Viktig melding - lytt på radio! Guds eksistens er definitivt motbevist

[Gjest Bruker-95147]

Vel, det var jo direkte til deg. Et svar på dine bud.

 

Skjønte du ikke at det er en soleklar provokasjon, og at den var ment sånn, nettopp fordi folk ikke svarer på spørsmålet som tråden er basert på.

 

Prøve en gang til:

 

Hvis alle disse som tror så sterkt på en straff i etterlivet, plutselig fikk beviset på at det finnes ingen Gud, eller etterliv, med alle de følgene det medfører for deres lojalitet til å vise spesielt måtehold Stikkord: omtanke til de svake, avholdenhet til rus, frivillighet osv osv

 

Hvilke følger for samfunnet tror du at det ville fått?

 

Eks. flere rusmisbrukere, flere inngåtte og brutte ekteskap, flere aborter, flere ensomme gamle

[Abigor]

Det ville ikke nødvendigvis hatt noen effekt.

 

Som vi vet allerede idag så er religiøse storforbrukere av narkotika, alkohol, de inngår og bryter ekteskap, aborterer, er ensomme og dreper mennesker i stor stil.

 

Blant de religiøse som er oppegående mennesker går det nok helt greit. Jeg er bekymret for de fanatikerne som ikke forstår hvorfor man oppfører seg bra uten religion. De kan enten gå av hengslene eller forstå hvordan vanlige mennesker fungerer.

[Gjest Bruker-95147]

Mitt poeng er at tar du fra folk det de har som trøst og håp, mister de ett ankerfeste i livet - og hva bruker å skje ellers med folk som mister grunnen under føttene? Tenk så på at alle disse mister ankerfestet samtidig - det kan bli et sjokk for noen og enhver

 

Og jeg tror noen av dere undervurderer den effekten det kommer til å få

[Abigor]

Det er nok av religiøse som er både trøstesløse og håpløse.

 

Klart noen vil bli gale av det og skade seg selv og andre. Mange mennesker er gale. Men noen religiøse har håp og trøst akkurat som ikke-religiøse mennesker. Andre religiøse er oppegående mennesker som klarer å forandre seg etter forholdene. Også har vi fanatikerne, men de vil jo være fullstendig gale uansett om de tror på religion eller ikke.

[H3N]

Hvis du våknet opp til denne nyheten - hvordan ville livet endret seg for deg personlig, og hvordan tror du verden hadde håndtert seg selv?

For meg personlig ville det ikke hatt noen stor virkning, fordi jeg allerede føler meg temmelig sikker på at noen Gud ikke eksisterer.

Ville blitt mest lettet, fordi når jeg ser hvor uinteressert universet virker i lidelse virker ikke som noen god Gud uansett.

 

Hvordan verden generelt ville håndtert det avhenger av om dette beviset ville overbevist de som tror på Gud eller ikke.

Noe sånt som 44 % av amerikanere tror visstnok fortsatt på kreasjonisme, selv om det er definitivt motbevist.

Men basert på de jeg kjenner til som har mistet en Gudstro synes jeg heller mange av dem ble bedre mennesker.. hvertfall ikke dårligere.

 

Hva holder deg tilbake å selvisk gå for dine egne drømmer og mål, og om så det betyr at noen andre kommer til skade, så lenge du ikke blir huket for dine ugjerninger, og når den overhengende trusselen om en straff i etterlivet ikke er der, og du kun har myndighetene/samfunnet å forholde deg til.

Samvittighet, empati, ønske om å bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted.. osv

 

Jeg kan ikke svare for andre troende enn meg selv, og når jeg skal se for meg en verden og et liv uten noen form for endelig konklusjon, annet enn de verdslige - gir det meg veldig liten motivasjon til å være særlig snill, hvis det ikke gavner meg og mitt.

Er det ikke nok å erkjenne at andre har lignende kapasitet for å føle både glede og lidelse som deg selv, og at hva du gjør har en direkte innvirkning på dette?

[Lime Canes]

Ateister er mer moralske, etiske og rasjonelle enn teister.

På hvilket grunnlag kan du påstå noe sånt? De fleste religioner er bygget på strenge moralske krav til de praktiserende.

[Halsoy]

Jeg har full forståelse for antipatien som de fleste her i tråden har mot troende, men det er ikke det som er saken eller det som etterspørres her. Det som etterspørres er hva dere tror vil skje når alle de som ellers har holdt seg i skinnet og oppført seg i tråd med hva som kreves for å komme til paradis, nå kommer til å finne på når grunnlaget for deres gode oppførsel er borte.

 

For å si som jeg har sagt før, om man kvitter seg med religion, fjerner man mye vi fint klarer oss uten, men mister ingenting vi ikke klarer oss uten. Vi gir slipp på mange onder, men mister absolutt ingen goder. Med dette mener jeg helt objektive ting, i tillegg til subjektivt. Jeg anser ikke en persons "jeg føler meg varm innvendig om jeg tenker på gud" som noe positivt. Jeg føler det samme om jeg ser en naken kvinne. Dog muligens av andre grunner. Ens personlige følelser relatert til ett subjekt har ingen objektiv verdi.

 

Det finnes ingenting religion kan tilby, som vi ikke klarer å finne ut helt uavhengig av religion, men religion bringer mange onder vi fint klarer oss uten. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at religion og kapitalisme er de to tingene som står i veien for enhet blant oss, i det lange løp.

 

Bare sånn for å svare kjapt på spørsmålet om hvordan jeg tror det hadde blitt. Jeg tror det hadde endret seg til det verre. Jeg tror man hadde reagert litt forskjellig rundt om, men at dypt religiøse sekter hadde slått seg vrang. Folk som hovedsakelig er religiøse bare fordi det er slik de er oppdratt (som er en stor del) tror jeg hadde bare trukket på skuldrene og gjerne fortsatt som før, inkludert deres tro på "noe". Tror ikke så veldig mange religiøse hadde faktisk sagt "ok, da finnes det ingen gud".

 

På hvilket grunnlag kan du påstå noe sånt? De fleste religioner er bygget på strenge moralske krav til de praktiserende.

 

Jeg vil gjerne høre eksempler. Om du tar kristendom f.eks. så er ikke den bygget på moral. Den er bygget på "frykt meg gjør som jeg befaler, ellers!". Gud er en sjalu, tyrannisk, massemordene, usikker og innkonsistent gud, for å ta noen. "Moralen" preket i bibelen (også koranen) er "jeg sier at X, derfor er X". Dette er ikke moralsk, dette er diktatorisk. "Divine command" som det kalles, er totalt avskyelig. Enten er noe moralsk uavhengig av gud(er) og er sant med eller uten de, og de er bare budbringere (derfor trengs de ikke). Eller så bestemmer gude(ne) hva som er moralsk til enhver tid, og kan derfor bestemme at i morgen må du voldta dine sønner fordi det er moralsk. Dette er ikke ett falskt dikotom, slik er det. Moral er enten uavhengig av gud og er derfor noe vi finner på egenhånd, eller du sitter med en som til enhver tid kan bestemme hva du skal synes er godt.

Endret 28. januar 2013 av Halsoy

[тurbonєℓℓo]

Hvis du våknet opp til denne nyheten - hvordan ville livet endret seg for deg personlig, og hvordan tror du verden hadde håndtert seg selv?

 

 

Jeg hadde våknet opp. Hørt nyheten, og fortsatt som vanlig. På samme måte som alltid når jeg hører på nyheter. At Gud ikke eksisterer, kommer vel ikke akkurat som ei bombe, hadde jeg tenkt.

[Lime Canes]

Jeg vil gjerne høre eksempler. Om du tar kristendom f.eks. så er ikke den bygget på moral. Den er bygget på "frykt meg gjør som jeg befaler, ellers!". Gud er en sjalu, tyrannisk, massemordene, usikker og innkonsistent gud, for å ta noen. "Moralen" preket i bibelen (også koranen) er "jeg sier at X, derfor er X". Dette er ikke moralsk, dette er diktatorisk.

Du vet åpenbart ikke hva moral er.

 

"Frykt meg gjør som jeg befaler, ellers!" er et eksempel på fordømmelse av avvikende moral, og det er i seg selv moraliserende.

[Halsoy]

Du vet åpenbart ikke hva moral er.

 

"Frykt meg gjør som jeg befaler, ellers!" er et eksempel på fordømmelse av avvikende moral, og det er i seg selv moraliserende.

 

 

Så du mener at diktatur er den rette måten å styre på.

 

"Gi meg alt du har av verdier nå, og alt du får av verdier for resten av livet, ellers torturere jeg deg."

 

Grupperinger som driver slik er ulovlig. Du kan ikke sidestille det med regler vi har som å ikke voldta, da dette er regler som er laget nettopp for å promotere moral, verdier for de fleste og for mest mulig likestilling og lykke/livsglede. Å stille seg som den eneste og absolutte udiskutable kilde for hva som er absolutt rett til enhver tid og som kan skifte til absolutt hva som helst er direkte avskyelig.

 

Så enten er noe moralsk uansett hva eller hvem som promoterer det, eller så er det en som bestemmer til enhver tid hva du skal synes er godt. Jeg vet hvilke jeg trives med.

[Lime Canes]

Så du mener at diktatur er den rette måten å styre på.

Nei, fordi diktaturer krever at folk er innforstått med at én felles moral skal gjelde alle menneskene i det aktuelle samfunnet (landet), og det er jeg en sterk motstander av. Moral er ikke objektivt - det er en fornærmelse og en grov simplifisering av det menneskelige sinn i det hele tatt å påstå noe sånt.

 

Du ser ut til å tolke det å være moralsk som noe objektivt godt, og det er jeg helt uenig i.

[omnomnomnivore]

På hvilket grunnlag kan du påstå noe sånt? De fleste religioner er bygget på strenge moralske krav til de praktiserende.

 

Filosofisk og per definisjon er ateister de eneste som vi med trygghet kan si er etiske og moralske.

 

Hvis en troende oppfører seg moralsk kan man alltid legge til grunn at det er av egeninteresse. Alle religionene sier at de vil bli belønnet, eller eventuelt straffet. Gjør en noe feil kan man bare be gud om tilgivelse, så er saken biff moralsk sett.

 

En ateist oppfører seg moralsk og etisk av prinsipp. Eventuelt fordi de innser at de kun har ett liv å leve og ikke ønsker å leve det bak murene. En ateist kan aldri oppnå tilgivelse for det man gjør ifra noen andre enn ofrene.

 

Det tror jeg er halve forklaringen på hvorfor ateister er gode borgere. Den andre delen av forklaringen er utdannelse og sosioøkonomi.

Endret 29. januar 2013 av omnomnomnivore

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hvis en troende oppfører seg moralsk kan man alltid legge til grunn at det er av egeninteresse. Alle religionene sier at de vil bli belønnet, eller eventuelt straffet. Gjør en noe feil kan man bare be gud om tilgivelse, så er saken biff moralsk sett.

 

 

 

Du er nok litt for egoistisk tenkende selv, siden du ikke fatter at det finnes måter å håndtere sin godhet på, uten at den har noe med egoet å gjøre. Godhet frakoblet ego = altruisme

 

Men din oppfatning er helt logisk for en ikketroende - hvis jeg skal være snill, må jeg få noe igjen, og da vil de ha noe de kan forstå (penger, eller andre fordeler) For en troende som kan dette, vil ikke tanken om fordeler dukke opp i sinnet, fordi h*n ser det som det naturligste i verden å være god. Det er altså ikke egeninteresse, men det motsatte.

 

[Rgr00n]

Du er nok litt for egoistisk tenkende selv, siden du ikke fatter at det finnes måter å håndtere sin godhet på, uten at den har noe med egoet å gjøre. Godhet frakoblet ego = altruisme

 

Men din oppfatning er helt logisk for en ikketroende - hvis jeg skal være snill, må jeg få noe igjen, og da vil de ha noe de kan forstå (penger, eller andre fordeler) For en troende som kan dette, vil ikke tanken om fordeler dukke opp i sinnet, fordi h*n ser det som det naturligste i verden å være god. Det er altså ikke egeninteresse, men det motsatte.

 

Er ikke det fordelen om å komme til himmelen som holder religiøse i skinnet da?

 

Selv om det ikke hørest slik ut når du snakker, så er religiøse og ateister veldig/helt like biologisk sett. Det er ikke en del av hjernen til en troene som gjør at denne personen er altruistisk, imens ateister ikke innehar en slik "del". Det er helt individuelt.

 

Hvis religiøse personer er altruistiske, så vil ikke bortgangen fra en Gud ha noe å si. Hvis de blir egoistiske etter bortgangen av Gud, så beviser det bare at troen på Gud holdt de i tøylene ved sine mange fordeler(himmelen, lykke, osv osv osv), og uten dette så blir de altso egoistiske.

 

Alle mennesker innehar even til å være altruistisk og egoistisk. Det er ikke svart/hvitt.

 

Edit: Er ikke meningen å legge ord i munnene på deg, og du kommer sikkert til å avkrefte hva jeg har sagt, men er iallefall slik jeg tolker det.

Endret 29. januar 2013 av Rgr00n

[Gjest Bruker-95147]

Er ikke det fordelen om å komme til himmelen som holder religiøse i skinnet da?

 

Vet ikke - tenker ikke sånn selv.

 

Selv om det ikke hørest slik ut når du snakker, så er religiøse og ateister veldig/helt like biologisk sett. Det er ikke en del av hjernen til en troene som gjør at denne personen er altruistisk, imens ateister ikke innehar en slik "del". Det er helt individuelt.

 

Helt enig - og du vil ikke finne noe som jeg har skrevet som sier noe annet. Så da har du "hørte noe mellom linjene", muligens

 

 

Hvis religiøse personer er altruistiske, så vil ikke bortgangen fra en Gud ha noe å si. Hvis de blir egoistiske etter bortgangen av Gud, så beviser det bare at troen på Gud holdt de i tøylene ved sine mange fordeler(himmelen, lykke, osv osv osv), og uten dette så blir de altso egoistiske.

 

 

Du tror kanskje at alle religiøse går rundt å tenker på Gud, til enhver tid, men der tar du feil. "Gud" er ganske enkelt for svær til å gå rundt å tenke på, og det er heller ingen vits i å gjøre det. Jeg tror folk, både troende og ateister kan like forrykte av å gå rundt å være så fylt opp av Gud at det tyter ut mellom øra på dem ...

 

 

 

 

Alle mennesker innehar even til å være altruistisk og egoistisk. Det er ikke svart/hvitt.

Vi er født med en altruistisk kjerne, alle som en - så spørs det bare hvordan vi bruker den, og hva vi får til med den.

 

[Slimda]

Oppfølgingspørsmålet kan være:

 

Hva holder deg tilbake å selvisk gå for dine egne drømmer og mål, og om så det betyr at noen andre kommer til skade, så lenge du ikke blir huket for dine ugjerninger, og når den overhengende trusselen om en straff i etterlivet ikke er der, og du kun har myndighetene/samfunnet å forholde deg til.

 

Jeg har aldri hatt en "overhengende trussel" om straff i etterlivet. Likevel vet samtlige som kjenner meg i virkeligheten at jeg er veldig snill og uten sinne.

[Rgr00n]

Nei, fordi diktaturer krever at folk er innforstått med at én felles moral skal gjelde alle menneskene i det aktuelle samfunnet (landet), og det er jeg en sterk motstander av. Moral er ikke objektivt - det er en fornærmelse og en grov simplifisering av det menneskelige sinn i det hele tatt å påstå noe sånt.

 

Du ser ut til å tolke det å være moralsk som noe objektivt godt, og det er jeg helt uenig i.

 

Vet ikke om jeg misforstår, men mener du at det er mange moraler? Det kan jeg være enig i, men for at en moral skal være allment akseptert, så burde den være gunstig for flest mulig mennesker. Moral for en person, som tillater denne personen å drepe f. eks. homoseksuelle eller ateister skal vel forkastes i fordel for en moral om at alle skal være snille og grei osv osv osv.

 

Iallefall når jeg tenker moral, så tenker jeg et sett med normer som er gunstig for flest mulig mennesker for å fremme levestandard og lykke, men som samtidig passer på de individuelle sin ønsker og behov uten å komme i konflikt med hverandre.

[Red Frostraven]

Og hvilke hjelpemidler ser du for deg å benytte, da?

 

Da trenger vi nesten eksempelsituasjoner for å avgjøre om frihetsmangelen er urettferdig.

 

Forutsatt at mine barn eller mine kjære er utsatt for frihetsberøvelse uten rettferdig årsak:

I første omgang, taleverktøyet.

I andre omgang, fysisk retaliasjon dersom vedkommende forsøker å stanse meg eller dem jeg elsker fra å utøve vår frihet.

[Gjest Bruker-95147]

Da trenger vi nesten eksempelsituasjoner for å avgjøre om frihetsmangelen er urettferdig.

 

Forutsatt at mine barn eller mine kjære er utsatt for frihetsberøvelse uten rettferdig årsak:

I første omgang, taleverktøyet.

I andre omgang, fysisk retaliasjon dersom vedkommende forsøker å stanse meg eller dem jeg elsker fra å utøve vår frihet.

 

Hva med om dine barn sulter, og på nabogården har de en overflod som er langt over fornuftig behov, og selv om du ber dem om å få av deres overflod for å stagge dine egne sultne barn, er de ikke villige til å gi - vil du da bruke maktmidler mot dem for å få det dine barn må ha for å overleve?

[Abigor]

Men din oppfatning er helt logisk for en ikketroende - hvis jeg skal være snill, må jeg få noe igjen, og da vil de ha noe de kan forstå (penger, eller andre fordeler) For en troende som kan dette, vil ikke tanken om fordeler dukke opp i sinnet, fordi h*n ser det som det naturligste i verden å være god. Det er altså ikke egeninteresse, men det motsatte.

Altruisme har ingenting med religiøsitet eller ikke-religiøsitet å gjøre.