Religiøse, hvor kommer troen deres fra?

[Gjest Bruker-95147]

Ser du da, at de "rammene" du påsto at jeg satt:

 

"Vi er ikke født med det og inntil noen lærer oss om religioner har vi ingen anelse om hva dette er."

 

... igjen kan bekreftes hos ditt livssyn også?

 

Nei, du må nok forklare meg det

 

[Red Frostraven]

Hvordan kan du vite hva som er rasjonelt å tro, dersom det ikke foreligger noen grunn til å tro noe annet enn de andre?

 

Jeg tror på det jeg kan observere.

Dersom jeg aldri observerer en ånd, så tror jeg ikke på den.

 

...

Og der var egentlig grunnlaget for absolutt all religion visket ut.

Hvorfor skulle jeg ville tro på noe som ikke var noe grunnlag for å tro på?

Jeg ville selvsagt fryktet at det som blir fortalt meg var sant, men ville ikke trodd på det -- på samme måte som Pascal's Wager ikke er noe argument for å tro:

-- Det er ikke logisk å tro på noe fordi det å ikke tro har negative konsekvenser dersom troen er sann.

[Abigor]

Nei takk, ikke i kveld, sa døgnfluen

Jesus er en døgnflue å regne sammenlignet med andre guder. Du forsyner deg av de ingrediensene samfunnet gir deg og holder deg høflig borte fra det samfunnet har tatt fra deg.

Endret 26. januar 2013 av Abigor

[Gjest Bruker-95147]

Jesus er en døgnflue å regne sammenlignet med andre guder. Du forsyner deg av de ingrediensene samfunnet gir deg og holder deg høflig borte fra det samfunnet har tatt fra deg.

 

Det stemmer at jeg forsøker å fjerne meg fra samfunnets støy, og forsøker å klare meg med minst mulig av de "frukter" man må ha, og da vil jeg understreke må. Men det handler ikke om høflighet, det handler om å følge sin egentlige natur. Så du kan si at jeg er forsynt hva angår det som samfunnet byr mest på, og nøyer meg med et mennesket selv kan tilføre av sikringskost.

 

Og dietten virker godt nok for meg.

 

[Abigor]

Du følger den naturen du får servert av de rundt deg. Din egen natur bærer du ingen preg av når du snakker som du har fått beskjed om og tror det du har fått lov til å tro.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jeg har ikke så veldig god kjennskap til buddhismen, men er det ikke riktig at deler av den har, eller noen buddhister tror på, halvguder? I mine øyne en mindre heldig del av buddhismen, dog jeg aner ikke hva PencilCase tenker om akkurat det.

 

Selv syns jeg post #26 var flott og jeg mener man kan si det på en kjedeligere måte: Bevissthet? Hvorfor eksisterer det i det hele tatt?

 

Jeg er bare glad for at vi har muligheten til å oppleve noe som helst, og jeg finner det ekstremt interessant at bevissthet og dens mange former eksisterer.

 

Jeg har hørt om, og vært borti folk som har prøvd "snarveier" hva angår meditasjonsteknikker - og når jeg så resultatene, frister de ikke meg i det hele tatt. Bevisstheten er jaggu sprelsk nok å tøyle, om man ikke skulle begynne å "dope" seg. Nei, jeg går heller veien på en langsom måte

 

Hva angår vår vestlige måte å tilnærme oss bevissthetens begrensinger og muligheter, vil jeg vise deg hva Dalai Lama sier om den saken. Spørsmål og svar er hentet fra en bok hvor buddhistisk viten, møter vestlig nevroforskning og psykologi.

 

Om vitenskap:

I forsøket på å finne kilden til problemene, virker det som om den vestlige og den buddhistiske tilnærmingen er forskjellig. I alle vestlige analysemetoder er det en betydelig, underliggende rasjonell tendens – en forutsetning om at alt har en forklaring. I tillegg finnes det hindringer fordi visse forutsetninger blir tatt for gitt.

Vestlig forståelse: kjemiske reasjoner skaper følelser

Eks: ”Er det mulig å forestille seg en omvendt rekkefølge, at det er tanken som utløser de kjemiske reaksjonene?”

”Vi går ut fra at forutsetningen om at alle tanker er produkter eller funksjoner av kjemiske reaksjoner i hjernen. Så dette er simpelthen et slags ufravikelig prinsipp, en beslutning om å ikke utfordre sin egen måte å tenke på.”

”Jeg tror vitenskapen har en sterk kulturell innflytelse på de vestlige samfunn. Men i enkelte tilfeller kan de grunnleggende betingelsene og parameterne som er definert av vestlig vitenskap, begrense evnen til å konfrontere visse kjensgjerninger. Blant annet har dere fordommer når det gjelder forestillingen om at alt kan forklares i løpet av et enkelt livsløp, og i tillegg mener dere at alt kan og må forklares og gjøres rede for. Når dere støter på fenomener dere ikke kan forklare, oppstår det en slags spenning, ja nesten en følelse av engstelse.”

I buddhismen er det en forestilling om at visse typer erfaringer påvirker og setter spor, som ligner litt på ideen om det ”ubevisste” i vestlig psykologi. For eksempel kan bestemte episoder ha skjedd på et tidligere stadium i ens liv og satt tydelige spor i sinnet, noe som kan forbli gjemt, men som senere påvirker ens adfred. Det er den samme forestillingen om at noe kan være ubevisst, spor man kanskje ikke er bevisst klar over.

Jeg tror buddhismen kan godta mange av de vestlige teoriene, men den vil også ta hensyn til flere omstendigheter, blant annet påvirkning og spor fra tidligere liv. I vestlig psykologi tror jeg derimot det er en tendens til å legge for stor vekt på det ubevisstes rolle når man leter etter kilden til problemet. Jeg tror det skyldes noen av de grunnleggende forutsetninger vestlig psykologi baserer seg på. Den godtar for eksempel ikke forestillingen om at spor kan overføres fra et tidligere liv. Samtidig forutsettes det at alt må kunne forklares i løpet av et liv. Når dere så ikke kan forklare visse typer adfred eller problemer, har dere en tendens til å tillegge det det ubevisste.

 

Det er som om du skulle ha mistet noe, og er sikker på at gjenstanden finnes i værelset. Når du først har bestemt deg for dette, har du allerede lagt forutsetningene. Du har utelukket muligheten for at gjenstanden kan være i et annet værelse eller et annet sted. Altså leter og leter du, uten å finne den, og fortsatt tror du den er skjult et eller annet sted i værelset.

[Gjest Bruker-95147]

Du følger den naturen du får servert av de rundt deg. Din egen natur bærer du ingen preg av når du snakker som du har fått beskjed om og tror det du har fått lov til å tro.

 

Har du selv forsøkt å forske for å se at det du tror så sterkt på virkelig stemmer? Eller er bevisstheten din akkurat det som vitenskapen vet i dag, og ferdig med det?

[Gjest bruker-45896]

Jeg har hørt om, og vært borti folk som har prøvd "snarveier" hva angår meditasjonsteknikker - og når jeg så resultatene, frister de ikke meg i det hele tatt. Bevisstheten er jaggu sprelsk nok å tøyle, om man ikke skulle begynne å "dope" seg. Nei, jeg går heller veien på en langsom måte

 

Hva angår vår vestlige måte å tilnærme oss bevissthetens begrensinger og muligheter, vil jeg vise deg hva Dalai Lama sier om den saken. Spørsmål og svar er hentet fra en bok hvor buddhistisk viten, møter vestlig nevroforskning og psykologi.

 

Vel, når jeg skrev "bevissthet og dens mange former, var det ment som en henvisning til mange ting. Bl.a. problemet med å forklare hvor bevissthet kommer fra, de første bevisste og selvbevisste dyrene, til undring over følelsen av f.eks. forelskelse (jada, det er "kjedelige kjemiske reaksjoner" i kroppen). Men joda, jeg henviste også til rusmidler, spesielt psykedelika. Men, man kan ruse seg på livet og, å bade i sollys kan være som en rus.

 

Akkurat som du siterer, er det en selvfølge at kausaliteten kun går en vei? Kjemi -> følelser, og ikke omvendt? Det tror jeg ikke.

 

Det er forresten ikke snakk om snarveier, de finnes ikke, men det er korte glimt inn i endrede bevissthetstilstander, akkurat som dyp meditasjon og transetilstander. Slike dypdykk kan legge igjen spor, både katastrofale og fantastiske, alt etter hvor forberedt og ærlig en er.

[LiamH]

Nei, du må nok forklare meg det

 

 

Vel, alt du ramser opp er bygget på allerede konstruerte religioner. Har du noe i ditt livssyn som bare er ditt, eller om ikke annet, tilhører noe annet enn de største organiserte religionene?

[Gjest Bruker-95147]

Vel, alt du ramser opp er bygget på allerede konstruerte religioner. Har du noe i ditt livssyn som bare er ditt, eller om ikke annet, tilhører noe annet enn de største organiserte religionene?

 

For at det skal bli forståelig nok for de fleste, benytter jeg allerede kjente begreper og bilder. Hvor du får dem til å passe best, er ikke min sak. Det jeg har som er bare mitt, er akkurat det samme som du har - nemlig din buddhanatur.

 

 

Jeg har ikke funnet på noe spesielt annet nytt, enn at jeg ser flere likheter enn ulikheter, religionene i mellom (hvis nå det er så nytt ...?) - og mener av det jeg har oppfattet, både via teori, men også praksis, er at det er en og samme ting. Så føyer jeg til ordet "foreløpig", og liker å holde det der

[HylendeUlf]

Selv om jeg "ser" eller "føler" en ting, så betyr det ikke at det er med sikkerhet at det eksisterer. Jeg setter rasjonaliseringsevnen min fremfor noe annet, mye tull som ens egen hjerne kan koke opp. Desverre så er dette oppkoket sammen med overtro og massehysteri skapt de utallige forskjellige religionene vi ser i dag.

[Gjest Bruker-95147]

Selv om jeg "ser" eller "føler" en ting, så betyr det ikke at det er med sikkerhet at det eksisterer. Jeg setter rasjonaliseringsevnen min fremfor noe annet, mye tull som ens egen hjerne kan koke opp. Desverre så er dette oppkoket sammen med overtro og massehysteri skapt de utallige forskjellige religionene vi ser i dag.

 

Helt enig, men for å vite dette sikkert bør du kanskje ha prøvd å se hva som skjer i bevisstheten når du fjerner alle støykilder - det er det som da er tilbake, som jeg synes er så spennende. Og hvis du i tillegg ikke påvirker noe som helst rundt deg, men bare gjør dine egne prosesser, hvor du har oversikten på når de starter og at de avsluttes - da kan du kanskje få tid nok til overs sånn at du får med deg det som "kommer direkte til deg og for deg", enten som produktet av andres prosesser, eller prosesser som startet før ditt nuværende liv.

Endret 27. januar 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

For at det skal bli forståelig nok for de fleste, benytter jeg allerede kjente begreper og bilder. Hvor du får dem til å passe best, er ikke min sak. Det jeg har som er bare mitt, er akkurat det samme som du har - nemlig din buddhanatur.

 

 

Jeg har ikke funnet på noe spesielt annet nytt, enn at jeg ser flere likheter enn ulikheter, religionene i mellom (hvis nå det er så nytt ...?) - og mener av det jeg har oppfattet, både via teori, men også praksis, er at det er en og samme ting. Så føyer jeg til ordet "foreløpig", og liker å holde det der

 

Men... det er jo ikke jeg som får det til å passe med noe. Det er jo du som gjør det.

 

Spørsmålet vi da står igjen med, er om det er religionene som passer med ditt, eller om det er ditt som passer med religionene. Altså, høna eller egget. Hva kom først?

Endret 27. januar 2013 av LiamH

[ENY]

Jeg tror på det jeg kan observere.

 

Da vil grunnlaget for å ikke tro på det som alle andre tror (og dermed noe annet enn det du gjør i dag), være avhengig av at det du observerer strider imot det som blir sagt. Hvordan kan du være sikker på at du vil gjøre deg opp de samme erfaringene av det du observerer i regnskogen som der du vokste opp i utgangspunktet?

Endret 27. januar 2013 av ENY

[Jar-of-clay]

Selv om jeg "ser" eller "føler" en ting, så betyr det ikke at det er med sikkerhet at det eksisterer. Jeg setter rasjonaliseringsevnen min fremfor noe annet, mye tull som ens egen hjerne kan koke opp. Desverre så er dette oppkoket sammen med overtro og massehysteri skapt de utallige forskjellige religionene vi ser i dag.

 

Siden du setter stor lit til din egen rasjonalitet, hadde jeg syntes det var interessant og høre hva som danner grunnlaget for ditt verdensbilde? Hvor har du fått din overbevisning fra?

[HylendeUlf]

Siden du setter stor lit til din egen rasjonalitet, hadde jeg syntes det var interessant og høre hva som danner grunnlaget for ditt verdensbilde? Hvor har du fått din overbevisning fra?

 

Har ikke oppvokst i en veldig troende familie, har slektninger som er troende men som aldri har prakket det på noen. Man kan jo alltids si at man har vært litt bekymret som guttunge etter å høre diverse historier om gud, nissen og satan storøre, dog jeg ikke vil gå så langt som å kalle det noen tro.

 

Min far synser om alt imellom himmel og jord, tar litt ifra her og litt ifra der. Jeg har alltid vært en motpol i den diskusjonen, jeg stiller allt opp til veggs, uten å synse for mye. Jeg har opplevd diverse ting i drømmeverden etter diverse familiemedlemmer har gått bort som tilsier at det nesten ikke kan være en tilfeldighet, men jeg forkaster slike drømmer også, tror det er et oppkok som min hjerne har funnet på der og da for å døyve en sorgelig opplevelse.

 

Jeg har desverre blitt til en enveis kanal når det gjelder "åndelige" ting og ting som omhandler relegion, dog jeg er mye mere verbal her på forumet enn det jeg er i det virkelige liv. Jeg har verken bruk eller interesse i å tro på det "overnaturlige", selv om mye i mitt liv skulle tilsi det motsatte.

 

Så denne sterke overbevisningen er nok noe man har fått på seg etter diverse opplevelser og omveltninger i min nåværende livssituasjon, og ikke pga. diverse utøvende ateister på nettet eller via youtube, slik som mange religiøse ser ut til å mene.

 

Man har dog ofte fundert på hva som er utenfor verdensrommet og over ens egen bevissthet.

[Jar-of-clay]

Har ikke oppvokst i en veldig troende familie, har slektninger som er troende men som aldri har prakket det på noen. Man kan jo alltids si at man har vært litt bekymret som guttunge etter å høre diverse historier om gud, nissen og satan storøre, dog jeg ikke vil gå så langt som å kalle det noen tro.

 

Min far synser om alt imellom himmel og jord, tar litt ifra her og litt ifra der. Jeg har alltid vært en motpol i den diskusjonen, jeg stiller allt opp til veggs, uten å synse for mye. Jeg har opplevd diverse ting i drømmeverden etter diverse familiemedlemmer har gått bort som tilsier at det nesten ikke kan være en tilfeldighet, men jeg forkaster slike drømmer også, tror det er et oppkok som min hjerne har funnet på der og da for å døyve en sorgelig opplevelse.

 

Jeg har desverre blitt til en enveis kanal når det gjelder "åndelige" ting og ting som omhandler relegion, dog jeg er mye mere verbal her på forumet enn det jeg er i det virkelige liv. Jeg har verken bruk eller interesse i å tro på det "overnaturlige", selv om mye i mitt liv skulle tilsi det motsatte.

 

Så denne sterke overbevisningen er nok noe man har fått på seg etter diverse opplevelser og omveltninger i min nåværende livssituasjon, og ikke pga. diverse utøvende ateister på nettet eller via youtube, slik som mange religiøse ser ut til å mene.

 

Man har dog ofte fundert på hva som er utenfor verdensrommet og over ens egen bevissthet.

 

Alltid interessant å høre litt om forskjellige konklusjoner folk drar fra "livet". Virker som om du har en ganske variert påvirkning fra de ulike synene i Norge hvertfall og fra noen åndelige drømmer/erfaringer(?). Og virker som om du ikke uritisk tar til deg påstander folk kommer med - Sundt.

 

Hehe ja er lettere å være mer direkte i forum som her. Det jeg lurer på er hvordan du har konkludert rasjonelt med å avfeie en åndelig grunn for at vi har bevissthet siden du har tenkt en del på dette og hvordan du har rasjonelt avfeid de åndelige erfaringene dine. Er det logiske argument for at det ikke er noe "mer". Eller er det bare i mangel på en forklaring på at det er noe "mer"?

Endret 28. januar 2013 av Jar-of-clay

[SonicDragon]

Alltid interessant å høre litt om forskjellige konklusjoner folk drar fra "livet". Virker som om du har en ganske variert påvirkning fra de ulike synene i Norge hvertfall og fra noen åndelige drømmer/erfaringer(?). Og virker som om du ikke uritisk tar til deg påstander folk kommer med - Sundt.

 

Hehe ja er lettere å være mer direkte i forum som her. Det jeg lurer på er hvordan du har konkludert rasjonelt med å avfeie en åndelig grunn for at vi har bevissthet siden du har tenkt en del på dette og hvordan du har rasjonelt avfeid de åndelige erfaringene dine. Er det logiske argument for at det ikke er noe "mer". Eller er det bare i mangel på en forklaring på at det er noe "mer"?

 

thanks for the support, jeg tror jeg er forelsket i deg

 

jeg er mer interessert i å høre hvorfor så mange ikke troende er så opptatt av å overbevise oss at vår gud ikke er sann. Er dette for å hjelpe oss, liksom helbrede oss fra "sinnsykeheten" vår? Og nei, jeg er ikke sarkastisk, jeg søker faktisk svar og kunnskap

[LiamH]

jeg er mer interessert i å høre hvorfor så mange ikke troende er så opptatt av å overbevise oss at vår gud ikke er sann. Er dette for å hjelpe oss, liksom helbrede oss fra "sinnsykeheten" vår? Og nei, jeg er ikke sarkastisk, jeg søker faktisk svar og kunnskap

 

For meg blir dette litt bakvendt.

 

Overtro har eksistert i alle tider, men kun i den senere tid har menneskeheten virkelig begynt å stille seg spørrende til religion og det er ikke mange år man skal tilbake i tid før dette var helt hår-reisende adferd og blasfemi. Går man enda lengre bak har folk blitt drept og forfulgt for dette livssynet. I de fleste andre land utenfor Vesten er det fortsatt "ikke lov" å være kritisk til, eller benekte, religion, og mange mister fortsatt livet i "vår herres navn".

 

Hvilke motiver hver enkelt har, får de svare for selv, men å ta offer-rollen i religionsdebatten som om det er atistene som styrer skuta og overkjører religiøse, blir for dumt. Man kan snu det:

 

Hvorfor skal så mange religiøse fortelle oss ikke-troende om Gud og Jesus, samt den fortapelse vi går i møte ved å ikke gjøre som dem? Er det for å redde oss? Er det for å prøve å dra vår stakkarslige, sneversynte sjel med seg opp i den himmelske evighet?

 

Sannheten er at vi er alle parter frivillig deltakende her inne. At den ene siden sliter med beviser og argumentasjon for sitt synspunkt skal ikke overføres på motparten. Vi diskuterer det vi ønsker alle sammen og deltakelsen er like frivillig som livssynet vi tilhører.

[SonicDragon]

Begge parter er skyldige, kristne og ateister, begge er litt kaotiske, men nå spurte jeg om dere ikke-troende så da skal vi fokusere på det. oss kristne tar vi en annen gang. nå tar vi det som jeg spurte om, ikke vri unna