En sofapotets bekjennelser

[henrikwl]

Ja, så var det altså min tur.

 

Etter utallige forsøk på å få denne skrotten i aktivitet, ser det nå ut til at jeg endelig har greid det. Jeg har siden ungdommen, med noen års mellomrom, satt meg fore å begynne på treningssenter, følge programmet og komme i form. Hver eneste gang har det feilet - treningsprogrammer som er flere timer lange og med nærmest et tosifret antall øvelser hvor jeg så vidt evner å kreke meg inn i dusjen etterpå kommer i sterk konflikt med min ekstremt late natur, og floskelen om at "etter noen uker så blir man avhengig av treningen" har vist seg å ikke stemme for meg. Det lengste strekket jeg noensinne har holdt ut med slike PT-programmer man får er 4 måneder, og hver eneste økt var en monstrøs øvelse i viljestyrke for å komme meg ut av sofaen. Etter første ferie var det ikke snakk om at jeg gikk tilbake.

 

Stor er da gleden over å ha funnet meg en treningskompis som har stort sett det samme synet som meg på trening: størst mulig effekt av minst mulig innsats. At han i tillegg har drevet aktivt med styrkeløft er det som gjør at jeg er overbevist om at treningen funker. Denne skrotten, som er kultivert gjennom årevis med sofasitting og kontorjobbing, har nå fått et treningsprogram som ikke bare passer min makelige natur: det frister faktisk å dra på trening.

 

Hemmeligheten: benkpress og markløft. That's it. 5-5-4-3. Gjort på 20 minutter, og jeg slipper å tilbringe resten av kvelden og dagen etter med surstoffslange og et ønske om å få sovne stille inn. Fremgangen i løpet av de 3 ukene jeg har holdt på er formidabel, og det beskjedne programmet gir rom for at jeg kan utvide med flere øvelser i mitt eget tempo, når jeg føler behov og lyst til det.

 

Målsetningen min er ikke mer ambisiøs enn: "kom i bedre form og bygg en kjerne som gjør at jeg kan bære kroppen min skikkelig". Jeg er heldig nok til å ha en genetikk som gjør at jeg til tross for massiv inaktivitet og et kosthold bestående av "så mye jeg vil av hva jeg vil" ikke bærer på så mange ekstra kilo (en bitte liten bilring er alt jeg har å vise til) så vekttap er ikke viktig. Av mer konkrete mål er 1xkroppsvekt i benk og 1,5xkroppsvekt i mark første store målsetning, og jeg løftet 1xkroppsvekt i mark sist trening så jeg er på god vei.

 

Hvis denne late sofasliteren av ei kontorrotte kan klare å finne treningsglede så kan alle det - innlegget er både ment som en motivasjon for andre latsekker og som et slags klapp på ryggen til meg selv. Noen treningsdagbok ser jeg ikke på som aktuelt foreløpig (latsekk, må vite), men det vil kanskje være morsomt å holde styr på de store milepælene.

[Aleks855]

Bra jobba! Som proverbet sier; det tyngste løftet er ræva ut av sofaen.

 

Merker selv at det å ha treningspartner hjelper enormt på motivasjonen. Og det er fint å ha noen med litt mer kompetanse, slik at man vet at man er i gode hender.

 

Å gjøre de store baseøvelsene er helt klart det beste du kan gjøre hvis du vil få mest mulig effekt på minst mulig tid.

 

Benkpress, markløft, militærpress, kabel-/stangroing og knebøy er øvelser som trener mange muskler i samme slengen. Kjerne- og balanse. Disse øvelsene er en viktig del av ethvert treningsregime. De er strengt tatt et minimum. Om ikke annet, sørg for å gjøre disse.

[Akse]

Fint at du endelig har kommet over et fornuftig treningsprogram. Less is more stemmer ofte i styrketreningssammenheng.

[henrikwl]

Takker, takker.

 

Jeg merker definitivt at "less is more" ja. Når jeg drar fra trening nå så kjenner jeg godt at jeg har trent, samtidig så kjenner jeg at jeg har mer å gå på, jeg kunne ha løfta mer, flere repetisjoner, tyngre vekter, etc. - noe som gjør at jeg ser frem til neste trening.

 

Dette er en himmelvid forskjell i fra tidligere forsøk på trening, hvor jeg krøp utmattet ut av treningssenteret og helst ville dø; jeg orket i hvert fall ikke tenke på neste treningsøkt.

 

Klart, en gang innimellom kan en vel sikkert fyre på alle plugger og ta seg skikkelig ut, men jeg har innsett at jeg ikke er typen det passer for som hovedregel.

[henrikwl]

Jeg holder fortsatt koken, og kjenner at entusiasmen og drivet fortsatt er der. Noe som er ny pers for interesse for trening. Lover godt, dette.

 

Men, denne skrotten, dyrket frem gjennom sofasliting og kontorjobbing, er fortsatt skjør. I min ungdom pådro jeg meg noen skulderskader (jeg regner med at det kun var strekk) som jevnlig har kommet tilbake og plaget meg i korte perioder. Det går dog stort sett greit så lenge jeg passer på å ikke gjøre noe dumt med skuldrene, og tanken var at styrketrening ville hjelpe til med å gjøre skuldrene mer robuste.

 

I skrivende stund sitter jeg dog med en skulder som virker å ha fått en større smell enn normalt. Det begynte med at jeg kjente at jeg ble stiv på venstre side av nakken, koblet med en slags "feberfølelse". Etter en stund kjente jeg den gode, gamle "det gjør vondt hvis jeg løfter skuldra på en bestemt måte" følelsen, bare at den tiltok ut over det den har pleid tidligere. Det å ta på buksa ble en intenst smertefull affære (igjen utover det vanlige) da jeg ikke tenkte meg om.

 

Jeg tenker da senebetennelse. Det er to årsaker jeg kan tenke meg: enten så gjorde jeg noe dumt sist trening uten å ha vært klar over det, eller så har det sammenheng med at jeg moste skulderen min inn i ei hylle her hjemme for noen dager siden. Jeg kjørte hjørnet inn i den "knappen" oppå skuldra, og er fortsatt øm der.

 

Jeg tar det med ro og skuldra er merkbart bedre i dag enn den var i går. Jeg følger med og går til legen hvis ikke det blir bedre, men mitt spørsmål til forumet er hvor lenge må det gå før jeg kan trene igjen? Kan jeg trene når jeg vil, så lenge jeg ikke gjør øvelser som gjør vondt? Hva må jeg passe på for å unngå senebetennelser i fremtiden?

[MonsterTurbine]

For det første, har du vondt i muskler/sener/ledd så gå til en terapeut, allmennleger er ikke spesialiserte på det og en naprapat eller fysioterapeut vil kunne være til mye større hjelp.

 

Og ja, har du vondt et sted er det bare å trene rundt smerten. Å gjøre øvelser som gjør vondt er ikke spesielt gunstig. Så foreslår du jobber rundt skuldersmerten inntil det eventuelt er gått bort. En stund siden du postet her, så - er den fin igjen nå?

[henrikwl]

Skulderen er fin igjen nå. Jeg kjenner overhodet ingenting hverken under treningsøvelser eller under vanlige dagligdagse bevegelser. Under noen ytterst få bevegelser kan jeg kjenne at dersom jeg hadde gjort den bevegelsen under belastning så hadde jeg "slått opp igjen" skaden, men løsningen på det er jo å ikke gjøre disse bevegelsene under belastning. Skal for øvrig ta opp skuldrene mine neste gang jeg er hos naprapaten uansett, så kan han se om jeg har noen svakheter som må tas hensyn til ut over det som er vanlig.

 

Ellers går treningen fortsatt fint, jeg er fortsatt på trening 3 ganger i uken og runder snart den magiske 3-sifferbarrieren for 1RM på markløft. Benkpressen går saktere da jeg har lange apekattarmer, men det kryper fremover det også.