-kate Skrevet 18. januar 2013 Del Skrevet 18. januar 2013 Noen som kan forklare meg hva et lensepumpe anlegg går ut på? Vet jo at en lensepumpe tar vekk vann fra stedet den er satt, men hvis vi gjør dette spørsmålet litt større, så vil jeg gjerne vite litt mer om hvordan et slikt anlegg fungerer i helheten. Altså om avløp, inn/ut løp, selve pumpemotoren, lensekommen(sugerørsluken), sugerøret, styringsskapet, styringsenheten, osv.. Har fått i oppgave om å forklare et slikt anlegg i forbindelse med et kraftverk, har søkt litt rundt men står ikke noe særlig om det.. Lenke til kommentar
arne22 Skrevet 18. januar 2013 Del Skrevet 18. januar 2013 (endret) Oppgaven bør vel beskrives noe nærmere enn det som er gjort over. Beskrivelsen er for lite utdypende til at man kan si noe særlig om en egnet løsning. Dessuten så bør spørsmålsstilleren først legge fram sitt eget forslag til løsning, slik at "andre" kan komme fram med forslag og ideer til forbedring. Det er lurt å bruke nettet til å få hjelp til å jobbe mer effektivt med læringsarbeidet, men det er ikke lurt å bruke nettet til å få andre til å gjøre leksene for seg. Endret 18. januar 2013 av arne22 Lenke til kommentar
Nedward Skrevet 19. januar 2013 Del Skrevet 19. januar 2013 (endret) Kan ikke hjelpe deg med det rørtekniske. Pumpemotoren er vanligvis en asynkron kortsluttningsmotor i et vanntett hus som kan senkes ned i lensebrønnen. Styringen er forholdsvis enkel. En vanlig utgave er at det er en flottør som gir startsignal til pumpen når vannivået er for høyt over en viss tid (må ha filter på dette slik at skvulping og vibrasjon ikke starter pumpen for tidlig), dernest går pumpen en forhåndsinstillt tid til nivået i brønnen er så lavt at pumpen må stoppe. Man har også gjerne en vender som kan stoppe pumpen helt, kjøre den i automatikk (over nivåvakt) eller manuelt. Populært kalt Manuell - 0 - Auto-vender. Noen pumper tørrkjøringsvakt (dette kan være en nedre flottør, eller en enhet innebygd i pumpen) da er det denne som stopper pumpen på tom brønn, eller så kommer den som en ekstra sikkerhet i en styring med øvre flottør og kjøring på tidsinterval. Uansett er det klart best å ha en pumpe som stopper når brønnen faktisk er tom, istedet for å kjøre et halvt minutt og starte så snart brønnen er full. På fiskebåter er det vanligvis en kvernpumpe, slik at fiskeavfall kan spyles ned i brønnen og pumpes på hav. Endret 19. januar 2013 av Nedward Lenke til kommentar
-Lasse Skrevet 19. januar 2013 Del Skrevet 19. januar 2013 Hei Antar at at det er fjellkraftverk du snakker. Fjell er som kjent ikke tett, og noen ganger kan det være snakk om enorme mengder vann som kommer ut fra sprengt fjell og samler seg opp. Da er det viktig med et godt avløpsystem for å ikke drukne stasjonen. Ofte er det snakk om bare timer før de laveste etasjene drukner. Som regel er de to underste etasjene prosjektert slik at de tåler en drukning, da det ofte er vanlig at stasjonen delvis drukner under bygning. Man sier at gjennomsnittlig skjer det en gang pr. utbygning. Det er når vannet når etasjene over det blir veldig kritisk. Da kan det være sann om verdier i 100 M kroner som blir skadet, som generator, transformatorer og styringssystem. Alt avløp blir nøye tenkt gjennom under prosjektering, og ofte lages det en avløpskum i bunn av stasjonen. Dette er det laveste punktet i stasjonen. Alt vann blir samlet opp i stasjonen og ført i avløpsrør til denne kummen. Her sitter også lensepumpene. Under bygging vil det være flere pumper som går kontinuerlig, samt et enkelt signal om vannet skulle stige over et visst nivå. Allikevel lever disse pumpene et ekstremt hardt liv, og man må regne med at de tar kvelden fra tid til annen. Jeg rekker ikke å bli ferdig med å skrive, må gå nå. Skal se om jeg husker å gjøre meg ferdig senere idag. 1 Lenke til kommentar
arne22 Skrevet 19. januar 2013 Del Skrevet 19. januar 2013 (endret) Det virker nesten som om -Lasse over er en "insider" i forhold til kraftstasjoner. Forsøke å google litt og det var ikke spesielt lett å finne noe info på dette temaet. Fant "en meget liten beskrivelse" i dette dokumentet, på side 22 i pdf'en og i avsnitt 3.3.1.3. https://www.google.n...zAqcy_2Y6u2cu-A Håper at -Lasse har noe mere "insideinfo" for dette var da et litt interessant tema som det kanskje ikke står så mye om i "bøkene" .. Endret 19. januar 2013 av arne22 Lenke til kommentar
-kate Skrevet 25. februar 2013 Forfatter Del Skrevet 25. februar 2013 Stemmer det arne 22, står veldig lite om akkurat dette. Takker Lasse for meget godt svar! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå