Livet etter et år som utvekslingsstudent?

[fiflamp]

Heisann, dere som har vært utvekslingsstudent - hvordan er livet deres nå? Hvordan påvirket dette året deres? Eller hva fikk dere ut av det? Hva gjør dere for noe?

 

Morsomt å vite!

 

 

"Livet etter Amerika er selvfølgelig utrolig bra, og helt annerledes.

Det mest absurde jeg opplevde gjennom hele året var rett og slett hjemkomsten min.

 

Jeg våknet etter min første natt på 11 måneder, i min egen, store seng. Jeg kikket rett opp i taket på et nedtapet selvportrett av en bedre venn som har hengt der i et halvannet år etter en kunstoppgave på skolen, før jeg slenger armen over sengekanten, og leter febrilsk etter noe rektangulært med litt vekt på. Men den ligger i kofferten. Jeg tvinger bena mine ut av senga og går bort til badet for å pusse tennene mine. Av ren rutine finner jeg fram den høyt elskede mobilen for, som alltid, å sjekke den glitrende innboksen. Det står at kortet er stengt. Kjenner en panisk følelse flette seg oppover langs ryggsøyla. Hva med nattens nye informative teksmeldinger? Har abonnomentet bestemt seg for å klikke i dag også? Panikken går over til fustrasjon. Tar ikke lange tiden før den igjen utvikler seg til et vilt, dramatisk sinne, over at abonnomentet, nok engang(!), ikke oppfyler mine uoppnåelige krav. Så kommer jeg på at jeg er i Norge. Mobilen min har et amerikansk nummer, med amerikanske tekstmeldinger, kontakter og bilder. Den befinner seg i feil land, og den skal ikke virke her. Det er ikke meningen.

 

Jeg ser igjennom meldingene. For bare 22 timer siden hadde jeg et amerikansk, fast, nummer. For 22 timer siden befant jeg meg midt i en amerikansk familie, som eldstedatter og storesøster. Jeg var for 22 timer siden omringet av amerikanske, smilende venner, og en amerikansk flørt. Jeg snakket for 22 timer siden amerikansk som hverdagslig språk og spiste amerikansk mat. For 22 timer siden. Den amerikanske innboksen har ikke engang rukket å kjøle seg ned, etter å ha sendt og mottat tekstmeldinger 20 ganger i minuttet nonstop i 11 måneder. For 22 timer siden var jeg amerikansk.

 

Nå står jeg uten et telefonnummer. Jeg befinner meg midt i en nosk familie, jeg er hverken størst eller minst. Jeg er omringet av norske, kjente og fjerne venner. Jeg snakker norsk. I dag er jeg en nordmann. Men for kun 22 timer siden var jeg en amerikaner. For en hverdag siden, var hverdagen en helt annen. Hva i all verden er neste punkt på dagens agenda? Det er 330 dager siden sist, og jeg husker ikke lenger hva en normal dag består av."

Endret 23. januar 2013 av fiflamp

[fiflamp]

ingen utvekslingsstudenter

[InsertNumLock]

Ganske stor aktivitet rundt temaet i denne samletråden https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=561409

 

Legg igjen en liten lenke til din egen tråd der så får du nok napp.

[fiflamp]

Ganske stor aktivitet rundt temaet i denne samletråden http://www.diskusjon...howtopic=561409

 

Legg igjen en liten lenke til din egen tråd der så får du nok napp.

Tror jeg brukte 4 timer på å lete tter den tråden der......

Med andre ord ga ikke året mitt meg noen hjerneceller i pluss..

[mkgleez1]

Hei!

 

Jeg var utvekslingsstudent i South Carolina i USA i fjor :-) Det å komme hjem var helt absurd! Når jeg gikk ut av dørene på Gardermoen, og så hele familien stå der (og en gjeng venner som hadde overrasket meg og møtt opp de også), fikk jeg helt sjokk! Det slo meg ikke ordentlig at jeg faktisk var hjemme igjen.

 

Nå som jeg har hatt tid til å ta inn over meg året i USA, ser jeg hvor godt det gjorde meg å reise vekk fra Oslo. Før pleide jeg å være veldig fiendtlig mot innvandrere og "annerledes" mennesker her i Norge. Etter et år i sørstatene hvor kun halvparten av skolen jeg gikk på var hvite, har jeg endret mye av mitt syn på verden. Jeg har innsett at alle mennesker betyr like mye, selv om man er på en annen måte enn det snobbete vestkantmiljøet jeg lever i til vanlig her i Oslo. Jeg har begynt å akseptere mer, og aksepterer mer for hver uke som går. Jeg ser ting i et annet perspektiv, og det VET jeg at har med utvekslingsåret mitt å gjøre.

 

USA åpnet meg rett og slett. Det fikk meg til å innse hvor godt Norge er, hvor gode Nordmenn er, men også hvor godt andre land og andre kulturer og mennesker kan være. Jeg begynner derfor å studere til høsten et spennende sosialt studie som har å gjøre med alle slags mennesker, og jeg gleder meg!

Utveksling kan gjøre underverker på mye, fordi det setter i gang tankeprosesser som aldri ville vært satt i gang ellers. Jeg har aldri et eneste sekund angret på at jeg dro på utveksling, selv ikke de gangene det var beintøft å være der nede et helt år helt mutters alene borte fra venner og familie her hjemme i Norge. Takk Gud for utvekslingen min, håper andre også har hatt positive etterdønninger fra utvekslingen deres :-)

 

thats my story

[Coffey]

Jeg kom hjem fra utveksling til fransk-talende Canada i 2010. Jeg vet ikke om jeg vil legge ut så om selve hjemkomsten, men jeg kan si at nå (snart) tre år senere har utvekslingen ikke hvert annet enn kun positivt for meg. Mange nye venner jeg fortsatt har kontakt med, jeg har reist og besøkt flere av de i både Italia, Danmark og Brasil, og interessen for språk og reise har siden bare økt og økt.

[foorex]

Jeg er ikke akkuratt på utveksling. Jeg studerer på college i USA. Var hjemme for første gang nå i Jula, og det var helt rart å komme hjem. Alt var liksom så annerledes, og jeg klarte ikke helt å forstå at jeg var hjemme. Nå er jeg tilbake i USA, og sitter på mitt dorm og slapper av med mine amerikanske venner. Jeg trives veldig godt her, og anbefaler å søke college i USA!!!!

[fiflamp]

Jeg er ikke akkuratt på utveksling. Jeg studerer på college i USA. Var hjemme for første gang nå i Jula, og det var helt rart å komme hjem. Alt var liksom så annerledes, og jeg klarte ikke helt å forstå at jeg var hjemme. Nå er jeg tilbake i USA, og sitter på mitt dorm og slapper av med mine amerikanske venner. Jeg trives veldig godt her, og anbefaler å søke college i USA!!!!

 

Hvor i USA er du på college? :-)

[foorex]

Penn State!

[jjkoggan]

Jeg var en amerikansk utvekslingstudent i Norge lenge siden. Det største problemet var at jeg ikke kunne et ord på norsk. Likevel lærte jeg en del etter flere måneder og merkelig nok kan jeg en del idag uten å snakke norsk 40 år senere. Jeg hadde noe lignende erfaring når jeg reiste hjem, som jeg ikke ville gjøre fordi jeg ble veldig glad i Norge og mine norske venner og vertsfamilien. Jeg reiste til Norge ifjor for å besøke norsk familien min fordi de blir veldig gamelt og jeg vet ikke jeg får se dem igjen. Hyggelig var det også.

 

Ellers kan jeg si at det kan bli en del verre å reise hjemme etter et år borte, alt kjedet meg og det var meget få som kunne virkelig forsto erfaringen min. Jeg hadde store problemer med å snakke amerikansk, og det var noe merkelig det. Det sies at culture shock er verre når du kommer hjem.

 

Det beste blir at etter du har bodd et sted med en helt annerledes kultur lærer du mye, du begynner å se på verden i forskjellige farver istedenfor stereotyper og sort/hvitt farver.

 

 

Jeg lurer på hvor dere bodde i USA og hva dere mener om High School. Jeg gikk på Lillestrøm Gymnas og det var helt forskjellig enn min high school i Michigan.

 

 

Håper dere forstår meg godt nok.

[jjkoggan]

Penn State!

 

Go Nittany LIons!