Problematikk ved evolusjonen

[Gjest medlem-141789]

Delfiner har intelligens nok til å ha sex for nytelsens skyld. Finnes en del mennesker som er for dumme til det.

 

Men kva er eigentleg poenget med nytelse?

[RWS]

Men kva er eigentleg poenget med nytelse?

Hvis du ikke vet hva det er så anbefaler jeg deg å prøve det.... he he. Neida, only kidding...

 

Vi mennesker er et godt eksempel på nytelse, vi hater smerte men elsker nytelse... Det føles godt og riktig, men bør ikke nødvendigvis være det...

[freke]

Etter min meining så er det ingen fordel, og derfor ville ikkje komen fram via naturlig seleksjon.

Men det er en fordel. Og når du innser det, vil bitene falle på plass for deg og du vil skjønne at det ikke problematiserer evolusjon.

[Red Frostraven]

Men kva er eigentleg poenget med nytelse?

 

Det er biologisk kjemi, som omkobler hjernen til å gjenta mønstre som leder til nytelse.

 

Rent biologisk og evolusjonsmessig sett, så er poenget med nytelse, i evolusjonær sammenheng, at resultatet av handlingen er fordelaktig --> Så dermed så har individer som opplever nytelse (gjentagelsesgift) for faktisk fordelaktige handlinger en evolusjonær fordel.

 

Vi trenger ikke å lete lenge for å finne ikke-fordelaktig nytelse.

Enkelte individer opplever nytelse ved å skade andre levende vesener, og enkelte ved å påføre seg selv skade eller bli påført skade.

Disse har åpenbart ingen evolusjonær fordel av sin nytelse -- og dermed så fører deres nytelse til deres undergang i evolusjonær sammenheng, og menneskene som opplever nytelse for produktive handlinger består.

 

Enkelte mennesker opplever lite eller ingen nytelse; Kronisk depresjon.

Disse menneskene får ikke gjort stort, fordi de ikke får repetisjonsgift av å gjøre fordelaktige handlinger.

 

=================

 

Ravner, kråker og mange andre fugler, blekkspruter, primater, apekatter, hvaler og mange mange andre dyr har ikke bare selvbevissthet, men også evne til å forstå og lære av andre dyr sine handlinger:

Evne til å planlegge og forstå og gjenkjenne andre sin kunnskap.

 

Et eksempel er at ravner vet hvilke andre ravner som har sett gjemmestedet til matlagrene deres.

Blekkspruter kan se på andre dyrearter og lære å løse problemer ved å observere andre dyr løse problemene, og lærer av erfaring; Når de har løst et problem, så løser de samme problemet neste gang de møter det ved å huske hva de gjorde sist.

 

Angående det å observere verden -- så er jeg rimelig sikker på at man ikke trenger selvbevissthet for å "være tilstede".

Det er bare nok en form for intelligens.

 

Jeg tror at alt som trengs for å "leve" er 1: Sanser og 2: Hjernekapasitet til å konkretisere sanseopplevelsene 3: sette opplevelsene i perspektiv og reagere på vår forståelse av verden.

Beviser for dette er at slagpasienter kan miste evnen til å skille seg selv fra verden, midlertidig, uten å miste "tilstedeværelsen"; den kontinuerlige opplevelsen vi har når vi lever.

 

Dette betyr at selv smågnagere og fisk "har en sjel" -- all den tid de lærer av sine handlinger.

Endret 5. februar 2013 av Red Frostraven

[cuadro]

Alt eg skriver er at eg ser ein enitet, nemlig at eg eksisterer, som ikkje er slik som materie[..]

 

Det er på grensen til en "false dichotomy".

[V?rbris]

Tror alle levende vesener har sjel på ett eller annet nivå.

 

Mere videreutviklet hos mennesker enn hos de fleste dyr.

 

På den måte at mennesker har oppfatning om sin fortid og sine forfedre - en tilknytning til det som ikke finnes lengre - de av sin slekt som nå er døde.

 

En slik forbindelse har ikke en datamaskin, den leter aldri etter sine røtter eller sitt opphav.

 

Noen dyr har dette - de kan kjenne igjen avdøde slektninger eller flokkmedlemmer.

 

For å kunne dette må de ha ett "jeg" begrep.

 

For vet de ikke hvem de selv er - kan de heller ikke dra linker til andre.

 

Tror også sjel videreutvikles ettersom livet leves

[Slimda]

Dyr har også tilknytning til døde slektninger, og kan lide av depresjoner grunnet døde "familiemedlemmer".

 

Vil også påpeke at "sjel" er noe som aldri har blitt funnet, observert, mål, eller på noen som helst måte dokumentert. Det er et "fjasete" ord uten betydning.

Vi vet at "jeg-et" er i hjernen, og at "jeg-et" kan forandres om man får en hjerneskade.

[Abigor]

På den måte at mennesker har oppfatning om sin fortid og sine forfedre - en tilknytning til det som ikke finnes lengre - de av sin slekt som nå er døde.

Dette kalles fantasi. Man må ha fantasi for å forestille seg mangler og det som ikke eksisterer.

 

Man kan fint si det samme som du gjør uten å tro på sjel.

[Shrooms]

Vi trenger ikke å lete lenge for å finne ikke-fordelaktig nytelse.

Enkelte individer opplever nytelse ved å skade andre levende vesener, og enkelte ved å påføre seg selv skade eller bli påført skade.

Disse har åpenbart ingen evolusjonær fordel av sin nytelse -- og dermed så fører deres nytelse til deres undergang i evolusjonær sammenheng, og menneskene som opplever nytelse for produktive handlinger består.

 

Det at en forbinder nytelse med "destruktive handlinger" betyr så absolutt ikke at man går inn i undergangen i evolusjonær sammenheng. Hvorfor tror du det?

[cuadro]

Han tror ganske opplagt ikke det, har du i det hele tatt lest innlegget, Shrooms?

 

quote: "Rent biologisk og evolusjonsmessig sett, så er poenget med nytelse, i evolusjonær sammenheng, at resultatet av handlingen er fordelaktig --> Så dermed så har individer som opplever nytelse (gjentagelsesgift) for faktisk fordelaktige handlinger en evolusjonær fordel."

 

- Red Frostraven

Endret 7. februar 2013 av cuadro

[Gjest medlem-141789]

Dyr har også tilknytning til døde slektninger, og kan lide av depresjoner grunnet døde "familiemedlemmer".

 

Vil også påpeke at "sjel" er noe som aldri har blitt funnet, observert, mål, eller på noen som helst måte dokumentert. Det er et "fjasete" ord uten betydning.

Vi vet at "jeg-et" er i hjernen, og at "jeg-et" kan forandres om man får en hjerneskade.

 

Sure, men det fjernar ikkje den indre eksistensen til personen. Sjølv om han på mange måtar blir øydelagt på grunn av hjerneskaden.

[grovetussen]

Jeg tror du blander sjel med personlighet. Alle har personlighet, dyr har også personlighet. Hvis du har hatt katt eller hund eller andre kjæledyr vil du merke at de har personlighet. Det er det hjernen som skaper. Skjønner ikke hva som skal være komplisert med dette og evolusjon.

[Gjest medlem-141789]

Jeg tror du blander sjel med personlighet. Alle har personlighet, dyr har også personlighet. Hvis du har hatt katt eller hund eller andre kjæledyr vil du merke at de har personlighet. Det er det hjernen som skaper. Skjønner ikke hva som skal være komplisert med dette og evolusjon.

 

 

Det er ikkje personlighet eg pratar om. Om du tenker deg litt om, og er bevist på deg sjølv vil du merke at du er eit menneske, og at du ser ut av auga dine. Om det stemmer at mennesket kun er eit fysisk vesen betyr det at alt er skapt ut av naturlige reaksjonar, og dermed er det ganske rart at det er noko som opplever tankene, følelsene og erfaringane denne kroppen har, og kan faktisk bestemme kva den gjer. Då kjem spørsmålet, korleis er det eigentleg mogleg at at det er noko som opplever dette? Det er jo kun reaksjonar som skaper alt som er med personen, men likvel ser du ut av auga dine og er bevist på verden. Eg kan forstå at det ikkje går i mot noko om du ser på eit anna menneske, for alt du veit kan det være tomt som eit brød inni ein anna person, men du kan nå i vertfall konkludere med at du ser ut av auga dine og opplever førstehåndsinntrykk. Kvifor er det noko slikt i eit vesen som kun er fysiske reaksjonar? For meg er det noko som går i mot logikk i dette, men la oss for augneblinket akseptere dette som eit faktum. Det er mogleg at fysikken skaper dette fenomenet. Så kvifor utvikla denne eigenskapen seg hos mennesket? Er det nokon fordelar med at mennesket har noko inni seg som opplever alt, eller hadde det vert like godt at det var ein maskin? Etter det eg kan tenke meg er det ingen fordel med at det er noko som opplever alt, dermed er det ingen ting som vil føre med seg noko godt for organismen, og dermed er det heller ingen evolusjonell grunn til at dennne eigenskapen skal ha utvikla seg. Av denne grunn må det være ein tilfeldigheit at denne eigenskapen har utvikla seg, og då vil eg også hevde at det var fantastisk flaks at akkurat denne eigenskapen skulle utvikle seg her på jorda. Slik at vi alle fekk eksistens og at kroppane våre ikkje berre var levande døde for å sei det på den måten. Slik som ein maskin. Derfor vil eg hevde at det minkar sannsynligheita for at evolusjonen er grunnen til at mennesket kom til verden.

Endret 5. april 2013 av medlem-141789

[Red Frostraven]

Flisespikking:

"Du ser ut øynene dine".

 

Du ser ikke ut øynene dine.

At du er oppmerksom på det du ser er det absolutt siste leddet i en rekke som starter ved lyskilden.

 

Det er lys, i all hovedsak reflektert fra delvis lysabsorberende overflater som kun reflekterer lys av spesielle bølgelengder -- lys som reiser inn gjennom linsen på øynene dine, snus opp ned i væsken inne i øyet og mottas av de lyssensitive cellene inne i øyet som sender elektriske signaler til hjernen.

 

Signalene fra øynene prosesseres i syn-senteret i hjernen, og instinktene får førsterett på synsinntrykkene, før synsinntrykkene tolkes separat av høyre og venstre hjernehalvdel.

Høyre hjernehalvdel forteller deg hvor du er, og om du kjenner menneskene i rommet.

Den forteller deg ikke noe om rommet, men lar deg vite det "stille", og i stor grad underbevisst.

Den gir rommet dybde, vet avstandene til objektene i rommet og hjelper deg å navigere i rommet.

Venstre hjernehalvdel får deg til å si "Hei" uten å tenke det, når du blir oppmerksom på at du ser person X, gjør at du vet at du nettopp kom inn i rommet og gjør at du vet sånn circa hva klokken er og hvilken dag, måned og år du er i akkurat nå -- og identifiserer alle objektene i rommet og skiller dem fra hverandre slik at du ikke oppfatter rommet som om du var en del av det, og påpeker at du er deg og at alle objektene i rommet er separat fra deg.

_________________________________________________________________

 

Hjernen overfører så informasjonen om rommet til bevisstheten, som siler gjennom og ignorerer mesteparten av all informasjonen i stillhet fram til noe fanger oppmerksomheten blant sanseinntrykkene.

 

Den høyre hjernens bevissthet er alltid bevisst på hele rommet, og gir deg følelsen av at du ser hele rommet til enhver tid.

Den venstre hjernens bevissthet fokuserer på ett enkelt objekt i rommet -- dersom den ikke er opptatt med én annen konkret oppgave eller tanke som tar vekk oppmerksomheten fra det du ser på.

 

Med store skader på synssenteret i hjernen vil du ikke kunne se med øynene selv om øynene fremdeles er forbundet til hjernen.

 

Med skade på høyre synssenteret i høyre hjernehalvdel vil du ikke være i stand til å gjenkjenne mennesker, veien til butikken, veien til toalettet i ditt eget hus og vil oppleve at du bare ser ett eneste objekt til enhver tid og at alt utenfor objektet forsvinner.

Du er i praksis blind, bortsett fra at du gjenkjenner objekter og kan fokusere på ett objekt i rommet.

Du vil ha store problemer med å gå -- for om du ser på bordet vil du ikke legge merke til stolen som er rett foran deg.

Trappen kan være livsfarlig hvis du ikke holder deg fast.

På TV er det mest interessante teksten -- for du gjenkjenner ikke skuespillerene eller programlederene eller deltagerene.

 

Med skade på venstre synssenter vil du ikke være i stand til å skille mobiltelefonen fra fjernkontrollen, lese eller skrive.

Du ser bokstavene, de vil bare ikke kunne gi deg noen mening, og du må føle på telefonen din for å vite at det er telefonen din.

Du vil ikke kunne bruke en smarttelefon uten å memorisere alle oppgavene du ønsker å gjøre på den og memorisere tastaturet:

Du er i praksis blind, bortsett fra at du vet hvor du er, gjenkjenner mennesker, vet hvor du er i rommet og kan navigere mellom de rare formene i rommet som du ikke klarer å identifisere som stoler og bord.

Du har ingen glede av å se TV bortsett fra at du ser mange rare farger og ansikter innimellom fargene, og hører hva mennesker sier.

...

 

Hjernen er så utrolig fantastisk.

Endret 5. april 2013 av Red Frostraven

[Gjest medlem-141789]

Ja, det skal være sikkert

[Red Frostraven]

Bevisstheten er også et lite mysterium:

 

Bare tenk deg at du kan SE på den du elsker, SE ansiktet til den personen HELT TYDELIG i bevisstheten din, fordi vedkommende står rett foran deg -- og ikke være i stand til gjenkjenne vedkommende -- dersom en liten del av hjernen din er skadet.

Det man ser er altså ikke noe man ser -- det er en sammensatt tolkning av sanseinntrykket som synet utgjør som er laget av en del av hjernen og så sendt videre i objektformer som bevisstheten kan forholde seg til.

 

Tenk deg at du kan se tastaturet og alle bokstavene -- men ikke forstå hva bokstavene er.

Du SER på bokstaven N -- du SER den i bevisstheten din -- den ER DER!

Men du vet ikke hva N er. Du kjenner ordlyden, men... Du klarer å visualisere formen -- men du klarer ikke å sammenligne minnet du har om N med bokstavene på tastaturet.

Du vil skrive "Nei" -- men du kan ikke finne N-en.

Du ser på den -- men du klarer ikke å skille N fra O eller W eller A, B, C, D, E, F, G, 1, 2, 3, Esc -- bare fra enter, backspace og shift, og kun fordi formen på tastene er annerledes.

Du skriver:

"Noe" -- og klarer ikke å forstå at du bommet på I-en og satte E-en på feil sted.

Selv om du ser det tydelig på skjermen foran deg, helt bevisst -- og uten å føle at du har mistet en del av deg selv.

 

Begge deler er fordi andre deler av hjernen må FORTELLE bevisstheten hva den ser på for at bevisstheten skal kunne forstå hva den ser på, og skader på hjernen påvirker hjernen uten at bevisstheten er i stand til å oppleve forandringene.

Endret 6. april 2013 av Red Frostraven

[Slimda]

Og på det temaet, er følgende foredrag veldig, veldig interessant:

 

[Gjest medlem-141789]

Men dette er ikkje ein diskusjon over kor fantastisk hjernen er

[Slimda]

Nei, men det viser hvor lite som skal til, før du er helt på bærtur med tanke på hva du ser, føler og opplever. Det viser at alt som er deg, alt som er du, er skapt gjennom kommunikasjonen mellom begge hjernehalvdelene.

 

Sjel? Personlighet? Indre kraft? Alt betyr egentlig det samme. Hjernesignaturen som skaper deg.

[Gjest medlem-141789]

Nei, men det viser hvor lite som skal til, før du er helt på bærtur med tanke på hva du ser, føler og opplever. Det viser at alt som er deg, alt som er du, er skapt gjennom kommunikasjonen mellom begge hjernehalvdelene.

 

Sjel? Personlighet? Indre kraft? Alt betyr egentlig det samme. Hjernesignaturen som skaper deg.

 

Men prøv å besvar innlegget mitt til grovetussen da. Du må nesten være einig i noko av det eg har skreve.