Danek Skrevet 6. februar 2013 Del Skrevet 6. februar 2013 (endret) Sånn jeg tror(gjetter) det er at hjernen er en kjemisk datamaskin som kjører et operativ system vi kan kalle: OS. På OS kjører den masse små programmer blant annet bevistheten og underbevistheten og sikkert mye mer. Siden vi levende mennesker består av kun døde byggesteiner i system. Og det som gjør at vi er beviste er aktive prosseser. Så trur jeg at alle prosseser har en grad av bevisthet rundt seg og at bare når det er mange prosseser som jobber sammen på riktig måte, så adderes graden av bevisthet og det blir merkbart. Hvorfor skulle bevisthet kun gjelde det vi oppfatter som levende vesner? - Jeg ser ingen grunn til det. Datamaskinen jeg skriver på har kanskje en liten grad avbevisthet eller kanskje ikke men, den har sikkert muligheten til å ha det, hvis prossesene dens brukes riktig. Det er for meg ikke ett ukjent konsept. Jeg har tenkt over det mang en gang og lurer fremdeles hva der skiller oss mennesket (med alle våre følelser som kjærlighet, vennskap og sorg), fra et potensielt dataprogram med selvbevarende sub-rutiner... Hvis man virkelig tenker over det, så kommer samtlige av våre "følelser", av instinktet for overlevelse, og det samme kan sies om våre ytre sanser. Er dette virkelig så forskjellig fra en selvbevisst datamaskin med de samme "digitale" organer implementert, som en AI? Hva for oss til å tro at en slik enhet ikke ville oppført seg akkurat som det mennesket ville gjort. Spørsmålet blir da; er denne bevisstheten kun et naturlig steg i "livets" evolusjon? Er vi en del av en mesterlig plan. Blir vi bare lekt med? Endret 6. februar 2013 av Danek Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå