Novelle-karakter?

[Rockn'rollfan]

Dette er en norsk oppgave jeg hadde for litt siden, en novelle. Jeg ble litt forundret over karakteren, og lurte på dere mener.

 

Ringen

 

Jeg satt rolig på benken og omgivelsene rundt meg var fredelige. Parken var grønn og frodig. Det eneste jeg kunne se framfor meg var en veg, og en gigantisk plen som gikk litt opp og ned. Jeg leste i den nye Stephen King boka mi og nøt livet.

 

Men stillheten skulle ikke vare lenge. Plutselig hørte jeg noe som lignet på svak tråkking i den harde grusen på vegen rett framfor meg et stykke borte.

 

Jeg løftet blikket fra den spennende boka og kunne skimte to skikkelser i enden av vegen. Med tanke på at det bare var to personer, som er nokså vanlig å se i hverdagen, kikket jeg ned igjen i boka. Men etter to raske minutter hadde de to personene beveget seg svært mye nærmere på kort tid. Det var to jenter som var nokså like. Blonde, men naturlig blonde. Langt var håret også. De var tynne, og ganske solbrune. De var kledde i grønne sommerkjoler med hvite prikker. Men det var noe som ikke stemte. De løp ikke fordi de ville, men rett og slett fordi de måtte! De så livredde ut!

 

De nærmet seg som to geparder! Grunnen lå kanskje i at det kom en person i rasende fart bak dem! Det var en mann. Det eneste jeg kunne se var at han var iført en svart kappe, og bar på en slags ljå! Om det hadde eksistert et lite snev av galskap inni meg, hadde jeg sagt at det var mannen med ljåen.

 

Plutselig ropte den ene jenta: “Kom deg vekk!” “Han er gal!” “Han dreper deg!” “Løøøp!” Jeg rakk ikke å svare før de var forbi meg. Men idet de passerte meg, mistet den ene jenta noe ut fra lomma si. Det lå en skinnende ring på bakken. Den var i gull og så svært elegant ut. Jeg plukket den opp, og prøvde å rope på jenta som mistet den, til ingen nytte. De var vekk.

 

Men mannen nærmet seg farlig mye, og jeg ble livredd. Stemningen rundt meg var ikke lenger like harmonisk. Jeg kunne ikke annet enn å sette i gang å løpe. Det var en mørk og dyster skog bak meg. Jeg løp alt jeg hadde inn i den. Jeg kikket bak meg og la merke til at han ikke lenger fulgte jentene, men meg! Hva ville han med meg!? Hvem var denne mannen? Og hvorfor i all verden så han ut som mannen med ljåen!?

 

Jeg bare løp og løp, og fant ingen ende på skogen. Jeg kunne høre de tunge skrittene hans. Han var omtrent femti meter bak meg, men det føltes ut som han pustet meg farlig i nakken. Hva skulle jeg gjøre!? Jeg visste jeg skulle holdt meg hjemme i dag! Faren nærmet seg, for kondisen min var svært dårlig. Men jeg beit tennene sammen og løp videre! I det jeg løftet blikket i to sekund fra den svingete stien, så jeg en skikkelse langt foran meg. Jeg ropte: “Hjeeeeelp,” alt jeg kunne. Jeg fikk et lite håp om å bli reddet.

 

Jeg og skikkelsen foran meg kom nærmere og nærmere hverandre. Men da det var omtrent hundre meter mellom oss, gikk det opp for meg at det var den mørkkledde mannen! Eller var det? Jeg kunne fortsatt høre skritt bak meg. Fantes det to av dem!? Redselen tok et grep om blodårene mine! Det var som om blodet stivnet! Jeg stoppet opp! Hva i all verden skulle jeg gjøre nå!? Jeg kikket rundt meg i alle kanter, og oppdaget en tynn sti mot en av sidene. Jeg tok sats, som om jeg var med i VM i høydehopp, hoppet og løp det jeg kunne i den nye retningen.

 

Jeg kikket meg forsiktig, men raskt over skuldra mi, og kunne se de to skikkelsene nærme seg raskere enn før. Hva nå!? Skogen bare fortsatte og fortsatte. Jeg kunne ikke bare fortsette til det uendelige. Tanken om å overgi seg vokste seg sterkere og sterkere som et gigantisk eiketre inni hjernen min og utbredte seg farlig utover i hele kroppen. Men jeg kunne ikke! Jeg måtte fortsette! De enorme massene med tyttebærlyng raspet opp leggene mine mens jeg løp. Jeg blødde! Jeg tok et raskt blikk opp fra leggene mine og bortover stien. Kunne jeg skimte en ende på skogen?

 

Etter hvert som jeg kom nærmere og nærmere så jeg definitivt en åpning av skogen. Den lyste opp for meg som porten til himmelen. Jeg hadde aldri vært mer glad i hele mitt liv! Jeg fortet meg til enden. Men jo nærmere jeg kom, dess mer forstod jeg at det var en klippe på enden. “Å nei, er dette slutten?” tenkte jeg for meg selv. Den brune stien, ble sakte men sikkert grå grus fylt av småsteiner under føttene mine.

 

Jeg stod på enden av klippen og bare så ned i det gigantiske juvet. Det var krystallklart, lyseblått vann der nede. Men vannet var ikke dypere enn at jeg kunne se bunnen fra rundt åtti meters avstand. Dette stedet minte litt om Grand Canyon i en mindre utgave. Avgrunnen var gulaktig og grumsete.

 

I brøkdelen av et sekund var de to mennene bare noen meter unna meg! Men da jeg fikk tatt en nærmere titt på dem, så de ikke lenger ut som menn. Jeg var ikke sikker på hvem eller hva de var, men de lignet ikke på noe jeg hadde sett noen gang før. Jeg vurderte og bare hoppe ut fra stupet og håpe på det beste, selv om jeg innerst inne visste hva som ville ha skjedd. På denne måten seiret ikke skikkelsene. Men jeg klarte ikke. Føttene mine sa nei.

 

“Hva vil dere!?” “Hvorfor meg!?” “Hvem er dere!?” “Hvorfor har dere jaget meg hit!?” Øynene var dekket for, men jeg kunne føle de iskalde blikkene rett i det glovarme ansiktet mitt. De svarte ikke. De bare stod der. Han ene hadde løftet opp kniven og var klar til å angripe, som en jeger jakter på byttet sitt ute i villmarka. Han andre gjorde seg bred og så ut som han var klar for brytekamp.

 

Jeg svettet i hendene mine og kjente en merkelig duft. En slags rusten luft. Det var fra ringen en av jentene hadde mistet! Jeg hadde tatt den på ringfingeren uten at jeg hadde merket det. Men hvorfor i all verden stod jeg her og tenkte over en ring. Jeg kastet den fra meg ned i juvet! Men i det jeg kastet ringen løp skikkelsene utfor stupet! Det var akkurat som om de fòr gjennom meg, som gjenferd. Jeg så de falt nedover i lufta i to hundre kilometer i timen, men jeg hørte ikke noe plask på bunnen! Hvordan var det mulig?

 

Så det var ikke meg de var ute etter. Det var ringen. Men hvorfor ville de så gjerne ha tak i den? Hva gjorde den så spesiell? Hvem var de mørke skikkelsene egentlig? Og hvorfor hadde de to jentene ringen? Spørsmålene var mange, men svarene få. Det som var sikkert var at jeg aldri kom til å se de grusomme skikkelsene igjen. Eller?

[€uropa]

Hvilket klassetrinn er dette? Hvordan lyder oppgaveteksten? Det er lettere å gi en tilbakemelding når vi vet det.

 

Språklig skriver du godt. Teksten er ikke feilfri, men god. Flyten er god og teksten er spennende. Hvis du traff på det oppgaven spurte etter, noe som kanskje er det viktigste, ville jeg tippe at denne teksten er verd en solid 5-er. Det avhenger dog av klassetrinnet ditt. Jeg er ikke norsklærer og har heller ingen pedagogisk utdannelse, så det baserer jeg bare på en følelse jeg har etter å ha skrevet og fått karakterer på min andel norskstiler gjennom en hel skolegang. Læreren din er nok den personen som kan gi deg den beste begrunnelsen for karakteren.

[Rockn'rollfan]

Hvilket klassetrinn er dette? Hvordan lyder oppgaveteksten? Det er lettere å gi en tilbakemelding når vi vet det.

 

Språklig skriver du godt. Teksten er ikke feilfri, men god. Flyten er god og teksten er spennende. Hvis du traff på det oppgaven spurte etter, noe som kanskje er det viktigste, ville jeg tippe at denne teksten er verd en solid 5-er. Det avhenger dog av klassetrinnet ditt. Jeg er ikke norsklærer og har heller ingen pedagogisk utdannelse, så det baserer jeg bare på en følelse jeg har etter å ha skrevet og fått karakterer på min andel norskstiler gjennom en hel skolegang. Læreren din er nok den personen som kan gi deg den beste begrunnelsen for karakteren.

 

Jeg går 1. året på Medier og Kommunikasjon, og i oppgava fikk vi noen ting vi måtte ha med i starten, men bortsett fra det var oppgaven ganske fri.

 

Takk for svar,

[Razorlight]

Jeg fikk 6 på en langt mindre imponerende tekst. Traff dog veldig godt på oppgaven i følge norsklæreren min. Går samme studieretning og trinn som deg.

 

Har du ikke fått en forklaring fra læreren din?

Endret 22. januar 2013 av Razorlight

[Rockn'rollfan]

Jeg fikk 6 på en langt mindre imponerende tekst. Traff dog veldig godt på oppgaven i følge norsklæreren min. Går samme studieretning og trinn som deg.

 

Har du ikke fått en forklaring fra læreren din?

 

Aha, okei

 

Joda, har fått karakter og forklaring, men var litt misfornøyd, så ville finne ut om den egentlig var verdt mer, hehe.