Hvilke muligheter har jeg?

[TheNarsissist]

Gutt 18, går vg2. Droppet ut av VG1.

 

Har en kronisk mage-tarm sykdom som gjør skolehverdagen til et helvette. Levd med den siden 9 klasse og gjorde at jeg måtte droppe ut av vg1. Gikk hjemme et år med masse legebesøk og en tur til psykologen en gang i uken da dette var en stor psykisk belastning for meg.

 

Begynte på elektro, gikk bra. Byttet til studiespess rett før jul. Gikk bra. Nyåret ting gikk til helvette igjen. Jeg har perioder hvor jeg er helt frisk og perioder hvor jeg er helt gåen. Fra nyttår til sommeren var jeg helt gåen. Starten av vg2 var jeg helt frisk, men i høstferien ble jeg dårlig igjen og har det fortsatt helt jævlig. Har 10 dager fravær så langt i vg2, egentlig 15, men fikk trekt 5 dager.

 

Karakterene har gått til helvette og jeg slitet veldig for tiden, har veldig lyst til å droppe ut, men vil ikke det siden det bare er noen måneder igjen av vg2. Jeg takler rett og slett ikke å sitte i et klasserom med 25 andre flere timer om dagen, jeg får helt angst av det og det slår ut på magen, i går hadde jeg en matteprøve som i utgangspunktet skulle gå veldig bra, men som ikke gikk så bra like vel fordi jeg hadde diare og måtte fly på do to ganger. Vet faen ikke hva jeg skal gjøre, leker litt med tanken på å søke meg til en spesialavdeling på en av skolene i fylket som har et bedre tilbud for folk med angst, depresjon osv. Men hva skal jeg gjøre etter det liksom? Etter hva jeg har hørt virker det som at hverdagen på universitet hadde passet meg bedre, virker som at det er litt mer fritt og at man ikke er plantet på en stol i klasserommet hele dagen. Hadde det vært mulig hadde jeg nok sittet hjemme og lest og heller tatt alt som privatist. Er sliten, dritt lei og orker snart ikke mer. Ikke nok med at jeg bekymrer meg for at jeg ikke vil klare vgs, har allerede begynt å bekymre meg for høyere utdannelse.

 

Det er faen ikke noe logikk i sykdommen min. Stå 9 timer på jobb i butikk med fult kaos og masse kunder alene er ikke noe problem, men å sitte på en stol i et trangt klasserom med 25 andre flere timer hver dag går ikke. Det er så jævlig urettferdig. Hadde jeg ikke hatt det her hadde jeg gått tredje året med folk fra ungdomsskolen nå, ville vært russ og ville garantert hatt et snitt på godt over 5.

 

Drep meg!

[Utsikt]

En sykdomsproblematikk som din har jeg ikke noen erfaring med, men en ting jeg kan i alle fall si er at videregående var et helvete for meg på grunn av panikkangst og klinisk depresjon. Kjenner meg en del igjen i en god del av det du skriver.

 

For hva det er verdt kan jeg si at høyere utdanning (på NTNU) var en åpenbaring for meg i forhold til videregående og at den langt større friheten og kontrollen over hverdagen i alle fall for meg gjør dagene utrolig mye lettere å komme igjennom enn på videregående, i tillegg til at jeg kan bruke tiden min på å lære ting jeg er interessert i. Skulle ønske jeg kunne komme med noe mer konstruktivt enn det, men ikke gi opp høyere utdanning helt enda.

[TheNarsissist]

Flott å høre. Det er ikke selve skolearbeidet som er problemet. Det er bare settingen liksom. Hvor ofte har man vanlige ''klasserom timer'' på uni? Hvor mye er obligatorisk å møte på. Hadde det vært mulig for meg å f.eks gå på en forelesing eller to vær dag og lest resten selv er det mulig at det faktisk er litt håp for meg.

[Utsikt]

Det spørs en del på studiet ditt. Generelt kan jeg vel si at forelesninger er helt valgfrie som regel, men det kan være obligatorisk labarbeid osv innen realfag og teknologi (har en god del lab disse dagene selv). Det varierer selvsagt. For min egen del blir det svært mye selvstudie og lite tid i forelesningssal.

[th1nk]

--

Endret 29. juli 2017 av th1nk

[sykkeliten]

Morbus Chron,ucelrøs kollit eller noe annet kanskje ?

 

Ikke det at du trenger å svare på det akkurat,men rettighetene du har med slike alvorlige sykdommer er ganske mange.

 

 

Fastlege,NAV,leger på sykehus,sosionomer,tilrettelegging fra skolens side er noen av de som skal hjelpe deg,det å bare basere seg på skoleverket tror jeg ikke er nok.

Skal ikke være noe problem for ett sykehus å sette deg på kraftigere medisinering for å hjelpe deg gjennom en eksamensperiode for eks.

 

 

Jeg vil anbefale deg å ta i ett tak og skaffe hjelp hvis du klarer det, for i din alder er det veldig dumt å sakke akterut.

 

Er slik at man selv må søke og be om hjelp for å få det.

[TheNarsissist]

Har det som kalles IBS. Ganske kjip diagnose i og med at det er lite man kan gjøre med den. Har legeerklæring så får trekt 5 dager per semester. Hatt et par samtaler med kontaktlærer hvor jeg ytret et ønske om å få god på do når jeg vil uten og spørre om lov, noe som var greit og ha prøver på eget rom, noe hun trodde ikke var greit med tanke på muligheten for juks osv. Det er så urettferdig. Jeg er smart og går på skolen fordi utdannelse er viktig for meg og jeg bryr meg. Takket være sykdommen får jeg ikke vist hva jeg kan. Klarer aldri helt å følge med i timen og det meste må jeg lese hjemme. Matte prøven jeg hadde på onsdag hadde jeg øvd som helvette til og var trygg på en femmer, hvertfall firer. Nå ser jeg at jeg bare fikk 2+. Utrolig hvor mye diare kan ødelegge en prøve. Kan bare glemme fem i standpunkt nå.

[sykkeliten]

Irritabel tarm var det tredje jeg tenkte på,men redigerte det bort da jeg ikke kan så mye om det.

 

Har en kollega med samme greia,han har det slik at helt brått så begynner han på det man kan kalle fullstendig tømming,og da mener jeg at han renner på do helt til han er tom,så ikke noe å spøke med.

 

Men finnes jo en del medikamenter som kan hjelpe på i den akutte fasen(Immodium osv.),kan være lurt å få en full gjennomgang hos spesialist på nytt hvis man sliter mer en normalt,samt at man også kan prøve ut nye medikament og behandlingsmetoder.

 

Er ikke skolen villig til å gi deg hjelp til å komme igjennom vanskelige perioder så bør du nok skaffe hjelp til å presse igjennom riktige tiltak.

Skolene skal legge til rette,det er ikke noe de kan velge bort bare så det er sagt.

[TheNarsissist]

Bruker imodium, men hjelper lite. Ikke noe mer legene kan gjøre for meg. Skal faktisk prøve hypnose i nærmeste fremtid. JA, jeg er så desperat.