på de variable kostnadene (oppgitt i oppgaven), 2.400 + 1.500 = 3.900.

 

Viss vi får en lignende oppgave, så kan du huske 2 ting. Du finner frem helningen, ved å se hvordan ISO-bidragslinjen ville gått dersom du skulle bare hatt produkt X eller Y, dette forventer jeg ligger inne i hodet.

 

1. For å finne helningen - Viss du skal ha produkt Y, del på Y / X (som vi gjorde i dette tilfellet) viss X, omvendt.

2. Når du har funnet det tallet, tar du DB'en til det andre produktet, og deler på den verdien. (Så slipper du og tukle med formelen)

 

Det vil mest sannsynlig holde å huske de to tingene til eksamen, siden oppgavene ofte er helt like med andre tall.

 

Lykke til!