Leser du mellom linjene i avisene?

[Gjest medlem-82119]

Svært ofte så leser jeg ulike nyheter i avisene og tenker: Var ikke DET naivt av den som skrev nyheten? Er det ikke mulig at sannheten er en annen?

 

Ta for eksempel gutten som ble påkjørt. Som leser har vi blitt foret med hvor slem og voldelig mannen var. Når dama så tilstår, så tenker ihvertfall jeg at: Hmmm, kan det ikke tenkes at mannen sier litt forsiktig at hun må tilstå ellers skal han brekke hvert bein i kroppen på henne? Slike trusler funker ofte.

 

Nå skal ikke jeg påstå at det er det som har hendt i akkurat denne saken, men når jeg leser slike saker så tenker jeg jo at sannheten kanskje er en annen enn den fremstilles som.

 

Man leser om et overdosedødsfall, og tenker at kanskje noen andre satte overdosen fordi fyren skyldte feil folk penger.

 

Man leser om en dame som faller utfor et fjell eller drukner, og tenker at kanskje gav mannen en hjelpende dytt siden han har banket henne hver dag de siste åtte årene og ligger med alt som har puls.

 

Jeg er usikker på hvor godt journalister vurderer andre alternativer eller kjenner bakgrunnshistoriene godt nok til å vurdere alternativene, men baser på noen saker jeg kjenner til så virker journalistene utrolig naive.

[fenele]

Svært ofte så leser jeg ulike nyheter i avisene og tenker: Var ikke DET naivt av den som skrev nyheten? Er det ikke mulig at sannheten er en annen?

 

Ta for eksempel gutten som ble påkjørt. Som leser har vi blitt foret med hvor slem og voldelig mannen var. Når dama så tilstår, så tenker ihvertfall jeg at: Hmmm, kan det ikke tenkes at mannen sier litt forsiktig at hun må tilstå ellers skal han brekke hvert bein i kroppen på henne? Slike trusler funker ofte.

 

Nå skal ikke jeg påstå at det er det som har hendt i akkurat denne saken, men når jeg leser slike saker så tenker jeg jo at sannheten kanskje er en annen enn den fremstilles som.

 

Man leser om et overdosedødsfall, og tenker at kanskje noen andre satte overdosen fordi fyren skyldte feil folk penger.

 

Man leser om en dame som faller utfor et fjell eller drukner, og tenker at kanskje gav mannen en hjelpende dytt siden han har banket henne hver dag de siste åtte årene og ligger med alt som har puls.

 

Jeg er usikker på hvor godt journalister vurderer andre alternativer eller kjenner bakgrunnshistoriene godt nok til å vurdere alternativene, men baser på noen saker jeg kjenner til så virker journalistene utrolig naive.

 

Jeg leser mannehat mellom linjene her. Kanskje jeg skal være naiv og tro på det du leser mellom linjene og at menn er et forferdelig kjønn og alle kvinner som blir dømt for noe er uskyldige.

Endret 20. januar 2013 av fenele

[Zeph]

Journalistar er ikkje forskarar. Dei vil selje aviser og få lesarar til artiklane sine. Dei må skrive eit eller anna, basert på informasjonen dei har plukka opp, samt kanskje dikta eller gått ut frå enkelte ting. Kjelde deira er heller ikkje nødvendigvis riktig.

 

Poenget er at du aldri kan stole på at ein artikkel i ei avis er klinisk riktig. I mange tilfelle kan dei og ta sider, som du er inne på, sjølv om saken framleis er på eit tidleg stadium og ny informasjon kan dukke opp.

Om dei er naive eller ute etter å selje aviser veit eg ikkje, men det er ikkje dumt å reflektere litt over det du les før du lagar din eigen konklusjon.

[*F*]

Glad vi slipper journalistikken full av konspirasjonsteorier.

[kim009]

...

Endret 20. januar 2013 av kim009

[Gjest Bruker-95147]

Jo mindre jeg føler meg underholdt av aviser, jo større tro får jeg på seriøsiteten i det som de skriver.

[Fibonacci]

Det finnes også noe som heter presseetiske retningslinjer. Selv om en journalist vet mye om en sak, er det ikke nødvendigvis alt av det som kan/bør trykkes.

[Gjest medlem-82119]

Se bare på avisenes kommentarer rundt sikkerhet i forbindelse med statoils ansatte som ble utsatt for gisseltakerne. Det har vært HELT stille om statoils sikkerhetsfirma i russland som det er skrevet bok om allerede og fakta er grundig dokumentert. Uforståelig om samtlige journalister som skriver om saken er ukjente med den siden av historien.

 

Noe som skrives i avisen er på grensen til historieforfalskning, men vet ikke om det gjøres pga tidspress, manglende kunnskaper, personlig politisk eller religiøst ståsted, eller andre årsaker.

 

Man ser det i alle mulige saker. En registrering i en bomstasjon omtales som bevis på at en bestemt person har kjørt en bestemt bil gjennom den, selv om bombrikken kan flyttes mellom ulike biler, bombrikken kan og blir kopiert, og man ikke vet hvem som satt bak rattet selv om bombrikken ble registrert.

 

I Sigridsaken har funn av mikroskopiske bloddråper omtrent vært omtalt som om de har funnet tusenvis av liter med blod inni vogna og funnet av blodet omtales som bevis på at fyren som bodde i vogna er skyldig. Dette skrives selv om man vet at hvem som helst kunne kastet noen bloddråper inn i vogna og man hopper bukk over den komplekse bakgrunnshistorien.

 

Folk som går og venter på at A skal drepe B tenker sitt når det skjer en "ulykke" men i avisene så hopper man rett på ulykkesforklaringen og etablerer det som en sannhet.

 

Bløffer blåses også opp og havner på forsiden, uten at noen har sjekket fakta i saken.

 

http://www.nordlys.no/nyheter/article6448402.ece

 

Dagbladet, VG osv vil sluke slike nyheter rått.

 

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/vurderer-aa-spre-falske-nyheter-33890.html

 

http://dekodet.blogspot.no/2011/06/dagbladet-med-falske-nyheter-om-jder.html

 

http://www.journalisten.no/node/35958

 

http://www.fom.no/sider/tekst.asp?side=669

 

Mye av dette gjøres jo bevisst...

[Nedward]

I nyheter med lite fakta (kriminalsaker spesielt) og nyheter som omhandler personer i politikken leser jeg alltid mellom linjene. I kriminalsaker er det alltid noe man ikke får vite eller vet om. Jeg har lest noen saker der jeg kjenner fakta. Politiet er stort sett alltid tilbakeholdende med fakta for å verne etterforskningen av den aktuelle saken og andre saker. I politikken er det alltid et motiv, noen ganger er det så åpenbart at journalisten spør om det, andre ganger ikke fult så åpenbart. Andre ganger prøver avisen som formidler nyheten å påvirke opinionen. For eksempel er VG ofte nevnt når det diskuteres om aviser som har politisk bias, til tross for at den skal være uavhengig.

Endret 6. februar 2013 av Nedward

[€uropa]

Avisene skriver det de har en viss dekning for. De har ikke den friheten at de kan skrive at ei dame ble dyttet utfor et fjell uten å ha noe holdbart som skulle tilsi det. Vel, de kan jo det, men da vil de bli tatt for å være useriøse og bli refset av PFU. Selv om de kanskje tror at noen dyttet en person, kan de ikke skrive det uten at den personen er blitt dømt.

 

Ut over det, har alltid en sak flere sider (ikke i avisa, men av perspektiver), og man vil aldri komme til bunns i alle detaljer uansett. I tillegg er alle journalister mennesker og vil deres syn og erfaringer vil prege tekstene deres, enten de vil det eller ei. Selv om de kan ha en politisk agenda og informasjonen de legger vekt på er farget av dette, lyver de ikke nødvendigvis. Jeg har i hvert fall ingen tro på at det er noen konspirasjon bak artiklene deres.

[Gjest medlem-82119]

Det jeg er opptatt av er at ved å kun skrive den offisielle versjonen, som de ikke kan ta på, så skapes det ofte en veldig feilaktig versjon. NRK fikk jo smekk nylig, men det er jo en vanlig del av nyhetsbildet.

Når VG, Dagbladet osv med sine svære opplag, bevisst eller ubevisst mater mange med en feilaktig virkelighet for ikke å bli dømt i PFU og for å unngå saksøkinger, så blir det en veldig rar situasjon.

Over tid så lures store deler av befolkningen til å tro på en feilaktig virkelighet, og får da "sjokk" om sannheten dukker opp.

 

Så har man jo også saker som dette: http://m.journalisten.no/node/38649 hvor man lyver til pressen.

Når pressen videreformidler løgnene, så har de sitt på det tørre, men igjen så videreformidler de løgner til folket.

 

Det blir jo også merkelig når pressen "tar grep" og anklager andre for å lyve, når de selv videreformidler løgner hele tiden.

 

Matrix blir skremmende nær virkeligheten i forholdet mellom presse og lesere