Samvlisbrudd, uten samboerkontrakt.

[AnonymDiskusjon]

Ja da var det vår tur til samlivsbrudd.

 

Vi har 20 år sammen.

 

Vi har to barn under 16 år, har vært til mekling hos familievernkontoret. En gang,

 

Vi har hus sammen, hun står som som eier i grunnboken da jeg var dum nok til å beskytte henne, da jeg hadde en X fra før var.

 

Det ble gjort for at hun nye ikke skulle tape noe ved mitt bortfall.

 

Huset ble kjøpt i sin tid for ca 500 000 kr og har en takst på 3 000 000 kr idag.

 

Jeg har bygget og pusset opp huset siden jeg var en tømrer.

 

Banken min sa rett ut at jeg ikke eier noe og heller ikke kan få lån på min inntekt.

 

Jeg står som medlånstaker. Og har alltid sørget for at økonomien har gått rundt, for å unngå krangel om det og.

 

Nåværende samboer har fått finansiert alt, selvom hun tjener 100 000 kr brutto mindre enn meg. På overtakelse av huset.

 

Eldste gutt vil bo hos meg.

 

Men hva gjør jeg, siden jeg ikke står som eier på noe ?.

 

Og jeg kan si det slikt at advokat har jeg ikke råd til nå, siden jeg ikke har fått tilført dekning til de faste utgiftene vi har sammen de siste månedene.

 

Takk for alle tips og råd.

 

 

 

 

Anonym poster: 287d3fcaeeddeeb22c09ede91d07a2f7 Anonym poster: 287d3fcaeeddeeb22c09ede91d07a2f7

[PantZman]

Jeg skjønner ikke helt problemet.

Vil hun ha alt eller får du 50% av alt dere har opparbeidet dere?

Om du står som medlånstaker på huset vil jeg tro at det også viser at du er medeier. Dere har jo også bodd sammen i 20 år.

Jeg regner med at dere har betalt bortimot like mye i penger og innsats på og i huset.

 

Når du har pusset opp huset etc. vil jeg tro at hun ikke bare har såtte på rompa og gjort ingenting.

 

Kjøpte dere huset sammen for 500.000kr? Betalte dere sammen eller betalte en av dere alt?

 

Har dere vært gift eller bare samboere?

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter her.

 

Hun skal ha alt og hele huset. Det har hun sagt i mange år at det er hennes.

 

Jeg hadde bare det med å føye meg etter alt hun sa, ellers så.

 

Jeg trodde også det at når jeg står som medlånstaker at jeg var medeier, men som samboere stiller en svakt uten kontrakt.

 

Samboer kontrakt har vi ikke.

 

Jeg er den som har hatt høyest inntekt og betalt deretter på huslånet.

 

Selvsagt har hun bidratt økonomisk, men ikke så mye som meg.

 

Hun er ikke akkurat den som tar tak i ting når det skal gjøres, men ja det var alltid mye mas om å få hjelp.

 

Fysisk arbeid er ikke hennes greie.

 

Vi lånte hele summen sammen i "min" bank, da jeg var kjent i banken og rådgiveren den gangen var kjent med at jeg klarte mine økonomiske forpliktelser.

 

Vi har kun vært samboere i 20 år. Aldri gift.

 

Banken min sier at jeg utifra det å være medlånstaker kun har betalt leie for å bo der, så lenge hun står i grunnboken.

 

Det at jeg var snill den gangen og tenkte på henne og ungene, straffer seg idag.

 

Takk for svar.

 

Anonym poster: 287d3fcaeeddeeb22c09ede91d07a2f7

[henrikwl]

Beklager å måtte si det, men her trenger du nok advokathjelp. Snakk med Jussbuss, det er så vidt jeg vet gratis.

[Flodec]

Her er kanskje noe som kan hjelpe deg.

Dersom du ikke blir regnet som sameier i din samboers eiendom/eiendeler, kan du ha krav på vederlag på grunn av ditt arbeid i hjemmet eller din investering i eiendommen eller annen berikelse av samboeren.

http://startsiden.eksperthjelp.no/barn-og-skillsmisse/samboerskapet-gikk-ikke-helt-som-planlagt(q)

[Herr Brun]

Grunnboken er irrelevant for det interne forholdet mellom dere, men banken har rett i at du ikke kan få lån med pant i fast eiendom som ikke er tinglyst på deg (åpenbart).

 

Dersom det du sier er noenlunde korrekt, og kan bevises, så har du en veldig god sak her. Problemet er å samle relevante beviser - her tror jeg ikke du kommer noen vei overhodet uten hjelp fra en advokat, gjerne en med erfaring fra familiesaker. Hvor i landet bor du?

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Takk til dere for alle gode råd så langt.

 

Jussbuss vil bli kontaktet så snart de er online.

 

Leste også i den linken Flodec la med, mye å sette seg inn i ja.

 

Herr Brun, alt er 99% korrekt gjengitt.

 

Det jeg trenger hjelp til er hva som er relevante beviser ?.

 

Alt vises jo igjennom kontoene, ville jeg tro. De går kun ti år tilbake de utskriftene sies det.

 

Jeg bor i Midt Rogaland.

 

Skulle ønske jeg hadde råd til en advokat nå, men på grunn av manglende innbetaling ifra hennes side i det siste, så er det ikke penger på min konto.

 

Kan jo legge med at hun fikk 100 000 kr i forskudd på arv og da stengte hun tilgangen til sin egen konto. Ca to år siden.

 

Rett før jul fikk hun varsel ifra banken om manglende innbetaling på sine kredittkort.

 

Hun spurte om jeg ville betale de. Selv om jeg rådet henne til å ta kontakt med banken og forklare seg. Og nei jeg betalte de ikke for henne.

 

Så står jeg her da, uten å eie en noe og kommer meg ikke videre etter at hun teknisk sett har kastet meg ut.

 

Ja vi bor under samme tak.

 

Kostnadene ved å leie her i området er høyere enn lånet pr dags dato.

 

Og på grunn av at eldstegutt vil bli med meg bør vi finne noe her i nærheten.

 

Takk for at dere hjelper til i en vanskelig situasjon og ikke minst uoversiktelig for meg.

 

 

 

Anonym poster: 287d3fcaeeddeeb22c09ede91d07a2f7

[Herr Brun]

Hvorfor har du ikke fått inn penger fra henne i det siste? Hvis dette er penger du har krav på, kan du jo starte med å prøve å kreve inn dem, uavhengig av huset.

 

Hva som er relevante (og solide) bevis er det i grunnen vanskelig å ta på et diskusjonsforum, der er du rett og slett avhengig av en advokat. Men du kan selvfølgelig prøve å ta ut forliksklage med påstand om at du tilkjennes eierskap for halve huset, på grunnlag av at dere har finansiert det sammen, og at hun står som eier i grunnboken som en ren inkurie/misforståelse.

[AnonymDiskusjon]

Kjære deg.

 

Jeg har vært gjennom et tøft samlivsbrudd, med masse bråk om det økonomiske og derretter blitt stevnet for retten angående barnefordeling, så dette kan jeg ganske mye om nå.

 

Følgende gjelder. Hvis dere ikke har skrevet særeie, er alt dere har ervervet etter at dere flyttet sammen felleseie, avhengig av hvem som har tjent mest, gjort mest eller what ever. Selvom en av dere eide huset før den andre flyttet inn, så har den andre part krav på verdiøkningen som har vært mens dere var samboere. Ta deg råd til en time hos advokat, men sørg for å ha mest informasjon tilgjengelig til møtet, det sparer du penger på. Advokaten forteller deg om rettighetene dine og får antagelig ordnet et møte med din eks. I verste fall må du gå rettens vei, men dette er som regel en ganske enkel sak og behøver antagelig ikke koste så mye. Ut fra hva du skriver så får du i såfall med deg halvparten av husets verdi minus gjelden dere eventuelt har, og det bør nok være mer enn det en advokat koster..

 

Når det gjelder barn, så skal barn høres fra de er 12 år gamle, og når de er 16 år kan de selv bestemme hvor de vil bo, så sant det ikke er gravernde forhold hos den ene forelderen. I mitt tilfelle som har vært i retten uttalte eldstemann som er 15 år at han kun ville bo hos meg, og resultatet fra domstolen ble 100% bosted hos meg og 0% samvær med barnefar som led et skikkelig nederlag i retten.

 

Du må imidlertid huske at barn av lojalitet fort kan si til deg at de vil bo hos deg, og si akkurat det samme til den andre forelderen, da de ikke vil skuffe noen av dere, så vær sikker på at barnet virkelig vil bo hos deg, før du eventuelt går rettens vei, Jeg anbefaler deg å forsøke å få til et samabeid med din eks, da det er psykisk tungt å bli stevnet, sikkert også å stevne noen. Det at jeg ble stevnet har slitt hardt på barna mine og på meg, men jeg hadde ikke noe valg når jeg først ble stevnet, av hensyn til barna kunne ikke jeg gå med på kravet til min eks, og eks fikk betydelig mindre samvær av domstolen enn jeg tilbød ham.

 

Gjør unna det økonomiske oppgjøret først, før du begynner å diskutere for mye om samvær og bosted angående barna, og forsøk å holde barna utenfor konflikten.

 

Mitt råd er ihvertfall at du går til en advokat og tar det derfra. Lykke til og husk å tenke på det beste for barna, uansett om det medfører at de skal bo hos deg eller din eks.... Anonym poster: dfc590c5931df9fcf827d728e5863a3f

[Herr Brun]

Kjære deg.

 

Jeg har vært gjennom et tøft samlivsbrudd, med masse bråk om det økonomiske og derretter blitt stevnet for retten angående barnefordeling, så dette kan jeg ganske mye om nå.

 

Følgende gjelder. Hvis dere ikke har skrevet særeie, er alt dere har ervervet etter at dere flyttet sammen felleseie, avhengig av hvem som har tjent mest, gjort mest eller what ever. Selvom en av dere eide huset før den andre flyttet inn, så har den andre part krav på verdiøkningen som har vært mens dere var samboere. Ta deg råd til en time hos advokat, men sørg for å ha mest informasjon tilgjengelig til møtet, det sparer du penger på. Advokaten forteller deg om rettighetene dine og får antagelig ordnet et møte med din eks. I verste fall må du gå rettens vei, men dette er som regel en ganske enkel sak og behøver antagelig ikke koste så mye. Ut fra hva du skriver så får du i såfall med deg halvparten av husets verdi minus gjelden dere eventuelt har, og det bør nok være mer enn det en advokat koster..

Med respekt å melde, det der er vås fra ende til annen.

[WHY WHY]

Med respekt å melde, det der er vås fra ende til annen.

 

Tror det er en som bør sjekke lovverket litt her, for har man ikke særeie, så eier man det man hadde med seg inn i forholdet, men det man har ervervet i fellesskap gjennom sitt samliv skal deles likt, uansett innsats, inntekt osv. Unntaket her er arv. Sjekk også barneloven når du først er i gang, så ser du hva som står der også. Med all respekt å melde.

 

Uansett så er det vel meningen at man skal hjelpe den som startet denne tråden??

[trra]

men det man har ervervet i fellesskap gjennom sitt samliv skal deles likt, uansett innsats, inntekt osv.

 

Ikke helt, er det betydelig forskjell i inntekt og man kan bevise at man har bidratt mest kan man bli tilkjent mer\hele summen av verdiene man sitter på.

[Herr Brun]

Tror det er en som bør sjekke lovverket litt her, for har man ikke særeie, så eier man det man hadde med seg inn i forholdet, men det man har ervervet i fellesskap gjennom sitt samliv skal deles likt, uansett innsats, inntekt osv. Unntaket her er arv. Sjekk også barneloven når du først er i gang, så ser du hva som står der også. Med all respekt å melde.

 

Uansett så er det vel meningen at man skal hjelpe den som startet denne tråden??

Haha, du mener jeg bør sjekke lovverket, og skriver det der? For både det du skriver, og det som står i det jeg siterte fra anonym (var det ditt innlegg?) er bare tullball, og det er vanskelig å vite hvor jeg skal starte.

1: Man kan ikke sjekke "lovverket", for samboerskap er ikke lovregulert. Kan du finne en eneste paragraf som støtter det du skriver?

2: Om vi nå, bare for debattens skyld, skulle late som om dette gjaldt et ekteskap, så er det fortsatt HELT FEIL det du skriver - bare å sjekke lovverket, det... (See what I did there?)

3: Man har ikke særeie og felleseie i samboerskap.

4: Hva som er særeie og hva som er felleseie er en annen vurdering enn hvem som eier hva (om noe er i sameie eller ikke). Å diskutere familierett med en som ikke en gang kjenner til den sondringen har lite for seg.

5: Barneloven er irrelevant for formuesforholdet mellom samboere, og for den saks skyld også mellom ektefeller. Barnefordelingsbiten har jeg ikke kommentert, og jeg lot være å sitere den delen av innlegget som gjaldt det.

 

Selvfølgelig er det meningen vi skal hjelpe trådstarter, og det er da også det jeg gjør. Dersom stakkaren faktisk trodde på svadaet ditt, så ville det satt han i en skikkelig dårlig posisjon, så jeg hjelper ham ved å prøve å forhindre det. Å motarbeide desinformasjon er en ganske viktig del av det å hjelpe til i de aller fleste trådene i jussforumet.

[WHY WHY]

Husk at vi har noe som heter rettspraksis i vårt land, og rettspraksisen viser at samboerskap og brudd oftere og oftere behandles på lik linje som lovverket i ekteskapsloven, og i dette tilfellet har samboerforholdet vært langvarig, og det er barn inne i bildet. Resultatet er da oftest at man likedeler eiendeler ervervet gjennom samlivet, og skjevforedeling skjer kun når det har vært store forskjeller i inntekt, går du inn og søker gjennom tidligere dommer så vil du se det, eller hvis du snakker med en advokat så får du beskjed om at i de fleste tilfeller benytter de seg av reglene fra ekteskapsloven. Det ble tilfellet i mitt samlivsbrudd, vi var samboere som senere giftet oss. Ekteskapsloven §§ 58 og 59, 1 ledd tenker jeg noe om dette.

[Herr Brun]

Du sier jo srlv at dere senere giftet dere. Og jeg har god kontroll på rettspraksis på området. Poenget mitt var at du ikke refererte til den, men til lovverket. Og i nyere rettspraksis har høyesterett gjort det klinkende klart at det gjelder andre regler for samboere enn for ektefeller. (se rt. 2011 s. 1168 og s. 1176)

 

Jeg foreslår derfor at du setter deg inn i dette selv før du prøver å belære andre og hinte til at man kanskje bør "sette seg inn i lovverket".

[Svinks]

Grunnboken er irrelevant for det interne forholdet mellom dere, men banken har rett i at du ikke kan få lån med pant i fast eiendom som ikke er tinglyst på deg (åpenbart).

 

Ja. derfor synes jeg dette er veldig rart at trådstarter kan stå som medlånstaker uten at det er tinglyst en eierandel på trådstarter.

[Herr Brun]

Ja. derfor synes jeg dette er veldig rart at trådstarter kan stå som medlånstaker uten at det er tinglyst en eierandel på trådstarter.

Det tror jeg ikke er noe problem, selve lånet er jo sikret i hele eiendommen, og flere medlåntakere er jo da utelukkende en fordel for banken.

[frevild]

Trådstarter,

 

Glem diskusjonen over om felleseie, særeie etc. Dette er fenomener som finnes i ekteskap, men dere er samboere. For samboere er det ikke noen spesielle fordelingsregler som gjelder. Prinsippet er at hver av dere kan ta det som dere eier. Med en sammenblandet økonomi - som pågår i årevis - får man fort en komplisert situasjon hvor enkelte eiendeler er i sameie mens andre er i den enes eneeie.

 

Jeg vil si som de øvrige over at du bør kontakte en familierettsadvokat. Et møte på en times tid bør ikke koste mer enn kr 2000 (inkl. mva).

 

Når det er sagt:

 

Hvem som får huset, bestemmes av hvem som eier det - hvem som er tinglyst som eier, er irrelevant. Hvem som eier huset er videre et spørsmål om hvem av dere som har stått for ervervet av det: Om det er du, din samboer eller begge to i fellesskap. Med det sistnevnte alternativ sikter jeg ikke til at dere simpelthen var enige om ervervet, men til at begge to har skutt inn penger ved kjøpet eller har tatt del i nedbetalingen. Skal du være eier, må du på en eller annen måte ha bidratt til ervervet.

 

Du skriver at samboeren din har "finansiert alt". Du skriver samtidig at det ble tatt opp lån og at du var med som låntager. Spørsmålet er om du har vært med på nedbetalingen eller om du skjøt inn midler ved selve kjøpet.

 

Det kan også være relevant at du har gjort arbeider på huset. Dette kan anses som et bidrag til ervervet som gir deg medeierskap, men dette vil være vanskeligere å vurdere enn om bidraget var rent økonomisk.

 

Jeg synes for folk bør tenke seg om før de gir juridiske råd. Tar man feil i det man sier, kan det bære helt galt av sted.

Endret 21. januar 2013 av frevild

[frevild]

Husk at vi har noe som heter rettspraksis i vårt land, og rettspraksisen viser at samboerskap og brudd oftere og oftere behandles på lik linje som lovverket i ekteskapsloven, og i dette tilfellet har samboerforholdet vært langvarig, og det er barn inne i bildet. Resultatet er da oftest at man likedeler eiendeler ervervet gjennom samlivet, og skjevforedeling skjer kun når det har vært store forskjeller i inntekt (...)

 

Særreglene for ekteskap om felleseie etc. gjelder kun ekteskap. Rettspraksis lar ikke disse reglene gjelde tilsvarende for samboere.

 

Du har dog rett i at det i praksis ofte skjer en likedeling. Det er imidlertid fordi samboere ofte har en felles økonomi med felles erverv: Eiendelene blir dermed sameie, og sameiebrøkene settes likt med mindre det er holdepunkter for at den enes andel er større enn den annens. Dette følger av sameieloven.

[ictys]

Jeg har litt erfaring i fra banken sin side i slike saker og det er bare en ting å si: Skaff dere samboerkontrakt UANSETT - eller enda bedre gift dere! Da er dere mye bedre juridisk sikret. Uansett om dere ikke har tenkt å gå fra hverandre så vil før eller senere en av dere dø og da er det mye mer ryddig å ha en kontrakt eller være gift.

 

Det var bare dagens lille hjertesukk