Hva er meningen?

[kortara]

Hei, mitt første innlegg hær på siden, har vært innom endel oppigjennom tiden og lest men aldri kommentert eller laget tråder.

 

Saken er nå blitt slik at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg! Det hele starter med at jeg og kjæresten har vært sammen i over 6 år, jeg er 23 og hun 21. Vi har aldri vært samboere men har alltid hatt ett godt forhold i min mening selv om vi kanskje har hatt våre problemer. Nå er det dukket opp et problem jeg ikke klarer å se løsningen av, hun studerer og har derfor flyttet en periode bort fra hjemstedet, kan nevne at vi ikke bor på samme sted siden jeg flyttet for fast arbeid rundt 1,5t unna.

På dette stedet har hun fått seg en grei vennegjeng, fra samme skole kull, der de fleste er av samme kjønn. Under denne tiden har vi kanskje mistet litt av kontakten, mest sansynligvis min skyld i å med at jeg ikke er så fryktelig sosial av meg. Hun flyttet tilbake nå rett før jul, selv om vi har møttes flere ganger i løpet av perioden hun var i praksis. Da vi var sammen i jula, virket hun på en måte litt støtende mot meg, noe hun kanskje har hatt grunn til. En dag vi satt å så film ilag i stua fikk hun en telefon fra en kar hun hadde fått der oppe, gjennom tv titting og fest. Jeg var jo interesert i hvorfor han ringte akkurat henne, og da fikk jeg til svar at det var noe han gjorde til flere av dem som hadde vært i praksis. Nyttårsaften gikk og jeg merket at noe var anderledes med henne i væremåten, hun snudde alltid ryggen til når vi var på tur til å sovne. Sist helg var jeg på besøk hos min mor som bor 15min unna kjæresten, hun ville prioritere andre ting fikk jeg bedskjed om og jeg satt der og følte meg som verdenst minste kar i verden, jeg klarer ikke å slutt å tenke hvordan jeg har fått forholdet vårt til å bli så kaldt og følelsesløs som det har blitt, jeg traff henne en kveld denne helgen og det var ganske trivelig. På mandag etter jobb var jeg fortsatt deppa over hvordan det har blitt og bestemte meg på mistanke i å sjekke hennes facebook profil. Dette er noe jeg har gjort før, men noe hun har gjort mot meg før også, hun sjekker også meldinger på telefon om jeg lar telefonen ligge. Da får jeg se at hun i løpet av de 4 mnd har sendt rundt 3000 meldinger via facebook til han samme fyren som ringte henne den dagen, og for å sammenligne har hun sendt meg rundt 2000 på alle årene vi har hatt facebook. Jeg begynte å lese gjennom meldingene fra di siste 3-4 ukene, og da viste det seg at hun hadde skrevet veldig spesielle meldinger til denne gutten, og det var på dette tidspunktet at jeg ringte å sa hva jeg hadde gjort og hva jeg hadde sett. Tror aldri i mitt liv at jeg har vært så langt nede som den dagen, selv om hun avfeide at det var sånn type humor og vennskap di hadde at hun bare køddet når hun skrev det meste av det. Hun ble jo fly forbannet for at jeg hadde logget på facebooken og skiftet passord asap og jeg satt der som ett spørsmålstegn. Jeg elsker henne så utrolig mye, og jeg tror hun elsker meg også, men hun virker helt avhengiv av å ha denne karen som venn, som hun verken kjenner, men har møtt der oppe og som jeg fikk vite i går ringer henne rundt 2 ganger i uken? Jeg er helt sjokkert for hun har aldri hatt noe særlig ønske om å ha gutte venner før, og nå har hun en som er vel den hun prater med mest av alle inkl. meg. Og det som svir mest er måten jeg fikk vite det på, hun har ikke fortalt noe om verken dette vennskapet eller den "kødde" humoren dem har over facebook? Jeg spurte om jeg kunne få lese alt dem hadde pratet med, og hun aviste og slettet alle meldingene, hun fortalte også at dem hadde snapchattet ilag, noe jeg aldri har prøvet selv med henne. Hun sier at hun elsker meg og at han er bare blitt en god venn som hun prater med, men på den andre siden så føler jeg at hun er ikke til å stole på etter dette. Jeg vet rett å slett ikke hva jeg skal, og har følt en dyp deprisjon i den siste uka, har hatt selvmordstanker og føler meg ekstremt ensom, har ikke delt mine problemer med noen og håper derfor at dette kanskje er riktig valg. Gjorde det neste slutt med henne i går på telefonen, men jeg klarte bare ikke, men jeg føler at enten er det han eller meg og det virker på henne som om at det er likegyldig siden det er normalt og å venner av motsatt kjønn, men jeg kan ikke skjønne hvordan hun kan si det etter å ha skrevet ting som sitter fast i hodet på meg nå til en annen og holdt det skjult for meg.

 

Hjelp!

[Huxy]

Frøkna mi har en annen dude hun snakker til oftere enn meg. Nå er de i Paris sammen på skoletur, og de sover visst i ei lita dobbeltseng sammen. Tviler på at jeg har noe å bekymre meg over at all.

 

Kanskje dama di gjør det samme - har bare enkelt og greit fått en god venn - som er gutt. Hvorfor stoler du ikke på henne? Doit.

[kortara]

Jeg er sikkert veldig sjalu, men er enkelte ting jeg kan forstå men når hun ikke har sagt noe om han på 4 måneder og at jeg finner det ut med å snoke som er veldig tåpent av meg, også finner jeg ut at vis han kommer til henne kan han få sove oss henne, så blir jeg veldig skeptisk til det, selv om hun sier det var på "kødd" som hun kalte det.

 

Frøkna mi har en annen dude hun snakker til oftere enn meg. Nå er de i Paris sammen på skoletur, og de sover visst i ei lita dobbeltseng sammen. Tviler på at jeg har noe å bekymre meg over at all.

 

Selv om jeg ikke vet noe om deres forhold så er dette noe jeg ikke kunne klart å forholde meg til i det hele tatt.

[Sinnsyk asylaspirant]

Seriøst Huxy. Du er en tillitsfull fyr, og det inspireres jeg av. Jeg håper for din og alle parter sin skyld at dette vennskapet ikke vipper et klikk lenger, for da kan du ha problemer. Hilsen en som ble dumpet etter å ha levd tre år i uvitenhet om et vennskapsforhold som var hakket mer enn et vennskapsforhold.

[Huxy]

Om det er av videre interesse kan jeg vel utdype med at jeg har møtt han, en god del. Han er ofte med når jeg og frøkna pluss venner finner på noe. Jeg kan umulig se noe mer enn vennskap der og dermed så vil jeg si at jeg ikke har noe å frykte.

 

 

@Kortara: Kan se bekymringa di med at hun ikke har sagt noe til deg at all. Uten at jeg er noe forholdsekspert så tror jeg jeg selv ville bare ha snakka med henne om hvordan du føler det. Håper det ordner seg!

[kortara]

Har prøvd å snakka til henne om det, men hun går i en slags forsvars modus og kommer med at det er normalt med gutterkompiser, og ja jeg kan være enig med det, men ikke et sånn skjult vennskap som jeg måtte finne ut av selv i å være så frekk som jeg var. At hun aldri har sagt noe til meg om det så føler jeg at hun ikke er til å stole på lenger, og hvordan skal jeg tro på alt hun sier om det overhodet? Er redd for om jeg sier at det er greit etter alt dette at en dag i framtiden blir jeg skuffet av at det har utviklet seg slik de fleste av disse vennskap gjør.