Religiøse, hvor kommer troen deres fra?

[LiamH]

Begge parter er skyldige, kristne og ateister, begge er litt kaotiske, men nå spurte jeg om dere ikke-troende så da skal vi fokusere på det. oss kristne tar vi en annen gang. nå tar vi det som jeg spurte om, ikke vri unna

 

Jeg vrir ikke unna. Jeg svarte deg på spørsmålet.

 

Begge parter kan stille seg like spørrende til den andre partens "motiver" og de kan variere. Likevel, så er vi alle her for å diskutere religion og livssyn. Uenighetene kommer deretter, uten at det trenger å ligge en større baktanke om å overbevise noen om at din gud ikke er sann. Ved å gjøre det så konstruerer du, og drar troende i, et passivt hjørne der ateistene liksom står og hamrer løs på dere for at dere skal svekkes i troen. Det blir helt feil!

 

Kanskje ateistene her inne kjemper for å styrke sitt eget livssyn, fremfor å svekke deres? Kanskje vi spør om hvorfor deres Gud er sann, fremfor at vi påstår at han ikke er det? Etc.

 

Du setter et premiss og en forutsetning om at ateistene ønsker å ødelegge/svekke de troendes livssyn, for så å spørre hvorfor. Jeg sier at ditt premiss ikke trenger å stemme og dermed bortfaller hele grunnlaget for ditt spørsmål.

 

Jeg er ikke her for å endre ditt livssyn. Jeg er her for å forstå det. At jeg sliter med det til tider og at jeg får inntrykk av det troende selv sliter med å forstå sitt eget livssyn, er en annen sak som naturlig nok ofte fører til diskusjoner.

Endret 28. januar 2013 av LiamH

[Jar-of-clay]

thanks for the support, jeg tror jeg er forelsket i deg

 

Hehe hvertfall helomvending fra hetsetråden, "når føler du deg mest død" som motsvar til min tråd "når føler du deg mest levende"... Ellers enig, har heller aldri skjønt hvorfor de bryr seg, hvis de i utgangspunktet mener at det er bare tull, hvorfor være så overivrig på å diskutere religion, hvis de ikke har et snev av tvil på om det faktisk er noe i det.. hadde jeg vært ateist og ikke trodd på noe overnaturlig, hadde jeg ikke brydd meg om å måtte hamre dette inn i tråder som eksplisitt handler om spørsmål om kristendom f.eks.

 

 

Jeg er ikke her for å endre ditt livssyn. Jeg er her for å forstå det. At jeg sliter med det til tider og at jeg får inntrykk av det troende selv sliter med å forstå sitt eget livssyn, er en annen sak som naturlig nok ofte fører til diskusjoner.

 

Vil også veldig gjerne forstå livsynet på "den andre siden".. ja det være, psykologien bak eller hva som helst. Blir ikke verden ekstremt unaturlig? For meg er det direkte unaturlig å tenke på at det ikke finnes noen skaper bak. Og lurer litt på hvorfor andre synes dette er mer naturlig og hvorfor de mener at en skaper er unaturlig igjen. Mens jeg ser her at mange synes dette faktisk er helt naturlig, og da lurer jeg på hvilken logikk og rasjonalitet som ligger bak. Hva tenker folk at livet er. Hvordan forholder man seg til seg selv som en kosmisk tilfeldighet som sitter med tanker, følelser, personlighet og en del nødvendige behov. Man trenger mat for å leve, maten smaker godt, men det hele er bare rent tilfeldig fordi man kan finne ut hvilke kjemiske prosesser som gjør at vi kan smake maten?? For meg er dette ulogisk,så jeg skulle gjerne hørt noen argumenter for hvorfor tilfeldighetene er så logiske. og en forklaring på hvor personlighet, bevisthet etc. faktisk da kommer fra.

Endret 28. januar 2013 av Jar-of-clay

[LiamH]

Vil også veldig gjerne forstå livsynet på "den andre siden".. ja det være, psykologien bak eller hva som helst. Blir ikke verden ekstremt unaturlig? For meg er det direkte unaturlig å tenke på at det ikke finnes noen skaper bak. Og lurer litt på hvorfor andre synes dette er mer naturlig og hvorfor de mener at en skaper er unaturlig igjen. Mens jeg ser her at mange synes dette faktisk er helt naturlig, og da lurer jeg på hvilken logikk og rasjonalitet som ligger bak. Hva tenker folk at livet er. Hvordan forholder man seg til seg selv som en kosmisk tilfeldighet som sitter med tanker, følelser, personlighet og en del nødvendige behov. Man trenger mat for å leve, maten smaker godt, men det hele er bare rent tilfeldig fordi man kan finne ut hvilke kjemiske prosesser som gjør at vi kan smake maten?? For meg er dette ulogisk,så jeg skulle gjerne hørt noen argumenter for hvorfor tilfeldighetene er så logiske. og en forklaring på hvor personlighet, bevisthet etc. faktisk da kommer fra.

 

Jeg skjønner tankegangen din, og jeg har tenkt det mange ganger selv, men ditt og mitt behov for en mening med livet, betyr ikke at livet må ha en mening.

 

Det blir som å spørre "Hvorfor har vi sand?", som om det finnes en intelligent mening bak det. Det er et meningsløst spørsmål. Du kan derimot spørre "Hva er årsakene og utslagsgivende for at sand har oppstått?".

 

I forhold til universet, så er det for kristne enkelt å plassere Gud bak det hele, men hvis man tenker seg om, så gjør dette hele problemstillingen uhyre mer komplisert. Fremfor å finne årsaker som kan fysisk forklare hvordan universet oppsto og utviklet seg, så plasserer man en overnaturlig og guddommelig vesen bak det hele. Man står da med spørsmålet "Hvor kommer Gud fra" og vi må endre hele utgangspunktet og de vitenskapelige fakta vi har om naturen og universet.

 

Jeg kunne godt tenke meg en mening med livet og Guds nåde etc., men mine personlige behov rettferdiggjør ikke å endre/ignorere virkeligheten og vitenskapelige fakta rundt meg. Da må jeg heller gå i meg selv og jobbe med å akspetere det jeg vet og det jeg ikke vet.

Endret 28. januar 2013 av LiamH

[Jar-of-clay]

Litt kluss med quotingen så ble understreking...

 

Jeg skjønner tankegangen din, men ditt behov for en mening med livet, betyr ikke at livet må ha en mening.

 

 

Jeg tror ikke at det er mitt behov for mening som gjør at jeg må ha en mening. Dette tror jeg ofte er tankegangen for ikke troende, at religion er skapt fordi det "liksom føles bra". Jeg tror (er overbevist om) at Gud finnes, og da i den rekkefølgen tror jeg også det er meningen med livet. Ikke noe jeg har skapt for å fylle en slags tomhet.

 

 

Det blir som å spørre "Hvorfor har vi sand?", som om det finnes en intelligent mening bak det. Det er et meningsløst spørsmål. Du kan derimot spørre "Hva er årsakene og utslagsgivende for at sand har oppstått?".

 

Ja man kan godt spørre om dette, og man kan komme med en teknisk forklaring. Men jeg vil også etter den tekniske forklaringen spørre meg selv, er det virkelig tilfeldig at vannet ikke går videre over sandlinjen og oversvømmer hele jorden. Det virker jo som om det er skapt slik for at noen skal kunne leve på denne planeten.

 

I forhold til universet, så er det for kristne enkelt å plassere Gud bak det hele, men hvis man tenker seg om, så gjør dette hele problemstillingen uhyre mer komplisert. Fremfor å finne årsaker som kan fysisk forklare hvordan universet oppsto og utviklet seg, så plasserer man en overnaturlig og guddommelig vesen bak det hele. Man står da med spørsmålet "Hvor kommer Gud fra" og vi må endre hele utgangspunktet og de vitenskapelige fakta vi har om naturen og universet.

 

 

Hvilke vitenskapelige fatkaer er det du mener vi må forandre som gjør det mer komplisert? Har ikke noe problem med å kombinere tro og vitenskap til nå... men kanskje du kan klare å vippe meg av pinnen...?

Endret 28. januar 2013 av Jar-of-clay

[LiamH]

Jeg tror ikke at det er mitt behov for mening som gjør at jeg må ha en mening. Dette tror jeg ofte er tankegangen for ikke troende, at religion er skapt fordi det "liksom føles bra". Jeg tror (er overbevist om) at Gud finnes, og da i den rekkefølgen tror jeg også det er meningen med livet. Ikke noe jeg har skapt for å fylle en slags tomhet.

 

Jeg mener at hvis religiøse hadde bygd sin tro på rasjonalitet og logikk, så hadde man nok først sagt at man rett og slett ikke vet, fremfor å skape God of gaps om det meste. Hadde ikke dette også vært primært festet i følelseslivet, fremfor i den rasjonelle biten av hjernen, så hadde religion ikke vært så "fredet" og så vanskelig å diskutere for så mange religiøse.

 

At du er overbevist om at Gud finnes kan jeg kun etterspørre en forklaring på, selv om jeg føler at jeg ser en rød tråd i hvordan du tenker ut fra dine poster.

 

Ja man kan godt spørre om dette, og man kan komme med en teknisk forklaring. Men jeg vil også etter den tekniske forklaringen spørre meg selv, er det virkelig tilfeldig at vannet ikke går videre over sandlinjen og oversvømmer hele jorden. Det virker jo som om det er skapt slik for at noen skal kunne leve på denne planeten.

 

Eller man kan si at vi lever på denne planeten, og ikke på Mars av en grunn. Vi lever også ikke i havet av en grunn, selv om dette er helt logisk for fiskene.

 

Vi har en god forståelse for hvorfor ikke vannet oversvømmer land og hadde det gjort det, så hadde ikke arten "mennesket" bodd her til å begynne med.

 

Her snur du problemstillingen litt på hodet for å putte Gud inn i ligningen, spør du meg.

 

Hvilke vitenskapelige fatkaer er det du mener vi må forandre som gjør det mer komplisert? Har ikke noe problem med å kombinere tro og vitenskap til nå... men kanskje du kan klare å vippe meg av pinnen...?

 

Ser du ikke forskjellen på at Gud skapte alt på seks dager og flere milliarder år med evolusjon? Ser du ikke forskjellen på at vi lever og dør som en del av et livssløp, og at vi er en del av en intelligent plan der en overlegen skapning overvåker oss og gir oss innpass til en plass i Himmelen, mens engler flyr rundt oss? Folk som går på vannet? Mirakler? Altså, en helt annen virkelighet enn vi faktisk til nå vet om og har noe bevis for eksisterer. Er disse to forenbare for deg?

 

Jeg tror grensen skal trekkes der religion kommer i veien for vitenskapen. Det er alt for mange som tviholder på overtro og bruker religiøst svada for å forklare vitenskapelige fakta slik at Gud ikke skal miste sin plass i alle hulrom vi mennesker enda ikke har funnet en forklaring på. Her er bl.a. Kreasjonisme en forferdelig uting som dessverre er på vei tilbake i samfunnet.

 

Man skal ikke gå Kreasjonisme så mye i sømmen for å finne ut av dette er ren svada og en tankerekke som er konstruert slik at virkeligheten tilpasses Bibelen, ikke omvendt.

 

Jeg er heller ikke ute etter å "vippe deg av pinnen". Jeg tror du står stødig der du står, uansett hva noen andre måtte si. Hvorfor jeg tror dette trenger vi ikke gå inn på.

 

På samme tid er det vanskelig for meg å diskutere religion med noen når jeg ikke vet hva deres livssyn består av. Her er det uendelige valgmuligheter og plukk&mix etter eget behov og ønske.

 

Du vet hvor du har meg. Hvor befinner du deg i troens verden?

Endret 28. januar 2013 av LiamH

[HylendeUlf]

Alltid interessant å høre litt om forskjellige konklusjoner folk drar fra "livet". Virker som om du har en ganske variert påvirkning fra de ulike synene i Norge hvertfall og fra noen åndelige drømmer/erfaringer(?). Og virker som om du ikke uritisk tar til deg påstander folk kommer med - Sundt.

 

Hehe ja er lettere å være mer direkte i forum som her. Det jeg lurer på er hvordan du har konkludert rasjonelt med å avfeie en åndelig grunn for at vi har bevissthet siden du har tenkt en del på dette og hvordan du har rasjonelt avfeid de åndelige erfaringene dine. Er det logiske argument for at det ikke er noe "mer". Eller er det bare i mangel på en forklaring på at det er noe "mer"?

 

Jeg tror regelrett ikke at det er noe "mer", verken her i livet eller i noe "etterliv". Man kan jo alltids ønske seg at det kunne være noe i et evnt. etterliv, men det henger nok heller igjen ifra religionen rundt meg som ungdom og ifra diverse tanker om hvordan man har sett for seg "himmelen".

 

Når man tar kvelden, så innebærer det, det totale intet, på lik linje som det intet du "opplevde" før du ble født. Skulle det nå på en annen side vise seg at det faktisk er noe i "etterlivet", så er det jo bare en positiv overraskelse når man tar sitt siste sukk her på jorda.

[Jar-of-clay]

Jeg mener at hvis religiøse hadde bygd sin tro på rasjonalitet og logikk, så hadde man nok først sagt at man rett og slett ikke vet, fremfor å skape God of gaps om det meste. Hadde ikke dette også vært primært festet i følelseslivet, fremfor i den rasjonelle biten av hjernen, så hadde religion ikke vært så "fredet" og så vanskelig å diskutere for så mange religiøse.

 

Folk bygger troen sin på forskjellig grunnlag.. Noen bruker mye logikk andre mindre. Jeg har allerede tidligere i denne tråden sagt at min tro ikke bygger på logisk argumentasjon men på erfaringer. Men spørsmålet mitt nå var først og fremst at jeg ville forstå den andre siden, og da ble det naturlig å spørre hva som danner grunnlaget til andres tro og avfeielse av eksitensen av en Gud og åndeligheter. Selv når folk hevder at de har opplevd noe som tilsier at ånder eksisterer men velger å avfeie dette, og sier at det er fordi rasjonaliteten trumfer. Da lurer jeg på hva denne rasjonaliteten og argumentene er, for om det er rasjonelle argumenter må det kunne forklares. At jeg nevner de ulike vidundrene i naturen som du og jeg, eog at sex plutselig gjør at du får en ny person er fordi jeg vil vite hvordan hjernen til ateister fungerer så overmåte mer rasjonelt enn oss religiøse som det virker som folk ofte impliserer i innleggene sine (kan hende jeg tolker mer enn jeg bør). Da vil jeg vite hvilken argumentasjon som danner dette gryunnlaget av tro eller fravær av tro (kall det hva du vil).

 

 

At du er overbevist om at Gud finnes kan jeg kun etterspørre en forklaring på, selv om jeg føler at jeg ser en rød tråd i hvordan du tenker ut fra dine poster.

 

Eller man kan si at vi lever på denne planeten, og ikke på Mars av en grunn. Vi lever også ikke i havet av en grunn, selv om dette er helt logisk for fiskene.

 

Vi har en god forståelse for hvorfor ikke vannet oversvømmer land og hadde det gjort det, så hadde ikke arten "mennesket" bodd her til å begynne med.

 

Her snur du problemstillingen litt på hodet for å putte Gud inn i ligningen, spør du meg.

 

Virkelig? Er det ikke fasinerende at det finnes liv i det hele tatt og at det er så bra designet? Tenk at hjernen din kan sende en kommando til fingrene dine som utfører en handling, tenk at du har to ben så du kan komme deg et sted, du kan se! hva er odsen for at naturen av seg selv skulle utvikle et par øyne som gjør at man kan observere eksistensen. Ører som gjør at du kan høre noe, nese som gjør at du kan lukte, alt er i følge deg bare tilfeldig...? Unnskyld meg om jeg etterspør en hvis logikk. Jeg lurer på hva man faktisk sitter igjen med om man tar Gud ut av ligningen.

 

Ser du ikke forskjellen på at Gud skapte alt på seks dager og flere milliarder år med evolusjon? Ser du ikke forskjellen på at vi lever og dør som en del av et livssløp, og at vi er en del av en intelligent plan der en overlegen skapning overvåker oss og gir oss innpass til en plass i Himmelen, mens engler flyr rundt oss? Folk som går på vannet? Mirakler? Altså, en helt annen virkelighet enn vi faktisk til nå vet om og har noe bevis for eksisterer. Er disse to forenbare for deg?

 

Ser en forskjell på disse og jeg har liten formening om hvordan jorden ble skapt utenom at Gud sto bak det, de fleste kristne kanskje ser på fortellingene om skapelsen som myter som var skrevet i en tid hvor man ikke kunne komme med en beretning med sjargong med atomer og celler, de hadde ikke forstått en ting. Det som er interessant når du ser videre på det er at rekkefølgen når de ble skapt passer mer eller mindre perfekt med utviklingslæren. Ellers bare for å kverrulere og være litt nerd, så er ordet som blir brukt for dager i Bibelen ellers i bibelen brukt for "tider" så mange hevder at det kun kan oversettes med tider ikke dager. Ordet blir ofte også brukt i frasen det vil komme en dag. Som må bety det vil komme en tid.

 

Men jeg skal innrømme at det er merkelig å tenke på døden og hva som kommer etter, men det vil det vell være for alle mennesker uansett livssyn. Jeg synes likevel nesten ikke det er merkeligere at det finnes et liv etter døden enn at det finnes liv her og nå allerede.

 

Jeg tror grensen skal trekkes der religion kommer i veien for vitenskapen. Det er alt for mange som tviholder på overtro og bruker religiøst svada for å forklare vitenskapelige fakta slik at Gud ikke skal miste sin plass i alle hulrom vi mennesker enda ikke har funnet en forklaring på. Her er bl.a. Kreasjonisme en forferdelig uting som dessverre er på vei tilbake i samfunnet.

 

Det kalles tilpasning, man prøver ikke å tviholde men man prøver å møte andre på sitt sted, fordi de lett avfeier et vitnesbyrd om bønnesvar og mirakler. Og da vil man gjerne forstå hvordan andre tenker i forhold til dette, og kanskje sette litt spørsmålstegn ved det, slik at det kan sette i gang litt tankeprosesser, som jeg tror folk har godt av.

 

Man skal ikke gå Kreasjonisme så mye i sømmen for å finne ut av dette er ren svada og en tankerekke som er konstruert slik at virkeligheten tilpasses Bibelen, ikke omvendt.

 

Jeg er heller ikke ute etter å "vippe deg av pinnen". Jeg tror du står stødig der du står, uansett hva noen andre måtte si. Hvorfor jeg tror dette trenger vi ikke gå inn på.

 

På samme tid er det vanskelig for meg å diskutere religion med noen når jeg ikke vet hva deres livssyn består av. Her er det uendelige valgmuligheter og plukk&mix etter eget behov og ønske.

 

Du hvet hvor du har meg. Hvor befinner du deg i troens verden?

 

Jesus er veien sannheten og livet Der har du min tro.

Endret 29. januar 2013 av Jar-of-clay

[Gjest Bruker-95147]

Jeg tror at hovedgrunnen for at folk ikke klarer å tro, er fordi de er grunnleggende usikre på det gode i seg selv. De stoler ikke på sin altruistiske kjerne, og dermed benytter de den bare for å være tilsynelatende snille, men ikke for snille, for da er de dumsnille, og blir utnyttet av andre som heller ikke tør bruke det grunnleggende gode.

 

Og det som er den egentlige styrken i mennesket, blir dermed brukt som et byttemiddel, for å heve seg selv og sitt ego. Altså, enda mer av det som virker mot sin hensikt.

[RWS]

Jeg tror at hovedgrunnen for at folk ikke klarer å tro, er fordi de er grunnleggende usikre på det gode i seg selv.

Pølsevev. Jeg vet hva slags verdier jeg står for jeg og trenger overhodet ikke å dra inn overtro for å finne mitt alturistiske meg...

 

De stoler ikke på sin altruistiske kjerne, og dermed benytter de den bare for å være tilsynelatende snille, men ikke for snille, for da er de dumsnille, og blir utnyttet av andre som heller ikke tør bruke det grunnleggende gode. Og det som er den egentlige styrken i mennesket, blir dermed brukt som et byttemiddel, for å heve seg selv og sitt ego. Altså, enda mer av det som virker mot sin hensikt.

Dette er ønske tenkning delux, intet mindre.... For HVA blir egentlig bedre av å tro på noen gamle påstander i div bøker? Kan du svare på det?

 

Faktum er at vi mister mange onder ved å ikke tro, mens vi ikke mister noen goder....

[Psykake]

Jeg tror at hovedgrunnen for at folk ikke klarer å tro, er fordi de er grunnleggende usikre på det gode i seg selv. De stoler ikke på sin altruistiske kjerne, og dermed benytter de den bare for å være tilsynelatende snille, men ikke for snille, for da er de dumsnille, og blir utnyttet av andre som heller ikke tør bruke det grunnleggende gode. Og det som er den egentlige styrken i mennesket, blir dermed brukt som et byttemiddel, for å heve seg selv og sitt ego. Altså, enda mer av det som virker mot sin hensikt.

 

Jeg vrir likesågodt på dette og sier at de som tror er svake mennesker som må ha en stabil bjelke i livet som de kan lene seg på og skylde på når ting går galt.

[Gjest Bruker-95147]

Pølsevev. Jeg vet hva slags verdier jeg står for jeg og trenger overhodet ikke å dra inn overtro for å finne mitt alturistiske meg...

 

Dette er ønske tenkning delux, intet mindre.... For HVA blir egentlig bedre av å tro på noen gamle påstander i div bøker? Kan du svare på det?

 

Faktum er at vi mister mange onder ved å ikke tro, mens vi ikke mister noen goder....

 

Jeg snakker ikke om å stikke nesen dypt ned i gamle bøker eller annet stoff, men å stikke nesen inn i sin egen bok, altså sitt eget sinn, og finne verdien og styrken i egen godhet.

 

Alt behøver vel ikke handle om gud og helvete og dumme troende, og idiotiske ateister osv osv

 

Jeg sier at du og jeg har noe som er like sterkt, og at vi bruker det for lite, eller vi bruker det bare av og til, når vi enten er sikre på å få "betalt" for det, eller når vi er sammen med noen som vi er helt sikre på ikke vil utnytte denne "svakheten"

 

Og jeg snakker ikke bare om å preke godhet - jeg snakker om å handle i tråd med sin egen godhet, det være seg mentalt eller fysisk. Det handler rett og slett om å bli stabilt lykkelige.

 

Og den tilstanden synes jeg var veldig vanskelig å finne, og ditto irriterende å oppdage at løsningen hele tiden har ligget rett foran nesetippen.

 

Jeg vrir likesågodt på dette og sier at de som tror er svake mennesker som må ha en stabil bjelke i livet som de kan lene seg på og skylde på når ting går galt.

 

Det står deg fritt å vri deg så mye du vil

 

[Psykake]

Jeg snakker ikke om å stikke nesen dypt ned i gamle bøker eller annet stoff, men å stikke nesen inn i sin egen bok, altså sitt eget sinn, og finne verdien og styrken i egen godhet.

 

Alt behøver vel ikke handle om gud og helvete og dumme troende, og idiotiske ateister osv osv

 

Jeg sier at du og jeg har noe som er like sterkt, og at vi bruker det for lite, eller vi bruker det bare av og til, når vi enten er sikre på å få "betalt" for det, eller når vi er sammen med noen som vi er helt sikre på ikke vil utnytte denne "svakheten"

 

Og jeg snakker ikke bare om å preke godhet - jeg snakker om å handle i tråd med sin egen godhet, det være seg mentalt eller fysisk. Det handler rett og slett om å bli stabilt lykkelige.

 

Og den tilstanden synes jeg var veldig vanskelig å finne, og ditto irriterende å oppdage at løsningen hele tiden har ligget rett foran nesetippen.

 

 

 

Det står deg fritt å vri deg så mye du vil

 

 

 

Det er egentlig utrolig simpelt og ja, løsningen ligger rett foran nesetippen.

"Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg"

[Gjest Bruker-95147]

Det er egentlig utrolig simpelt og ja, løsningen ligger rett foran nesetippen.

"Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg"

 

Ja, og jeg lurer altså på hvorfor vi ikke klarer eller kanskje tør bruke den regelen for alt den er verdt.

 

I mens planlegger vi å rømme til Mars, når det har blitt helt uutholdelig å bo her på vår bleke glo.

 

[Psykake]

Ja, og jeg lurer altså på hvorfor vi ikke klarer eller kanskje tør bruke den regelen for alt den er verdt.

 

I mens planlegger vi å rømme til Mars, når det har blitt helt uutholdelig å bo her på vår bleke glo.

 

 

Vel da kan man rette øynene mot organisert religion og se på hvordan de behandler mennesker/grupper som de mener lever i synd.

[Gjest Bruker-95147]

Vel da kan man rette øynene mot organisert religion og se på hvordan de behandler mennesker/grupper som de mener lever i synd.

 

Jeg bryr meg ikke om organisasjoner - jeg snakker om personlig ansvar, og mulighetene for å være sin egen perfekte organisasjon

 

Det starter med hva du selv gjør

[Psykake]

Jeg bryr meg ikke om organisasjoner - jeg snakker om personlig ansvar, og mulighetene for å være sin egen perfekte organisasjon

 

Det starter med hva du selv gjør

 

Selvsagt. Men det forandrer ikke det faktum at de fleste religioner opererer med et utrolig ignorant syn på alt som ikke følger normen deres.

Derav

Ja, og jeg lurer altså på hvorfor vi ikke klarer eller kanskje tør bruke den regelen for alt den er verdt

[Gjest Bruker-95147]

Selvsagt. Men det forandrer ikke det faktum at de fleste religioner opererer med et utrolig ignorant syn på alt som ikke følger normen deres.

Derav

 

Er du enig i at alle mennesker er født med en viss porsjon godhet i seg?

Er du enig i at vi har lært at godhet er fint, og det er både smart og fint å være gode med hverandre, men at vi også kan være slemme, så derfor kan man ikke bare være snill bestandig, fordi at da er man dumsnill og lar seg utnytte, og det er det motsatte av å være smart?

 

[Mester7]

1:

Jeg er oppvokst i en kristen familie så gjennom dette går jeg i kirken og er en Kristen. jeg syntes at det kristne felleskapet er så mye bedre enn det vanlige.

 

Jeg trakk aldri konklusjoner uten å ha noen bakgrunns viten. Faren min har alltid vært innteressert i å vite mer, derfor har jeg blitt opplært i å alltid stille spørsmål til ting, både religion og ateisme. dette har jeg gjort i snart åtte år: 8-16.

Hvis jeg fant noe jeg lurte på fant jeg ut mer om det. jeg har aldri funnet noe som kan 100% motbevise guds eksisens men mye som kan motbevise evolusjonen.

 

eksempel:

Energi kan ikke oppstå fra ingenting, så hvordan kom den til verden? den kan ikke alltid ha vært her.

 

En celle er bygd opp av aminosyrer og protein men protein er avhengig av aminosyerer og aminosyrer er avhengig av protein. det blir som å spørre seg, hva kom først. høna eller egget?

 

Det er forutsagt "blodregn" eller rødt regn for lenge siden når bibelen ble skrevet: http://nn.wikipedia.org/wiki/Blodregn

 

dette er bare en rene spekalusjoner men:

det står også at fremtiden skal ha flate snakkende bilder, flatskjerm tver?

 

du må bare et "merke" operert inn i hånden for å handle, dette kan vi se tendenser til hos motorola produktet.

2:

MIn kjærlighet til gud kommer fra opplevelser jeg selv har hatt, sterke opplevelser som ikke lar seg beskrive. når jeg leser bibelen får jeg en glad følelse sivende gjennom kroppen.

 

til slutt rett og slett fordi jeg tror. uansett hva noen forteller meg kommer jeg til å fortsette å tro.

[Abigor]

Hvis jeg fant noe jeg lurte på fant jeg ut mer om det. jeg har aldri funnet noe som kan 100% motbevise guds eksisens men mye som kan motbevise evolusjonen.

Gud har ingen vitenskapelig definisjon og kan ikke motbevises.

 

Utrolig at du har funnet mye som kan motbevise evolusjon! For det har biologiprofessorer og andre som har studert i mange år forsøkt å gjøre uten hell. Forskere har prøvd i 150 år uten å lykkes.

 

Hva har du gjort for å oppdage funn som motbeviser vitenskapelige dokumenterte observasjoner? Du vil bli styrtrik og tjene mange millioner kroner på grunn av dette!

[Psykake]

1:

Jeg er oppvokst i en kristen familie så gjennom dette går jeg i kirken og er en Kristen. jeg syntes at det kristne felleskapet er så mye bedre enn det vanlige.

 

Jeg trakk aldri konklusjoner uten å ha noen bakgrunns viten. Faren min har alltid vært innteressert i å vite mer, derfor har jeg blitt opplært i å alltid stille spørsmål til ting, både religion og ateisme. dette har jeg gjort i snart åtte år: 8-16.

Hvis jeg fant noe jeg lurte på fant jeg ut mer om det. jeg har aldri funnet noe som kan 100% motbevise guds eksisens men mye som kan motbevise evolusjonen.

 

eksempel:

Energi kan ikke oppstå fra ingenting, så hvordan kom den til verden? den kan ikke alltid ha vært her.

 

En celle er bygd opp av aminosyrer og protein men protein er avhengig av aminosyerer og aminosyrer er avhengig av protein. det blir som å spørre seg, hva kom først. høna eller egget?

 

Det er forutsagt "blodregn" eller rødt regn for lenge siden når bibelen ble skrevet: http://nn.wikipedia.org/wiki/Blodregn

 

dette er bare en rene spekalusjoner men:

det står også at fremtiden skal ha flate snakkende bilder, flatskjerm tver?

 

du må bare et "merke" operert inn i hånden for å handle, dette kan vi se tendenser til hos motorola produktet.

2:

MIn kjærlighet til gud kommer fra opplevelser jeg selv har hatt, sterke opplevelser som ikke lar seg beskrive. når jeg leser bibelen får jeg en glad følelse sivende gjennom kroppen.

 

til slutt rett og slett fordi jeg tror. uansett hva noen forteller meg kommer jeg til å fortsette å tro.

 

Du er ikke oppdratt til å stille spørsmål. Du er oppdratt til å stille spørsmål mot det som kan sette troen i fare derav de ulogiske slutningene om evolusjon. Det er nesten slik at man burde kalle det barnemishandling.