Ting tyder på at venn er pedofil - what to do?

[AnonymDiskusjon]

Får å ta det formelle med engang så er du pliktig å rapportere saken hvis du vet om at ulovlige handlinger skjer.

 

Når det kommer til saken din er den uansett ikke enkel, som pedagog har vi blitt lært opp at pedofili er en sykdom, om den er en sykdom eller eller ikke er vel egentlig ikke det jeg vil diskutere eller si om er riktig, men vil informere om at det finnes fagpersonell som jobber med pedofile og hvordan de kan leve med dette uten å bli påvirket på en feil måte.

 

Viktig å huske at temaet pedofili er tabu og blir lite snakket om og gjør det sikkert enda mer vanskelige får deg å konfrontere/hjelpe vennen din. Viktig å tenke at det ligger mye skam i bilde fra begge sider, Ola samt Kari. Jeg tar da i utgangspunktet at kari ikke nevner dette til venner og familie ettersom da familie (mor/far) prøver å stoppe slike forhold som er forstålig.

 

Det jeg ville ha gjort er å reflektert godt hvor bra ditt forhold er med din venn og vurdert om du kan konfrontere ham samt hjelpe han, faren er at han vil nekte får alt samt kutte ut kontakte vis dere ikke står hverandre så nære.

 

Litt mer på det formelle igjen så jeg føler meg pliktig til å si:

Siden dette er ett så alvorlig tema så er det viktig at du tenker på alle farene, skulle det oppstå ett seksuelt forhold mellom Ola og Kari er det viktig at du forstår at dette kan tramatisere Kari for resten av livet ettersom hun høyst sannsynlig forstår lite av konsekvensene i en alder av 13 år.

 

Jeg er fullstendig klar over at ved ulovligheter så skal det anmeldes, dette er jeg "forberedt" på. Men så lenge det bare er ting som tyder på at det ett slags forhold, er ikke dette akkurat ett skritt jeg er villig til å ta. For alt jeg vet er det grove ting i samtalene dems. Men jeg vet ikke, og kan ikke, vil ikke gå til noe sånn skritt.

 

Dette er jeg også klar over. Har gjort en del research siden jeg oppdaget kontakten for ett drøyt halvår siden.

 

Det med hvor nære vi er, er ett av problemene i denne saken. Han vil ikke ha store problemer med å kutte kontakten med meg, da fra hans side er jeg en venn han treffer på en gang i blant. For min del, er han en av mine viktigere venner.

 

Jeg er også fullstendig klar over alle farer som er innblandet i dette, og derfor jeg har søkt tips og hjelp både her, og på psychforums. På en måte, hadde jeg håpet at jeg hadde sett noe forferdelig, så jeg kunne visst. Og kunne satt i gang noe. Eller sett noe som avkreftet hele greiene.

Jeg lurer også veldig på hvordan Kari vil se på dette om ett par år om de ikke har like mye kontakt da, og hva som har skjedd.

 

Jeg vil uansett tro, at uten noen videre håndfaste beviser på noe, så vil Ola nekte for alt. Det er jo den naturlige tingen å gjøre. Anonym poster: 465f70829ca8d56aa48ee44bee310d3d

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg lurer også veldig på hvordan Kari vil se på dette om ett par år om de ikke har like mye kontakt da, og hva som har skjedd.

 

Jeg vil uansett tro, at uten noen videre håndfaste beviser på noe, så vil Ola nekte for alt. Det er jo den naturlige tingen å gjøre. Anonym poster: 465f70829ca8d56aa48ee44bee310d3d

 

Jeg tror ordføreren i Øygard har erfart hvordan en forelskelse mellom to ikke jevnbyrdige parter, det være seg fysisk, men ikke minst psykisk - har slått tilbake ...

 

Og et helt samfunn er egentlig blitt traumatisert - det er mange som har sett og hørt, men det kommer de på nå - en helt forferdelig sak, og hvor mange sitter å tenker: hvorfor turte jeg ikke, og hva for menneske er jeg selv?

 

Og siden jeg har jobbet rundt unge mennesker, og hvor noen av dem hadde en særlig vanskelig bakgrunn, vet også hvor flegmatisk og umodent slike unge sinn er, eller kan være

 

Du kan i ende opp med å bli mistenkeligjort, eller noe verre - fordi, hvis det ligger noe jævlig bak dette, så kommer det frem - vær du sikker, men da har du ikke muligheten til å velge, lengre

 

Jeg skriver ikke dette for å være slem med deg, og jeg skjønner det er vanskelig - men jeg har opplevd såpass mye angående det vi snakker om, så jeg føler ekstra motivasjon til å få deg til å ta tak i situasjonen, og ikke satse på at det kan gå bra, og det er vel ikke så farlig ...

 

Lykke til

 

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror ordføreren i Øygard har erfart hvordan en forelskelse mellom to ikke jevnbyrdige parter, det være seg fysisk, men ikke minst psykisk - har slått tilbake ...

 

Og et helt samfunn er egentlig blitt traumatisert - det er mange som har sett og hørt, men det kommer de på nå - en helt forferdelig sak, og hvor mange sitter å tenker: hvorfor turte jeg ikke, og hva for menneske er jeg selv?

 

Og siden jeg har jobbet rundt unge mennesker, og hvor noen av dem hadde en særlig vanskelig bakgrunn, vet også hvor flegmatisk og umodent slike unge sinn er, eller kan være

 

Du kan i ende opp med å bli mistenkeligjort, eller noe verre - fordi, hvis det ligger noe jævlig bak dette, så kommer det frem - vær du sikker, men da har du ikke muligheten til å velge, lengre

 

Jeg skriver ikke dette for å være slem med deg, og jeg skjønner det er vanskelig - men jeg har opplevd såpass mye angående det vi snakker om, så jeg føler ekstra motivasjon til å få deg til å ta tak i situasjonen, og ikke satse på at det kan gå bra, og det er vel ikke så farlig ...

 

Lykke til

 

 

Har tenkt litt på den Øygard-saken ja. Og kan jo på en måte se likheter i det.

 

Trenger ikke tenke over at du er noe "slem" mot meg, jeg ber om alle mulige innspill, og er strengt tatt overrasket over at det ikke har kommet noen innspiller som går på at han kan være "normal", altså ikke pedofil. Kanskje jeg i det lengste håper på det. Kanskje jeg er livredd for å miste han som venn, jeg aner rett og slett ikke. Det er ganske mye forskjellige tanker som svirrer rundt i toppen.

Det eneste jeg har klart for meg, er at jeg vil støtte han, uansett. Personen i det minste, ikke evt. ulovlige/skadelige(men lovlige) handlinger.

 

Det er egentlig ikke noe jeg vil satse på at går bra. Men om jeg tar feil, om han nekter, som jo er naturlig, så vil jeg miste han. Utenom at jeg har noen som helst slags garanti for at det vil bli noe tryggere, noe bedre for Ola eller Kari av den grunn.

 

 

Men takker for absolutt alle innspill som har kommet sålangt! Det er til mye hjelp, selvom det kanskje ikke virker sånn fra min side! Anonym poster: 465f70829ca8d56aa48ee44bee310d3d

[Yoshii]

Tviler på at han er pedofil, ungdomsskole elever idag er som oftest ikke pedofili materiale.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en mann som har passert 40 år og har i flere år hatt kontakt med en ung jente som var 14 når jeg ble kjent med henne. Det var hun tok kontakt med meg på et sosialt spill på facebook. I ettertid kan jeg vel si at jeg var vel på rett sted til rett tid, for henne.

 

Vi kunne diskutere det meste, som alt fra musikk til venner, husdyr, skole, familie, fremtidsplaner, selvskading, spiseforstyrrelser osv. Etterhvert som hun ble eldre begynte hun også å ta opp temaer som potensielle kjærester og at hun begynte å bli nysgjerrig på sex. 15 år gammel og fortsatt jomfru fortalte hun at hun hadde konto på sider som eros chat og snakket med menn i 30-50 årene som gjerne ville ha ubeskyttet sex med henne og som var villige til å reise langt for å få seg en jomfru. Etter noen alvorsord fra meg kuttet hun ut de nettstedene.

 

Men seksuelt frustrert som hun var vendte hun nå sine seksuelle nysgjerrighet og frustrasjon mot meg og spurte om jeg kunne hjelpe henne med å bli kvitt jomfrudommen. Jeg fortalte henne da at jeg var for alt gammel for henne og at når hun en gang mistet jomfrudommen sin så skulle det være med en på hennes alder, ikke med en gammel fyr som meg eller noen av de andre gamlingene på eros. Jeg forklarte henne også at kanskje ville hun ha sex med meg når hun var bare 15 år gammel, men at når hun ble eldre så ville hun kanskje se på det som et stort overgrep fra min side dersom jeg gjorde som hun ønsket. Hun var litt skuffet over at jeg ikke ville men var også glad for at jeg ikke ønsket å utnytte muligheten til å ha seg med en så ung jente.

 

Det er ikke så mange som har vist om vennskapet vårt. Moren hennes kjente til det og hun likte det ikke. Hun hadde gitt beskjed til datteren om å slutte å snakke med meg. Problemet var bare at moren ikke klarte å snakke med datteren om alle problemene datteren hadde så det ble til at datteren fortsatte å snakke med meg om problemene sine. Jeg fikk etterhvert denne jenten til å ta kontakt med helsesøster og jeg sendte også av og til mail til helsesøsteren for å fortelle om hvordan det gikk. Av og til ba jeg også helsesøster om å "tilfeldigvis" stikke innom jenten når hun slet mest med selvskading eller spiseforstyrrelser. Tilbakemeldingen jeg fikk fra helsesøster var et takk for at jeg brydde meg :-)

 

For utenforstående så ville nok vennskapet vårt virket merkelig, ja, til og med suspekt. I min vennekrets er det ingen som vet om dette vennskapet med unntak av damen min. Grunnen til at jeg har holdt tett om det er ikke fordi jeg er flau, men pga. alle fordommene de fleste har når en gammel mann har en ung jente som venninne. De fleste tenker da pedofili med en gang, dessverre.

 

Vi har aldri truffet hverandre og vi har aldri snakket med hverandre muntlig selv om vi nå har kjent hverandre i over 4 år. All kommunikasjon har foregått som chatting på nettet. Når vi avsluttet en chat om kvelden kunne vi også bruke ord som TS har nevnt fra samtalene mellom "Ola og Kari", f.eks "God natt og sov søtt lille venn", eller "Er glad i deg". For det er nettopp det vi er, gode venner som er glad i hverandre som venner, men ikke noe mer.

 

Som jeg skrev lenger oppe, jeg tror jeg var på rett sted til rett tid for denne lille jenten. Hun fikk en samtalepartner som hun kunne snakke med om problemene sine og som også fikk henne til å prøve å gjøre noe med dem. I ettertid har hun også sagt at hun etterhvert så på meg som en farsfigur. Hadde hun truffet feil person kunne hun fort ha opplevd å funnet en som ville utnytte henne.

 

Til trådstarter vil jeg bare si ting trenger ikke alltid å være slik som det virker ved første øyekast. Men du kan også ha rett i frykten din for at han er pedofil. Det er ingen her inne som vet bedre hva som stod i chatten på FB den gangen du skulle låne maskinen enn det du gjør. Dersom du tror at denne fyren har noe seksuelt på gang med denne jenten bør du snakke med han om det, f.eks begynne i det små med å hinte litt om det du så på FB den gangen du skulle låne maskinen hans. Dersom han er en utøvende pedofil så ville jeg heller ha risikert å få ødelagt vennskapet selv om han er en viktig venn for deg enn å stilltiende akseptere at han forgriper seg på en ung jente og være medskyldig i at ikke overgrepet blir stanset.

 

Anonym poster: 0e554f21b8ee7bceffb282d16ef87b86

[AnonymDiskusjon]

Tviler på at han er pedofil, ungdomsskole elever idag er som oftest ikke pedofili materiale.

 

Nope, det er de veldig ofte ikke. Og kan gjerne grense til hebefili, da i følge det engelske hebephilia som gjelder sånn røflig 11-14 år, og ikke ephebophilia som gjelder de senere tenårene.

Men, som sagt så vet jeg navnet hennes, og jeg har også sett bilder av hun. Det er ikke det jeg vil kalle ei jente som ser veldig typisk tenåring ut, når det kommer til høyde, utseende og kroppslig utvikling.

 

Jeg er en mann som har passert 40 år og har i flere år hatt kontakt med en ung jente som var 14 når jeg ble kjent med henne. Det var hun tok kontakt med meg på et sosialt spill på facebook. I ettertid kan jeg vel si at jeg var vel på rett sted til rett tid, for henne.

 

 

Vi kunne diskutere det meste, som alt fra musikk til venner, husdyr, skole, familie, fremtidsplaner, selvskading, spiseforstyrrelser osv. Etterhvert som hun ble eldre begynte hun også å ta opp temaer som potensielle kjærester og at hun begynte å bli nysgjerrig på sex. 15 år gammel og fortsatt jomfru fortalte hun at hun hadde konto på sider som eros chat og snakket med menn i 30-50 årene som gjerne ville ha ubeskyttet sex med henne og som var villige til å reise langt for å få seg en jomfru. Etter noen alvorsord fra meg kuttet hun ut de nettstedene.

 

Men seksuelt frustrert som hun var vendte hun nå sine seksuelle nysgjerrighet og frustrasjon mot meg og spurte om jeg kunne hjelpe henne med å bli kvitt jomfrudommen. Jeg fortalte henne da at jeg var for alt gammel for henne og at når hun en gang mistet jomfrudommen sin så skulle det være med en på hennes alder, ikke med en gammel fyr som meg eller noen av de andre gamlingene på eros. Jeg forklarte henne også at kanskje ville hun ha sex med meg når hun var bare 15 år gammel, men at når hun ble eldre så ville hun kanskje se på det som et stort overgrep fra min side dersom jeg gjorde som hun ønsket. Hun var litt skuffet over at jeg ikke ville men var også glad for at jeg ikke ønsket å utnytte muligheten til å ha seg med en så ung jente.

 

 

Det er ikke så mange som har vist om vennskapet vårt. Moren hennes kjente til det og hun likte det ikke. Hun hadde gitt beskjed til datteren om å slutte å snakke med meg. Problemet var bare at moren ikke klarte å snakke med datteren om alle problemene datteren hadde så det ble til at datteren fortsatte å snakke med meg om problemene sine. Jeg fikk etterhvert denne jenten til å ta kontakt med helsesøster og jeg sendte også av og til mail til helsesøsteren for å fortelle om hvordan det gikk. Av og til ba jeg også helsesøster om å "tilfeldigvis" stikke innom jenten når hun slet mest med selvskading eller spiseforstyrrelser. Tilbakemeldingen jeg fikk fra helsesøster var et takk for at jeg brydde meg :-)

 

For utenforstående så ville nok vennskapet vårt virket merkelig, ja, til og med suspekt. I min vennekrets er det ingen som vet om dette vennskapet med unntak av damen min. Grunnen til at jeg har holdt tett om det er ikke fordi jeg er flau, men pga. alle fordommene de fleste har når en gammel mann har en ung jente som venninne. De fleste tenker da pedofili med en gang, dessverre.

 

 

Vi har aldri truffet hverandre og vi har aldri snakket med hverandre muntlig selv om vi nå har kjent hverandre i over 4 år. All kommunikasjon har foregått som chatting på nettet. Når vi avsluttet en chat om kvelden kunne vi også bruke ord som TS har nevnt fra samtalene mellom "Ola og Kari", f.eks "God natt og sov søtt lille venn", eller "Er glad i deg". For det er nettopp det vi er, gode venner som er glad i hverandre som venner, men ikke noe mer.

 

Som jeg skrev lenger oppe, jeg tror jeg var på rett sted til rett tid for denne lille jenten. Hun fikk en samtalepartner som hun kunne snakke med om problemene sine og som også fikk henne til å prøve å gjøre noe med dem. I ettertid har hun også sagt at hun etterhvert så på meg som en farsfigur. Hadde hun truffet feil person kunne hun fort ha opplevd å funnet en som ville utnytte henne.

 

 

Til trådstarter vil jeg bare si ting trenger ikke alltid å være slik som det virker ved første øyekast. Men du kan også ha rett i frykten din for at han er pedofil. Det er ingen her inne som vet bedre hva som stod i chatten på FB den gangen du skulle låne maskinen enn det du gjør. Dersom du tror at denne fyren har noe seksuelt på gang med denne jenten bør du snakke med han om det, f.eks begynne i det små med å hinte litt om det du så på FB den gangen du skulle låne maskinen hans. Dersom han er en utøvende pedofil så ville jeg heller ha risikert å få ødelagt vennskapet selv om han er en viktig venn for deg enn å stilltiende akseptere at han forgriper seg på en ung jente og være medskyldig i at ikke overgrepet blir stanset.

 

Anonym poster: 0e554f21b8ee7bceffb282d16ef87b86

 

Jeg kjenner meg delvis igjen i mye av det du prater om. Litt info om meg selv følger:

 

Selv er jeg en mann i 20-årene, enn så lenge, og har i mange år, ofte hatt mye kontakt med yngre personer selv. Dette kan være på nett, igjennom spill - gjerne ved at jeg faktisk gidder å ta meg tid til å hjelpe folk. Samtidig som jeg ofte blir snakket til av random unge personer, nesten uansett hvor jeg er. Noe av dette utvikler seg naturlig nok til ett slags vennskapsforhold eller hva man kan kalle det. Jeg kjenner igjen det at folk nok vil se litt rart på sånne ting.

 

Alle "saker" og personer er også unike, ingen er like - dette er også noe jeg er fullstendig klar over. Men, det er noe med intensiteten, Det at de (som skrevet i 1.posten) teller ned dagene til de skal møtes igjen. Hjertene.

Jeg har også både skrevet og mottatt "glad i deg" og "sov godt, drøm søtt" meldinger til venner som jeg ikke har noen følelser for på noen måte. Men, det var ordlyden, måten det ble skrevet på, er ikke hva jeg ville kalle "vanlig" mellom 2 ekstremt gode venner.

Kan vel på en måte si at jeg var "heldig" med de få utdragene jeg leste før jeg ga meg i samtalen. Med tanke på at det ikke var helt hverdagslig måte å snakke på.

 

En annen ting jeg tenkte på i dag, og dette kan jo være helt tilfeldig. Men som sagt så er vi gode venner, selvom viktigheten av vennskapet er større for meg enn for han. Men, vi har snakket såpass sammen, at han vet hvordan jeg skriver til folk når jeg flørter. Når jeg snakker med noen jeg har følelser for. Dette var noe jeg viste han og "lærte" han noen få år tilbake, da han var usikker på hvordan han skulle gjøre noe sånn, og også ville se hvordan jeg skrev istedet for å prøve å feile på egenhånd selv.

Og en del av det jeg leste, var en nærmest tro kopi av hvordan jeg skriver, hvordan jeg "lærte" han dette. Var selvfølgelig byttet om navn, og lagt til noen smileyer og sånn som passer hans personlighet. Men det var som å lese utdrag av mine egne chattelogger.

 

Jeg vet også at fyren har bedt seg fri, utover feriedager. Altså at han har brukt opp alle sine feriedager, men alikevel bedt seg fri, for kun en grunn. Å kunne være med henne. Igjen, kan jeg ikke gå noe veldig nærme inn på detaljer, da det kan kjennes igjen (det er mange felles venner inne her). Men det er på en sånn måte man ofte opplever kjærester og/eller nyforelskede gjør.

 

Jeg har vært inne på en annen tanke, å kunne skrive ned alt jeg vet. På en måte hvor jeg ikke trenger å anonymisere, som jeg gjør her, og ikke trenger utelate noen detaljer av hva jeg vet, og hvordan det virker. Og få sendt anynomt til begge par med foreldre (både til Ola og Kari). Dette av den enkle grunn at foreldrene er gode venner, og kanskje kan få snakket noe om det.

Ikke vet jeg. Det er en veldig simpel, feig løsning, som kan slå helt feil. Men da er ryggen min dekket - så kynisk kan jeg velge å være :/ Men da føler jeg at jeg går bak ryggen på en god venn (noe jeg også gjør). Det er heller ikke noe jeg ønsker. Så jeg står litt fast her nå.

 

Jeg skulle veldig gjerne ønske at du, andre anonyme her har rett. Men jeg sliter litt med å se det. Anonym poster: 465f70829ca8d56aa48ee44bee310d3d

[bIsk0p]

Ikke send anonyme brev til foreldrene, det vil nesten garantert slå feil.

 

- Foreldrene til jenta kommer til å kjefte på henne og bli skeptisk til alt hun foretar seg framover, det samme gjelder guttens foreldre. Men på en annen måte.

- Denne kjærligheten jenta (mest sannsynlig) føler kommer nå til å være forbudt, der med enda mer spennende.

- Sjansen for at det kommer ut er enda større, noe som vil være belastning for alle involverte.

 

 

Som anonym2 skriver, dette kan være uskyldig. Vi krysser alle fingrene for at det er det, men jeg mener at du har en plikt som god venn å finne ut av det.

[Gjest Bruker-95147]

Hvis det gjelder mindreårige, er det best å tipse barnevernet - de kan sitte med andre opplysninger, som gjør at de kan undersøke saken videre, uten at man selv kommer i "venneklemma"

[AnonymDiskusjon]

Ikke send anonyme brev til foreldrene, det vil nesten garantert slå feil.

 

- Foreldrene til jenta kommer til å kjefte på henne og bli skeptisk til alt hun foretar seg framover, det samme gjelder guttens foreldre. Men på en annen måte.

- Denne kjærligheten jenta (mest sannsynlig) føler kommer nå til å være forbudt, der med enda mer spennende.

- Sjansen for at det kommer ut er enda større, noe som vil være belastning for alle involverte.

 

 

Som anonym2 skriver, dette kan være uskyldig. Vi krysser alle fingrene for at det er det, men jeg mener at du har en plikt som god venn å finne ut av det.

 

Da skal ikke det gjøres! Enkelt og greit.

 

 

Hvis det gjelder mindreårige, er det best å tipse barnevernet - de kan sitte med andre opplysninger, som gjør at de kan undersøke saken videre, uten at man selv kommer i "venneklemma"

 

Tja, tipse barnevernet virker egentlig ganske drøyt, men det er kanskje en reell mulighet ja, ettersom jenta er mindreårig. Ola er ikke mindreårig Anonym poster: 465f70829ca8d56aa48ee44bee310d3d