Gå til innhold

Er bevissthet begrenset til hjernen?


Anbefalte innlegg

Siden du kan si alt dette må du jo ha en klar definisjon på hva bevissthet er? Nå er jeg spent..

Det jeg ville komme fram til er at hjernen hovedsaklig har to hovedfunksjoner. Den ene funskjonen handler om gjenkjenning av omgivelsene, styre kroppen, samt tanker, følelser og assosiasjoner. De fleste av disse funksjonene er noe man tror man kan programmere i en datamaskin, ved image recognition, neural simulation, da disse er algoritmer som føler diskrete steg som identifisering, respons, sammenligning, etc. Det man behøver for dette er sensorer og input for data/informasjon, og algoritmer for å håndtere denne informasjonen. Jo mer komplex algoritmene og informasjonen er, jo mer intelligente og nyanserte kan programmene bli, ihvertfall slik det ser ut nå.

 

Den andre delen av hjernen kan kalles 'bevissthet', det er delen som ikke bare prosesserer omgivelsene som en datamaskin, men som også gir en subjektiv opplevelse for hjernen. Det er en 'magisk' del av hjernen, selve subjektive opplevelsen, vi ser farger, hører lyder og kan helt klart skrus "av og på" ved søvn/våkenhet, og man behøver strengt tatt ikke denne subjektive opplevelsen for å utføre intelligente avgjørelser, eller analysere omgivelser, eller å forstå språk. Vi har kommet langt i å programmere maskiner til å ta slik input og gjøre intelligente avgjørelser og lage kontekster om betydning, uten denne 'magiske' subjektive opplevelsen. Det biologiske nervesystemet vårt virker som å ha insentiver gjennom følelser og opplevelser, men det betyr ikke at analogiske programmer kan lages som et program i en datamaskin.

 

Det en påstår er at det finnes noe ekslusivt begrenset til området innenfor hjernen som ikke finnes noe annet sted i universet. Dette selv om hjernen er satt sammen av det samme stoffet som finnes utenfor og følger de samme fysikkens lover. Høres ut som "psedovitenskap" for meg. Hva er det som er så eksklusivt med prosessene som skjer i hjernen fremfor andre steder? Er bevissthet egentlig bare overtro? På samme måte som sjel?

 

Nettopp, det er ingen grunn så langt til å tro at systemer som tar inn input og har komplexe responser ikke finnes andre deler i universet, eller at vi ikke kan lage dem selv, i det digitale domenet vi har nå. Bevissthet behøver ikke være overtro, men som tankestoff, tenk på dette tankeeksperimentet: Det er umulig å bevise at noen andre mennesker enn deg har bevissthet, en subjektiv opplevelse som du har. De kan alle være maskiner som følger algoritmer, men de har faktisk ikke noen opplevelse av det. Uansett hvor mye man undersøker den fysiske hjernen direkte så er det umulig å se den subjektive opplevelsen uten å være den personen. Jeg tror selv at bevissthet er en prosess, hvor hjernen er i konstant input med omgivelsene og at hjernen og sansene har så høy 'oppløsning', slik at bevissthetens innhold blir en refleksjon av omgivelsene. Bevissthet kan sies å være en kontinuerlig og gjennomsiktig refleksjon av det eksterne som absorberes av sansene, og derfor er halvparten av bevisstheten bare det eksterne, som gjøre det vanskelig å 'se' dette aspektet i hjernen i seg selv. Om man vil se cirka hva en annen person opplever så behøver man jo bare å sette et kamera på hodet hans i samme retning som øynene. Eller mikronfon, etc.

 

Hvordan nervene klarer å omgjøre denne digitale informasjonen til en opplevelse er... vanskelig å forstå.

 

 

Edit: Vil også legge til noe om dette med ekslusivitet av bevissthet i universet. Du må tenke på at hjernen og biolgien er et veldig komplekst system, utviklet over millioner av år. Det innebærer kreasjonen av sansene og en hjerne som koordinerer og prosseserer denne massive råe informasjonen. Det er ikke noe som oppstår i en stein, eller whatever, uten noe grunn.

Endret av b3ta
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det var jo ikke mye å skryte av... Men er dette bevissthet du beskriver her eller er det bare en egenskap ved bevissthet. Det jeg vil til buns i er hva denne bevisstheten som gjør deg i stand til dette er. Og ikke si at det er hjernen, da det ville bli sirkulær argumentsjon. Hjernen er hjernen. Det er du som påstår at det finnes en prosess der i tillegg som kalkes bevissthet.

Viss en må være bevisst for å avgjøre at jeg er meg hva eksakt er da bevissthet?

Nei, jeg sier ikke at det finnes en prosess i tillegg. Jeg sier at bevissthet er et resultat av en tilstrekkelig intelligent hjerne. Det er ikke noe overnaturlig i å se på en stein og skjønne at det ikke er noe levende. På samme måte ligger det ikke noe overnaturlig bak å kunne se på en annen person og fastslå at det ikke er meg selv eller å se i et speil å fastslå at det faktisk er meg.

 

Bevisshet er, igjen, hjernen din sin evne til å skille mellom seg selv og sin kropp og det som kan påvirke den utenifra.

Lenke til kommentar

 

Nei, jeg sier ikke at det finnes en prosess i tillegg.

 

Bevisshet er, igjen, hjernen din sin evne til å skille mellom seg selv og sin kropp og det som kan påvirke den utenifra.

 

 

Altså ikke no mer avansert en feks et atom. Bortsett fra at vi gjør det hele til en unødvendig mye mer kompleks prosess. Og i tillegg legger til tanken "Jeg gjør dette"

Endret av Anatman
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Sånn til sist angående de videoene, så må jeg poengtere at dette med 'quantum' har ingenting med bevissthet eller hjernen å gjøre. Det er pseudo-science som folk bruker for å selge bøker og er ikke basert på noe ordentlig vitenskap. Selvfølgelig har quantum mechanics noe med hjernen å gjøre, da alt er 'laget' med sub-atomiske partikler, men neuroescience og AI er hovedsaklig basert på molekyler, celler, biologi, etc. Quantum physics er studien om partikler på skala med atomer og under, og hvordan disse partiklene interagerer etc på langt mindre skalaer enn neuroner, men er så langt jeg vet ikke knyttet til verken neuroscience eller bevissthet innenfor filosofi i akademia.

 

Bare slenger denne inn her jeg:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Orchestrated_objective_reduction

 

Ganske interessant. Det var også med i en episode av Through The Wormhole, google er din venn hvis du ønsker ytterligere informasjon

Lenke til kommentar

Det kan jo tenkes at vi bare overvurderer hjernen og dets funksjoner.

 

Se på denne artige lille skapningen:

 

Dionaea_muscipula_closing_trap_animation.gif

 

Det er en Venus Flytrap plante. Hvem kan si om det ikke finnes aliens der ute med psioniske ferdigheter som ser på oss akkurat som vi ser på denne planten?

Lenke til kommentar

Bare slenger denne inn her jeg:

 

http://en.wikipedia....ctive_reduction

 

Ganske interessant. Det var også med i en episode av Through The Wormhole, google er din venn hvis du ønsker ytterligere informasjon

 

Joda, det finnes mange folk som har hypoteser, men det betyr ikke at disse hypotesene er 'med' i noen formelle studier eller teorier. Roger Penrose har fått mye kritikk angående hans hypoteser, han sier for eksempel at moderne fysikk og string theory er 'feil', og det er helt greit og tenke på disse tingene, men det er ingen bevis for dette. Kvantefysikk er ikke relevant til mye av vitenskapen som for eksempel biologi eller neuroscience. Man har enda ikke en forståelse av disse områdene på macroskala (aka skalaer over atomer, som celler, kjemi, informasjonsteori, etc), og det er nok å gjøre der før man knytter dette til kvantefysikk. Hvis du søker på 'roger penrose crackpot' på google, så finner du også flere linker til folk som forteller at Penrose har gitt mye drivstoff til 'quantum consciousness' folk, og de folka er på samme nivå som alternativ medisin / aura / "energi" folk, de kan lite til ingenting om den faktisk vitenskapen og gjør det for å tjene penger. Det betyr ikke at Penrose's hypoteser ikke har noe ved seg, han selv er respektert, men man må komme mot dette med en viss dose skeptisisme.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Ja, det er greit å avvente med si noe særlig sikkert, men det er virkelig merkelig, det man observerer. Både spekulasjon og teorisering over hvordan tidligere former av universet oppførte seg og lar seg beskrive, til å prøve å forutse hvordan ting vil se ut i fremtiden.

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke bevissthet kan være "begrenset" til hjernen, men samtidig sies å ha ganske stort spekter av mulige måter å forholde seg til og manipulere verden, da begge er under utvikling.

 

Vil du ikke si at hoppet fra primitive dyr, som primært baserer seg på instinkter for overlevelse og reproduksjon, til mer avanserte dyr som oss selv, som er selvbevisste, kan planlegge og har en mer funksjonell og komplett tidsforståelse, viser at måten universet forholder seg til seg selv på fornyer seg selv på en revolusjonerende måte? Revolusjonerende i den forstand at universet nå foregår på flere plan enn tidligere, eller i et annet tempo. Hva er det som fikk dyr til å utvikle selvbevissthet og planleggingsevner? Man kan undersøke dette og finne gode biologiske eller andre vitenskapelige beskrivelser av fenomenet, men det jeg syns er enda mer interessant er hva det forteller om hvordan universet forandrer seg.

 

Hvorfor skal ikke hjernen kunne utvikle seg på en revolusjonerende måte, til å forholde seg til verden på en helt annen måte enn tidligere? Det har skjedd før.

 

Det finnes forskere som forsker på "overnaturlige" fenomen som milliarder av mennesker verden over kan si seg enig i å ha opplevd, alt fra mild intuisjon om hvem som skal til å ringe en, til visjoner og drømmer som forteller om hendelser andre tider eller steder.

 

Forsøk med telepati viser en svak men målbar effekt, forsøk hvor folk skal gjette om de blir stirret på eller ikke viser en effekt, forsøk hvor folk forsøker å påvirke tilfeldige tallgeneratorer viser en effekt.

 

Mange av forsøkene med telepati blir jo gjennomført med mottaker og sender i totalt isolerte rom, så det er naturlig å lete etter svar på observasjonene i kvantefysikken, da enheter eller systemer der kan bli "entangled", overføre informasjon tilsynelatende "magisk" og øyeblikkelig, og til og med bakover eller fremover i tid. Det hele er ganske absurd i forhold til klassisk mekanikk.

 

Biologen Rupert Sheldrake har gjort forsøk med hunder som venter på eieren sin. Det virker som de vet når eieren kommer hjem, uansett om en kommer i ukjente biler eller til uvanlige tider. Dette ble jo forresten "testet" og "motbevist" også av en a James Randi. En tidligere i tråden referte kort til Randis utfordring, bare synd at han ikke tar den seriøst, men heller bruker den som et PR stunt. (1) Rupert Sheldrake har også skrevet en bok som handler om vitenskapens dogmer, som syntes unødvendig begrensende, han har holdt mange foredrag om disse, ganske lett å finne.

 

Et annet forsøk med dyr som er gjort er trening av rotter. Man trener en gruppe rotter til å lære et nytt triks. Når man har gjort det viser deg seg at når man lærer andre rotter andre plasser dette trikset lærer de det kjappere. Sheldrake argumenterer for at naturen eller universet har et slags "minne", eller mange "vaner", som utvikler seg etterhvert som ting forandrer seg. Det samme observeres når man lager nye kjemiske forbindelser og forsøker å krystallisere dem. Det tar uker, måneder eller år, men går raskere for hver gang, over hele verden.

 

Merk deg at det er ingenting, i teorien, som stopper hele "blokker" med materie, som f.eks. en hjerne å "vibrere" sammen med en annen hjerne.

 

Jeg tror det er en slags placeboeffekt, men som går både på potensiale; hva man tror er mulig, og faktiske enkelthendelser. En hjerne som ikke tror at psi-fenomen som telepati er mulig, vil faktisk ha en hjerne som fysisk ikke er istand til å sende eller oppfatte slike "signaler", men her som mye annet vil grensene være flytende. De fleste vil jo bekrefte at de har opplevd ting som ved første øyekast syntes merkelige, men som så kanskje ble klassifisert som merkelige, men tilfeldige.

 

Hjernen og psyken/bevisstheten har en enorm kraft til å lure og kontrollere også, bare se på alle med OCD, angst, paranoia, schizofreni og lignende. Vi er fortsatt dyr med både instinkter og egoer, det krever nok endel trening og kanskje heldige forutsetninger for å sortere og filtrere virkelig informasjon fra fryktelige mareritt og håpefulle drømmer. Den beste måten å gjøre det på er å ta i bruk vitenskapen og forske på disse opplevelsene og observasjonene nesten alle av oss deler, for å finne ut om de er reelle eller ikke, og for så å skille de reelle fra fantasiene.

 

Det er bare så altfor synd at store deler av vitenskapsmiljøet har et meget deterministisk og materialistisk syn på alt, som utelukker endel av disse forklaringene. Vet ikke hvem som sa det, og det er vel noen tiår gammelt, men sitatet "universet er kun død materie og blind energi", illustrerer hvordan noen av disse mener universets egenskaper kan beskrives.

 

 

(1) http://www.sheldrake.org/D&C/controversies/randi.html

Lenke til kommentar

Ja, det er greit å avvente med si noe særlig sikkert, men det er virkelig merkelig, det man observerer. Både spekulasjon og teorisering over hvordan tidligere former av universet oppførte seg og lar seg beskrive, til å prøve å forutse hvordan ting vil se ut i fremtiden.

 

Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke bevissthet kan være "begrenset" til hjernen, men samtidig sies å ha ganske stort spekter av mulige måter å forholde seg til og manipulere verden, da begge er under utvikling.

 

Vil du ikke si at hoppet fra primitive dyr, som primært baserer seg på instinkter for overlevelse og reproduksjon, til mer avanserte dyr som oss selv, som er selvbevisste, kan planlegge og har en mer funksjonell og komplett tidsforståelse, viser at måten universet forholder seg til seg selv på fornyer seg selv på en revolusjonerende måte? Revolusjonerende i den forstand at universet nå foregår på flere plan enn tidligere, eller i et annet tempo. Hva er det som fikk dyr til å utvikle selvbevissthet og planleggingsevner? Man kan undersøke dette og finne gode biologiske eller andre vitenskapelige beskrivelser av fenomenet, men det jeg syns er enda mer interessant er hva det forteller om hvordan universet forandrer seg.

 

Hvorfor skal ikke hjernen kunne utvikle seg på en revolusjonerende måte, til å forholde seg til verden på en helt annen måte enn tidligere? Det har skjedd før.

På et filosofisk nivå så er jeg enig med deg. Min ikke-vitenskapelige intuisjon forteller meg at det er et sprang fra materie som reagerer og følger fysiske lover, men ikke føler noe, til dyr og avanserte dyr som mennesker med våre utrolig intrikate hjerne, og det er veldig interessant for hva kreasjonen av dette faktisk betyr i forhold til resten av universet, og våres plass i det. Problemet er at dette er vår oppfatning, en veldig snever oppfatning, og vi vet veldig lite om universet, og vi kan ikke kategorisere bevissthet som noe spesielt selvom det kan se sånn ut der hvor vi er. VI har ingen forståelse innen fysikk eller biologi som kan gi oss et godt svar på hvordan bevissthet henger sammen med kreasjonen av universet, og kompleksiteten i universet. Vi har en viss forståelse av hvordan organismer 'bygges opp' gjennom evolusjon, og at dette kan lede til høyere kompleksitet, men igjen, i det store bildet blir det vanskelig å definere akkurat hva som foregår.

 

Det finnes forskere som forsker på "overnaturlige" fenomen som milliarder av mennesker verden over kan si seg enig i å ha opplevd, alt fra mild intuisjon om hvem som skal til å ringe en, til visjoner og drømmer som forteller om hendelser andre tider eller steder.

 

Forsøk med telepati viser en svak men målbar effekt, forsøk hvor folk skal gjette om de blir stirret på eller ikke viser en effekt, forsøk hvor folk forsøker å påvirke tilfeldige tallgeneratorer viser en effekt.

 

Mange av forsøkene med telepati blir jo gjennomført med mottaker og sender i totalt isolerte rom, så det er naturlig å lete etter svar på observasjonene i kvantefysikken, da enheter eller systemer der kan bli "entangled", overføre informasjon tilsynelatende "magisk" og øyeblikkelig, og til og med bakover eller fremover i tid. Det hele er ganske absurd i forhold til klassisk mekanikk.

 

Biologen Rupert Sheldrake har gjort forsøk med hunder som venter på eieren sin. Det virker som de vet når eieren kommer hjem, uansett om en kommer i ukjente biler eller til uvanlige tider. Dette ble jo forresten "testet" og "motbevist" også av en a James Randi. En tidligere i tråden referte kort til Randis utfordring, bare synd at han ikke tar den seriøst, men heller bruker den som et PR stunt. (1) Rupert Sheldrake har også skrevet en bok som handler om vitenskapens dogmer, som syntes unødvendig begrensende, han har holdt mange foredrag om disse, ganske lett å finne.

 

Et annet forsøk med dyr som er gjort er trening av rotter. Man trener en gruppe rotter til å lære et nytt triks. Når man har gjort det viser deg seg at når man lærer andre rotter andre plasser dette trikset lærer de det kjappere. Sheldrake argumenterer for at naturen eller universet har et slags "minne", eller mange "vaner", som utvikler seg etterhvert som ting forandrer seg. Det samme observeres når man lager nye kjemiske forbindelser og forsøker å krystallisere dem. Det tar uker, måneder eller år, men går raskere for hver gang, over hele verden.

Disse eksemplene kan føles fine ut, eller riktige ut, og det er en viss mystikk i dem, men igjen, det er ikke noe man kan kalle fakta eller bevist uten at man følger den vitenskapelige metoden og faktisk får en forståelse av hva som skjer. Det er lite jeg kan si om disse eksemplene, det blir for meg basert på følelser og insinuasjoner som mennesker er tiltrukket til naturlig, men ikke noe mer enn det.

 

Merk deg at det er ingenting, i teorien, som stopper hele "blokker" med materie, som f.eks. en hjerne å "vibrere" sammen med en annen hjerne.

Vel, for å påstå dette så må du definere hva som eventuelt kunne ha "stoppet" det, og hva det å "vibrere sammen" betyr. Samt det at "i teorien ikke er noe som stopper det" betyr ikke at det er sant, det betyr ikke en gang at det er i nærheten av å være sant. Det blir insinuering og følelsesappel.

 

Jeg tror det er en slags placeboeffekt, men som går både på potensiale; hva man tror er mulig, og faktiske enkelthendelser. En hjerne som ikke tror at psi-fenomen som telepati er mulig, vil faktisk ha en hjerne som fysisk ikke er istand til å sende eller oppfatte slike "signaler", men her som mye annet vil grensene være flytende.

Jau, kanskje det, men igjen, hvor er beviset? Har du satt definisjoner på ordene du bruker, samt kontroll-mekanismer og eventuelt alternative forklaringer? Vitenskap innebærer presishet. I ditt tilfelle så må du spesifisere hva potensiale er, hva psi-fenomen er, hva potensiale for psi i hjernen er, og hvordan potensiale manifesterer seg i den fysiske hjernen, og dermed også hva som eventuelt mangler hos de som ikke har psi-potensiale. Og dette er bare starten på det. Det ville vært snakk om måneder og år med observering og måling av fenomener. Kategorisering og analyse av data, verifisering av observasjoner, og eventuelle kriterier som mangler, etc.

Det er bare så altfor synd at store deler av vitenskapsmiljøet har et meget deterministisk og materialistisk syn på alt, som utelukker endel av disse forklaringene. Vet ikke hvem som sa det, og det er vel noen tiår gammelt, men sitatet "universet er kun død materie og blind energi", illustrerer hvordan noen av disse mener universets egenskaper kan beskrives.

'vitenskapsmiljøet har ikke et deterministisk eller materialistisk syn på alt. Vitenskap følger visse regler for hvordan både teori og eksperimentelle undersøkelser utføres, og de er basert særdelelig på å aldri "si seg ferdig". Det handler mye om å være klar over hva som mangler, hva man kan si med en viss sikkerhet, og hva man ikke kan si med sikkerhet, innenfor et rammeverk av definisjoner, observasjoner, etc, som alltid kan forandre seg. Men må være streng med seg selv for at vitenskapelige funn og teorier, og hypoteser for den slags skyld, skal bli godtatt som et verdig tiltak i miljøet. Dette er noe som de fleste i verden ikke har kunnskap til (inkludert meg).

Endret av b3ta
Lenke til kommentar
Gjest bruker-45896

Disse eksemplene kan føles fine ut, eller riktige ut, og det er en viss mystikk i dem, men igjen, det er ikke noe man kan kalle fakta eller bevist uten at man følger den vitenskapelige metoden og faktisk får en forståelse av hva som skjer. Det er lite jeg kan si om disse eksemplene, det blir for meg basert på følelser og insinuasjoner som mennesker er tiltrukket til naturlig, men ikke noe mer enn det.

 

Så fint at du nevner den vitenskapelige metode. Mange personer forteller at de opplever eller har opplevd psi-fenomen, forskningen starter altså med observasjoner.

 

Den vitenskapelige metode blir definert som: "...systematic observation, measurement, and experiment, and the formulation, testing, and modification of hypotheses."

 

Man har altså mange påstander eller opplevelser, som folk forteller om. Det man gjør da er å begynne å systematisk observere og måle disse i kontrollerte omgivelser for å se om man får resultater.

 

Et eksempel er Ganzfeld eksperimenter, hvor man har to personer i hvert sitt rom, som er totalt isolerte. Den ene personen, mottakeren, blir satt i en "sensory-deprivation" tilstand, gjerne med hvit støy fra headsett og halve pingpongballer over øynene med rødt lys på ansiktet. Den andre personen, senderen, får se et bilde eller lignende og skal prøve å sende dette med tankene sine til mottakeren. Mottakeren forteller hva den føler eller ser og dette blir tatt opp. Etterpå får mottakeren høre hva den selv sa, og skal "gjette" hvilken av de fire alternativene den får som ble sendt. Hvis ingen effekt observeres vil resultatet bli omtrent 25% riktig, som er det man ville tenkt seg om det var tilfeldig, men det man ser er 30-35% riktig. Dette er et "svakt" men meget statistisk signifikant resultat, da man har gjort tusener av forsøk, over flere tiår. (1)

 

En annen type eksperiment som blir utført er presentiment, hvor man på forskjellige måter måler kroppens fysiske og ubevisste reaksjoner, som tilsier at den reagerer forskjellige på forskjellige ting som kommer til å skje, uten at man ennå forstår hvordan det er mulig. Man observerer øyet eller kroppens resistanse før og samtidig man blir vist forskjellige bilder. Disse bildene er av mange forskjellige ting. Man bruker rolige, "emosjonelle", skremmende eller overraskende bilder, og disse gir forskjellige kroppslige responser, som man måler før de dukker opp på skjermen. (2)

 

Enda et eksperiment som er meget interessant er hvor man bruker tilfeldige tallgeneratorer som generer tilfeldig binære tallrekker og undersøker dem for å se om de forandrer seg samtidig med hendelser med stor påvirkning på menneskeheten, og hvor mange mennesker har fokus eller oppmerksomheten rettet mot det samme. Man har titalls av disse plassert rundt omkring i verden, og det man ser er at iløpet av flere tiår oppfører de seg merkelig. Tilfeldigheten i generatorene blir plutselig mye mindre tilfeldig under globale hendelser som 9/11. (3) (4)

 

Man har også eksperimenter hvor man har en gruppe mennesker som er erfarne innen meditasjon. Sammen forsøker de å få en tilfeldig tallgenerator til å lage flere enere eller nuller. Også her får man resultater.

 

I forrige post nevnte jeg Rupert Sheldrake og hans forskning. Den kan du finne ut mer om her:

 

 

 

 

 

Vel, for å påstå dette så må du definere hva som eventuelt kunne ha "stoppet" det, og hva det å "vibrere sammen" betyr. Samt det at "i teorien ikke er noe som stopper det" betyr ikke at det er sant, det betyr ikke en gang at det er i nærheten av å være sant. Det blir insinuering og følelsesappel.

 

Det var ment som et "proof of concept". Man har observert at naturen oppfører seg "magisk", eller har "spooky action at a distance", som Einstein kalte det. Dette er fenomen som er helt annerledes fra hvordan vi opplever verden og hvordan klassisk mekanikk beskriver den.

 

Jau, kanskje det, men igjen, hvor er beviset? Har du satt definisjoner på ordene du bruker, samt kontroll-mekanismer og eventuelt alternative forklaringer? Vitenskap innebærer presishet. I ditt tilfelle så må du spesifisere hva potensiale er, hva psi-fenomen er, hva potensiale for psi i hjernen er, og hvordan potensiale manifesterer seg i den fysiske hjernen, og dermed også hva som eventuelt mangler hos de som ikke har psi-potensiale. Og dette er bare starten på det. Det ville vært snakk om måneder og år med observering og måling av fenomener. Kategorisering og analyse av data, verifisering av observasjoner, og eventuelle kriterier som mangler, etc.

 

Psi kan du lese om her: http://en.wikipedia....parapsychology) og her: http://en.wikipedia..../Parapsychology

 

Grunnen til at jeg syns det virker naturlig å kombinere kvantefenomen med psi-fenomen er at man observerer informasjon som tilsynelatende ser ut til å overføres på en ikke-tradisjonell måte. Hvordan får man informasjon fra en hjerne til en annen, når de er plassert i forskjellige rom, som i tillegg er isolerte på alle måter? Hvordan skal man forklare en slik observasjon? Det strider imot det vi "vet", da blir man kanskje nødt til å spekulere i om dette foregår på kvantenivå, som tillater slike interaksjoner. Det er litt tidlig for slike spekulasjoner, kanskje, det vet vitenskapsmennene som driver med forskningen bedre enn meg, men det er også et poeng i tenke slik for at andre som ikke tror på fenomenene kan bli overbevist om at det ihvertfall fysisk ikke er umulig.

 

'vitenskapsmiljøet har ikke et deterministisk eller materialistisk syn på alt. Vitenskap følger visse regler for hvordan både teori og eksperimentelle undersøkelser utføres, og de er basert særdelelig på å aldri "si seg ferdig". Det handler mye om å være klar over hva som mangler, hva man kan si med en viss sikkerhet, og hva man ikke kan si med sikkerhet, innenfor et rammeverk av definisjoner, observasjoner, etc, som alltid kan forandre seg. Men må være streng med seg selv for at vitenskapelige funn og teorier, og hypoteser for den slags skyld, skal bli godtatt som et verdig tiltak i miljøet. Dette er noe som de fleste i verden ikke har kunnskap til (inkludert meg).

 

Dette er helt feil, ihvertfall siden de færreste vitenskapsmenn tør å stå frem med at de syns det er interessant eller tror på slike fenomen, nettopp på grunn av tabuet og dogmene. Om man definerer vitenskapsmiljøet som selve miljøet eller kun menneskene i det eller deres syn på ting er en interessant, men unødvendig distinksjon, da det er enkelt å se at mainstream-vitenskap i sin nåværende form har lite eller ingen plass for psi-fenomen eller parapsykologi. (5) (6) (7)

 

Det er enda mer informasjon der ute, men dette bør være en god start. Jeg håper du nå ser at det er langt ifra klart at dette er tull, og at mainstream-vitenskapen sliter med å få disse revolusjonerende observasjonene til å passe inn i dagens paradigmer.

 

Kilder:

 

 

 

Edit: litt tull med linker.

Endret av bruker-45896
Lenke til kommentar

OK, kult at du skriver så mye som jeg kan tenke på, men det er desverre ikke noe for meg. Folk får tro det de vil, jeg er en person som vil vente på eventuelle 'peer-reviewed' studier, jeg er ikke interessert i andre anekdoter etc. Vi tenker nok på litt forskjellige måter, men det blir for mye for meg å gidde å bruke tid på. Jeg tar en titt på disse videoene though.

Endret av b3ta
Lenke til kommentar

 

 

Så fint at du nevner den vitenskapelige metode. Mange personer forteller at de opplever eller har opplevd psi-fenomen, forskningen starter altså med observasjoner.

 

Den vitenskapelige metode blir definert som: "...systematic observation, measurement, and experiment, and the formulation, testing, and modification of hypotheses."

 

Man har altså mange påstander eller opplevelser, som folk forteller om. Det man gjør da er å begynne å systematisk observere og måle disse i kontrollerte omgivelser for å se om man får resultater.

 

Et eksempel er Ganzfeld eksperimenter, hvor man har to personer i hvert sitt rom, som er totalt isolerte. Den ene personen, mottakeren, blir satt i en "sensory-deprivation" tilstand, gjerne med hvit støy fra headsett og halve pingpongballer over øynene med rødt lys på ansiktet. Den andre personen, senderen, får se et bilde eller lignende og skal prøve å sende dette med tankene sine til mottakeren. Mottakeren forteller hva den føler eller ser og dette blir tatt opp. Etterpå får mottakeren høre hva den selv sa, og skal "gjette" hvilken av de fire alternativene den får som ble sendt. Hvis ingen effekt observeres vil resultatet bli omtrent 25% riktig, som er det man ville tenkt seg om det var tilfeldig, men det man ser er 30-35% riktig. Dette er et "svakt" men meget statistisk signifikant resultat, da man har gjort tusener av forsøk, over flere tiår. (1)

 

En annen type eksperiment som blir utført er presentiment, hvor man på forskjellige måter måler kroppens fysiske og ubevisste reaksjoner, som tilsier at den reagerer forskjellige på forskjellige ting som kommer til å skje, uten at man ennå forstår hvordan det er mulig. Man observerer øyet eller kroppens resistanse før og samtidig man blir vist forskjellige bilder. Disse bildene er av mange forskjellige ting. Man bruker rolige, "emosjonelle", skremmende eller overraskende bilder, og disse gir forskjellige kroppslige responser, som man måler før de dukker opp på skjermen. (2)

 

Enda et eksperiment som er meget interessant er hvor man bruker tilfeldige tallgeneratorer som generer tilfeldig binære tallrekker og undersøker dem for å se om de forandrer seg samtidig med hendelser med stor påvirkning på menneskeheten, og hvor mange mennesker har fokus eller oppmerksomheten rettet mot det samme. Man har titalls av disse plassert rundt omkring i verden, og det man ser er at iløpet av flere tiår oppfører de seg merkelig. Tilfeldigheten i generatorene blir plutselig mye mindre tilfeldig under globale hendelser som 9/11. (3) (4)

 

Man har også eksperimenter hvor man har en gruppe mennesker som er erfarne innen meditasjon. Sammen forsøker de å få en tilfeldig tallgenerator til å lage flere enere eller nuller. Også her får man resultater.

 

I forrige post nevnte jeg Rupert Sheldrake og hans forskning. Den kan du finne ut mer om her:

 

 

 

 

 

 

 

Det var ment som et "proof of concept". Man har observert at naturen oppfører seg "magisk", eller har "spooky action at a distance", som Einstein kalte det. Dette er fenomen som er helt annerledes fra hvordan vi opplever verden og hvordan klassisk mekanikk beskriver den.

 

 

 

Psi kan du lese om her: http://en.wikipedia....parapsychology) og her: http://en.wikipedia..../Parapsychology

 

Grunnen til at jeg syns det virker naturlig å kombinere kvantefenomen med psi-fenomen er at man observerer informasjon som tilsynelatende ser ut til å overføres på en ikke-tradisjonell måte. Hvordan får man informasjon fra en hjerne til en annen, når de er plassert i forskjellige rom, som i tillegg er isolerte på alle måter? Hvordan skal man forklare en slik observasjon? Det strider imot det vi "vet", da blir man kanskje nødt til å spekulere i om dette foregår på kvantenivå, som tillater slike interaksjoner. Det er litt tidlig for slike spekulasjoner, kanskje, det vet vitenskapsmennene som driver med forskningen bedre enn meg, men det er også et poeng i tenke slik for at andre som ikke tror på fenomenene kan bli overbevist om at det ihvertfall fysisk ikke er umulig.

 

 

 

Dette er helt feil, ihvertfall siden de færreste vitenskapsmenn tør å stå frem med at de syns det er interessant eller tror på slike fenomen, nettopp på grunn av tabuet og dogmene. Om man definerer vitenskapsmiljøet som selve miljøet eller kun menneskene i det eller deres syn på ting er en interessant, men unødvendig distinksjon, da det er enkelt å se at mainstream-vitenskap i sin nåværende form har lite eller ingen plass for psi-fenomen eller parapsykologi. (5) (6) (7)

 

Det er enda mer informasjon der ute, men dette bør være en god start. Jeg håper du nå ser at det er langt ifra klart at dette er tull, og at mainstream-vitenskapen sliter med å få disse revolusjonerende observasjonene til å passe inn i dagens paradigmer.

 

Kilder:

 

 

 

Edit: litt tull med linker.

 

Takk, dette var det jeg etterlyste. Gjern mer linker som dette:)

Lenke til kommentar

Er det å kunne tenke/reflektere en forutsetning for bevissthet? I såfall hvorfor?

 

fordi du kan ta en reflektert avgjørelse. si at du møter en bjørn i skogen, din naturlige reaksjon vil være å løpe for livet, som i tur vil "trigge" bjørnen til å jakte. Et reflektert vesen vil vite at det å legge seg ned og spille død gjør at bjørnen mister interesse og gå videre. Det strider mot all instinkt å gjøre nettop dette, men grunnet selvrefleksjonens store innsikt tillates beviste vesner nettop å løse komplekse situasjoner med stor ingenuitet.

Lenke til kommentar

Hvorfor må du være bevisst for å være reflektert? Kan en ikke være reflektert uten å oppleve qualia?

Nei. Men jeg tror du må være reflektert for å fatte visse konsept, som det å kunne trosse "løp eller slåss" refleksen til fordel for mere intelligente løsninger.
Lenke til kommentar

Sånn jeg tror(gjetter) det er at hjernen er en kjemisk datamaskin som kjører et operativ system vi kan kalle: OS. På OS kjører den masse små programmer blant annet bevistheten og underbevistheten og sikkert mye mer.

 

Siden vi levende mennesker består av kun døde byggesteiner i system. Og det som gjør at vi er beviste er aktive prosseser. Så trur jeg at alle prosseser har en grad av bevisthet rundt seg og at bare når det er mange prosseser som jobber sammen på riktig måte, så adderes graden av bevisthet og det blir merkbart.

 

Hvorfor skulle bevisthet kun gjelde det vi oppfatter som levende vesner?

- Jeg ser ingen grunn til det. Datamaskinen jeg skriver på har kanskje en liten grad avbevisthet eller kanskje ikke men, den har sikkert muligheten til å ha det, hvis prossesene dens brukes riktig.

Lenke til kommentar

Hvorfor skulle bevisthet kun gjelde det vi oppfatter som levende vesner?

- Jeg ser ingen grunn til det. Datamaskinen jeg skriver på har kanskje en liten grad avbevisthet eller kanskje ikke men, den har sikkert muligheten til å ha det, hvis prossesene dens brukes riktig.

Det er helt klart at bevissthet også eksisterer i "døde" vesner. For eksempel liker høyttalerne mine å komme med noen beroligende "ord" midt i musikksnutter hvis de føler jeg har en litt dårlig dag.

Endret av Zlatzman
Lenke til kommentar

 

 

fordi du kan ta en reflektert avgjørelse. si at du møter en bjørn i skogen, din naturlige reaksjon vil være å løpe for livet, som i tur vil "trigge" bjørnen til å jakte. Et reflektert vesen vil vite at det å legge seg ned og spille død gjør at bjørnen mister interesse og gå videre. Det strider mot all instinkt å gjøre nettop dette, men grunnet selvrefleksjonens store innsikt tillates beviste vesner nettop å løse komplekse situasjoner med stor ingenuitet.

 

Det du beskriver her gjelder jo i aller høyeste grad det vi kaller for evolusjon. Evolusjon løser jo også disse problemene selv om det tar lenger tid. Mange dyr som bruker spill død taktikken. Hvorfor er ikke evolusjon bevisthet også da? Hva er skillet og hvorfor?

Lenke til kommentar

 

Det er helt klart at bevissthet også eksisterer i "døde" vesner. For eksempel liker høyttalerne mine å komme med noen beroligende "ord" midt i musikksnutter hvis de føler jeg har en litt dårlig dag.

 

Så du mener empati er et tegn på bevissthet? Er ikke det bare et instinkt fra evolusjonen da?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...