WackenSS Skrevet 25. januar 2013 Del Skrevet 25. januar 2013 Min situasjon: samboer med en frøken som har 2 barn. 1 barn bor hjemme, og nr 2 er utflyttet. Hhv 16 og 21 år.Jeg er ikke far. Vi eier et hus med 50 prosent eierandel hver. Jeg er nesten gjeldfri og med endel tilleggs verdier der mine 50 prosent av huset ikke er belånt, frøkna har mer gjeld en verdier. Jeg tjener vesentlig mer der vi har separate kontoer utover felles utgiftskonto. Hun har et foretak som er NUF. Drives som en nettbutikk hjemmefra. Jeg står i fare for og bli ufør med usikker gradering pga revmatiske plager. Hun står også i fare for og bli ufør av kronisk betennelse tilstand og diverse andre påførte skader. Hva er mest fornuftig mtp og sikre samboer (han/henne) ang arv ved dødsfall. Ved fraflytting løser jo dette seg selv. Gifte seg? Da arver jeg 1/3 av verdier og gjeld? Skatteklasser endres? Samboer status med testamente og livs/gjeldsforsikring? Skatteklasser uforandret? Dette tror jeg: Når jeg dør så er testamentet ufravikelig uansett rettstvist? Der vi kan gjensidig testamentere opptil 4g? Jeg vet at jeg kan gjøre hva jeg vil iom at jeg ikke har livsarvinger. Har jeg en stor utfordring mtp at hun har barn i forhold til og sitte med huset, altså kjøpe hennes halvdel av huset? Takk for alle kvalifiserte bidrag Lenke til kommentar
ole-jakob Skrevet 26. januar 2013 Del Skrevet 26. januar 2013 (endret) Situasjonen er ikke særlig komplisert om du dør først. Du har ikke livsarvinger og du kan testamentere til hvem du vil. Situasjonen blir mer komplisert om det er hun som dør først. For det første har du som samboer i utgangspunktet ingen arverett etter din samboer fordi dere ikke har, har hatt eller venter felles barn jf. arveloven §28 b, men samboeren din kan velge å testamentere en tredjedel av sin formue til deg jf. arveloven §29. For det andre har du ikke rett til å sitte i uskifte jf. arveloven §28 c, og om du hadde dette, ville uansett hennes livsarvinger kunne krevd arv fra sin mor fordi de er særkullsbarn jf. arveloven §28 c tredje ledd jf. §10. Etter min mening er det mest gunstig at dere fortsatt er samboere, for din del. Ut fra hva du skriver har samboeren din mer gjeld en verdier, slik at du arver ikke annet enn gjeld om dere var gift. Som gjenlevende samboer har du normalt forkjøpsrett til egen bolig jf. husstandsfellesskapsloven §2 Gjeldsforsikring for samboere er meningsløst. Livsforsikring kan være lurt. Endret 26. januar 2013 av ole-jakob Lenke til kommentar
WackenSS Skrevet 1. mars 2013 Forfatter Del Skrevet 1. mars 2013 Hmm... ikke fått epost om svar på denne... Men takknemlig er jeg takk for at du ryddet i virvaret av regler. Forstår jeg Norge rett i at et testamente som er tinglyst ikke kan bestrides eller på annen måte gjøres ugyldig i ettertid? Lenke til kommentar
Whist1er Skrevet 8. mars 2013 Del Skrevet 8. mars 2013 Jeg er i tilsvarende situasjon, bortsett fra at vi begge har særkullsbarn. Vi har gjensidig testamente på 1/3 (eller var det 30%?) av formue satt opp av vår advokat ifm tegning av samboerkontrakt. Dette vil gjøre det økonomisk mulig for en gjenlevende å kjøpe ut særkullsbarn som ellers ville arve mors eller fars andel. Om du tenker deg det verste skrekkscenariet hvor særkullsforelder og barn sitter omkommer i en bilulykke hvor forelder dør før barna. Vips så har du særkullsbarnas andre forelder på døra som krever halve huset... Lenke til kommentar
WackenSS Skrevet 12. mars 2013 Forfatter Del Skrevet 12. mars 2013 Bestille time hos advokat og ta det derfra. Er vel endel advokater som har spesialisert seg på dette? Lenke til kommentar
Whist1er Skrevet 12. mars 2013 Del Skrevet 12. mars 2013 Dette er kurant for de fleste advokatkontorer. Om du ikke skal ha samboerkontrakt samtidig trenger du for så vidt ikke å gå til advokat, men fordelen er jo at han ikke roter vekk testamentet. Lenke til kommentar
WackenSS Skrevet 12. mars 2013 Forfatter Del Skrevet 12. mars 2013 Trodde det måtte tinglyses igjennom en advokat for og ikke kunne etterprøves i retten? Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 12. mars 2013 Del Skrevet 12. mars 2013 Trodde det måtte tinglyses igjennom en advokat for og ikke kunne etterprøves i retten? Retten kan etterprøve det aller, aller meste, og det du trodde er helt feil. (Såpass feil at jeg finner det vanskelig å forklare "hvorfor" det er feil. Det er bare helt feil). Om man tinglyser gjennom advokat eller direkte til tinglysningen er irrelevant, en avtale blir ikke mer eller mindre etterprøvbar av retten avhengig av om en advokat har bistått med utarbeidelsen, og retten kan i all hovedsak etterprøve det aller, aller meste (om man insisterer...) 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå