Når store selskaper ødlegger det frie markdet!

[frankhaugen]

Jeg er sosial-demokrat og mener at i tjeneste og varehandel bør man ha konkurranse! (jeg er for et vinmonopol, og strenger alkoholsalgsregler, emn akkurat det vil jeg ekskludere fra denne diskusjonen)

 

Jeg mangler en blogg så jeg får dele noen generelle ideer og bekymringer her!

 

Det frie markedet fungerer best når man har konkurranse. Et marked funkerer somregel KUN med konkurranse. Kommunismen i sovjet-unionen demonstrerte hvordan alternativet ikke fungerer. Men har vi et fritt marked? Jeg bor i Kristiansand, her har vi hatt et betydelig tap av små kjedeløse butikker. Faktisk er det bare 1/5 av antallet lokalbutikker nå, sammenlignet med 10 år siden. Og utviklingen er betydelig, med matvarebutikker som har samme areal som de største elektrobutikkene, og ingen små nisjebutikker, eller lokale kjøpmenn, (dette er en sannhet med et par unntak). Oslo er litt bedre, men dyre leiepriser, gjør at det bare er kjedene med etablerte varemerkersom har råd til å leie lokaler. Så med hovedsaklig 3 matvarekjeder, 2 billigklærskjeder, 2 herredresskjeder, 2 bokhandelkjeder, 1 spillbutikkjede, 3 skobutikkjeder, og resten en myriade av spesialbutikker for moteklær, kosmetikk, og "accessories", så er det fullt. (Norgesgruppen er kanskje flere matvarekjeder, men de konkurerer ikke med hverandre), Rimi og Rema er eneste rivalene, (coop er representert, men på vei ut grunnet manglende omsetning og høye leiepriser). Dette er situasjonen i Kristiansand. På landsbasis er den mye den samme. Man har valget mellom Meny og Kiwi i enkelte tettsteder, (ikke et valg altså), og man ser at oppkjøp på tvers av kjedene leder mot et de facto monopol for Norgesgruppen innen matvarer, (her er det konkurransen er dårligst ifølge alt jeg har lest om dette).

 

Hvis man ser på produkter er det og ofte duopolier, (to store dominante som gjør all konkurranse fra mindre umulig eller usannsynlig). Drikker du sukkerholdig cola-brus drikker du Coka Cola, drikker du sukkerfri er det Pepsi Max. De mindre brusene er dominert av Coka Cola. Innen klær er det mye konkurranse på "elitenivå", dvs. der en bukse koster OVER 1000,-. Men de fleste har ikke råd til slikt, og foretrekker litt mer rimelig klær og da er det H&M eller Cubus. Begge er OK priset, og begge neglisjerer menn som kleskonsumere, (H&M har mindre enn 10% herreklær). Trenger man mer formelle klær er det dressmann eller VIC, og er pris en begrensning så er det ikke noe valg lengre. Har du tenkt å lage en noe eksotisk matrett, så er det bare Meny og Ultra, (Ultra kommer til å forandre til Meny grunnet problemer med å selge nok varer av ukjente merker, så breddeutvalget har ikke lønnet seg). Når det gjelder øl er så det Ringnes/Carlsberg eller Hansa, som er valget, (mange produkter å velge imellom). Iskrem så er det Diplom-is eller Hennig Olsen Iskrem, som har nesten identiske produkter, Skal du ha suppe er det Toro. Ingen betydelig konkurranse for toro har 3/4 av pose-suppe-markedet,

 

Detter er endel eksempler, og det holder ikke mål under ideen om et konkurransemarked. Til og med avis er idag dominert av et konser, schibsted. Vi trenger å røske opp i "big business"-situasjonen. Fortsetter utviklingen, er det ikke lengre et frimarked, men man har valget mellom 2 identiske tilbud. Eller man får monopoler, som med sjokolade, der det er Freia uten alternativ. GameStop er idag mer eller mindre et monopol på videospill, (ja, andre har spill men det er ikke andre spesialistbutikkjeder).

 

Jeg er ikke for statens innblanding i markedet direkte, men staten/regjeringen burde kreve mer av merkedsdeltakerne. Det er ikke priskriger, det er ingen forsøk på å være billigere på produktene som folk kjøper, (hva hjelper det om man har bacon til halve prisen hvis merket som produserer det, ikke er interressant for konsumeren). Og man ser samme tendensene som energileverandørene har, nemlig at man ser på hvor mye, hvis mer, konkurrenten selger noe for, og justerer opp prisen deretter. Som jeg prøver å komme til er at hvis man ikke forandrer på situasjonen, er det ikke et frimarked igjen! Og jeg kan ikke tenke at noe er verre for borgerskapet enn det!

 

-frank

 

PS:

Hvorfor jeg støtter Vinmonopolet:

 

 

Alkoholholdig drikk er riktig å regulere utsalgstidene på, fordi drikkekulturen vi har er ikke spesielt sunn som den er, og tilgjengeligheten av øl midt på natten når man allerede er full er ingen god ide.

 

Når det gjelder Vinmonopolet i segselv, er det en ting som er viktig og det er at Vinmonopolet, som statseid selskap, etter alle skatter og avgifter, har 120 Millioner kroner, som er ren fortjeneste til staten, (det betaler for tannhelsetjenesten). Vinmonopolet er en spesialistbutikk med veldig høyt servicenivå, og grunnutvalget har gjort at vinmonopolet har blitt gitt flere europeiske priser. Prisene er ikke betydelig høye, og på det dyre (20 år gammel brunt brennevin for eks.), så er det billigere enn i England, eller Frankrike.

 

Jeg rett og slett, ønsker ikke å ha en person som ikke vet forskjellen på Brandy og Cognac hjelpe meg med å finne helgekos på Rema 1000. Ja det er en ulempe for mange som bor i distriktene, å måtte reise til større tettsted for å kjøpe spriten til låvedansen, men Vinmonopolet har en nettbutikk, og er behjelpelig på telefon, for å finne rett drikke. MTP at staten vil miste 100 millioner i intekter, og at man vil miste et breddeutvalg og service i verdensklasse er gode nok argumenter for meg til å beholde vinmonopolet i sin nåværende form. Og slik jeg ser regnskapet ann, er fortjenesten pr. liter så lav at i en konkurransesituasjon ville det kreve en prisøkning på rundt 20-30% for å gjøre det lønnsomt når man fordeler polets kunder på 4 eller flere konkurrerende kjeder.

 

 

[Arne]

Hva mener du bør gjøres, og hvordan vil det påvirke markedene?

[Spartapus]

Han mener vel bare at den rådende modellen med en blanding av markedsliberalisme og statlig styring er det beste. Det idelle må være en modell der man i størst mulig grad har fordelene som blir skapt av konkurranse samtidig som man har en instants som kontrollerer at ingen bruker friheten sin på en måte som gavner dem selv men skader samfunnet. Det endelige målet må være at samfunnet skal fungere best mulig; at firmaer skal ha mest mulig handlingsrom kan ikke være et mål i seg selv som skal gå på bekostning av alt annet.

Endret 21. januar 2013 av Spartapus

[Arne]

Konkurransetilsynet da, med andre ord?

 

Jeg tror de fleste er enig i at det endelige målet er at samfunnet skal fungere best mulig. Det man er uenig om er hvordan dette best oppnås.

[frankhaugen]

Han mener vel bare at den rådende modellen med en blanding av markedsliberalisme og statlig styring er det beste. Det idelle må være en modell der man i størst mulig grad har fordelene som blir skapt av konkurranse samtidig som man har en instants som kontrollerer at ingen bruker friheten sin på en måte som gavner dem selv men skader samfunnet. Det endelige målet må være at samfunnet skal fungere best mulig; at firmaer skal ha mest mulig handlingsrom kan ikke være et mål i seg selv som skal gå på bekostning av alt annet.

Selskaper må gjerne gjør ting som gavner dem, men ikke på bekostning av borgerskapet

 

(USA's mang rettsavgjørelser som har skapt et så "corporation-friendly" miljø at det er nesten ingen styring på dem igjen, fordi man må ha lover som likestiller forholdet mellom borgere og selskaper, er skrekkeksemplet jeg fryker)

 

Konkurransetilsynet da, med andre ord?

 

Jeg tror de fleste er enig i at det endelige målet er at samfunnet skal fungere best mulig. Det man er uenig om er hvordan dette best oppnås.

Konkurransetilsynet er mer inneffektivt enn mattilsynet, (og det sier endel).

 

Jeg tror ikke direkte statstyring er en god ide, men kapitalisme/frimarkedsøkonomi, handler om at konsumeren/kunden skal ha valget om å ta pengene sine til noen andre hvis et selskap gjør noe man misliker eller ikke leverer på pris eller kvalitet. Men hvis man ikke har noe valg, hvis man har to alternativer som ikke er tilstrekkelig, hva gjør du da? Feilen som har skjedd i USA er at selskapene har fått for mye beskyttelse, og innflytelse, som et resultat av deres størrelse. Og jeg frykter at man sitter igjen med Microsoft-eksempler, (Microsoft er gjevnt over et snillt selskap, men de dominerer så stort på operativsystem-markedet, at de ikke har ordentlig konurranse, (apple kunne gjort det men styrer vekk fra pro-markedet, og leverer et fundamentalt annerledes produkt)).

 

Jeg vil gjerne ha valg, og alternativer. Jeg vil se 5 merker cola i butikken, eller 3 merker tomatsuppe.

 

Jeg vil si at strengere konkurransekrav, og økt beskatning når man har en markedsdominans over et nivå. Hvis man kunne ha et selvregulerende system, der selskapene regulerte segselv. Vi kan fikse ett annet problem og, og det var å gi skattefradrag til lokale småbedrifter som solgte direkte til lokale butikker, for nå er det slik at de store selskapene har avtaler med andre store selskaper som krever eksklusivitet, of av selvpreservering saboterer muligheten for konkurranse. Eksempler har og vært store selskaper som kjøper opp små konkurrenter for å forhindre konkurranse. Så ja vi bør kanskje dele opp endel store selskap, og forandre lovverket rundt konkurranse.

 

men jeg drømmer! Kapitalismen er ikke ufelbarlig, og når man får et storting som synes mega-selskap er perfeksjon, så blir det om ikke monopoler, ihvertfal duopoler, som bruker lovlige middler til å forhindre konkurranse.

 

-frank

[festen]

Så lenge kostnadsnivået er så høyt og norge er et land med få folk, tror jeg ikke du kan regulere vekk utviklingen.

 

Jeg tror jeg skjønner hva du vil ha. Jeg ville gjerne hatt små butikker overalt, ferskvaredisker, slutt på fabrikk brød osv osv. Og hvis en tenker på inflasjon, hvis en sånn hypotetisk hadde sammenlignet priser fra butikker som var etter gammel modell, og nyere butikker som fortsatt driver etter gammel modell, tror jeg en vil si at den egentlige inflasjonen er høyere enn det som kommer frem i SSB sine databaser.

 

Det som er løsningen er at Norge blir mer "fattig".

[Spartapus]

Problemet med å redusere lønningene er at det kun gjør Norge mer konkurransedyktig internasjonalt; virksomheter som sikter seg mot det indre markedet - som disse småbutikkene vi snakker om - vil ikke merke noen større forskjell, da kundene som skal kjøpe varene som er blitt billigere pga. lavere lønninger er de samme menneskene som har fått lønningene redusert. Den eneste måten å få i pose og sekk på er å øke klasseskillet, slik at mennesker i enkelte yrker tjener svært mye mer enn mennesker i andre yrker; da får man billigere arbeidskraft i ukvalifiserte yrker samtidig som man beholder de kjøpesterke kundene.

 

Personlig synes jeg heller maten kan være dyr og de butikkansatte kan få en skikkelig lønn. Selv om jeg har høyere utdannelse, en bra jobb og utvilsomt kunne kommet godt ut av at arbeidstakere i lavstatusyrker ble billigere så unner jeg dem den lønnen; jeg har så jeg klarer meg.

[RunRookieRun]

Men altså. Slik jeg ser det så er det jo bare et sted man kan plassere skylden: Forbrukerene.

 

Det er tross alt vi som sitter med makten her. Vi bestemmer jo fint selv hvor vi vil bruke pengene våre? Det har jo tidligere vært konkurranse på et jevnere nivå, og de store selskapene vi ser i dag er jo de vi forbrukere har "kåret" til våre vinnere?

 

Mulig jeg misforstod poenget med tråden din, men ble bare litt usikker av å lese gjennom.

[the_last_nick_left]

I stor grad har RunRookieRun rett. Grunnen til at utvalget er blitt så dårlig er rett og slett at kundene finner seg i det. Hvis du og jeg ikke finner oss i at det vi vil ha mangler og heller går til en annen butikk og bruker de små delikatessebutikkene som finnes, kan ikke kjedebutikkene fortsette slik de gjør. De har bare den makten vi gir dem.

 

Konkurransetilsynet er forresten et trist kapittel. Da de ble flyttet til Bergen, var det omtrent bare de unge og uerfarne som ble med mens de erfarne ble i Oslo og ble konsulenter, så fryktelig mye konkurransefaglig kompetanse forsvant til den andre siden av bordet. Gilde-Prior-fusjonen hadde for eksempel aldri blitt godkjent hvis det ikke var for konsulenthjelp fra tidligere tilsynsansatte i Econ. (At den hadde blitt presset gjennom av Senterpartiet uansett er en annen diskusjon).

[Spartapus]

Hvor lurt er det egentlig å overlate markedet til forbrukerne? Jeg er enig i at det kan være en hovedregel at man skal gjøre det, men å gjøre det konsekvent kan få uheldige utslag. Ta f.eks. dette med helseskadelig mat og drikke; en rekke selskaper er blitt store på å selge mat og drikke som har en negativ effekt på folks helse, men selv om "alle" vet på et teoretisk plan at de skader seg selv så ender de i praksis opp med å kjøpe disse varene mer enn de sunne varene, da hjernen vår fortsatt er tilpasset en utdatert virkelighet der fett, sukker og kalorier er vanskelig å oppdrive, og vi har dermed en sterk dragning mot disse. Resultatet er at man finner McDonalds, Burger King, kiosker og gatekjøkken på hvert eneste hjørne, mens man må google for å finne et sted i nærheten med sunn mat.

 

Det samme gjelder om vi ser på underholdning. Ved å overlate alt til forbrukernes makt oversvømmes samfunnet av lavpannet underholdning, da de fleste trekkes mot bøker, filmer og tv-spill som overhodet ikke byr på utfordringer for hjernen, og dermed får man en selvforsterkende prosess der flere ender opp med å kjøpe samme type underholdning ikke bare fordi den byr på liten tyggemotstand men også fordi man finner den på annethvert gatehjørne. Samtidig ligger hjernemuskulaturen og blir dvask, i likhet med en kropp som aldri er på treningsstudio.

 

I de tilfellene der produkter og tjenester har så dårlig kvalitet at de er ubrukelige eller direkte forbrukerfiendtlige, er det også vanskelig å få brukt forbrukermakten til å gjøre noe med det. Alle som har forsøkt å få til en boikott av et produkt eller et firma vet hvor håpløst det er; de aller fleste har ikke tid eller ork til å bry seg med noe sånt, de vil bare - forståelig nok - få dagen til å gå rundt. Uansett hvilke produkter og tjenester som tilbys vil de bli kjøpt så lenge de er lett tilgjengelige og billige, samme hvordan de er laget, hva de består av og hvilke konsekvenser forbruket av dem har. De aller fleste har stramme tidsskjema og stram økonomi og kan rett og slett ikke ta den kampen.

[the_last_nick_left]

Du har mange gode poenger, Spartapus, men det er dette man har avgifter, reguleringer, aldersgrenser og forbud til. Så blir det politiske spørsmålet i hvilken grad man skal la folk ødelegge seg selv.

 

Samtidig virker forbrukermakt, bare se på den hormontest-appen som nylig ble saksøkt.

[festen]

Det blir utenfor det som det var lagt opp til, men jeg syns at det godt kunne være noe annet enn "øl" på rema. Om noen drikker en sixpack øl, eller en flaske vin, tror jeg blir akkurat det samme.

[the_last_nick_left]

Hvor mange viner tror du Rema vil ha? Det hadde vært praktisk med vin i butikken, for all del, men jeg foretrekker polets utvalg fremfor valget mellom Rema Rødvin eller Kiwi hvitvin..

[festen]

Jeg lurer på hvor mye avgifter det er på en flaske vin. Og hvis en ser for seg at polet hadde blitt lagt ned. Samtidig som det ble solgt like mye alkohol som nå. Hvor høye avgifter hadde en behøvd for at staten skulle fått inn like mye penger fra salg av alkohol?

Endret 26. januar 2013 av festen