Problematikk ved evolusjonen

[Slimda]

Hvorfor er det imponerende at andre arter viser intelligens? Mennesket har av en eller annen merkelig grunn satt seg selv i en ekstrem særposisjon og blir overrasket over at andre arter viser trekk som er like våre.

Det er nettopp likheten mellom deres intelligens og vår intelligens jeg syns er imponerende. Det er med på å vise nøyaktig hvor lite det faktisk er fra et menneske til en gorilla.

[Shrooms]

Det er nettopp likheten mellom deres intelligens og vår intelligens jeg syns er imponerende. Det er med på å vise nøyaktig hvor lite det faktisk er fra et menneske til en gorilla.

 

Ja, men jeg syns ikke det er imponerende eller overraskende.

[Abigor]

Hva man synes er imponerende eller ikke velger man selv.

[Shrooms]

Hva man synes er imponerende eller ikke velger man selv.

 

Og hva har det med saken å gjøre? Og nei, det er mange slags atferdsformende påvirkninger som du blir utsattt for, og som du ikke har spesielt mye kontroll over.

[Gjest medlem-141789]

Bevise? Kjære deg.. Du kommer med en påstand, følgelig;

 

"Ein slik tankegang [at mennesker er av materie] må føre til ein konklusjon der det ikkje hadde vert noko som opplevde det som kroppen gjør"

 

Denne påstanden argumenterer du ikke for. Du simpelthen bare antar det - og samtidig er det en uhyre dårlig antakelse. Jeg trenger ikke å "bevise" noe i den sak, du er urimelig og høyst suggestiv.

 

Det følger jo av ganske logisk tankegang. Om man ser på alle dei enkelte reaksjonane i kroppen og går ut steg for steg, må nesten ein forstå at ein slik måte å sjå ting på må ha som implikasjon at det er ingen ting som skulle tilsei at det var noko som eksisterte i kroppen, og at den var ein tom maskin som oppførte seg slik den gjer på grunn av ulike fysiologiske reaksjonar. Dermed ville som mange peiker til fri vilje vært umogleg, og ingen faktisk eksistert. Vi har derimot ganske gode bevis for det motsette.

[Gjest medlem-141789]

Spørsmålet ditt er meningsløst. Du eksisterer da vitterlig selv om du er et produkt av fysiske og kjemiske reaksjoner.

 

Du definerer "deg" som noe som er ikke-fysisk når all kunnskap vi har tilsier at "du" eksisterer innenfor de fysiske grensene av hjernen din. Kutt over corpus callosum slik at dine to hjernehalvdeler ikke kommuniserer så vil det eksisterer to "deg". Et klart bevis for at "du" er knyttet til din fysiske hjerne.

 

Sjølvsagt er eg knytta til hjernen, eg kunne ikkje fungert slik eg gjer uten hjernen. Men eg har også ein følelse på at eg likevel ville eksistert sjølv om eg f.eks. hadde ein hjerneskade. Alt som skjer er nemlig det at eg ikkje kan fungere som eg ellers hadde kunne. Verken tenke, snakke eller bevege meg slik som eg ellers hadde gjort. Hjernen er ein svært kompleks ting, som må være i orden for at eit menneske skal fungere skikkelig.

[Gjest medlem-141789]

Fordi vi ikke SER ut av øynene. Det er lyset som blir reflektert inn i øye-eplene våre, som blir omgjort til elektriske signaler som blir videre ført inn i hjernen vår. Deretter blir signalene prosessert og tolket til det vi "ser" idag. Denne prosessen tar litt tid, så det vi ser, har faktisk allerede skjedd.

 

Ja, og kva er implikasjonen av dette?

 

Så nei, ingen vitenskapsmann sier at det er en "jeg som ser ut øynene mine", men heller at øynene er de som absorberer sanseinntrykket fra lys. Vi har også hud, ører, nese og andre kroppslige organer som er i stand til å sanse forskjellig informasjon. Temperatur, gravitasjon, trykk og så videre.

 

Det verste av alt du skriver om, er at dette har ingenting med evolusjon å gjøre. Evolusjon er et dokumentert og beviselig vitenskapelig faktum, som foregår i samtlige nivå av naturen. Hvorvidt vi har utviklet en personlighet eller ei, er irrelevant ovenfor det.

 

Det har lite med personlighet, eg kunne oppført meg heilt annerledes og likevel vert meg. Og nei, eg vil ikkje sei at det motbeviser evolusjonen, men det gjer den mindre sannsynlig. Som eg har skreve mange gongar. Men då må vi ta som gitt at fysiske reaksjonar kan skape deg, og då ikkje med tanke på kroppen din.

[cuadro]

Det følger jo av ganske logisk tankegang.

 

Nei. Slutt å anta konklusjonen din, det er en logisk tankefeil.

 

Om man ser på alle dei enkelte reaksjonane i kroppen og går ut steg for steg, må nesten ein forstå at ein slik måte å sjå ting på må ha som implikasjon at det er ingen ting som skulle tilsei at det var noko som eksisterte i kroppen, og at den var ein tom maskin som oppførte seg slik den gjer på grunn av ulike fysiologiske reaksjonar.

 

Du gjør en false dichotomy. Enda en logisk tankefeil. Du antar at det er en grunnleggende forskjell mellom det å oppleve noe som et sjelelig vesen, og det å oppleve noe som et fysiologisk vesen. For det første peker all forskning noensinne i mot deg på dette emnet, og for det andre er det igjen å anta din egen konklusjon. Det er et logisk inkoherent argument.

 

Dermed ville som mange peiker til fri vilje vært umogleg, og ingen faktisk eksistert. Vi har derimot ganske gode bevis for det motsette.

 

Hvorfor vil du anta fri vilje? Du forskyver deg lengre og lengre vekk fra temaet. Nå ønsker du plutselig å gå inn i en diskusjon om at vi har "gode beviser for fri vilje" - noe jeg overhodet ikke er enig i - men det krever i det minste at du forsøker å definere disse flåsete begrepene du strør rundt deg med.

 

Her faller du i fallgruve etter fallgruve.

[Slimda]

Emotional and behavioral changes after stroke

Changes in personality and emotional response are common after a stroke. The type, size and location of a stroke, as well as the individual's previous personality all have a bearing on what these changes will be. The stroke survivor may seem a different person, showing feelings of anger, caution or anxiety that are completely out of character. The affected individual may also feel this-and feel less of a person.

 

En skade på hjernen gjør at personligheten til personen kan forandre seg. De oppfører seg som en annen person. Er ikke det et rimelig godt tegn på at "deg" er et produkt av den fysiske hjernen din, og manipulasjon av denne vil endre deg?

[RWS]

Sjølvsagt er eg knytta til hjernen, eg kunne ikkje fungert slik eg gjer uten hjernen.

Dette er selvsagt...

 

Men eg har også ein følelse på at eg likevel ville eksistert sjølv om eg f.eks. hadde ein hjerneskade.

Selvfølgelig ville du ha eksistert, meen ikke JEG'et ditt, den du er i dag, hvis du hadde hatt en hjerne skade. Det kommer jo også an på hvem del av hjernen som var skadet. Men JEG'et ditt, den bevisste delen som utgjør din personligheet, ville ikke ha eksistert, eller eksistert med en annen bevissthet.

 

 

Alt som skjer er nemlig det at eg ikkje kan fungere som eg ellers hadde kunne. Verken tenke, snakke eller bevege meg slik som eg ellers hadde gjort.

Som jeg sa, det kommer helt an på hvilken del av hjernen du skader. Noen deler er vitale, andre ikke fullt så vitale. Har selv en svigerfar som har fått to drypp og kan skrive under på at han har endret personlighet etter de dryppene. Før var han mye mer med både i samtaler og humor, men nå sitter han stort sett å ser ut i luften hvis ikke noen snakker direkte til ham, han klarer ikke lenger å følge med. En onkel av meg ble etter vel 25 års ekteskap en kone misshandler som både var sint, voldsom og veldig utaggerende der han før hadde vært snill, omtenksom og så og si aldri sint.Først mange år etter at han og min tante skilte seg fant legene en syste i hjernen hans og når de fjernet den var han plutselig ved sitt gamle jeg igjen.. Så noen sjel er det ingen tegn på at vi har, tvert i mot er hjernen det eneste vi har i så fall, noe en rekke slike hendelser klart viser.

 

Hjernen er ein svært kompleks ting, som må være i orden for at eit menneske skal fungere skikkelig.

Takk for at du opplyser oss om det selvsagte..

[IHS]

Selvfølgelig ville du ha eksistert, meen ikke JEG'et ditt, den du er i dag, hvis du hadde hatt en hjerne skade. Det kommer jo også an på hvem del av hjernen som var skadet. Men JEG'et ditt, den bevisste delen som utgjør din personligheet, ville ikke ha eksistert, eller eksistert med en annen bevissthet.

Hva i all verden er det du legger i begrepet "JEG'et" RWS Det spiller vel ingen rolle for "JEG'et" om det er katt eller mus "JEG'et" er "JEG'et" uavhengig av hva slags bevissthet "JEG'et" har om seg selv.

[RWS]

Hva i all verden er det du legger i begrepet "JEG'et" RWS Det spiller vel ingen rolle for "JEG'et" om det er katt eller mus "JEG'et" er "JEG'et" uavhengig av hva slags bevissthet "JEG'et" har om seg selv.

 

Javel, når du sier det så... Hva legger du i begrepet sjelen din?

[IHS]

Javel, når du sier det så... Hva legger du i begrepet sjelen din?

Det du totalt sett er.

[Gjest medlem-141789]

Selvfølgelig ville du ha eksistert, meen ikke JEG'et ditt, den du er i dag, hvis du hadde hatt en hjerne skade. Det kommer jo også an på hvem del av hjernen som var skadet. Men JEG'et ditt, den bevisste delen som utgjør din personligheet, ville ikke ha eksistert, eller eksistert med en annen bevissthet.

 

Eg bryr meg ikkje om eg-et mitt, dette med ein personlighet driter eg langt i. Eg har kanskje ein personlighet, men den kjem av mine konklusjonar. Eg synes at det er lurt å studere, ergo eg studerar. Eg er ikkje stygg mot andre, fordi eg veit korleis det er å bli stygg mot osv. Kva personlighet eg så måtte ha er ikkje i min interesse, dette er ein måte for andre å lese mine handlingar, og har svært lite for meg å sei. Så når vi her pratar om personlighet, og eit "eg" forstår eg virkelig ikkje kva dykk pratar om. Når eg ser på meg sjølv, merkar eg eit grunnleggande faktum, det at eg er eit vesen, uansett handlingar og evner, eg kan aldri forandre meg. Eg kan kun forandre mine handlingar, utseende og kanskje få ein hjerneskade, som gjer at eg ikkje kan tenke. Det er ingen forandringar i meg, kun mine eigenskapar er blitt forandra. Når du skriver at du ville eksistert med ein annen bevisthet, forstår eg verkeleg ikkje kva du pratar om, korleis i all verden meinar du det skal være mogleg? Eg kan forandre mitt syn på verden, men eg vil aldri bli forandra.

 

Som jeg sa, det kommer helt an på hvilken del av hjernen du skader. Noen deler er vitale, andre ikke fullt så vitale. Har selv en svigerfar som har fått to drypp og kan skrive under på at han har endret personlighet etter de dryppene. Før var han mye mer med både i samtaler og humor, men nå sitter han stort sett å ser ut i luften hvis ikke noen snakker direkte til ham, han klarer ikke lenger å følge med. En onkel av meg ble etter vel 25 års ekteskap en kone misshandler som både var sint, voldsom og veldig utaggerende der han før hadde vært snill, omtenksom og så og si aldri sint.Først mange år etter at han og min tante skilte seg fant legene en syste i hjernen hans og når de fjernet den var han plutselig ved sitt gamle jeg igjen.. Så noen sjel er det ingen tegn på at vi har, tvert i mot er hjernen det eneste vi har i så fall, noe en rekke slike hendelser klart viser.

 

Dette er igjen eit eksempel på eit menneske som har forandra sin følelsesmessige eller tankemessige kapasitet. Du kunne kanskje tenkt deg å spørje han kvifor han oppførte seg som han gjorde?

[Gjest medlem-141789]

Nei. Slutt å anta konklusjonen din, det er en logisk tankefeil.

 

Er det å prøve å bruke logisk tankegang å anta ein konklusjon?

 

Du gjør en false dichotomy. Enda en logisk tankefeil. Du antar at det er en grunnleggende forskjell mellom det å oppleve noe som et sjelelig vesen, og det å oppleve noe som et fysiologisk vesen. For det første peker all forskning noensinne i mot deg på dette emnet, og for det andre er det igjen å anta din egen konklusjon. Det er et logisk inkoherent argument.

 

Eg antar ikkje dette. Eg kun ser på materie, og ser på reaksjonane, som vil sei at det ikkje passar inn i den fysiologiske forklaringsmodellen. Dei har forresten aldri funne noko svar på dette. Faktisk er det eit godt argument, men sjølve hovudpoenget mitt har ikkje med dette uansett. eg har før skreve at evolusjonsteorien blir mindre sannsynlig av andre grunnar.

 

Hvorfor vil du anta fri vilje? Du forskyver deg lengre og lengre vekk fra temaet. Nå ønsker du plutselig å gå inn i en diskusjon om at vi har "gode beviser for fri vilje" - noe jeg overhodet ikke er enig i - men det krever i det minste at du forsøker å definere disse flåsete begrepene du strør rundt deg med.

 

Her faller du i fallgruve etter fallgruve.

 

Nei, eg antar ikkje fri vilje. Men eg skreiv det at det er den same type argument som blir brukt mot fri vilje, som igjen blir brukt av meg for å argumentere mot den fysiologiske forklaringsmodellen.

Endret 9. april 2013 av medlem-141789

[Gjest medlem-141789]

Emotional and behavioral changes after stroke

 

 

En skade på hjernen gjør at personligheten til personen kan forandre seg. De oppfører seg som en annen person. Er ikke det et rimelig godt tegn på at "deg" er et produkt av den fysiske hjernen din, og manipulasjon av denne vil endre deg?

 

Ja, dine valg blir som regel tatt ved å tenke. Så eg synes det er ganske rimelig at dersom hjernen din blir øydelagt mistar du even til å ta valg som du før gjorde. Eg trur mange her ikkje forstår kva personlighet er.

[Slimda]

Kanskje du kan forklare oss da, siden du har slik en stålkontroll på det?

[Gjest medlem-141789]

Kanskje du kan forklare oss da, siden du har slik en stålkontroll på det?

 

Personlighet er etter min oppfatning ein måte å kjenne igjen eit handlingsmønster hos ein person, som er eit resultat av hans indre konklusjonar eller opplæring. Din personlighet er altså eit resultat av din oppvekst, og dine tankar om verden, moral osv. Men eg veit ikkje kva psykologane seie, kanskje dei har ein anna oppfatning.

[cuadro]

Er det å prøve å bruke logisk tankegang å anta ein konklusjon?

 

Jeg siterer en påstand av deg "Ein slik tankegang [at mennesker er av materie] må føre til ein konklusjon der det ikkje hadde vert noko som opplevde det som kroppen gjør" - du fører ingen argumentasjon for denne påstanden, du simpelthen antar at den stemmer. Videre hevder du at den følger av "logisk tankegang". Når du forsøker å følge denne "logiske" tankegangen, så er første antakelsen din at "materie og fysiske reaksjoner ikke kan skape opplevelsen av å eksistere".

 

Ja, dette er å anta sin egen konklusjon. Det er en logisk tankefeil.

[Gjest medlem-141789]

Jeg siterer en påstand av deg "Ein slik tankegang [at mennesker er av materie] må føre til ein konklusjon der det ikkje hadde vert noko som opplevde det som kroppen gjør" - du fører ingen argumentasjon for denne påstanden, du simpelthen antar at den stemmer. Videre hevder du at den følger av "logisk tankegang". Når du forsøker å følge denne "logiske" tankegangen, så er første antakelsen din at "materie og fysiske reaksjoner ikke kan skape opplevelsen av å eksistere".

 

Faktisk har eg vist til tankegangen min som fører til denne konklusjonen. Dersom det stemmer at alt kun er fysiske reaksjonar, må dette bety at alt kun er eit resultat av desse fenomena. Når du tenker deg om kva slags implikasjonar det har for deg, betyr det at kroppen din kun er ein maskin, noko som blir styrt av dei fysiske reaksjonane i kroppen din og dermed kan det nesten ikkje være noko som opplever det som skjer heller. Hjernen er jo kun masse og fysiske reaksjonar også, om det stemmer at dette kan bli levande slik som menneske må det nesten bety at all masse eigentleg er levande, forskjellen er kun at det er massen i hjernen og kroppen din som har moglegheita på ein eller anna måte å oppleve det. For meg virkar det heller tvilsomt å konkludere med, noko som betyr at du verkeleg "blir hva du spiser" i den ordrette betydningen. Derimot verkar det ikkje som dette skjer med meg, fordi eg er jo ikkje ein anna person enn eg var for lenge sidan, sjølv om kanskje cellene mine er døde og erstatta.