H og Frps måte på å bekjempe fattigdom

[tom waits for alice]

Det som er litt dumt også er at de fleste unge uføre er trygdet av psykiske grunner, ikke fysiske. Altså de kunne fint ha jobbet, men de ønsker heller en pute som de kan ligge å synes synd på seg selv på.

Hadde det bare vært så enkelt.

 

Geir

[Isbilen]

Problemet der er at Nav egentlig ikke har noe fullgodt tilbud til unge med psykiske problemer. De slenges i samme bås som gamle snekkere som har ødelagt ryggen, og får tredd et system nedover seg som på mange måter fungerer helt motsatt av det det burde for å hjelpe dem på beina.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Ja. Har man jobbet så lenge, så har man sikkert også spart en god del også, og vil uansett komme bedre ut av det. Trenger denne 50 åringen mer i støtte enn unge uføre? Sannsynligvis ikke.

 

Sannsynligvis ikke, men fortjener han mer? Vel i min mening ja absolutt.

 

Tja.. Du er jo psykolog du så du vet jo det bedre enn noen...

 

Det er ikke bare psykologer som tar faglige vurderinger om noen skal få uføretrygd. Det er ofte kombinasjonen av lege, psykolog og saksbehandler.

 

Men det at de politiske partiene vil innføre normerte sykemeldinger burde vel tilsi at det på nasjonalt nivå menes at fagpersonell er litt for greie med pasientene sine eller? En helsemedarbeider er på pasientens side, alltid. Derfor trengs det en motpol. Som er byråkratiet(saksbehandleren). Dessuten, det er bevist at arbeid fremmer psykisk helse, dette er noe helsepersonell forkynner selv til sine pasienter.

 

Når det gjelder meg og min mening. Nei, du har rett, jeg er ikke fagperson. Men jeg er ikke helt blank heller. Jeg har vært i systemet, jeg har mange i mitt nærmiljø som har vært i systemet, og jeg har mye kunnskap om hvordan ting fungerer bak kulissene.(fordi jeg har vært der). Og en person med slik erfaring burde vel kunne uttale seg om et gitt system uten å være psykolog?

Endret 21. januar 2013 av Kron

[тurbonєℓℓo]

Problemet der er at Nav egentlig ikke har noe fullgodt tilbud til unge med psykiske problemer. De slenges i samme bås som gamle snekkere som har ødelagt ryggen, og får tredd et system nedover seg som på mange måter fungerer helt motsatt av det det burde for å hjelpe dem på beina.

Bare lurer: Hvordan vet du det? Hva er alternativet?

Hvordan burde man tenke?

 

Her på forumet har man alt fra folk som ønsker å avvikle nav, og alle velferdsgodene, til folk som ønsker litt forandringer til det bedre i de eksisterende velferdsgodene... osv. Hvilken side er du på? Hva slags løsninger har du?

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Hadde det bare vært så enkelt.

 

Geir

 

Det er aldri enkelt, men man skal heller ikke legge seg ned å gi opp.

Endret 21. januar 2013 av Kron

[Skatteflyktning]

Hadde man blitt syk, så hadde man dødd av underernæring på gata, eller i verste fall blitt holdt kunstig i live av frelsesamen dag ut og dag inn....

Noe som er adskjillig værre enn å blitt holdt kunstig i live av Staten dag ut og dag inn....

[тurbonєℓℓo]

Sannsynligvis ikke, men fortjener han mer? Vel i min mening ja absolutt.

Tja, du har kanskje rett... Men hvorfor det? =P Og er ikke det viktigste at han har det han trenger for å overleve og litt til? Hvorfor skal man gjøre forskjell på uføre peroner? Folk som er uføre i ung alder, kan jo ikke noe for at de ble uføre/er uføre. Dersom du fjerner skatt på arbeid, så vil du også gjøre arbeid svært lønnsomt, slik Venstre ønsker... Den som har jobbet, ville kommet mye bedre ut av det uansett, selv om han fikk det samme utbetalt som en ung ufør... Oppsparte middler (kanskje nedbetalt hus) etc. vil sørge for det.

 

Det er ikke bare psykologer som tar faglige vurderinger om noen skal få uføretrygd. Det er ofte kombinasjonen av lege, psykolog og saksbehandler.

Jeg vet det, for jeg er selv uføretrygdet. Du kan ikke bare syntes synd på deg selv, for å få det... Psykiske lidelser består ikke av å være lei seg nå og da, og å syntes synd på seg selv... Det fortår nesten alle. Noen velger bare å skrive litt overfladisk om det, for å tøffe seg litt. Være litt maskuline på et forum.

 

Så må det også grundig dokumenteres. Sykdommen må grundig dokumenteres. Du må ha vært innlagt kanskje i mange år på psykriatriske avdelinger etc. for å kunne få søknaden invilget osv. Mange av de som skriver på nettet om dette, har ikke peiling over hodet. De bare skriver det de skriver fordi de ønsker å fremstå som hardbarkede tøffinger, som er i jobb og som har oppnådd store bragder som disse "svake og usle menneskene ikke har klart" osv. for å gjøre et stort poeng over hvor fantastisk man selv er og så videre... Men de er jo tvert i mot. Deres tøffhet går jo ut over de svakeste. Er man da tøff? Jeg mener at man er latterlig. Er man hardbarket om man sparker de som ligger nede? Nei, man er latterlig. Man burde gå å skamme seg...

 

Hva er egentlig psykiske lidelser? Nå er det ikke slik at man kan ha hva som helst av psykiske lidelser. Det må være svært alvorlig, og kronisk. Kronisk betyr vedvarende/uhelbredelig...

 

Psykiske lidelser kan være problemer med psykose, angst og så videre, ting som ikke egner seg i arbeidslivet. Dessuten så er det ikke så stor etterspørsel etter arbeidskraft som det mange forumdeltakere gir uttrykk for heller.

 

Men det er klart at det er et for dårlig system, når man har folk som jobber i atføringsbedrifter etc, som da tjener dårligere enn de som går på trygd. De burde selvagt ha tjent MYE mer disse som jobber der, enn oss på trygd.

 

Men det at de politiske partiene vil innføre normerte sykemeldinger burde vel tilsi at det på nasjonalt nivå menes at fagpersonell er litt for greie med pasientene sine eller?

Ja... De er for greie på sykemeldinger.

Du kan jo gå til legen din å si du har litt psykiske problemer, og at du ønsker varlig uføretrygd... Bare gjør det, for morroskyld, å se hvor langt du kommer. Du vil fort finne ut at det ikke er så enkelt som det du og flere her inne skal ha det til... Det kan hende at du må være innlagt til observasjon i mange måneder og du må ha en lang sykdomshistorie, som kan bekreftes av helsepersonell, lege og så videre.

 

Du må bevise at du er syk nok til å motta trygdeordninger.

 

En helsemedarbeider er på pasientens side, alltid. Derfor trengs det en motpol. Som er byråkratiet(saksbehandleren). Dessuten, det er bevist at arbeid fremmer psykisk helse, dette er noe helsepersonell forkynner selv til sine pasienter.

Ja, det kommer jo HELT ann på hva slags psykisk helse vi snakker om. Hva slags problemer som skal behandles osv. Gjelder det depresjon og sånt, ja greit. Gjelder det psykose og liknende sykdommer hvor personen lever i sin egen verden uten kontakt med virkeligheten, så er det noe annet osv...

Men man burde legge til rette flere arbeidsplasser som tar sikte på å få mennesker med bestemte psykiske problemer opp og frem, og da også belønne disse slik at de får mer enn de ville fått dersom de ikke ville delta for eksempel... At man gjør dette i felleskap MED helsearbeidere til stede, og liknende.

 

Når det gjelder meg og min mening. Nei, du har rett, jeg er ikke fagperson. Men jeg er ikke helt blank heller. Jeg har vært i systemet, jeg har mange i mitt nærmiljø som har vært i systemet, og jeg har mye kunnskap om hvordan ting fungerer bak kulissene.(fordi jeg har vært der). Og en person med slik erfaring burde vel kunne uttale seg om et gitt system uten å være psykolog?

Ja, da burde du også få med at man ikke får trygd ved å ligge å syntes synd på seg selv. Det blir vel "noe" overfladisk og uriktig? ... Men at det finnes måter som er bedre enn dagens, er det ingen tvil om. Men vi burde diskutere alternativene. Løsningene på problemene osv. Ikke omtale mennesker med alvorlige psykiske lidelser som folk som ligger under dyna og ruser seg på piller mens de syntes synd på seg selv....

 

Noe som er adskjillig værre enn å blitt holdt kunstig i live av Staten dag ut og dag inn....

Selvsagt! Om dette er et forsøk på ironi fra din side, så vel, greit... da har du svært dårlig poeng. Anarki er verken ønskelig eller mulig i et moderne samfunn. Anarki vil kun fungere i jeger og samler-samfunn... Bortsett fra det så er anarki komplett umulig i praksis. Endret 21. januar 2013 av turbonello

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Tja, du har kanskje rett... Men hvorfor det? =P Og er ikke det viktigste at han har det han trenger for å overleve og litt til? Hvorfor skal man gjøre forskjell på uføre peroner? Folk som er uføre i ung alder, kan jo ikke noe for at de ble uføre/er uføre. Dersom du fjerner skatt på arbeid, så vil du også gjøre arbeid svært lønnsomt, slik Venstre ønsker... Den som har jobbet, ville kommet mye bedre ut av det uansett, selv om han fikk det samme utbetalt som en ung ufør... Oppsparte middler (kanskje nedbetalt hus) etc. vil sørge for det.

 

Som sagt, litt uenig der. Man styrer sin egen skjebne, ihvertfall til en viss grad. Man kan kanskje ikke noe for at man sliter med f.eks depresjon, men man kan prøve å gjøre det beste ut av det. Dessuten kan man fint overleve og litt til med 13000-14000 i måneden.

 

Jeg vet det, for jeg er selv uføretrygdet. Du kan ikke bare syntes synd på deg selv, for å få det... Psykiske lidelser består ikke av å være lei seg nå og da, og å syntes synd på seg selv... Det fortår nesten alle. Noen velger bare å skrive litt overfladisk om det, for å tøffe seg litt. Være litt maskuline på et forum.

 

Du har misforstått. Det er forskjell på å ha psykiske lidelser å gi opp å gjøre noe ut av livet, og ha psykiske lidelser å gjøre noe med livet. Det jeg sa var for å understreke denne forskjellen.

 

 

Så må det også grundig dokumenteres. Sykdommen må grundig dokumenteres. Du må ha vært innlagt kanskje i mange år på psykriatriske avdelinger etc. for å kunne få søknaden invilget osv. Mange av de som skriver på nettet om dette, har ikke peiling over hodet. De bare skriver det de skriver fordi de ønsker å fremstå som hardbarkede tøffinger, som er i jobb og som har oppnådd store bragder som disse "svake og usle menneskene ikke har klart" osv. for å gjøre et stort poeng over hvor fantastisk man selv er og så videre... Men de er jo tvert i mot. Deres tøffhet går jo ut over de svakeste. Er man da tøff? Jeg mener at man er latterlig. Er man hardbarket om man sparker de som ligger nede? Nei, man er latterlig. Man burde gå å skamme seg...

 

Ja, selvfølgelig må du ha faglig diagnose for å kunne få igjennom en uførhet-søknad. Og jeg har forståelse for at du har gjennomgått mye tøft og har et stort smertepunkt på temaet. Noe jeg ihvertfall har fått inntrykk av. Men det er ikke sånn at jeg mener alle uføretrygdede burde omprioritere sitt liv. Noen individer har så komplekst sykdomshistorie at det er vanskelig å gjøre tiltak, ihvertfall om de ikke selv ønsker det. Det er forskjellig grad av sykdom også, men jeg mener det er mange uføre som aldri burde blitt uføre. De burde heller vært på andre tiltak, tiltak med hensikt å returnere til samfunnet. Gjerne Arbeidsavklaringspenger.

 

Hva er egentlig psykiske lidelser? Nå er det ikke slik at man kan ha hva som helst av psykiske lidelser. Det må være svært alvorlig, og kronisk. Kronisk betyr vedvarende/uhelbredelig...

 

psykiske lidelser innebærer alt som kan diagnostikeres som psykiske lidelser. Kronisk depresjon og angst kan behandles, og disse 2 er gjengangere i uførehetsøknader. Og arbeid, vel å merke arbeid man kan trives med kan virke behandlende på disse lidelsene.

 

Psykiske lidelser kan være problemer med psykose, angst og så videre, ting som ikke egner seg i arbeidslivet. Dessuten så er det ikke så stor etterspørsel etter arbeidskraft som det mange forumdeltakere gir uttrykk for heller.

 

Noen lidelser egner seg nok ikke i det normale arbeidslivet nei, men det er mange tilrettelagte bedrifter som slike mennesker kan jobbe i, og som mange nok også gjør. Og så er det nok gruppen som ikke kan jobbe i det hele tatt.

 

Men det er klart at det er et for dårlig system, når man har folk som jobber i atføringsbedrifter etc, som da tjener dårligere enn de som går på trygd. De burde selvagt ha tjent MYE mer disse som jobber der, enn oss på trygd.

 

Man kan jo jobbe på slike bedrifter med uføretrygd også. En varig trygd burde nok uansett ha høyere sats enn et tiltak ment for å være en inngangsport til arbeidslivet.

 

Ja... De er for greie på sykemeldinger.

Du kan jo gå til legen din å si du har litt psykiske problemer, og at du ønsker varlig uføretrygd... Bare gjør det, for morroskyld, å se hvor langt du kommer. Du vil fort finne ut at det ikke er så enkelt som det du og flere her inne skal ha det til... Det kan hende at du må være innlagt til observasjon i mange måneder og du må ha en lang sykdomshistorie, som kan bekreftes av helsepersonell, lege og så videre.

 

Leger har instrukser om å redusere sykemeldingsgraden for mennesker med psykiske lidelser så mye som mulig bare så du vet det. Her er 50% sykmeldingsgrad ofte en gjenganger. Med så mye som mulig utelukker selvfølgelig de som absolutt ikke kan jobbe, men uansett. Leger vurderer ulikt, og noen er faktisk for kjappe med å gi 100% sykemeldings-grad Som igjen normerte sykemeldinger er et bevis på at den nasjonale administrasjonen, har fått med seg denne forskjellen. Jeg sier heller ikke at sykdom ikke må være til stede for å kunne få uførhetspenger. At man må være innlagt til observasjon i mange måneder for å få uførhetspenger hører nok til sjeldenhetene. For det har jeg aldri hørt om. Og jeg kjenner mange med uførhetstrygd.

 

Du må bevise at du er syk nok til å motta trygdeordninger.

 

Ja, men hva er syk nok? Det er denne grensen jeg mener er for lav.

 

Ja, det kommer jo HELT ann på hva slags psykisk helse vi snakker om. Hva slags problemer som skal behandles osv. Gjelder det depresjon og sånt, ja greit. Gjelder det psykose og liknende sykdommer hvor personen lever i sin egen verden uten kontakt med virkeligheten, så er det noe annet osv...

Men man burde legge til rette flere arbeidsplasser som tar sikte på å få mennesker med bestemte psykiske problemer opp og frem, og da også belønne disse slik at de får mer enn de ville fått dersom de ikke ville delta for eksempel... At man gjør dette i felleskap MED helsearbeidere til stede, og liknende.

 

Ja selvfølgelig. Det er noe helt annet om en person er i en annen verden, nevnte det ikke for jeg følte det sier seg selv. Er enig med det du skriver her.

 

Ja, da burde du også få med at man ikke får trygd ved å ligge å syntes synd på seg selv. Det blir vel "noe" overfladisk og uriktig? ... Men at det finnes måter som er bedre enn dagens, er det ingen tvil om. Men vi burde diskutere alternativene. Løsningene på problemene osv. Ikke omtale mennesker med alvorlige psykiske lidelser som folk som ligger under dyna og ruser seg på piller mens de syntes synd på seg selv....

 

Man får ikke trygd for å synes synd på seg selv, det er det som kommer som resultat av trygden, ihvertfall for veldig mange. Og det var det jeg mente, ikke at man kan gå til legen uten grunn å be om uførhetstrygd. For det skjer selvfølgelig ikke.

[Irrasjonell]

For det første er USA langt mer suksesfullt enn Europa. USA har langt høyere BNP per capita enn eurozonen (48K mot 35K). USAs arbeidsledighet er langt bedre enn eurozonen (7.9% mot 11.8%). USAs vekst er langt bedre enn eurozonen. (2.6% mot - 0.6%) og USA har også ett bedre demokrati enn EU. USA er kanskje ikke perfekt, men fungerer bedre enn Europa.

'Real' Unemployment Rate Shows Far More Jobless - CNBC

 

Om man har en lignende skjult arbeidsledighet i Europa vet jeg ikke.

 

Om demokrati betyr å velge mellom to personer med ulik retorikk, men med lik politikk, da er USA mer demokratisk enn EU, for i EU får de ikke stemme på denne personen i det hele tatt.

 

Og USA har ikke følgt trickle down economics hva enn det betyr. i USA så betaler de rike enn større andel av skatten enn de gjør i Norge. Skatteratene for de rike er nå over 50% om du inkludere lokale skatter. Om du ignorerer sosial konservatisme så er ikke USA så annerledes som man tror. Skattenivået er vesentlig lavere i andre land som f.eks. Sveits, Singapore, Russland, Taiwan, Hong Kong, og New Zealand. USA er heller ikke best på liberaliseringer. Det er en grunn til at USA havner på 10-ende og 18-ende plass på økonomisk frihet rangeringer.

http://www.nytimes.c...-tax-rates.html

 

Men du tenker kanskje på skattelettelser. Men skattelettelser er bare en liten del av politikk. Du tror vel ikke krisen var skapt av Bush sine skattelettelser til de rike. Ikke glem at venstresiden var for de samme skatelettelsene, men ikke gi noe som helst til de rike. Ville det ha gjort noe forskjell?

Husk at "venstresiden" i USA, tilsvarer setrum-høyre i Europa, bare med en annen retorikk.

Endret 21. januar 2013 av Irrasjonell

[Isbilen]

Bare lurer: Hvordan vet du det? Hva er alternativet?

Hvordan burde man tenke?

 

Her på forumet har man alt fra folk som ønsker å avvikle nav, og alle velferdsgodene, til folk som ønsker litt forandringer til det bedre i de eksisterende velferdsgodene... osv. Hvilken side er du på? Hva slags løsninger har du?

Jeg har erfaring fra brukersiden. Får man en diagnose i dag, blir man gjerne plassert på det som før het attføring og nå arbeidsavklaring. Som vi ble fortalt på introduksjonsmøtet: Dettte er et system som passer best til middelaldrende yrkesfolk. Er man en snekker rundt femti og ryggen ryker, er man gjerne godt vant med å være i arbeid og klare seg selv. Man liker ikke å sitte hjemme og sture, og vil helst ut i ny jobb så fort man kan. For slike er nav-systemet bra, fordi det fremmer kjapp, hensiktsmessig og effektiv omskolering. Man kan få stønad til tre års etterutdannelse. Underveis må man føre meldekort som vanlige dagpengemottakere (og det er noe av problemet). På grunnlag av dette blir man trukket i stønad hvis man tar seg en liten ekstrajobb på si, og for snekkeren gir det mening, for han har for det første sannsynligvis et godt stønadsgrunnlag, så han får bra utbetalt allerede, og han skal helst fokusere på omskoleringen. For ham er dagpengeordningen rettferdig og hensiktsmessig.

 

Så har vi den unge med problemer. Han har kanskje aldri hatt jobb før, og lengter naturlig nok ikke tilbake til arbeidslivet. Siden han ikke har noe grunnlag for stønadsberegning, vil han få absolutt minstebeløp (med mindre man er ung ufør, da får man litt mer). Dette er litt mer enn en student har i måneden, men i praksis er økonomien dårligere, fordi dagpengeordningen faktisk tar fra ham halvparten av den timelønnen man gjerne har i yrker som er tilgjengelige for ufaglært, uutdannet ungdom. Dette mens det burde være åpenbart for noen og enhver at var det noe vedkommende burde ha, så var det insentiver til å være i arbeid. Ungdom som sliter psykisk trenger kanskje først og fremst å lære at de kan ta vare på seg selv, at de er som alle andre. "Learned helplessness" er kanskje noe av det vanligste problemet for deprimerte - de tror de ikke er i stand til å hjelpe seg selv, fordi de har lært det.

 

Arbeidsavklaringssystemet er ikke lagt opp slik at det motvirker hjelpeløsheten. Man må bare ikke komme her og tro man har krav på noe normalt liv, med samme nivå av agens som sine jevnaldrende, flinke, streite og skikkelige venner. Og man har tre år på seg, blir man fortalt. Selv om perioden forlenges og forlenges og forlenges etter behov. Men man skal stresses med å høre at man snart må være ferdig, selv om man kanskje trenger årelang behandling for problemer før det kan være snakk om noe ordentlig opplæring. Og man skal rapportere underveis, annenhver uke, og man skal finne seg i å jobbe for halv lønn (eller enda mindre, om man får en standard praksis).

Meldekortsiden på internett er forresten lagt opp slik at man må krysse av hver eneste gang for om man fortsatt ønsker å være tilknyttet Nav (selv om man har fått perioden forlenget med f.eks. et år). Det er som om de håper man glemmer å krysse. Jeg synes det er hårreisende.

 

Er man satt på et A-preparat type ritalin, går det ikke over natten å venne seg til den nye tilværelsen. Men man har tre år på å bli frisk og nyttig. Værsågod. Ingen jeg kjenner som er på attføring/avklaring har vært det i bare tre år.

 

Det ble sagt godt i en aviskommentar jeg leste for en tid tilbake: Det virker som om det viktigste med systemet slik det er i dag, er å passe på at folk ikke får mer enn de har krav på, snarere enn å være til best mulig hjelp og samfunnsnytte.

Dere som mener at systemet bør se på unge uføre som snyltere, gratulerer, det gjør det allerede. Finn noe annet å klage over.

[Gjest Bruker-95147]

Det ble sagt godt i en aviskommentar jeg leste for en tid tilbake: Det virker som om det viktigste med systemet slik det er i dag, er å passe på at folk ikke får mer enn de har krav på, snarere enn å være til best mulig hjelp og samfunnsnytte.

Dere som mener at systemet bør se på unge uføre som snyltere, gratulerer, det gjør det allerede. Finn noe annet å klage over.

 

Det følger en prislapp med alle brukerne av NAV. Hvis du er heldig å har nok år igjen, til at utgiftene får å få deg i stabil jobb, ikke overstiger forventet skatteinntekt av deg - kan du være heldig å få den nødvendige hjelpen som skal til. Men hvis du er i motsatt ende av regnestykket, liker NAV å se hvem som gir seg først ...

 

Dette er så åpenbart, at de gidder ikke nekte for det heller, hvis man spør på en forsiktig "off the record"-måte.

 

Endret 21. januar 2013 av Bruker-95147

[LucarioX]

Yupp. Og folk greide våkne kvar einaste dag, dra på jobb, gjere jobben sin og få betalt.

Kva som er anleis no?

Hvordan vet du at de klarte det? Har du tenkt på at mange kollapset og døde?

 

Så ja, ta bort alt av sykpenger, så ser du kor sykefråværet i Noreg vil gå ned. Sikkert 3-4 gonger. Er ikkje det ein fantastisk måte å helbrede folk på? Grattis er det og!

Det enkle er ikke alltid det beste. Hvor mange ville ikke dratt syke på jobb og smittet kollegene? En stor andel vil heller ikke få jobb, rett og slett fordi ingen arbeidsgivere vil ha en alvorlig syk person. En med psykose fungerer sjeldent godt på en arbeidsplass, og har man en fysisk lidelse greier man ikke nødvendigvis å utføre alle arbeidsoppgavene. Hva skal du gjøre med disse menneskene?

[Lime Canes]

Selvsagt! Om dette er et forsøk på ironi fra din side, så vel, greit... da har du svært dårlig poeng. Anarki er verken ønskelig eller mulig i et moderne samfunn. Anarki vil kun fungere i jeger og samler-samfunn... Bortsett fra det så er anarki komplett umulig i praksis.

Utdyp.

[тurbonєℓℓo]

Som sagt, litt uenig der. Man styrer sin egen skjebne, ihvertfall til en viss grad. Man kan kanskje ikke noe for at man sliter med f.eks depresjon, men man kan prøve å gjøre det beste ut av det. Dessuten kan man fint overleve og litt til med 13000-14000 i måneden.

Er ikke uenig her.

 

Du har misforstått. Det er forskjell på å ha psykiske lidelser å gi opp å gjøre noe ut av livet, og ha psykiske lidelser å gjøre noe med livet. Det jeg sa var for å understreke denne forskjellen.

Jeg gjør noe ut av livet jeg... Andre som går på trygd også. Man må ikke jobbe for å kunne gjøre noe ut av livet. Om du har sterk sosial angst, så hjelper det ikke særlig... For mange kan denne agnsten være så sterk at de ikke engang orker å dra på butikken. Det er sånt man ikke snakker om, fordi det blant annet er flaut, og det er tabu, og så videre. Så har man sånne bedrevitere som påstår at dersom man bare er lenge nok sammen med mange folk, så går det over av seg selv.. Greit nok, hos noen kan dette gå, men man skal ikke tvinge folk, mener jeg... Jeg mener man må legge lista lavt å tenke mer på de som har det vanskelig enn de som har mer enn nok fra før. Og det kommer jeg til å stå på til jeg dør. Den friheten folk får med litt ekstra penger i skattelette, den friheten er ikke verd mer enn friheten andre har til et verdig liv. Det er slik jeg ser det.

 

Ja, selvfølgelig må du ha faglig diagnose for å kunne få igjennom en uførhet-søknad. Og jeg har forståelse for at du har gjennomgått mye tøft og har et stort smertepunkt på temaet. Noe jeg ihvertfall har fått inntrykk av.

Tja, det har jeg jo. Jeg har kjempet meg opp og frem også. Jeg vet hvor vanskelig det er å få hjelp i norge. Så når jeg hører på forumet her av folk at det er så forbanna enkelt å få trygd så blir jeg litt provosert. Det samme gjelder de som mener det er viktig at vi kutter i slike ordninger, ev. avvikler disse. Om de sier dette for å provosere eller de mener dette er den beste mulige politikken et samfunn skal styres etter, det vet jeg jo ikke, men jeg sier i alle fall fra, slik at de uten insikt kan få insikt, slik at de slipper å gjenta løgnen om og om igjen... Jeg er for et fritt samfunn der vi alle tar ansvar for felleskapet og hverandre. Da dette er Venstres politikk, så støtter jeg den.

 

Men det er ikke sånn at jeg mener alle uføretrygdede burde omprioritere sitt liv. Noen individer har så komplekst sykdomshistorie at det er vanskelig å gjøre tiltak, ihvertfall om de ikke selv ønsker det. Det er forskjellig grad av sykdom også, men jeg mener det er mange uføre som aldri burde blitt uføre. De burde heller vært på andre tiltak, tiltak med hensikt å returnere til samfunnet. Gjerne Arbeidsavklaringspenger.

Det mener jeg og det... Men feil kan jo skje i selv de mest sikre systemer... Men man burde veie opp negative og positive konsekvenser ved dette. Og jeg vil tro at ordningene pr dags dato gjør livet bedre til tusenvis av mennesker, og det er bra. Det faller i dag igjennom mange i systemet, som trenger det, og det er ikke bra, osv. Vi burde fokusere på det siste.

 

psykiske lidelser innebærer alt som kan diagnostikeres som psykiske lidelser. Kronisk depresjon og angst kan behandles, og disse 2 er gjengangere i uførehetsøknader. Og arbeid, vel å merke arbeid man kan trives med kan virke behandlende på disse lidelsene.

Nei. Kroniske sykdommer kan ikke behandles. Kronisk betyr vedvarende/uhelbredelig. Det er umulig, det er derfor det heter kronisk. Vanlige depresjoner, får man ikke trygd for, nettopp fordi disse vil gå over over tid.

Hvis de ikke går over, og er kroniske, så betyr dette at man må gå på tunge stemninstabiliserende medisiner, som da gjør en svært trøtt og redusert. Det er ingen arbeidsgiver som ønsker å ha utslitte og trøtte mennesker til å jobbe for seg... Og de ønsker det ikke, for de blir fort utslitt, på grunn av de tyngende medisinene de får som hjelper for deres sykdommer.

 

Alt er ikke like enkelt som det FrP og DLF skal ha det til... Forøvrig viser en test også at FrP velgere er de minst intelligente velgerne... Og jeg begynner nå å forstå hvorfor... Veldig enkle løsninger på komplekse og vanskelige problemer som egentlig i bunn og grunn krever en intelligent og veloverveid refleksjon, om hva som burde og ikke burde gjøres... Verken FrP eller DLF har noen god helsepolitikk (FrP har hundre ganger bedre helsepolitikk enn DLF, da...). Høyre har en god en, og Venstre har en god en, og KrF har det.. Partiene lengere til venstre, enn partiet Venstre, bruker mye penger, kanskje mer, men det betyr ikke at de har bedre løsninger på problemene enn de borgerlige. De sløser mer, og sløser bort mye på unødvendige ting. Det er vel derfor jeg ikke går lenger til venstre enn det borgerlige partiet Venstre, som da er mer enn nok for å sikre at alle mennesker kan leve et godt liv. Venstre har også barnefattigdomsbekjempelse på sitt program. Noe jeg mener er viktig.

 

 

Noen lidelser egner seg nok ikke i det normale arbeidslivet nei, men det er mange tilrettelagte bedrifter som slike mennesker kan jobbe i, og som mange nok også gjør. Og så er det nok gruppen som ikke kan jobbe i det hele tatt.

Mitt forlag: Lag flere av disse, og lønn dem godt. La dem få et tillegg til trygden de måtte gå på, og la dem få arbeide når de selv ønsker å jobbe....

 

Man kan jo jobbe på slike bedrifter med uføretrygd også. En varig trygd burde nok uansett ha høyere sats enn et tiltak ment for å være en inngangsport til arbeidslivet.

Jeg er uenig. Man burde allerede her oppmuntre til å jobbe. Venstre løser det problemet ved å fjerne skatt på arbeid. Da sitter man igjen med veldig mye mer når man jobber...

 

Leger har instrukser om å redusere sykemeldingsgraden for mennesker med psykiske lidelser så mye som mulig bare så du vet det. Her er 50% sykmeldingsgrad ofte en gjenganger. Med så mye som mulig utelukker selvfølgelig de som absolutt ikke kan jobbe, men uansett. Leger vurderer ulikt, og noen er faktisk for kjappe med å gi 100% sykemeldings-grad Som igjen normerte sykemeldinger er et bevis på at den nasjonale administrasjonen, har fått med seg denne forskjellen. Jeg sier heller ikke at sykdom ikke må være til stede for å kunne få uførhetspenger. At man må være innlagt til observasjon i mange måneder for å få uførhetspenger hører nok til sjeldenhetene. For det har jeg aldri hørt om. Og jeg kjenner mange med uførhetstrygd.

Det må dokumenteres.

 

Ja, men hva er syk nok? Det er denne grensen jeg mener er for lav.

Vel... Jeg bryr meg egentlig ikke om dette. Hvorfor skulle det være viktig for meg?

Jeg syntes det er bra som det er nå. Jeg syntes løsningene til Venstre og Høyre på dette punktet er gode, og stemmer Venstre neste valg.

 

Ja selvfølgelig. Det er noe helt annet om en person er i en annen verden, nevnte det ikke for jeg følte det sier seg selv. Er enig med det du skriver her.

Eller man får det sånn nå og da, plutselig... Har en kronisk underliggende sykdom som plutselig kan trigge.

Det er mange grunner. Og mange har faktisk nok med å (selv om de kan virke friske og oppegående nok) holde styr på hus og hjem. Vaske, rydde, og holde ting i orden. Gå på butikken osv. Dette er oppgaver som tar veldig mye energi hos mange psykisk syke personer som virker når man ser på dem, og snakker med dem, friske, men som vil slite dersom du presser dem ut i et arbeid der de må være pliktoppfyldende, og stå opp grytidlig om morgenen og gjøre faste oppgaver....

 

Jeg ser frisk ut. Jeg går rundt sammen med andre, og sier jeg at jeg går på trygd, vel så begynner vel folk å synse noe forferdelig mye om hvor fælt vi har det i norge, hvor vi setter friske mennesker på trygd, osv...

Vel vel... Nok om det. Om jeg skriver her, eller om jeg skriver i en avis og får lønna mi derifra, så er det ikke akkurat store forskjellen i alle fall...

 

Man får ikke trygd for å synes synd på seg selv, det er det som kommer som resultat av trygden, ihvertfall for veldig mange. Og det var det jeg mente, ikke at man kan gå til legen uten grunn å be om uførhetstrygd. For det skjer selvfølgelig ikke.

Nei Men det virket som om du mente det i starten Endret 21. januar 2013 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Utdyp.

Er ikke noe å utdype. Det vil aldri fungere. Hovedsakelig fordi folk flest ikke ønsker det, for det andre, så ville det ikke vært noe vits, for verden ville ikke blitt noe bedre sted med anarki. Og i praksis vil det ikke fungere, av mange ulike grunner. Hadde alle vært helt klin like derimot, med akkurat samme meninger, og syn på absolutt alt, vel da kunne man ha levd i et anarki... Orker ikke utdype det noe mer.

[aomt]

Hvordan vet du at de klarte det? Har du tenkt på at mange kollapset og døde?

 

En stor andel vil heller ikke få jobb, rett og slett fordi ingen arbeidsgivere vil ha en alvorlig syk person. En med psykose fungerer sjeldent godt på en arbeidsplass, og har man en fysisk lidelse greier man ikke nødvendigvis å utføre alle arbeidsoppgavene. Hva skal du gjøre med disse menneskene?

Og du mener at folk ansetter alvorlig syke folk no?! In what universe?!

 

Då får dei leve enten på det dei selv ha spart gjennom livet, få hjelp av venner og familien eller leve på det minste sosiale støtten som finst. Lever dei på andre rekning, må dei nøye seg med det minste.

Samt dei må ta alt jobb dei får tilbud om. Det finst alltid noe vaske-jobber, butikk, fabrikk der dei kan greie å jobbe i ein 50% stilling for å greie seg.

[aomt]

Men om det ikke fantes noe nav? Hva ville da skjedd med dem?

Dei får berre ta konsekvenser. Det kan lagast eit fond, der folk setter inn peng. Dei som vil.

Vil du hjelpe dei "syke" - kan du overføre ditt 5000kr i månad. Eg vil ikkje hjelpe - eg beholder det eg har tjent selv.

 

Det er bare tull. Ingen som får 15000 til 20000 i måneden fra NAV.

Virkeleg? Når sist sjekket du info, får du begynner å argumentere om det?

Dagpenger er ca 66% av intekten for forige året. Dvs om du fekk netto 25.000 i månad, vil du får ca 17.000 i månad frå NAV.

Ja, 7000kr er stor forskjell. Men å jobbe 150 timer i månad eller sitte på ræva er endå større forskjell.

 

Er du dum? Hva med husleie? Huslån eventuelt? Mat? Du syntes ikke at virkelig syke mennesker trenger dette? Du tror alle virkelig syke blir friske etter et par måneder? Tror du på julenissen?

Er ein syk, så får ein greie seg med det minste. Leige hybel. Det er idioti på sitt beste om ein forventer at andre skulle betale ned huslån, mens ein er syk. WTF?!

Som sagt, det går ann å tenke "litt" framover, spare litt, ha peng litt til gode, just in case noe skulle skje. Det går ann å ha ulike forsikringer, som utbetaler peng ved sykdom f.eks.

Om ein har vert gjærrig/ikkje gadd å tenke på det - får ein berre ta konsekvenser selv, det er ikkje samfunnet som må ta vare på alle idioter.

 

Ja, du har jo stoooor insikt. Poenget er uasett at man ikke engang ville hatt den muligheten som du pressenterer med Nottelitens politikk. Hadde man blitt syk, så hadde man dødd av underernæring på gata, eller i verste fall blitt holdt kunstig i live av frelsesamen dag ut og dag inn....

Kva med å TENKE berre føkings LITT!! På forhånd og spare litt og ha noen forsikringer? Ikkje skaffe så føking masse lån at ein må leve frå lønna til lønna i 30 år? Kva med å kjøpe mindre og billigare hus, som ein kan betale ned i løpet av 5år (familien) eller liten leilegheit, om ein bur åleine?

Survival of the fittest kallast det. Bra å bli kvitt idioter som snylter på samfunnet. Alle får som fortjent.

 

Dere har begge to svært dårlig politikk. Og vil aldri bli noe av uansett. Det er ytterst få som stemmer på partier med så dårlig politikk som det dere står for... Venstre, Høyre og FrP er jo barnematen i forhold til den ekstreme liberalismen dere ønsker innført...

Tja... vent til oljepenger begynner å ta slutt, så få pipa heilt annen lyd. Da må enten folk flest skatte 50+% eller så må det kuttest veldig sterkt i det offentlige, slik at alle "syke" må greie seg selv.

[тurbonєℓℓo]

Og du mener at folk ansetter alvorlig syke folk no?! In what universe?!

 

Då får dei leve enten på det dei selv ha spart gjennom livet, få hjelp av venner og familien eller leve på det minste sosiale støtten som finst. Lever dei på andre rekning, må dei nøye seg med det minste.

Samt dei må ta alt jobb dei får tilbud om. Det finst alltid noe vaske-jobber, butikk, fabrikk der dei kan greie å jobbe i ein 50% stilling for å greie seg.

Det er mange som, og de fleste fortjener ikke å bli syke, men jeg føler egenlig nå at jeg blir litt kvalm og at det oppstår et ønske inni meg om at du blir alvorlig syk og at du pådrar deg et volsomt økonomisk onde som gjør at du i tillegg til å være syk, må leve med en svært dårlig økonomi som gjør at du vanntrives noe jævlig. Det oppstår sånne ønsker i meg, når jeg ser det du skriver... Hadde jeg vært Gud så hadde jeg byttet deg ut med en fattig og syk tigger i fra bankokk som hadde store psykiske problemer og som ble rævpult daglig for å kunne få litt penger til livets opphold... Bare sånn at du fikk kjenne din egen politikk på din egen kropp. Endret 21. januar 2013 av turbonello

[aomt]

Mens vi er inne på dette med å stå for det en sier, kan du dokumentere og redegjøre for din påstand om at 9/10 som går på sykelønnsordninger fra NAV ikke er syke?

Ja, eg er ikkje blind og eg snakker med folk.

Når noen er for sjuk for å møte opp på jobb, men fint nok form for å bygge garasje?

For sjuke til å komme på jobb (problem med hoftet), men friske nok til å dra på shopping?

For sjuke til å jobbe, men friske nok til å reise på weekend-tur til London?

 

Beklager, det finst ingen statlig statistikk som viser at 9 av 10 faker sjukdommen sin, ellers ville ordninger vert stengt for lenge siden.

 

Du kan jo fortsette å tru at veldig få som faker det. Og du kan fortsette å tru at 1 av 100.000 smugler med seg noe frå utlandet (fordi kun 1 av 100k som blir tatt) og det er ytterst få som bryter fartsgrensa, fordi det er ytterst få som blir tatt. Men VIRKELEGHEITE er veldig annleis, selv om det ikkje finst statistikk for det.

[aomt]

Det er mange som, og de fleste fortjener ikke å bli syke, men jeg føler egenlig nå at jeg blir litt kvalm og at det oppstår et ønske inni meg om at du blir alvorlig syk og at du pådrar deg et volsomt økonomisk onde som gjør at du i tillegg til å være syk, må leve med en svært dårlig økonomi som gjør at du vanntrives noe jævlig. Det oppstår sånne ønsker i meg, når jeg ser det du skriver... Hadde jeg vært Gud så hadde jeg byttet deg ut med en fattig og syk tigger i fra bankokk som hadde store psykiske problemer... Bare sånn at du fikk kjenne din egen politikk på din egen kropp.

Som eg skreiv tidligare i debatten, eg jobber, eg sparer peng. Eg har forsikringer, som vil "redde" meg om noe skulle skje.

Eg bruker ikkje alt eg tjener. Eg har ikkje meir lån enn eg kan betale og fortsatt legge litt peng til siden.

Har eg lyst på å kjøpe meir? Absolutt. Eg ønskjer å kjøpe biff til 100kr til kvar einaste middag. Eg ønskjer god, dyrt vin. Eg ønskjer bra, ny bil. Har eg råa til det? Vel, eg kunne tatt opp meir lån og faktisk greid å betjene den. Men eg ønskjer ikkje vere gjeldslave.

 

Alle tar sine eigne valg og alle må leve med konsekvenser av dei valg. Ønskjer ein å ta opp lån og kjøpe nytt bil? Da får ein resikere å stå på gata uten noe peng, om noe skulle skje.

Greier ein seg med eldre bil og heller legge peng til side? Då kan ein overlever noen månader uten noe som helst problem, om noe skulle skje.

 

Idioti bør aldri belønnes og folk må få leve med konsekvenser av sine valg.

Endret 21. januar 2013 av cefey